Sliter med å treffe jenter, ganske usikker på fremtiden min...

[Gjest Usikker]

Hei alle her på diskusjon.no Velger å være anonym i frykt for at noen jeg kjenner skal lese dette.

Er en 18 år gammel gutt, og har i det siste blitt ganske usikker på framtiden min. Sliter til tider med dårlig selvbilde pga har blitt mobbet mye fra 1. til 10. klasse på skolen. Jeg er smart, men litt klønete av meg, og egentlig en rolig kar som ikke gjør så mye utav meg. Jeg har til tider et ganske kjedelig liv. Jeg går på videregående skole på IKT linje, og jobber deltid som tekniker på et lite dataverksted. Trives godt i jobben, men ikke på skolen. Pendler 15 mil til/fra skolen hver dag, og kjenner ingen utenom klassen min. Trives ikke særlig bra på skolen, og presterer mye dårligere enn før (har gått ned fra 5 i snitt til 3). Treffer sjeldent nye folk, og bor på et lite sted med få folk der alle kjenner alle. Pga personlige grunner rører jeg ikke alkohol, og jeg tror til tider at dette hemmer meg en del. Røyker heller ikke og driver ikke på med hobbyer osv på fritiden. Jeg har flere gode venner, men de er ofte ute på fester eller hos kjæreste osv i helgen og på kveldene. Jeg trives ikke på fester der alle drikker, og trekker meg ofte unna når det er mange folk og folk jeg ikke kjenner. På en normal fredag eller lørdag er jeg ofte ute å kjører. Enten henter jeg kjentfolk og kjører til byen osv, eller så er jeg alene ute å cruiser. Men jeg er lei av å være alene, og jeg sliter veldig med å komme i kontakt med jenter. Har truffet ei søt jente som er så nydelig at jeg ikke klarer å sove på nettene. Klarer ikke å tenke på annet en henne, Jeg har aldri hatt noe forhold i mitt liv, og det gjør meg ganske usikker. Har siden jeg begynt på skolen fått høre hvor stygg, udugelig og dum jeg er. Lærerne var ikke flinke til å ta tak i problemet, og til slutt trodde jeg bare at det var slik det var. Har aldri tatt tak i problemet selv, men etter jeg ble 18 sist sommer har jeg blitt bedre. Klarer det sosiale livet med kompiser mye bedre enn før, og har fått billappen som er en stor befrielse. Har det ikke godt hjemme med skile foreldre der mamma bare er på jobb og pappa er alkoholiker. Har ikke noe godt forhold til noen av dem.

Tilbake til jenta, har så langt ikke snakket mye med henne. De gangene jeg ser henne er hun som regel med flere venninner eller på en fest osv. Nytter ikke å si ting som "Bare snakk med henne" eller "Hopp i det" til meg. Jeg blir så forvirret at jeg av og til ikke klarer å få fram et ord. Føler meg som en taper, og lurer av og til på hva som er galt med meg. De setningene jeg har hørt på hver dag i flere år sitter så igjen at jeg ikke klarer å glemme de. Kompisene mine får alt til å virke så enkelt. Jeg tør ikke sende sms, hva skal jeg skrive? Liker ikke samtaler på sms og msn noe særlig. Trenger litt tips til å komme i gang. Har prøvd å lese i eldre tråder, men som jeg sa, jeg er klønete og har som vane å drite meg ut når det er snakk om slike ting.

Det jeg egentlig vil fram med i denne tråden er hvordan jeg skal kunne møte henne, hva jeg skal si og hva jeg skal gjøre. Kommer fra ei lita fjellbygd, så er fint lite å ta seg til her. Vil egentlig først "oppnå kontakt". Har som vane å drite meg ut på slike ting.

 

En dag i uka har jeg samtale med en rådgiver som skal hjelpe meg gjennom vanskelige ting. Har pga litt uvettig bilkjøring (kjøring på islagt vann i vinter, off-road kjøring og sladding osv.) hatt en del kontakt med politiet, noe som tar på meg. Har ingen annen spenning i livet en dette. Sliter som sagt litt hjemme og med meg selv til tider. Har gode og dårlige perioder. Vil gjerne flytte hjemme fra (bor hos mamma), men har ikke økonomi til dette enda. På en måte vil jeg ikke blande andre inn i elendigheten min. Har gode kompiser som hjelper når jeg trenger det, men vil ikke mase på dem hele veien. Jeg vet at de bryr seg, men føler meg så dum til tider.

 

Enda en ting som plager meg mye, jeg har en muskelskade i den ene foten som gjør at jeg sliter med bevegelighet. På vg1 ble jeg ledd av og mobbet, noe jeg hadde håpt å komme unna når jeg var ferdig med barne og ungdomsskole. Søkte derfor på annen skole dette året (vg2), noe jeg angrer litt på. Da denne jenta er glad i både friluftsliv og ballsport føler jeg meg litt "hemmet" av skaden jeg har. Selv var (og er forsåvidt enda) glad i friluftsliv, men etter jeg fikk denne skaden er det veldig begrenset hva jeg kan gjøre. Kan bevege meg normalt, men klarer ikke drive med ballspill, løping, sykling osv.

 

Har vært ganske nedenfor, og lurt på å gjøre slutt på alt flere ganger. Har funnet den perfekte fjellveggen der jeg kan gnure bilen inn 170-180km/t. Føler jeg ikke klarer flere nedturer i livet, vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg av og til. Har ikke sagt dette til noen. Vet hvor pysete det er, men jeg føler at jeg ikke passer inn noe sted, og at jeg ikke har noe her å gjøre. Prøver og se lyst på livet, men kan ikke si at jeg er så fristet til å leve det lengre. Tenker på alle rundt meg, men føler at jeg må få gjøre slik jeg vil med mitt liv.

 

Ble veldig mye, og takker veldig til alle som tar seg tid til å lese dette og legge igjen en tilbakemelding

[Mompen]

Jeg har aldri svart i en slik tråd før, men her føler jeg virkelig at jeg må dele min opplevelse av samme situasjon! Håper det kan hjelpe litt, trådstarter

Jeg kjente meg egentlig veldig mye igjen i mye av det du skriver her trådstarter, var slik før jeg og, gjorde ikke mye ut av meg, røyker ikke, drikker ikke og var stadig ute og cruisa da jeg var på din alder (er nå 22), var også slik at jeg ikke trivdes i det hele tatt på fester, nervøs for å prate med jenter etc etc! Hadde på den itden aldri hatt kjæreste før.

Kommer også fra ei bygd hvor det ikke bor så fryktelig mye folk..

Jobbet også som tekniker på dataverksted :!:

Jeg var også veldig lei og ofte nedfor for at jeg ikke hadde klart å komme i kontakt med jenter spesielt, det å komme i kontakt med dem IRL var jo helt håpløst for min del virket det som. Dritnervøs!

En dag jeg satt heme en kveld og surfet rundt på nettet (som alltid den gangen) fant jeg en side som het sukker.no, jeg tenkte at nei, dette ville garantert ikke fungere i det hele tatt, men så feil kunne jeg faktisk ta. Jeg registrerte meg i Juli, i September møtte jeg ei fantastisk jente som jeg etterpå ble sammen med, og nå i Mars i år forlovet vi oss. Siden jeg møtte henne har jeg vært stormforelsket, og selv om det er en times kjøring unna oss har det ikke vært noe problem i det hele tatt Tenkt så flaks kan man ha, jeg hadde ikke trua på nettdating i det hele tatt, men for meg klaffet det helt sykt bra.

 

Go for it mann, du har ingenting å tape!

Endret 20. april 2010 av Mompen

[Malvado]

Ser det er flere ting å ta tak i, dette trenger selvsagt ikke å være helt riktig , men her er i alle fall di punktene jeg ønsker å gjøre deg obs på :

 

1 : Sosial frykt > Ser at du ikke liker å være i store folkemengder , dette kommer garantert fra fortiden din der du ble mobbet. Barn er fryktelige grusomme og man blir ikke bedre på ungdomsskolen. Slike dype spor vil garantert hemme deg og du er sikkert nervøs for å lide "nederlag" når du er ute sammen med andre.

Problemet er at om du ikke er ute sammen med andre så kutter du faktisk ut veldig mange muligheter i livet som for eksempel å bli bedre kjent med den flotte jenta du liker eller kanskje møte noen som du faller for senere.

 

Di rådene du har fått er nok riktige, men du greier selvsagt ikke å "hoppe i det" , det er forsåvidt et par ting man kan gjøre og anbefaler deg derfor at du får snakket med en kamerat du stoler ordentlig på. Forklar litt hva du føler plager deg når det gjelder det sosiale og spør om han kan Backe deg opp litt og støtte deg. Bruk ham som en sidespiller og avtal med ham at han blir med deg på fest og hjelper deg litt med å sosialisere.

 

Du behøver ikke å drikke på en fest, men hovedårsaken til at mange drikker er egentlig at di er piss redde for å sosialisere uten å ha et par drinker innabords, om du forestiller deg at folkene som er på festen drikker for å være tøffe nok så kan du kanskje greier å føle deg enda tøffere siden du ikke behøver det når du er der. Bare husk å ikke ta ting helt høytidelig og drit momentant i det folk sier i fylla.

 

2 : Forelskelsen > Det jeg kommer til å si til deg her kan såre deg litt , men det er sjeldent at man faktisk får "drømmedama", i alle fall om man er usikker, redd og lite sosial av seg.

Det betyr ikke at du ikke kan bli sammen med henne, men at om du ønsker å få tak i henne så må du faktisk risikere å drite deg ut og prøve å bli venn med henne. Tro det eller ei, det føles mye bedre å ha prøvd å ha blitt venn med ei flott dame enn at en annen "drittsekk" kommer og sjekker henne opp rett foran deg. Har du blitt venn med henne så er i alle fall mulighetene åpne.

Du må dermed risikere å bli avvist, men du skal ikke være redd for å fortsette å vise interesse, i mange tilfeller så vil man oppnå over tid at motparten blir interessert (eller man får et besøkforbud om man har tatt det for langt ).

 

Jeg synnes uansett at du skal prøve å sende følgende sms til henne : "Hei. Synnes du er ei veldig trivelig jente og lurte på om du har lyst til å bli venn med en gutt som liker deg"

Det kan være lurt å fortelle henne senere at du er litt sjenert av deg men du bør nok ikke fortelle hele livshistorien din, dette er noe du kan fortelle henne når dere har blitt sammen og det har gått en stund.

 

Forstår deg forresten godt når det gjelder Alkoholproblemene, min Mor er Alkoholikker (tørrlagt i 18 år nå) og jeg var faktisk ca 20 år før jeg begynte å nyte alkohol. Jeg drikker dog aldri store mengder siden jeg ofte blir veldig dårlig av alkoholen, så jeg drikker vel i snitt en eller to dager maks i måneden (et par øl eller noen glass vin).

 

Anbefaler deg også å få litt tid med en psykolog da du faktisk har mye "baggasje" å kvitte deg med og det kan være lurt å få kommet igang så tidlig så mulig sånn at du føler at du får en god utvikling fremover.

 

Edit : Når det gjelder muskelproblemene dine så trenger ikke dette å være en alt for stor hemning , ofte så er det slik at det er like motiverende med en som heier og motiverer sin kjære enn enn som springer foran henne.

Og hvem vet, det kan jo være at det dukker opp en behandling for muskelskaden med den forskningen som foregår på stamceller i den nære framtid (svogeren min har blitt behandlet i spania for en skulderskade med stamceller og er så og si 100% fin nå).

Endret 20. april 2010 av Malvado

[Gjest Trådstarter]

......

Go for it mann, du har ingenting å tape!

Takker for at du tar deg tid til å svare Hmm, vært inne på tanken med nettdating, men føler det blir litt kleint. Har bare aldri hatt trua på det, får se om jeg kansje prøver det.

 

Ser det er flere ting å ta tak i, dette trenger selvsagt ikke å være helt riktig , men her er i alle fall di punktene jeg ønsker å gjøre deg obs på :

 

1 : Sosial frykt > Ser at du ikke liker å være i store folkemengder , dette kommer garantert fra fortiden din der du ble mobbet. Barn er fryktelige grusomme og man blir ikke bedre på ungdomsskolen. Slike dype spor vil garantert hemme deg og du er sikkert nervøs for å lide "nederlag" når du er ute sammen med andre.

Problemet er at om du ikke er ute sammen med andre så kutter du faktisk ut veldig mange muligheter i livet som for eksempel å bli bedre kjent med den flotte jenta du liker eller kanskje møte noen som du faller for senere.

 

Di rådene du har fått er nok riktige, men du greier selvsagt ikke å "hoppe i det" , det er forsåvidt et par ting man kan gjøre og anbefaler deg derfor at du får snakket med en kamerat du stoler ordentlig på. Forklar litt hva du føler plager deg når det gjelder det sosiale og spør om han kan Backe deg opp litt og støtte deg. Bruk ham som en sidespiller og avtal med ham at han blir med deg på fest og hjelper deg litt med å sosialisere.

 

Du behøver ikke å drikke på en fest, men hovedårsaken til at mange drikker er egentlig at di er piss redde for å sosialisere uten å ha et par drinker innabords, om du forestiller deg at folkene som er på festen drikker for å være tøffe nok så kan du kanskje greier å føle deg enda tøffere siden du ikke behøver det når du er der. Bare husk å ikke ta ting helt høytidelig og drit momentant i det folk sier i fylla.

Har en kompis som er (eller var) i samme situasjon som meg. Jeg kan dele alt med han, men holder tilbake en del jeg føler jeg ikke vil dele med noen jeg kjenner. Vi pleier ofte henge sammen, men han arbeider annenhver helg. Haddde det ikke vært for han hadde jeg ikke vært her i dag. Men han har andre venner og kjæreste pluss jobb, så er ikke alltid det passer begge. Er ikke typen som sitter hjemme en lørdag, er ofte ute med andre venner og på fester osv. der jeg kjenner folk. Jeg er bare ikke den typen som søker oppmerksomhet. Jeg har ingenting imot at venner drikker, men gjør det ikke selv.

2 : Forelskelsen > Det jeg kommer til å si til deg her kan såre deg litt , men det er sjeldent at man faktisk får "drømmedama", i alle fall om man er usikker, redd og lite sosial av seg.

Det betyr ikke at du ikke kan bli sammen med henne, men at om du ønsker å få tak i henne så må du faktisk risikere å drite deg ut og prøve å bli venn med henne. Tro det eller ei, det føles mye bedre å ha prøvd å ha blitt venn med ei flott dame enn at en annen "drittsekk" kommer og sjekker henne opp rett foran deg. Har du blitt venn med henne så er i alle fall mulighetene åpne.

Du må dermed risikere å bli avvist, men du skal ikke være redd for å fortsette å vise interesse, i mange tilfeller så vil man oppnå over tid at motparten blir interessert (eller man får et besøkforbud om man har tatt det for langt ).

 

Jeg synnes uansett at du skal prøve å sende følgende sms til henne : "Hei. Synnes du er ei veldig trivelig jente og lurte på om du har lyst til å bli venn med en gutt som liker deg"

Det kan være lurt å fortelle henne senere at du er litt sjenert av deg men du bør nok ikke fortelle hele livshistorien din, dette er noe du kan fortelle henne når dere har blitt sammen og det har gått en stund.

Ser dette, har bare ikke peiling på hvordan å gå frem osv. Har tenkt at det kommer av seg selv når det passer, men begynner å tvile. Er en åpen og grei kar hvis du kjenner meg, og prøver å være åpen for å treffe nye folk osv. Det er bare 2 ting som stopper meg, 1. større folkemengder. Føler meg veldig ukomfortabel når det er mange folk rundt meg. Og 2. jeg blir dritnervøs hvis jeg treffer en søt jente, snubler i ordene og vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Derfor trekker jeg meg heller tilbake enn å drite meg ut. Vet at det er noe jeg må tåle, men orker ikke nå. Her føler jeg også at flere av vennene mine ikke forstår meg, de får alt til å virke så enkelt.

Ang. den SMSen, har lite tro på det, men kan jo funke. Tør aldri ta det første steget, usikker på alt sammen. Skal se om jeg kan manne meg opp til å gjøre noe en dag...

 

Forstår deg forresten godt når det gjelder Alkoholproblemene, min Mor er Alkoholikker (tørrlagt i 18 år nå) og jeg var faktisk ca 20 år før jeg begynte å nyte alkohol. Jeg drikker dog aldri store mengder siden jeg ofte blir veldig dårlig av alkoholen, så jeg drikker vel i snitt en eller to dager maks i måneden (et par øl eller noen glass vin).

 

Anbefaler deg også å få litt tid med en psykolog da du faktisk har mye "baggasje" å kvitte deg med og det kan være lurt å få kommet igang så tidlig så mulig sånn at du føler at du får en god utvikling fremover.

 

Edit : Når det gjelder muskelproblemene dine så trenger ikke dette å være en alt for stor hemning , ofte så er det slik at det er like motiverende med en som heier og motiverer sin kjære enn enn som springer foran henne.

Og hvem vet, det kan jo være at det dukker opp en behandling for muskelskaden med den forskningen som foregår på stamceller i den nære framtid (svogeren min har blitt behandlet i spania for en skulderskade med stamceller og er så og si 100% fin nå).

Har samme problemet at jeg blir utrolig dårlig av alkohol, samtidig som jeg ikke har lyst til å ende opp som pappa. Har flere i familien som har hatt alkoholproblemer, like greit at jeg ikke har sansen for det.

Psykolog? Går til en sosialrådgiver på skolen hver uke. Ingen andre vet om det, har ikke lyst at slik skal komme ut. Hadde nok vært lurt å fått snakke med en "proff", men har ikke råd til dette, og er ganske sikker på at jeg ikke får noe støtte hjemmefra. Vet ikke om det er andre veier og gå, skal høre litt neste gang jeg snakker med sosialrådgiver.

Ang. muskelproblemet så har jeg ikke tenkt så langt som dette. Bare for meg å gå opp en trapp er vanskelig, og det hender flere ganger at jeg bare ryker rett på tryne fordi jeg tråkker skjeivt eller noe slikt. Blir ofte gjort til latter, og selv om jeg eier selvironi så går det inn på meg, vonde minner fra fortiden dukker opp igjen.

 

Får se hva fremtiden bringer, ønsker bare å lufte problemene mine litt. Få inspill fra andre, takker for alle ord så langt. Bare å pøse på

[BadCat]

For at andre skal like deg så må du like deg selv.

Man bør også definere at man har verdi. Hvis man føler at man har verdi vil det utstråles i kroppsspråket. Dette er veldig synlig for underbevisstheten til de du omgås. Underbevisstheten er mye kraftigere enn bevisstheten.

 

Hvis du fokuserer på positive ting og har det greit med ting som du liker å gjøre vil du få god trening i å føle deg komfortabel. Etter hvert kan du prøve deg i mer krevende omgivelser.

 

En ting til. Du er veldig ung. Du er ikke engang fult voksen. Når du blir 30 så kommer du til å ha utrolig mye mer livserfaring og helt andre erfaringer enn du har nå. Du vil tenke annerledes og ting vil føles annerledes. Det er dumt å gi opp før livet har begynt. Kunne skjønne om du var litt nedfor om du følte det slik i en alder av 40-50 år selv om det aldri er for sent, men du er 18 år.

 

Fra du er 0-20 år så går mesteparten i livet ut på at andre skal fortelle deg hva du skal gjøre. Fra 20-30 så er det mer at du former livet ditt slik du selv vil ha det. Det er du som bestemmer innholdet.

Jeg kan love deg at det blir mye bedre etter hvert bare du jobber med å få ting slik du selv vil ha det.

 

Sett deg ned med et ark og skriv ned 5 ting du ønsker å få til.

Så skriver du ned 5 ting du er glad for (som du allerede har i livet ditt).

De tingene du ikke vil ha blir borte av seg selv og du må for all del ikke skrive de ned eller tenke på de mer enn nødvendig. Enkelte problemer må løses, men du finner en grei måte å løse de på og så fukuserer du på noe fint resten av tiden. Hvis du må skrive ned ting som er vanskelig så skriv ned løsningene for problemet og ikke selve problemet. Problemer eksisterer ikke (med mindre man vil at de skal eksistere), bare løsninger.

 

Se litt på de punktene du skrev ned hver dag eller annenhver om du føler det blir for mye. Ikke tenk så mye på hvordan du skal få det til, men jobb deg sakte og sikkert mot målet.

 

At noe kan være perfekt er en myte. Ingen mennesker lykkes 100% i løpet av livet, det finnes ikke ett eneste menneske som aldri har gjort en feil. Det vesentlige er å komme nermere målet enn du var i utgangspunktet. Å hver dag gjøre livet sitt og livet til de rundt deg bedre enn det var i går. Husk at å gjøre positive ting for andre mennesker er en fin ting.

 

Selv om du ikke kommer helt i mål med noe så betyr det ikke at det er misslykket. Tenk på at det ble mye bedre enn det var, ikke gå i fellen og tenk på at det ikke ble akkurat nøyaktig slik du har planlagt. "Det gikk bedre enn sist, og neste gang skal det gå anda bedre osv..."

 

Det å kommunisere med andre mennesker og date/flørte med jenter er ikke noe man er født mester i. Det er en ferdighet man utvikler over tid. Tenk positivt og ta tiden til hjelp. Sett deg store langsiktige mål og små kortsiktige mål og jobb deg fremover. Det viktigste er at du har tro på at du vil lykkes. Kanskje en jente liker en gutt pga utseendet, men jeg skal love deg at hun raskt blir lei dersom denne gutten ikke har noe mer å by på.

 

Når du etterhvert får det bedre med deg selv og med andre så vil du få mange venner og jentene vil flørte med deg når du er ute. Likevel viktig å ikke legge for mye i det for noen jenter vil bare erte. Kan gå i mange feller ved å legge for mye i en jente som flørter.

I utgangspunktet bør du se på det som en invitasjon til at du kan flørte litt tilbake, ikke at nå blir det både klining og mer til.

 

Det kan være bra å "sove på" vanskelige avgjørelser. Mens du sover så jobber underbevisstheten intenst. Da kan det være enklere å ta avgjørelsene etter en god natts søvn.

 

Få frem det beste i seg selv så vil andre se det og de mindre positive sidene vil på en måte bli borte i helhetsinntrykket.

Lykke til.

Endret 21. april 2010 av BadCat

[CurSe]

En dag jeg satt heme en kveld og surfet rundt på nettet (som alltid den gangen) fant jeg en side som het sukker.no, jeg tenkte at nei, dette ville garantert ikke fungere i det hele tatt, men så feil kunne jeg faktisk ta. Jeg registrerte meg i Juli, i September møtte jeg ei fantastisk jente som jeg etterpå ble sammen med, og nå i Mars i år forlovet vi oss. Siden jeg møtte henne har jeg vært stormforelsket, og selv om det er en times kjøring unna oss har det ikke vært noe problem i det hele tatt Tenkt så flaks kan man ha, jeg hadde ikke trua på nettdating i det hele tatt, men for meg klaffet det helt sykt bra.

 

Go for it mann, du har ingenting å tape!

Ser ut til at den siden kun fungerer etter sin hensikt hvis man kjøper medlemskap, stemmer det?

[Mompen]

En dag jeg satt heme en kveld og surfet rundt på nettet (som alltid den gangen) fant jeg en side som het sukker.no, jeg tenkte at nei, dette ville garantert ikke fungere i det hele tatt, men så feil kunne jeg faktisk ta. Jeg registrerte meg i Juli, i September møtte jeg ei fantastisk jente som jeg etterpå ble sammen med, og nå i Mars i år forlovet vi oss. Siden jeg møtte henne har jeg vært stormforelsket, og selv om det er en times kjøring unna oss har det ikke vært noe problem i det hele tatt Tenkt så flaks kan man ha, jeg hadde ikke trua på nettdating i det hele tatt, men for meg klaffet det helt sykt bra.

 

Go for it mann, du har ingenting å tape!

Ser ut til at den siden kun fungerer etter sin hensikt hvis man kjøper medlemskap, stemmer det?

 

Ja det er faktisk det største minuset med den siden, man får bla ikke lest all info om personer, ikke sett alle bilder, kontaktet

dem etc, men det koster nå ikke all verden heller! Jeg var desperat, meldte meg inn og hadde griseflaks

[Freddish]

Bli med i ett gaming miljø?. Bli kjent med folk over nettet. PM meg så kan vi se hva vi kan finne på.

 

Her er det bare å sende meg PM på alt du lurer på, jeg sitter her alikevell så kan godt snakke med hvem som helst

[BadCat]

Datesider virker dersom man går inn for det og det er forståelig at de ønsker noen kroner for tjenesten. Koster mye mer å gå ut og sjekke damer. Kan vel styre unna de sidene som tar mest betalt. Er sider som ikke tar mer enn 5-600 per år. Det er ikke allverden for å ha mulighet for venner og potensielle kjærester.

 

Uansett. Før hadde jeg null peiling på sjekking på byen. Men de to siste årene har jeg faktisk begynt å få grepet på det. Man må rett og slett skjønne hva det går ut på for at det skal virke. Et triks er å gå på byen for andre grunner enn å sjekke, så kommer sjekkereplikkene helt impulsivt når situasjonen byr seg. Krever selvsagt litt trening.

 

Pleier å gå ut for å ha det kjekt å snakke med folk. Om jeg treffer noen damer tar jeg som et pluss, men det er ikke lenger grunnen til at jeg går ut. Vil anbefale å finne en kompis som også er ute etter å ha det kjekt og prate med folk.

 

Vær fokusert og motivert på at du skal ut, kle deg godt, tenk positiv energi. Kjenn i kroppen at du har det bra. Veklse mellom ulike utesteder til du finner et sted som står i balanse med den energien du føler i kroppen din.

[Gjest Gjest]

På forumet på charismaarts.com kan du få gratis og gode råd om sjekking og om det å lære seg sosiale ferdigheter. Annbefaller det sterkt. Postene til TVA_Oslo på masf forumet er også nyttige.

[Gjest Trådstarter]

Vel, sms greiene slo ikke an... Til latter for hele bygda som vanlig Mister mest sannsynlig jobben også pga dårlige tider for bedriften... Lurer på hva jeg gjorde galt i det forrige livet mitt...

[Castman]

Hei du

 

Selvtilliten din må opp på ett eller annent vis. Utrolig vanskelig å kommme i kontakt med jenter eller nye mennesker ved å være sjenert.

Leser du har skade i beinet, men du kan vel kanskje trene styrke? I hvert fall enkel måte å styrke selvtiliten og du kommer garantert til å se bedre ut. Jenter liker gutter med selvtilitt og som har litt muskler rundt på kroppen. Når man har mye selvtillit så åpner man ser mer, og blir dermed en mer spennende og interessant person for både gutter og jenter.

 

Dette er viktig viktig!

[Raudridder]

Det er kjedelig å først bli sammen med ei jente når man er 30. Da har man gått glipp av jentene i sin beste alder, samtidig som man også er i sin beste alder.

[BadCat]

Det er jo ved den alderen damene begynner å bli bra.

[Raudridder]

Fuck no.

Skulle gitt mye for å være 16 igjen og hatt meg med ei jevnaldrende.

[BadCat]

Det er jo sikket vellykket. To som ikke kan noe som helst