Hjelp mot spiseforstyrrelser

[Gjest Usikker og frustrert]

Jeg sliter kraftig med overvekt men har spiseforstyrrelser også. Var på den verste tiden uten mat 1 mnd, var veldig slapp. Jeg hadde gått ned 25 kg. Var jo stor fornøyd med meg selv da, men legen på dps og på psykisk sykehus, sa at jeg ikke kunne gå ned sånn. Mens fastlegen synes det er greit jeg ikke spiser. Hva er riktig? Sliter med psykisk sykdom og når jeg ikke er i form (er sjelden det nå) går det utover maten. Men det er maten som er problemet hele tiden. Kan gå et par dager med masse mat, så noen dager uten, så en dag med litt og ikke noe igjen. lever forholdsvis usunt og ubehagelig. Har vært 50 kg normalvektig og lykkelig og aktiv. Men så ble jeg jo syk og fikk masse dritt tabletter og la på meg 30 kg pga dette. Nå veier jeg 115kg, men har veid 125 på det meste, så har gått ned litt. Men nå har det stoppet opp og nå er det spiseforstyrrelsen som er utviklet seg pga. slanking. Så når jeg er på det dårligste maser alle at jeg skal spise. Men får ikke til, må bare vente. Vil jo, men er liskom noe i kroppen min som nekter meg og stopper meg. Om jeg da spiser, så vil jeg bare spy det opp så det er like greit å ikke spise noen ting. Men om de mener det er så viktig med næring, hvorfor har de da ikke gikk meg det da via sonde eller iv? Har vært så dårlig at jeg kun har orket å ligge i senga. Etter 5 dager uten mat er jeg så dårlig at jeg ikke orker tanken på mat.(jeg tenker på mat 24 timer i døgnet ellers) Ikke drikke nesten noe heller. Alt som skal gjennom munnen er håpløst. Er det noen her ute som har erfaring med sonde? Jeg er som sagt overvektig, så virker som om ikke jeg liksom blir sett på som spiseforstyrrelse syk, men er det, har fått diagnose av legene mine. Har en blanding av alt sammen, bulimi, Anoreksia og overspising. Men disse varierer i perioder liksom. Vet om noen som fikk sonde etter 5 dager fordi den ikke spiste noe, den var ikke spesielt undervektig, heller normalvektig. Jeg har gått 1 mnd uten noen som helst hjelp, er ikke det farlig? Jeg spurte om jeg kansje kunne fått avlastning med sonde, men hørte aldri noe mer om det, så tror ikke de gir meg det fordi jeg er for feit. Jeg er glad jeg slipper sonde sef., men til tider tror jeg kansje jeg hadde blitt fortere frisk med det i periodene jeg ikke spiser noe. Da slipper jeg vel å bli så slapp å dårlig psykisk og fysisk? var ei uke uten drikke også noen ganger, men da fikk jeg iv 1 dag, så hjem igjen. sånn er det mye av fortsatt desverre, men mest med mat nå.

[Gjest hjelper]

Begynn å spis bare sunne ting, slik at du ikke får dårlig samvittighet. Og begynn så smått å tren, da føler du deg mye bedre både psykisk og mentalt.

[Gjest Usikker og frustrert]

takker for det, men har prøvd det. Går i et par dager så er det helt på trynet. Har vært på overvektspoliklinikk og rehabilitering men ble svært syk av det. Tåler ikek råkos og frukt, tåler egentlig ingen type mat blir dårlug magen uansett. Men spiser jo som sagt i perioder å da går det i hva som helst. Spiser sunt men er ikke sunt når man overspiser så mye av det sunne lengre. Trener bruke rjeg også å gjøre fast, men nå er jeg for sliten og dårlig form så orker ikke det. Svetter og fryser i ny og ned hele tiden.

[Gjest hjelper]

(Har sliti med sp.forstyrrelse selv, men ute av det nå). Veit ikke om dette gjelder for deg, da (du sier) du er overvektig. Følgende gjorde at jeg gikk opp mange kilo, og opp til normalvekt og ut av spiseforstyrrelsen:

 

- Spiste i starten det jeg ville, for å gå opp i vekt

- Satte meg klart mål om å rekke fotballsesongen (noe jeg har klart)

- Gjorde kun ting som gjorde meg glad (sleit med depresjoner også) og lystbetonte ting

 

Skjønner at du ikke orker noe mat, og kroppen ikke takler så mye mat om gangen, var slikt med meg også da magesekken skrumpet noe veldig, men den "åpner" seg igjen etter hvert når du spiser regelmessig.

 

Kan du skrive litt om hobbyene dine?

 

Har noen forslag til hva som kan hjelpe deg ut av spiseforstyrrelsen:

 

- Start å spis regelmessige måltider om dagen, og spis det du vil (slik at du vil spise). Kanskje du går opp noen kilo av dette, men det trener du bort når du er frisk igjen.

- Gjør ting du liker! Liker du å se film, så se masse filmer. Liker du å se fotball? Se fotball.

- Sett deg mål om hva du har lyst til å fremtiden, og som du må ha krefter til, slik at du faktisk MÅ spise for å orke og klare det.

 

Gjerne ta kontakt med en ernæringsfysiolog (de har peil!).

[Gjest Usikker og frustrert]

(Har sliti med sp.forstyrrelse selv, men ute av det nå). Veit ikke om dette gjelder for deg, da (du sier) du er overvektig. Følgende gjorde at jeg gikk opp mange kilo, og opp til normalvekt og ut av spiseforstyrrelsen:

 

- Spiste i starten det jeg ville, for å gå opp i vekt

- Satte meg klart mål om å rekke fotballsesongen (noe jeg har klart)

- Gjorde kun ting som gjorde meg glad (sleit med depresjoner også) og lystbetonte ting

 

Skjønner at du ikke orker noe mat, og kroppen ikke takler så mye mat om gangen, var slikt med meg også da magesekken skrumpet noe veldig, men den "åpner" seg igjen etter hvert når du spiser regelmessig.

 

Kan du skrive litt om hobbyene dine?

 

Har noen forslag til hva som kan hjelpe deg ut av spiseforstyrrelsen:

 

- Start å spis regelmessige måltider om dagen, og spis det du vil (slik at du vil spise). Kanskje du går opp noen kilo av dette, men det trener du bort når du er frisk igjen.

- Gjør ting du liker! Liker du å se film, så se masse filmer. Liker du å se fotball? Se fotball.

- Sett deg mål om hva du har lyst til å fremtiden, og som du må ha krefter til, slik at du faktisk MÅ spise for å orke og klare det.

 

Gjerne ta kontakt med en ernæringsfysiolog (de har peil!).

 

Takker for fint svar og tips. Alt dette gjør jeg, men fungerer ikke desverre. Klarer ikke spise regelmessig. Kan spise hva jeg vil, men da er problemet at jeg får dårlig samvittighet. Får det av alt jeg spiser egentlig. Kan være et par dager jeg spiser normalt å bra, men that's it. Magen min er jo stor å sånn, så det at den har krympet er det nok ikke. heller motsatt. Vil du fortelle litt om hvordan du klarte å komme deg ut av den?

[Gjest hjelper]

I tillegg til det jeg skrev ovenfor, så kan jeg nevne følgende (kanskje dere synes det er rart og sært, men det funket for meg):

 

- Hadde "alltid" på en film, serie, fotballkamp etc. i bakgrunnen på tven, slik at jeg kunne nyte maten til det på tven, slik at fokuset kom bort fra maten.

 

- Jeg har alltid likt mat ganske godt, og har alltid kunne nytet det, selv om jeg over en lengre periode spiste minimalt. Derfor spiste kun mat jeg liker ekstra godt i en firemånedersperiode og siden jeg var undervektig og underernært så MÅTTE jeg spise for å bygge opp kroppen igjen, slik at jeg kunne spille fotball, finne på ting med kompiser o.l igjen. Da jeg spiste minimalt så lå jeg jo bare stille hele dagen og orket ingenting, naturlig nok.

 

- Har alltid trent ganske mye i hele livet mitt (er 17 år), og tenkte hele tiden da jeg spiste "hva gjør det om jeg kanskje blir litt rund i kantene av at jeg spiser dette? Når jeg er normalvektig og ikke er underernært lenger så kan jeg jo trene masse igjen, og da blir jeg jo tynn igjen". Men i ettertid så trengte jeg ikke å tenke slik, da jeg stoppet opp på 70 kg (som jeg veier i dag) og er normalt tynn. Ingenting hindrer deg jo i å trene når du orker det igjen (etter at du har begynt å spist igjen) og da kan du løpe så mye du vil for å forbrenne fett og komme i superform!!

 

- GÅ TIL ERNÆRINGSFYSIOLOG! De har peiling! Du veit sikkert en del om mat og kosthold (de fleste med sp.forstyrrelse er "eksperter" på det området, men en EF tar tak i det rundt det hele, og hvorfor/hvorfor ikke du spiser.

 

- Du kan faktisk spise ganske mye mat uten å få i deg for mange kalorier og at du legger på deg. Jeg følte selv (da jeg begynte å spise normalt og sunt igjen etter jeg gikk opp i vekt) at vekten faktisk gikk litt NED de første ukene med normalt kosthold. Jeg måtte altså spise nesten dobbelt så mye som jeg gjorde for å holde vekta. Jeg trodde jeg spise alt for mye, men fakta var det motsatte.

 

- Har hatt vekten på 70 kg stabilt nå, og trener 4-8 ganger i uken, og spiser godt til både frokost, lunsj, middag og kvelds. Og unner meg litt søtsaker i helgene, og noen ganger litt dessert i hverdagene også.

 

 

Du sier også at du overspiser! Det gjorde jeg også, men det var fordi jeg spiste så sjeldent at jeg tenkte "ææh, nå er det lenge til jeg kan spise igjen, derfor må jeg få i meg mest mulig nå som jeg kan spise", noe som førte til kvalme og dårlig samvittig og som resulterte i = oppkast.

 

Bra tips til deg: Spis regelmessig! Gjerne spis hver 1-2-3 time, og lite, slik at du ikke overspiser til noen måltider.

 

Og kunne du skrivd opp hvordan en normal matdag for deg er?

 

Par spørsmål:

 

Liker du mat? Bor du hjemme? Veit andre om spiseforstyrrelsen din? Hva er hobbyene dine? Hvor gammel er du?

[Gjest Usikker og frustrert]

I tillegg til det jeg skrev ovenfor, så kan jeg nevne følgende (kanskje dere synes det er rart og sært, men det funket for meg):

 

- Hadde "alltid" på en film, serie, fotballkamp etc. i bakgrunnen på tven, slik at jeg kunne nyte maten til det på tven, slik at fokuset kom bort fra maten.

 

- Jeg har alltid likt mat ganske godt, og har alltid kunne nytet det, selv om jeg over en lengre periode spiste minimalt. Derfor spiste kun mat jeg liker ekstra godt i en firemånedersperiode og siden jeg var undervektig og underernært så MÅTTE jeg spise for å bygge opp kroppen igjen, slik at jeg kunne spille fotball, finne på ting med kompiser o.l igjen. Da jeg spiste minimalt så lå jeg jo bare stille hele dagen og orket ingenting, naturlig nok.

 

- Har alltid trent ganske mye i hele livet mitt (er 17 år), og tenkte hele tiden da jeg spiste "hva gjør det om jeg kanskje blir litt rund i kantene av at jeg spiser dette? Når jeg er normalvektig og ikke er underernært lenger så kan jeg jo trene masse igjen, og da blir jeg jo tynn igjen". Men i ettertid så trengte jeg ikke å tenke slik, da jeg stoppet opp på 70 kg (som jeg veier i dag) og er normalt tynn. Ingenting hindrer deg jo i å trene når du orker det igjen (etter at du har begynt å spist igjen) og da kan du løpe så mye du vil for å forbrenne fett og komme i superform!!

 

- GÅ TIL ERNÆRINGSFYSIOLOG! De har peiling! Du veit sikkert en del om mat og kosthold (de fleste med sp.forstyrrelse er "eksperter" på det området, men en EF tar tak i det rundt det hele, og hvorfor/hvorfor ikke du spiser.

 

- Du kan faktisk spise ganske mye mat uten å få i deg for mange kalorier og at du legger på deg. Jeg følte selv (da jeg begynte å spise normalt og sunt igjen etter jeg gikk opp i vekt) at vekten faktisk gikk litt NED de første ukene med normalt kosthold. Jeg måtte altså spise nesten dobbelt så mye som jeg gjorde for å holde vekta. Jeg trodde jeg spise alt for mye, men fakta var det motsatte.

 

- Har hatt vekten på 70 kg stabilt nå, og trener 4-8 ganger i uken, og spiser godt til både frokost, lunsj, middag og kvelds. Og unner meg litt søtsaker i helgene, og noen ganger litt dessert i hverdagene også.

 

 

Du sier også at du overspiser! Det gjorde jeg også, men det var fordi jeg spiste så sjeldent at jeg tenkte "ææh, nå er det lenge til jeg kan spise igjen, derfor må jeg få i meg mest mulig nå som jeg kan spise", noe som førte til kvalme og dårlig samvittig og som resulterte i = oppkast.

 

Bra tips til deg: Spis regelmessig! Gjerne spis hver 1-2-3 time, og lite, slik at du ikke overspiser til noen måltider.

 

Og kunne du skrivd opp hvordan en normal matdag for deg er?

 

Par spørsmål:

 

Liker du mat? Bor du hjemme? Veit andre om spiseforstyrrelsen din? Hva er hobbyene dine? Hvor gammel er du?

 

ja jeg elsker mat, egentlig for mye. Ja jeg bor alene i egen leilighet, er vel andre som vet om den men tør ikek snakke om den, blir så dårlig da. Jeg liker egentlig alt mulig, speislet data, lego mindstorms nxt, og sipsons. Jeg prøver jo å gjøre disse tingene, men har liksom ikke samme lysten der lengre. Er fordi jeg hele tiden tenker på mat mat mat. Har gått opp nesten 5 kg på ei uke nå, så nå er jeg helt frustrert, så nå må jeg spise mindre. Jeg tenker det beste er å ikke spise noe, eller bare littegrann. Men blir så dårlig av det, lite og ofte har jeg prøvd i årevis, men går et par dager og thats it. Har prøvd alle de rådene du kommer med. Du synes sikkert jeg virker negativ, men e rikke det, har bare gitt opp fordi jeg ikek får til. Søkte meg på Ullevål til senteret for spiseforstyrrelser, men fikk avslag der. så når jeg endelig vil ha hjelp, da får jeg det ikke. trening er også vankleig for meg utføre pga. fedmen min. Lekker og har urininkontines og avføringsinkontinens som hemme rmeg mye, Tør ikke gå offentlig nesten. men jobbe rmed det nå, så håper på at jeg kommer i gang så fort spisinga blir bra.