Langvarig forhold med mann som er sterilisert

[Goldshoten]

Vil du sterilisere deg, så hvorfor ikke? Men det er viktig at du tenker veldig grundig gjennom det, kanskje mer enn du har gjort til nå. Uansett burde du fryse ned noe av spermien din i tilfelle du skulle ombestemme deg i senere tid.

 

Om ei jente ikke ville blitt sammen med deg pga det, er hun sannsynligvis heller ikke noe for deg. Men har du litt i "reserve" i en sædbank, så kan dere jo fortsatt få barn sammen. Og har hun barn fra før av, så er det heller ikke sikkert at hun ønsker å få seg enda et barn. Og du har rett, mtp. befolkningen i dag burde ikke folk få mer enn ett barn (selv om vi er få og har plass til flere i Norge).

[WD-]

Litt informasjon som kan være kjekt å ha:

 

Wikipediaartikkel om vanligste steriliseringsmetoden

Alternativer for å få barn hvis man ombestemmer seg

[OJ Doe]

Ellers er det vel mulig å reversere et kirurgisk inngrep, men det letteste er jo å ringe fastlegen, om dette er tifellet er det bare å kjøre på. Det noen nevner om å ikke videreføre sine egne gener p.ga. genfeil, sykdommer etc. støtter en voksende trend, et utvegelsessamfunn, ikke ulikt det gamle Sparta, der syke eller svake barn ble kastet utfor en klippe. Det har modernisert seg til et samfunn der man kan velge å fjerne dysfunksjonelle fostere. La oss innse det, menneskeheten er egoistisk. Vi vil ha våre egne, ikke noen andres barn, og de skal være perfekt, og aller helst bedre enn alle andre.

 

Det er ditt valg, men jeg ville gjort meg kjent med fakta rundt dette, det kan stille saken i et helt annet lys.

[carmelita]

Jeg hadde antageligvis ikke blitt sammen med deg i utgangspunktet, utelukkende fordi du har sterilisert deg (og ikke har sørget for å ha spart litt). Det er en veldig fin tanke med å ikke føde enda flere unger, det er jo mange som trenger et hjem allerede. Det skal du ha!

[-kga-]

Du trenger vel ikke si til dama fra første stund at du er sterilisert. Vent med å fortelle hun det til ho begyner å snakke om barn eller det kommer opp i en samtale på en annen måte. Og om hun blir sur for at du ikke fortalte det tidligere så kan du jo bare si at ho ikke spurte, at det aldri kom om og at du ikke trudde det var så viktig.

[Mirann]

Jeg kunne ikke blitt sammen med en som hadde sterilisert seg.

Kjenner spes. på det nå som fødselen nærmer seg med stormskritt. Det å gå gravid er noe unikt man får oppleve, både for mor og far.

[Goldshoten]

Hva om man hadde blitt steril ved en ulykke f. eks? Ville innstillingen deres vært annerledes da?

[Bonna86]

Hva om man hadde blitt steril ved en ulykke f. eks? Ville innstillingen deres vært annerledes da?

 

Kommer veldig an på om man er sammen med fyren fra før eller ikke. Om jeg ikke hadde vært sammen med han fra før ville jeg nok heller konstrertert meg om å finne en mann som kan få barn og ønsker det selv. Men, hadde f.eks kjæresten min blitt steril helt ufrivillig hadde nok situasjonen vært annerledes, kanskje også fordi jeg da visste han ville ha barn, og mulighetene for f.eks adopsjon eller kanskje andre metoder er aktuelle. En som steriliserer seg frivillig tolker jeg som en person som overhodet ikke ønsker barn og det er uaktuelt.

Endret 18. april 2010 av yvonne2

[Goldshoten]

Hva om man hadde blitt steril ved en ulykke f. eks? Ville innstillingen deres vært annerledes da?

 

Men, hadde f.eks kjæresten min blitt steril helt ufrivillig hadde nok situasjonen vært annerledes, kanskje også fordi jeg da visste han ville ha barn, og mulighetene for f.eks adopsjon eller kanskje andre metoder er aktuelle.

 

Adopsjon kan da være like aktuelt for det? Trådstarter sa jo selv at adopsjon var noe han kunne gå med på. Og om du ikke var sammen med en som var blitt steril på en uheldig måte fra før av, så kan han ha hatt minst like mye lyst på å få barn som en nåværende kjæreste som ufrivillig ble sterilisert.

[Bonna86]

Hva om man hadde blitt steril ved en ulykke f. eks? Ville innstillingen deres vært annerledes da?

 

Men, hadde f.eks kjæresten min blitt steril helt ufrivillig hadde nok situasjonen vært annerledes, kanskje også fordi jeg da visste han ville ha barn, og mulighetene for f.eks adopsjon eller kanskje andre metoder er aktuelle.

 

Adopsjon kan da være like aktuelt for det? Trådstarter sa jo selv at adopsjon var noe han kunne gå med på. Og om du ikke var sammen med en som var blitt steril på en uheldig måte fra før av, så kan han ha hatt minst like mye lyst på å få barn som en nåværende kjæreste som ufrivillig ble sterilisert.

 

Men det er jo ikke nødvendigvis gitt uten at man spesifiserer det. Dessuten er jo egenprodusert barn mest ønskelig for mitt vedkommende, så da velger jeg helst en mann som kan få barn naturlig og ikke er sterilisert.

[NikkaYoichi]

Dessuten er jo egenprodusert barn mest ønskelig for mitt vedkommende,

Hvorfor det?

[Bonna86]

Hvorfor det?

 

Fordi. Det er ikke noe godt svar på det, det er bare noe jeg ønsker, jeg har en drøm om å få lov til å oppleve graviditet, det å amme mitt eget barn og skape noe sammen med kjæresten min antar jeg. Et resultat av vår kjærlighet om man skal være så banal. Det virker som et fantastisk flott privilegie. Bedre svar har jeg ikke. Antar det ligger like sterkt i meg som det ligger sterkt i deg å ikke ha et ønske om egenproduserte barn.

Endret 19. april 2010 av yvonne2

[Penance]

Det er ikke fertiliteten som avgjør om jeg vil inngå et forhold med en mann eller ikke.

 

Jeg fylte nettopp 24 år og vil ikke ha barn, enda. Jeg tar høyde for at klokka kan begynne å tikke, men foreløbig er den heller tom for batterier eller må trekkes opp. Jeg synes ikke mine gener er noe å spare på (ev. spre) og det er ingen menneskerett å få (biologiske) barn, så det er flott at vi har muligheter som adopsjon, og jeg kan se for meg at jeg kan komme til å benytte meg av tilbudet senere.

[carmelita]

Du trenger vel ikke si til dama fra første stund at du er sterilisert. Vent med å fortelle hun det til ho begyner å snakke om barn eller det kommer opp i en samtale på en annen måte. Og om hun blir sur for at du ikke fortalte det tidligere så kan du jo bare si at ho ikke spurte, at det aldri kom om og at du ikke trudde det var så viktig.

 

Å gjøre det sånn syns jeg helt ærlig at er rimelig uærlig. Det å få biologiske unger er viktig for veldig, veldig mange kvinner. Hvis man ikke tror det er viktig, så er man så godt som dum (i de fleste tilfeller).

 

Hva om man hadde blitt steril ved en ulykke f. eks? Ville innstillingen deres vært annerledes da?

 

Det er annerledes. Da har man allerede involvert seg i en person, og man er knyttet til den personen. Det jeg mener er at jeg ikke ville involvert meg i en mann som jeg i utgangspunktet visste at er sterilisert. Blir mannen min steril så må man bare møte det som alle andre utfordringer.

[Goldshoten]

 

Hva om man hadde blitt steril ved en ulykke f. eks? Ville innstillingen deres vært annerledes da?

 

Det er annerledes. Da har man allerede involvert seg i en person, og man er knyttet til den personen. Det jeg mener er at jeg ikke ville involvert meg i en mann som jeg i utgangspunktet visste at er sterilisert. Blir mannen min steril så må man bare møte det som alle andre utfordringer.

 

Joda, du kan tolke spørsmålet mitt slikt også. Men jeg siktet hovedsaklig til en inngåelse av et forhold. Dvs. at spørsmålet mitt først og fremst dreide seg om du kan inngå et forhold med en som har blitt steril på et uheldig vis, som f. eks. i form av en ulykke.

Endret 19. april 2010 av Goldshoten

[Rescue me]

Og du har rett, mtp. befolkningen i dag burde ikke folk få mer enn ett barn (selv om vi er få og har plass til flere i Norge).

Ett barn per kvinne hadde blitt altfor lite i Norge, da vi hadde fått problemer med alt for mange eldre i forhold til unge. Dette hadde ført til problemer med underbemanning i helsesektoren og pensjon.

[Goldshoten]

Det kommenterte jeg, om du ser, men jeg poengterte det allikevel dårlig. Uansett er ikke dette tråden for en slik diskusjon, men det er óg forståelig at enkelte ikke ønsker å videreføre sine gener. Ihvertfall ikke med det første.

[jogurten]

 

Dessuten, hvor sannsynlig er det at man kommer til å være sammen med moren resten av livet?

 

Hvis dette ikke er tilfelle, blir det gjerne problemer ifht foreldremyndighet.

 

 

mener du virkelig at man skal drite i å få barn pga det?

[Gjest Frøken Fru]

Jeg kunne godt ha hatt et forhold til en mann som er sterilisert. Har selv ingen ønsker eller behov for barn av mine egne gener. Det er nok av barn i verden som ikke har det godt og ikke har noen å kalle for foreldre, hvorfor ikke bare adoptere om man så absolutt skal ha barn..?

[-kga-]

Du trenger vel ikke si til dama fra første stund at du er sterilisert. Vent med å fortelle hun det til ho begyner å snakke om barn eller det kommer opp i en samtale på en annen måte. Og om hun blir sur for at du ikke fortalte det tidligere så kan du jo bare si at ho ikke spurte, at det aldri kom om og at du ikke trudde det var så viktig.

 

Å gjøre det sånn syns jeg helt ærlig at er rimelig uærlig. Det å få biologiske unger er viktig for veldig, veldig mange kvinner. Hvis man ikke tror det er viktig, så er man så godt som dum (i de fleste tilfeller).

 

Ser ikke noe uærlig i det. Om dama begynner å snakke om barn eller spør om du kan få barn i starten av forholdet så sier man selvsakt sannheten. Men det er vel ikke noe vits og nevne det føre det kommer opp i en samtale. Er det normalt at folk nevner helt i starten av forholdet at de ikke kan få barn, aldri har tenkt til å få barn eller at de bærere av gener som gjør at barnet høyst sannsynlig vil få seriøse missdannelser?