Desiree (23) mistet jobb fordi hun så på Paradise Hotel.

[ShadedVoid]

Jeg må si at Paradise Hotel stråler ikke akkurat intelligens. Men hva folk gjør i fritida er ikke arbeidsgivers problem.

[Camlon]

Så hvis man ser på Paradise hotel EN gang og synes det er lattis, så er man uskikket til å jobbe med det meste?

 

Fakta: Hun twittet EN GANG om Paradise, og meningen hennes kan tolkes på flere måter -- blant annet at hun ikke følger med men så det en gang, kanskje sammen med venner eller bekjente.

 

Så moralen her er:

Lyv, lyv lyv -- i alle media -- akkurat slik nesten alle lyver på jobbintervju for å lure sjefen til å ansette dem framfor ærlige mennesker?

 

Jeg fatter ikke hva som er så galt med ærlighet, rederlighet og sannheten -- men jeg begynner å bli mektig lei at det forventes at alle skal lyve og være enige hele fordømte tiden og gå under psuedonymer på lugubre steder og ha hemmelige klubber når de skal snakke om det som faktisk interesserer dem.

Twitter en offentlig tjeneste som alle kan se. Altså, hva du skriver der kan blir brukt mot deg. Hvis du ønsker å skrive om dine interesser kan du gjøre det på f.eks. facebook som arbeidsgiver ikke har tilgang til.

[Red Frostraven]

Så twitter er stedet du skal lyve om deg selv for å lure arbeidgivere til å ansette deg i stedet for ærlige mennesker, og er dermed også helt ubrukelig som en sosial kanal og for meningsytringer.

 

Mottatt.

Endret 24. april 2010 av Red Frostraven

[Camlon]

Så twitter er stedet du skal lyve om deg selv for å lure arbeidgivere til å ansette deg i stedet for ærlige mennesker, og er dermed også helt ubrukelig som en sosial kanal og for meningsytringer.

 

Mottatt.

Jepp, vær forsiktig med hva du putter på offentlige sider. F.eks. det er derfor man ikke bør bruke sitt eget navn på forumet som denne, fordi det kan bli brukt mot deg.

 

Twitter er ikke ubrukelig, men ikke skriv hva som helst på slike sider. Ønsker du å ytre deg fritt, lag deg en nettside.

Endret 24. april 2010 av Camlon

[Red Frostraven]

Jeg er nå mer tilhenger av et samfunn hvor sannhet og kjærlighet ikke fordømmes.

 

Hele denne farsen får samfunnsuviklingen til å virke som om samfunnet går i retning Team Rocket.

 

NÅR skal det bli stuerent for mennesker å erkjenne NORMALE sannheter om sitt privatliv, sannheter som ikke påvirker deres roller i jobben?

 

Hva pokker er så fordømt galt med åpenhet og ærlighet?

 

Jeg mener... skriver noen på Twitter at de liker en finger opp i rompa når de har sex -- så er det en sannhet som deles av MINST halvparten av alle seksuelt erfarne seksuellt eksperimenterende mennesker -- og halvparten av alle som blir støtt av dette eksempelet ville likt det samme selv om de prøvde.

 

...

Hvorfor er virkeligheten og sannheten så fordømt farlig for folk?

 

 

============

 

Oppdatering:

 

Er ikke det å google folk minst like voyeuristisk som det å se på et realityprogram?

Du vet ALDRI hva du finner når du googler noen.

 

Man kan like godt gå gjennom søppla til folk, som å google dem -- den eneste forskjellen er at søpla er digital i dag, og at man slipper å bli sett mens man roter rundt i den.

Endret 26. april 2010 av Red Frostraven

[Quote]

Det er vel tross alt arbeidsgiver som bestemmer hvem som skal arbeide hos han? Da er det viktig å passe på hovedinntrykket når en søker jobb.

 

Det er vel også viden kjent at det ikke er så lurt å avsløre navnet sitt på nett, siden det kan brukes mot deg.

[Camlon]

Jeg er nå mer tilhenger av et samfunn hvor sannhet og kjærlighet ikke fordømmes.

 

Hele denne farsen får samfunnsuviklingen til å virke som om samfunnet går i retning Team Rocket.

 

NÅR skal det bli stuerent for mennesker å erkjenne NORMALE sannheter om sitt privatliv, sannheter som ikke påvirker deres roller i jobben?

 

Hva pokker er så fordømt galt med åpenhet og ærlighet?

 

Jeg mener... skriver noen på Twitter at de liker en finger opp i rompa når de har sex -- så er det en sannhet som deles av MINST halvparten av alle seksuelt erfarne seksuellt eksperimenterende mennesker -- og halvparten av alle som blir støtt av dette eksempelet ville likt det samme selv om de prøvde.

 

...

Hvorfor er virkeligheten og sannheten så fordømt farlig for folk?

 

 

============

 

Oppdatering:

 

Er ikke det å google folk minst like voyeuristisk som det å se på et realityprogram?

Du vet ALDRI hva du finner når du googler noen.

 

Man kan like godt gå gjennom søppla til folk, som å google dem -- den eneste forskjellen er at søpla er digital i dag, og at man slipper å bli sett mens man roter rundt i den.

Jeg tror du misforstar hva internet er. Internet er ikke din dagbok. Du kan sammenligne internet med en presentasjon. Du ville ikke fortalt arbeidsgiveren i intervjuet at du ser pa paradise hotell, ville du? Du ville ikke fortalt alle du kjenner at du liker finger opp i rompa nar du har sex. Hvis du skriver det med fult navn er det som a fortelle det i virkeligheten.

 

Det som gjor internet flott er at du kan skrive hva du vil, men da ma du ikke bruke ditt eget navn. Du kan godt synes det er dumt, men arbeidsgiver er interesert i en god ansatt og det a se pa paradise hotell er ikke positivt. Fordi typen som ser pa paradise hotel er ikke veldig lett a jobbe med. Ofte late og vet veldig godt hva slags rettigheter man har, men ikke hva slags plikter.

[Red Frostraven]

Og typen som oppsøker informasjon om andre mennesker på nettet er bedre enn mennesker som leter igjennom søppelet til andre mennesker, hvorledes?

Man leter etter informasjon om personer, og hvis disse personene er ÆRLIGE og ÅPNE ovenfor andre, så får de smekk på labben:

Man skal lyve og gå under samfunnets A4-format -- som for øvrig er et løgnaktig, uærlig og latterlig bilde av mennesker.

 

NÅR skal man begynne å lov til å være ÆRLIGE uten å bli sett på som utskudd?

 

Jeg ville fortalt ALLE som er INTERESSERT om mine seksuelle preferanser.

Blant annet fordi jeg er tilhenger av sannheten, og motstander av dagens samfunns idiotiske tabuer.

 

Men jeg ville ikke oppsøkt andre gjennom sosiale medier etter deres navn på nettet, i jobbsammenheng, da jeg vet at nettet er en søppelfylling, og de sosiale mediene på nettet søppel.

 

Akkurat som søppel-TV vet man aldri hva man finner:

96% normalt

3% avvik

1%

 

Fordi typen som ser pa paradise hotel er ikke veldig lett a jobbe med. Ofte late og vet veldig godt hva slags rettigheter man har, men ikke hva slags plikter.

 

Jeg regner med at du har noen undersøkelser på dette?

For her hvor jeg bor forteller psykologien, altså vitenskapen, at fritidsgeskjefter bestemmes ut i fra venner, familie, arbeid og interesser.

 

For min del mener jeg at det følgende er enda mer søppel-tv:

-Fotball: Se på andre mennesker løpe etter en lærkule? Og menneskearten var 6 millioner år sa du?

-Langrenn: Se på mennesker som går på planker over snøen. Hurra. Hvilken samfunnsnytte har dette da?

 

Sport er ikke noe bedre enn reality-TV. Reality-TV viser psykologiske aspekter ved mennesker, og gir oss innblikk i menneskers oppførsel og tankesett.

 

Videre er åndenes makt, samt andre fabrikerte liksom-reality-programmer -- og de fleste filmer enda mer tull enn delvis sanne realityserier, da reality i det minste er ekte mennesker og ikke fri fantasi og oppspinn.

 

Noe som tar oss over på bøker.

Hva er så fantastisk med å lese skjønnlitterære bøker, i forhold til å se reality?

 

Tro det eller ei, men å se på reality-programmer lærer mennesker å fungere bedre sosialt -- egenskaper som er nødvendige i de fleste arbeid.

 

Det er bare fakta på lørdag, stortingets spørretime og nyhetene på NRK1 som ikke er søppel-TV.

 

Jeg?

Jeg ser ikke på TV, annet enn mythbusters -- fordi jeg elsker fysikk.

Endret 4. mai 2010 av Red Frostraven

[Camlon]

Vel, det er en forskjell. Hvordan ville folk reagert hvis du fortalte dem at du så igjennom søplet deres. Hvordan ville folk ha reagert om du fortalte dem at du leste på twitterkontoen deres? Selvfølgelig er de ikke det samme. En mye bedre sammenligning er å snakke på radio. De fleste normale mennesker ville ikke sagt hva de heter og at de liker finger i rumpe på radio. Du derimot ser på internet som sin dagbok, selv om det langt ifra er det.

 

Imotsetning til deg gir jeg blaffen i hva folk ser på. Du kan godt mene at ski er dumt å se på, fordi man går på noen planker, men hvem bryr seg. Så lenge den skuentusiasten er en god ansatt er det som holder. Men typen som ser på fotball er mye enklere å ha som ansatt enn typen som ser på paradise hotel. Du kjenner typen, dumme som brød, men er allikavel arrogante. På arbeidsplasser er de et problem, fordi de skal alltid kreve sine rettigheter, og ikke utføre sine plikter.

 

Og å se på reality TV, gjør ikke deg flinkere sosialt. Det er flere ting som er viktig sosialt enn hvor mange fester du blir invitert til, og hvor mange festevenner du har. Mange av den typen er ofte elendige ansatte når de jobber. De viser lite arbeidsvilje og er frekke mot kundene sine.

Endret 5. mai 2010 av Camlon

[Red Frostraven]

Generalisering, much?

 

De fleste normale mennesker ville ikke sagt hva de heter og at de liker finger i rumpe på radio.

De fleste normale mennesker liker ikke å anerkjenne at alt de gjør er normalt, heller, og ønsker å føle seg spesielle, og holder helt naturlige hemmeligheter for seg selv -- og reagerer til og med negativt når andre inrømmer at de selv har et naturlig forhold til sannheten og alt som er naturlig.

 

Å se på reality-TV gjør deg flinkere sosialt, da du kan studere menneskelig interaskjon og se naturlige mennesklige reaksjoner på hendelser -- i motsetning til i Romeo og Julie og hva man lærer av å lese Shakespeare, Bibelen eller noen andre av verdens mest berømte og leste eller sette skjønnlitterære verk.

 

Til sist:

Det som er normalt, er ikke det som er naturlig.

Hva som er normalt er i konstant forandring, og er kultur, det som er normalt er en mening om et tema -- en mening som ikke har sannhetsgestalt.

 

Sammenligningen med radio er ikke helt riktig:

På nettet må man oppsøke personer, og søke etter dem -- lete etter dem -- grave opp søppel.

Det man anser som søppel varierer. Men nettet er en søppel-kanal.

I personer sitt søppel finner man brukte bind, på nettet forteller mennesker med et naturlig forhold til kjønn at de har mensen.

I personer sitt søppel finner man kondomer eller p-pille-esker -- på nettet forteller mennesker som har et naturlig forhold til seksualitet om de har hatt sex med noen.

I personer sitt søppel finner man ut hva noen har spist, på nettet forteller mange hva de har spist.

 

For veldig mange er alt vi mennesker gjør naturlig -- det er helt naturlig å snakke om seksualitet og kjønnssykdommer, selv om det ikke er normalt.

Jeg anser det som er normalt som selvbedrag og en ondsinnet sosial undertrykkelse av det som er naturlig.

 

Det er ikke normalt å hjelpe gamle damer hjem fra butikken med en tung pose, men det faller helt naturlig for mange av oss.

Det er ikke normalt å si i fra om man vet at noe har blitt slått av noen andre.

Det er ikke normalt å si i fra om man vet at noen har vært utro.

Det er ikke normalt å være ærlig og rederlig.

 

Desiree var ærlig og rederlig, men ble straffet for det fordi noen søkte gjennom søppelet hennes, og fant ut at hun var unormal.

 

Hele poenget mitt er at å se reality-TV ikke er noe verre enn å lese Shakespeare -- den eneste forskjellen er kulturen.

 

 

Du må også gjerne vise til kilder som støtter påstandene dine om at mennesker som ser på Farmen, Big Brother og Paradise Hotel er latere enn mennesker som leser bibelen eller ser på maling tørke.

Endret 9. mai 2010 av Red Frostraven

[Brv]

Arbeidsgiver / daglig leder har vell ingenting med å gjøre hva denne personen driver med på fritiden, selv om Paradis Hotel er et program som går ut å være i fylla og ha sex, så skal ikke dette går utover jobbtilbud. Har selv flere ansatte i min bedrif og jeg bryr meg ikke i det hele tatt hva dem gjør på fritiden, det er jo opp til dem, så lenge det ikke skjer i arbeidstiden så . Latterlig hele greiene spør du meg, jaja mye rart her i verden

[kaolla89]

Ser at han skrev det med et glimt i øye og at det han mente var at hun ikke passet for jobben. han la bare til til det paradise hotel greiene for å være morsom. Og når hun går til media i ettertid sier han at han gjorde en riktig avgjørelse med å ikke ansette henne. Og jeg er helt enig med han, typisk å stikke til media uten å ha pratet med fyren engang.

 

Han skrev jo ikke noen annet. Det var bare kun en setning. Hva annet får du ut av det enn at det er det som er grunnen?

 

:!:

 

jeg tror de fleste ikke hadde tatt det om det var en spøk. jeg hadde blitt fly forbanna om noen avslo min jobbsøknad med en sånn kommentar. det er uprofesjonelt og barnslig.