Gjest Litia Skrevet 18. april 2010 Del Skrevet 18. april 2010 Datet en gutt i 1-2 mnd nå. Første daten var kjempebra. Så ble jeg litt nervøs fordi jeg likte han så godt, og han merket dette og det ble litt klein stemning.Men vi snakket om det, og det hjalp. Den gangen sa han at han skjønner at jeg ønsker å vite hvor jeg har han, og at han kunne se åssen han oppførte seg også. Men han var interessert i å fortsette å date. Vi har hatt mange fine dater etter dette hvor vi har hatt det bra og løs stemning. Han sier han er veldig tiltrukket av meg, men er usikker på personligheten min. Jeg er egentlig en veldig varm, utadvent og åpen jente.Og det har jeg vist han ved flere anledninger. Det hender at jeg blir nervøs og "redd" for evalueringen hans, og da kan jeg bli mer forknytt.Han har til og med sagt at jeg virker stille og innadvendt, men dette er jo sååå feil! Men dette vet han jo er fordi jeg liker han. Det hjalp ikke akkurat at han fra begynnelsen sa at nå måtte han være HELT sikker hvis han skulle inn i et forhold, og at han hadde datet mange uten å komme noen vei, så kanskje dette mest sannsynlig også endte i det:/ Det gjorde og har gjort at jeg har spurt han mange ganger om han egentlig VIL date meg. Jeg er så redd for at at han plutselig sårer meg. Men han forsikrer meg gang på gang at han liker meg kjempegodt og at han vil se åssen dette utvikler seg.(han har etterhvert blitt irritert når jeg har spurt han om dette) han har vært kjempesøt når vi har møttes, skriver meldinger og alt er bra egentlig. men På basis av det han har sagt og at han oppfører seg på en måte av og til som signaliserer litt avstand til meg så har jeg følt at jeg har vært på en "audition" og det har gjort at jeg kanskje ikke har fått vist mine aller beste sider på grunn av sårbarheten min. Dette bekymrer meg. Da vi var ute på fredag møtte jeg han med store forventninger. Var 1.5 uke siden vi hadde sees sist. Jeg følte at han virket mindre glad for å se meg, men jeg latet som ingenting og var blid og snakket. Men var vanskelig å snakke med han utover kvelden følte jeg. Og jeg følte han la presset over på meg. Til slutt ble jeg bare så skuffet at jeg ble sint, og trakk meg inni meg selv. Han merket det og spurte hva det var. Jeg sa at jeg følte-igjen- at han ikke ønsker å møte meg. Han ble sint, og sa at han virkelig ikke skjønner det og at han følte det var motsatt.At jeg foreksempel ikke klemte han ordentlig når vi møttes.. Men han er jo virkelig ikke i tvil om at jeg liker han, så syns det var teit av han å si. At HAN måtte snakke mest og at ingen andre pleide å si det til han så det var dumt at jeg så på han på den måten. Utover kvelden ble det litt bedre stemning, og jeg tullet litt med at "det er jo litt koselig ågå sammen likevel". Han ble irritert og sa at jeg tok det opp hele tiden, han var generelt irritert etter at jeg ble sur, og det som skjedde tidligere på kvelden. Plutselig sa han at han var usikker på om dette noen gang kom til å forandre seg mellom oss. Han sa at han trengte tid fram til mandag for å tenke, og at han følte seg så ambivalent. Jeg ble kjempelei meg. Jeg sa at jeg liker deg så godt, og det er ENESTE grunnen til at jeg er så sårbar og føler ting og nå ikke klarer å være 100% meg selv. Jeg var jo ikke helt teit heller, men oppførte meg kanskje ikke 100% så sjarmerende og ledig som jeg kunne fordi vi tross alt nettopp hadde hatt en uoverstemmelse.. Jeg skjønner at jeg burde gitt han tid til å finne ut av følelsene sine for meg, men samtidig burde han også gitt meg tid til å bli trygg på han. Føler det blir en ond sirkel. Når jeg ikke er sikker på han viser jeg meg kanskje ikke alltid fra min aller beste side, og kanskje jeg spør litt om følelsene hans (som han har sagt han er lei av). På denne måten blir jo ikke han noe mer interessert i meg heller. Men til NÅ har alt vært veldig bra, og det har gått oppover. Det har han sagt til meg, og vist til meg og Han har sagt til min fetter(som er hans kamerat) at det går kjempebra med oss. Er EN kveld med "tilbakefall" nok til at han plutselig sier han må tenke fram til mandag? Er ikke det urettferdig. Det skal sies at han er "kjent" for å være veldig ubesluttsom med jenter,og han er nok ganske forvirret også med meg da tydeligvis. Hva skal jeg gjøre når jeg møter han på mandag? Jeg vil så gjerne ha en sjanse der jeg kan gjøre ting litt mer riktig:( Angrer så på de gangene jeg har spurt han om hva han tenker om oss:( men jeg har bare vært så bekymret etter alt han sa i begynnelsen. Skal jeg sende han en koselig melding nå? Vi har avtalt på fredag at han skal komme til meg på mandag uansett. Men skal jeg likevel sende en melding og si at jeg tenker på han? Hva skal jeg gjøre?? er så lei meg.. Lenke til kommentar
Gjest litia Skrevet 18. april 2010 Del Skrevet 18. april 2010 Jeg er 24, og han er faktisk 30 (og er -tro det eller ei-psykolog) Lenke til kommentar
Gjest Gutt18 Skrevet 18. april 2010 Del Skrevet 18. april 2010 Fra en gutts perspektiv syns jeg det er slitsomt med jenter som maser. Tenk over det selv, hvor mange meldinger har jeg sendt og er de litt for overfaldiske? Jeg syns du burde la han være i sin "tenke pause" og heller vent til da. Det er nok også viktig at dere prater mer åpent om hva dere føler for hverandre etc. for det virker som begge har missforstått hverandre her? Lykke til Lenke til kommentar
Madebyme Skrevet 18. april 2010 Del Skrevet 18. april 2010 Virker som det er en del misforståelser her. Gutter liker ikke å få gjentatte spørsmål over og over igjen. Dessuten så kan det være at han faktisk er litt usikker, men ønsker å prøve. Da blir det litt vansklig for han å svare på hva han egentlig vil - siden han ikke er sikker. Skjønner du? Det virker nok litt masete å drive spørre om det heletiden, men skjønner jo problemstillingen din.. Er egentlig ikke så mye mer å gjøre nå enn å vente til i mårra for å se hva som skjer. Håper at han velger å gå videre med dere. Isåfall, lykke til! Lenke til kommentar
Gjest litia Skrevet 18. april 2010 Del Skrevet 18. april 2010 Sender nok ikke melding nei! Har heller ikke vært intens med han tidligere(meldinger og slikt) Eneste har vært at jeg har tatt opp "hvor jeg har han". Og skjønner jo det har vært dumt. Men på den andre siden har han ikke akkurat betrygget meg når han sa helt i begynnelsen at det skulle MYE til før han ville binde seg nå,og at det sannsynligvis ikke kom til å skje. Han sier jo nesten i klartekst hva han mener da.(selv om det kanskje forandret seg etter vi datet mer). Ellers vet jeg jo at han er ute etter et forhold. det har han sagt. Og når det har gått "bedre" mellom oss, har han sagt at det er mye mer aktuelt nå. Men uansett- hva ligger misforståelsene i? og hva skal jeg fokusere på imorgen når vi snakker sammen? Vil egentlig gjerne at det ordner seg. Føler jo også at det er mye misforståelser. Lenke til kommentar
Madebyme Skrevet 18. april 2010 Del Skrevet 18. april 2010 Nei, altså.. Det virker som meg at han på en måte ga deg en slags "advarsel" i og med at han sa han at det skulle mye til for at han skulle binde seg. Og på den måten kan det være han er litt sur på deg, siden han kanskje føler at du maser på han. I mårra tror jeg kanskje du burde høre først hva han har å si, og kanskje virke litt tilbakeholden, for å se hva han sier til det. Men ikke gjør tvil om at du ønsker å fortsette. Du kan jo egentlig bare si det, at du ønsker å fortsette og date, for så og se hva tiden bringer? Lenke til kommentar
Pubé Skrevet 18. april 2010 Del Skrevet 18. april 2010 For mye tekst Klarer ikke lese! Avsnitt! PLEASE! Lenke til kommentar
Gjest litia Skrevet 18. april 2010 Del Skrevet 18. april 2010 Advarsel som i hint? Det er akkurat det det ikke var. (og det kan jo virke rart at det ikke var det-for hørtes absolutt ut som det) men neida..Han har jo gang på gang sagt at han ønsker å date meg.Jeg mener at hvis han ønsker å date meg, så bør han få meg til å føle meg godt. Vise SIN beste side, slik at jeg også gjør det. Dette gjelder ikke bare for usikre meg-men i dating generelt. Men det er veldig varierende når han er med meg, noen ganger ser han på meg med et forelsket blikk, andre ganger virker det som han tar avstand. Så dette har blitt for vanskelig for meg. Derfor har jeg spurt noen av gangene vi har møttes,-i naturlige sammenhenger sef. Men han ble altså irritert. I tillegg mener han at jeg ikke er åpen nok når vi er sammen! så går vel ikke så bra imorgen;( Synd.. Men skal jeg unnskylde meg? Snakker jo masse med venner om dette også. men greit å få et objektiv syn på saken! Lenke til kommentar
Madebyme Skrevet 18. april 2010 Del Skrevet 18. april 2010 Ikke unnskyld deg, bare hør først hva han har si om saken, og når han er ferdig, kan du forklare litt. Mener ikke å ødelegge noe, men kan kanskje være en mulighet for at han dater andre - og derfor være litt usikker? Lenke til kommentar
obergeru Skrevet 19. april 2010 Del Skrevet 19. april 2010 Tror du også burde tenke litt igjennom dette "forholdet". Virker jo ikke som han frembringer de beste egenskapene dine. Ønsker du å være sammen med en gutt som gjør deg usikker på denne måten? Ingen liker å bli mast på. Hvis du ønsker å satse på han må du prøve å glemme usikkerheten din. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå