GS, Paulson, SEC & agentkostnader

[Euklid]

FT: Goldman accused of subprime fraud

«Goldman and Fabrice Tourre, one of its vice-presidents, hid from investors the fact that Paulson & Co, which has not been charged, had a heavy hand in influencing the composition of the loans that made up the synthetic CDO.»

 

Interessant story. En rekke hedgefond var voldsomt interessert i å kjøpe opp den mest risikable delen av de råtneste CDOene på markedet i 2005-6; et marked som før hedgefondenes inntreden hadde vært i ferd med å skrumpe inn og dermed bremse eksplosjonen i det amerikanske boligmarkedet. Når egenkapitaltransjen (den mest risikable) ble kjøpt opp av hedgefond muliggjorde dette radikal økning av CDO-volum for investeringsbankene -- de mindre risikable delene av markedet klarte de alltids å få plassert ut i markedet eller inkludere i egen portefølje.

 

Hedgefondenes oppside? Gjennom CDSer (credit default swaps) kan man forsikre seg mot at gjeld ikke blir betalt – også om man i utgangspunktet ikke har eierinteresser i obligasjonsporteføljen som forsikres. Gjennom å gå tungt inn i CDSene på hovedtransjene ville betalingen hedgefondene endte opp med ved konkurs være enorm –- mens beløpet som var investert i egenkapitaltransjen var marginalt.

 

Hedgefondenes problem var at det ikke var tilstrekkelig mange tilstrekkelig råtne CDOer -- ved å kjøpe egenkapitaltransjen og se gjennom fingrene når investeringsbankene regnet på fees økte de markedet for CDOer radikalt. Hedgefondene hadde en svært marginal investering i fondene –- egenkapitaltransjen var i mange tilfeller rundt 1% av totalkapitalen -- men gjerne en enorm CDS-portefølje på de samme CDOene. Liten fortjeneste om det går bra (tap etter fees), enorm gevinst om CDOene går under. Mye tyder på at fondene brukte markedsmakten de fikk for alt det var verdt, og at tilretteleggere lot seg presse, fristet av fees og nært forestående bonusutbetalinger.

 

Charles Kindleberger, økonomisk historiker par excellence og forfatter av Manias, Panics and Crashes skrev nærmest sjokkerende forutseende:

«The supply of corruption increases in a pro-cyclical way much like the supply of credit. [...] In the absence of more credit, the fraud sprouts from the woodwork like mushrooms in a soggy forest.»

(Kindleberger 2005, s. 143)

 

Mye av moderne finansteori må tenkes gjennom fra grunnen av. Effisiensen man har tatt for gitt har vist seg å være ren sprøyt; også dype markeder med enorme volumer kan manipuleres. Det er ganske bemerkelsesverdig at det er en VP i GS som trekkes frem –- Vice President høres ut som en fin tittel, men dette er finans med behov for pene dresser og fancy titler; det går mange år fra man blir VP til man får noe mer enn en råtten cubicle.

 

Min spådom? Økonomifaget kommer ikke til å komme stort videre på en stund, selv om vi ser slikt som dette. De fleste akademiske økonomer har fått jobbene sine fordi de er dyktige til å koke frem tall i STATA; fundamental reform kommer ikke før beregningsteknisk hegemoni tas ved roten. Shit in, shit out. Å regulere oss bort er ikke noe særlig godt alternativ -- man kan sikkert forby CDSer og CDOs (uten at det trenger å være fornuftig), men incentivene til nyvinninger er gode, og vi finner alltid nye unnskyldninger til å si this time is different.

 

PS: Det utmerkede radioprogrammet This American Life har en folkelig fortelling om dette fenomenet i denne ukens program. Anbefales!

[McMuffin]

det går mange år fra man blir VP til man får noe mer enn en råtten cubicle.

 

Jeg må innrømme å ikke ha lest hele posten din, men dette er veldig feil. I de fleste store investeringsbanker ala Goldman Sachs jobber man 3 år som Analyst, 3 år som Associate og blir deretter VP. Du finner nok ikke mange VPs i råtne cubicles

 

Forøvrig veldig interessant sak, selv om jeg er stygt redd for at dette kun er SECs forsøk på å finne syndebukker for finanskrisa.

[Euklid]

Jeg har tilgode å høre om en bank som gir VPs kontor (blant de seriøse) -- endog EDs lever gjerne også et omflakkende liv i det glade kontorlandskap. Jeg vet alt for mye om livet (eller mangelen på sådan) i investeringsbanker.

[McMuffin]

Spennende Euklid. Noe imot å dele din historie? Ta det gjerne på PM

[geil]

Kanskje noe på siden av din post, men synes denne videoen er et flott visuelt hjelpemiddel.

 

http://www.vimeo.com/3261363

[Olympico]

Banking is fraud in our days.

[Kaarerekanraadi]

Det har blitt mange direktører i Norge også etterhvert.

 

 

Uansett kan vel ikke SEC gjøre mye med GS. De er jo en viktig brikke i "the recovery" og for gjenoppbyggingen av finanssystemet.

[Euklid]

Det er lite som tyder på at det er behov for å «gjøre mye med GS»; finnes det seriøse analyser som sier noe annet enn at de er en av de mer redelige ibankene? At en VP -- eller MD for den saks skyld -- gjør noe dumt i en eller annen avdeling en eller annen gang trenger ikke nødvendigvis være et tegn på at hele firmaet er pill råttent ...

 

Helt tilsvarende historier om CDO-avdelinger som lot seg påvirke av hedgefond med store CDS-posisjoner finnes også for andre investeringsbanker. Hvorvidt SEC valgte å gå på GS fordi de der hadde klarest bevis eller om det var andre årsaker er ikke godt å si.

 

PS: de som synes åpningsinnlegget var i lengste laget kan prøve seg på This American Life's soundtrack:

http://vimeo.com/10815824