Bør journalister skjule sine meninger?

[Dotten]

La oss ta BT som eksempel, hentet fra denne artikkelen.

 

«BT-medarbeidere må ikke skrive eller involvere seg i noe på nettet som kan svekke deres journalistiske integritet eller BTs troverdighet.

 

Vær varsom med hvem du slipper til som «venn» på Facebook. Av hensyn til egen habilitet må du unngå politisk eller annen ensidighet på vennelisten. Styr også unna personer du tror kan bli en belastning for ditt journalistiske arbeid. Er du i tvil, skal du ta saken opp med redaksjonsledelsen. »

 

Videre: "Det har vært tilfeller hvor vi har gitt meldinger til noen om at ytringer på for eksempel Twitter, har vært litt lite gjennomtenkte"

 

Hva er best for oss som lesere? Å vite hva journalisten mener om saken han skriver, eller leve i uvitenhet?

[Crowly]

Det er viktig å skille på ytringer som privat og profesjonell person. Det er få personer som er "på jobb" 24/7. Syntes det blir feil hvis man må vurdere en hver handling og ytring for å se hvordan det kan reflektere på arbeidsgiver, når man opptrer som privat person.

 

Det kan være greit å vite litt om journalisten, slik at man kan vurdere vinklingen av en sak, og hvor nødvendig det er å ta frem saltet. På den annen side så burde dette også være tydelig ut i fra avisen, da aviser gjerne har ett ståsted og ting er vinklet deretter.

 

Å leve i uvitenhet er ikke bra, men hvor mye vi har behov for å vite om journalisten er jeg litt usikker på, blir vel alt med måte, eller hva som faktisk er relevant.

[Luftbor]

Journalister m.fl bør vel strengt tatt gjøre det omvendte. Det BT egentlig sier er at avisen og bedriften BT liker ytringer, så lenge de kan stemples av redaktøren som "BT god".

 

Ironisk er det dog, i en bedrift som har hele sitt fundement på at ytringer skal skapes. Men hvorfor dette nå undrer jeg over. Journalistene har for lenge siden forlatt alt som heter ytring og kritisk journalistikk, og gått over til ensartet stoffbruk i sine uniformer.

[fiskebollebiff]

Det kommer vel ann på saken.

[Ebeneser]

Gonzo journalisme er å foretrekke fremfor den ensartede norske presse som med alle sine begrensinger tar sikte på å ikke såre følelsene til noen som helst av guds skapninger.

[Ebeneser]

At de gjør dette for å ikke ødelegge troverdigheten sin synes jeg er litt merkelig vinkling, for dette er ikke akkurat noe som trekker opp troverdigheten deres i mine øyne, snarere det motsatte.

 

Norsk presse skal aller helst kjøpe artikkler av utelandske mediaselskap og så videreformidle det som sitt eget.

[Dynemonsteret]

Gonzo journalisme er å foretrekke fremfor den ensartede norske presse som med alle sine begrensinger tar sikte på å ikke såre følelsene til noen som helst av guds skapninger.

 

Som HST én gang så fint sa det selv: "So much for Objective Journalism. Don't bother to look for it here — not under any byline of mine; or anyone else I can think of. With the possible exception of things like box scores, race results, and stock market tabulations, there is no such thing as Objective Journalism. The phrase itself is a pompous contradiction in terms."

 

Det er på mange måter artig å se forskjellen på norsk og engelsk journalistikk - og da mener jeg ikke bare i forhold til hvor langt en går i omtale av enkeltindivider. Feks. har de også en en sterkere tradisjon for subjektiv politisk journalisme i England enn vi har her hjemme. Vil en lese en avis som til en viss grad har konservative synspunkter, kan en lese the Times eller Daily Telegraph - og vil en ha en avis som til en viss grad støtter sosialistiske synspunkter, kan en lese the Daily Mirror, etc.

 

Personlig mener jeg at ingen journalist kan være helt objektiv i sitt virke. Alle mennesker har levd et liv og preges av det. Men om en først skal ha en mer subjektiv presse, må jo det fremgå klart for leserens del. Ellers blir det bare billig og kanskje farlig propaganda Da er det kanskje greiere egentlig med en mer "engelsk" stil i pressen - en vet hva en går til fordi det er allment kjent at avisen i sin helhet lener mot ett bestemt parti. I Norge ligger journalistens mening skjult mellom linjene (dog kan disse meningene være ganske så åpenbare i mange tilfeller) og det kan vel på en måte være litt mer farlig?

 

Det fine med Dr. Thompson var at han aldri skjulte hva han mente. Da kunne leseren være så uenig som han bare ville - han visste i alle fall at det er én manns subjektive mening han var uenig i, ikke en objektiv sannhet videreformidlet gjennom pressen.

Endret 9. mai 2010 av Dynemonsteret

[Simon Aldra]

"I've never met an objective person. Then again, I'm only 60."

- John Pilger

 

 

Jeg syns ikke avisen bør nekte journalisten å gi uttrykk for meninger o.l. på nettet eller ellers, for min egen del er jeg som journalist bevisst på at jeg ikke melder meg inn i støttegrupper eller lignende på Facebook. Redaksjonelt ville jeg ikke finne på å promotere egne syn, med mindre det er i en kommentarsammenheng, men det er også noe annet.

 

Jeg syns BT går for langt.

[HValder]

Hvis ikkje ein skribent har vett til å presentere saka på ein objektiv måte tar eg ikkje hensyn til noko som står skrevet, i søpla med det.

Dersom skribenten presterar å presentere ei sak der, det er tydeleg at h*n har ei bestemt meining, på ein objektiv måte ser eg ingen problem med det.

 

Vil du uttrykkje meiningene dine utan hensyn til objektivitet er nok diktar eit betre yrkesval.

Endret 12. mai 2010 av HValder

[Simon Aldra]

Objektivitet er ikke mulig. Alle er farget av personlige erfaringer, preferanser, sosiale forhold og rene meninger. Men å etterstrebe det er mulig.

[HValder]

Hvis vi skal vere fisefine på det så er det forskjell på 'absolutt objektivitet' og på 'ein objektiv måte' . Hvertfall i følge allmenn forståelse.

 

Sist eg sjekka er det vel ein dyd innen journalistikken å etterstrebe objektivitet, men det er vel nok av dei som ikkje ser viktigheita av det.

[Simon Aldra]

Ut fra egen erfaring fra publikasjoner vil jeg si at mer enn 9 av 10 journalister etterstreber objektivitet i stor grad.

[HValder]

Har same erfaringa med vitenskapeleg publikasjonar, men det er alltid dei 1 av 10 som er flinkast til å oppildne folk, spre misinformasjon osv.

[Sisyphus]

Kredibilitet er blitt så utrolig viktig nå som vi har så veldig mye informasjon overalt. Før var det kun noen få aviser og ingen store sosiale medier. I dag finnes det veldig mange hobby journalister og det kreves en nesten plettfri habilitet for å kunne bli tatt seriøst. Jeg syntes det er syn de ikke får lovt til å ha en subjektiv, offentlig mening men samtidig er de jo representanter for avisen/kanalen sin, slik at hva de mener kan ofte fort bli tolket som bladet/kanalens offentlige mening. De får følge eksempelet til Kongen som er den flinkeste jeg vet om til å ikke være privatperson med profilerte politiske meninger.

[Step_up]

synd jeg ikke så denne før. JA, de bør absolutt skjule sine meninger. Er så mye personlige meninger ute og går hva angår politikk. aviser er kanskje milde på den biten da, men programledere og nyhetsankere gir liksom alltid uttrykk for deres syn i en politisk sak. Som f.eks Pål T og Trude Teige (hun ødela hver eneste sending! fatter ikke at hun fikk bli så lenge )

Han som har programmet nå har heldigvis gode etiske grenser for seg selv. Når folk stiller noen få kritiske spørsmål og ikke avbryter den som snakker, da gjør de jobben sin bra.

 

Å gjøre det slik Trude Teige gjorde det, Epic fail! Det kan da umulig være en del av jobben som politiker å tåle at programledere skal overkjøre de, avbryte de, vri på alt de sier og konkludere med at ett parti gjør sånn og sånn og at det andre partiet har rett før de i det hele tatt får lov å svare? Slik jeg ser det brøt disse to mediepersonene alle etiske grenser når de skulle holde debatt med politikere, eller spørre ut en politiker eller andre i nyhetene...

 

 

Det kan umulig være en del av jobben til journalister og andre å skrive at målet var keepertabbe (uten å si at Frode Olsen sier at det var keepertabbe) og si at en person f.eks oppførte seg slik og slik? har noen fått høre av en ekspert at det var sånn og sånn, så SKRIV det da! Ikke presenter det som om det er deres egen mening for det har dere rett og slett ikke faglig nok(stort sett ikke) hverken sportslig eller politisk grunnlag til å si noe om!

 

journalister har det med å blåse opp bagateller og andre ting og gjøre det til noe stort.

 

Jeg har to eksempler:I en sportssending på vårparten så ropte Steffen Stegavik i ett klipp fra en time-out:La oss slå det jævla horelaget! for å fyre opp medspillerne. Tror du ikke TV2 viste klippet og kommenterte det som om dette var en svær sak?

 

Også i dag da. ABC nyheter kommenterer at Naomi Campbell skjulte den saken om diamantene og kaller det for skandaleintervju :!:

Har de ikke tenkt over at dette kanskje var noe hun ikke synes de hadde noe med, at hun ikke følte at de måtte vite? jeg blir helt stum over hva journalister o.l kan finne på å gjøre

Endret 5. august 2010 av Step_up

[snartenkt]

Er ikke dette litt opp-ned? En ting er å være nøytrale i artiklene de skriver, men for meg virker det som det er bedre at det er tydelig hvor journalisten står privat, for da kan man kvalitetssikre arbeidet hans (eller hennes).

[Step_up]

problemet er når de drar det private inn i jobben sin, noe som dessverre ganske mange har for vane å gjøre...

[snartenkt]

problemet er når de drar det private inn i jobben sin, noe som dessverre ganske mange har for vane å gjøre...

Da er det bare positivt at de gjør det tydelig hvor de står privat.

[Step_up]

veldig ofte så kan det være med på å dømme personen på forhånd når han faktisk er på jobb. Men i alle tilfellene er jo problemet at de allerede har dratt det inne i virket og det er jo nettopp i jobbrollen at det blir ett problem som ikke går an å involvere i jobben. Mitt syn er at det er for mange personer som bryter alle etiske grenser og moralske verdier og dermed gjør seg inhabile ved å ta ett standpunkt.

[Dotten]

Dette er mennesker som har sine meninger og har tatt sitt standpunkt.

 

Spørsmålet er om det for deg er bedre å lese en nyhet om AP skrevet av en du ikke aner hva mener om AP, eller om du vil lese en nyhet om AP skrevet av en du vet misliker AP.

 

Det er informasjon. Om den er relevant eller ikke? Spørs hvilken preferanser man har.

 

Selv mener jeg hvem man er vil ha noe å si for sluttproduktet. Ingen journalistiske metoder kan fjerne dette. http://blogg.aftenposten.no/marthinsen/2010/01/29/venstrevridde-medier-og-harsare-journalister/