Hvordan skal et velfungerende demokrati se ut?

[ole_marius]

Har da i disse sene kveldsstunder filosofert hvordan et godt og ordentlig demokrati skal se ut fra enkeltindividet ståsted. Har med mine "fantastiske tegnekunnskaper" laget en sirkel som jeg skal fordype med en tekst med god hjelp fra læreboka mi.

 

 

 

Sirkelforklaring:

sirkel nr.1 er individ

sirkel nr.2 er rettigheter

sirkel nr.3 er ens frihet

sirkel nr.4 er ens ansvar

sirkel nr.5 er styreform

 

Jeg setter enkeltindividet i midten, siden det er individet selv som er skal være i fokuset i et samfunn.

Enkeltindividet har rettigheter som best kan fordeles inn i 5 enkelt grupper:

 

• Sosiale rettigheter innebærer retten til sosiale ytelser ved sykdom, alderdom og arbeidsløshet
• Økonomiske rettigheter innebærer retten til eiendomsrett, retten til arbeid og lik og rettferdig lønn for alle
• Politiske rettigheter som rettsikkerhet (likhet for loven, rettferdig rettssak gjennom uavhengig og upartisk domstol, rett til å bli ansett som uskyldig til det motsatte er bevist.), ytring- og organisasjonsfrihet, samt stemmerett
• Sivile rettigheter som retten til liv, frihet fra unødvendig tvang og tortur, retten til privatliv og trosfrihet
• Kulturelle rettigheter som retten til utdanning og deltagelse i det kulturelle liv

 

 

V.1

 

Men med disse rettighetene følger også et ansvar og en forpliktelse for hvert enkelt individ. Eksempler på forpliktelser vi har er:

 

• Retten til rettsikkerhet, men vi har også en forpliktelse til å til å respektere og følge landets lover

• Retten til en rekke trygdeytelser fra samfunnet, men vi har også en plikt til å ikke missbruke trygdeordningene
• krav på beskyttelse mot angrep utenfra i samfunnet, men også plikt til å utføre verneplikt
• Rett til å organisere oss, men også en plikt for våre egne nære omgivelser
• Rett til tilgang til informasjon, men også plikt til å bruke dem
• Og vi må også respektere andres valg og verdier

 

Så med alle disse rettighetene og forpliktelsene kan styreformen ta form. Jeg ser helst at en idel demokratisksamfunn må være gjennom en blanding av tre former for demokrati:

 

Direkte demokrati

Direkte demokrati betyr at folket gjennom en folkeavstemning forteller politikerne hva de mener om en konkret sak. Slike folkeavstemninger er kun rådgivende.

 

Representativt demokrati

Et representativt demokrati, også kalt indirekte demokrati, er et demokrati der folket velger representanter til å styre for seg. Denne styreformen er en blanding av fritt demokrati (det vil si at alle stemmer) og oligarki (et fåtall styrer til beste for alle). Hvis man ikke har representativt demokrati, er det fare for at makten blir konsentrert for mye hos en person eller gruppe.

 

Deliberativt demokrati (eller diskursdemokrati)

Demokrati et system der deltakerne gjennom rasjonell diskusjon når frem til enighet om fellesskapets interesser og beslutninger.

 

 

V.2

Med rettighetenes tilstedeværelse, så har man friheten til å yte og bruke dem. Man skal ha frihet over sitt eget liv til å ta egne valg og også retten til å ta dumme valg. Man skal ha frihet fra unødvendige politiske reguleringer og bestemmelser som kan skape gnister mellom enkeltindivider mellom seg, og gnister mellom individ og stat.

 

Men med disse frihetene følger det også et ansvar ovenfor andre, hvorav din frihet ikke skal overkjøre andres frihet med mindre det er et absolutt behov. Du skal også respektere andres meninger, valg og verdier, men det betyr ikke nødvendigvis at du skal like dem. Når enkeltindividet har rettigheter så får man automatisk forpliktelser ovenfor rettighetene man har.

 

Noen eksempler på forpliktelser og ansvar for rettigheter er deriblant retten til rettsikkerhet, men også en forpliktelse til å følge landets lover og regler. Man har rett til enn rekke trygdeordninger fra samfunnet, men vi har også en forpliktelse til å ikke missbruke trygdeordningene. Vi har krav på beskyttelse mot angrep utenfra samfunnet, men også en plikt til å utføre verneplikt for vårt land. Vi har rett til tilgang til informasjon, men også en forpliktelse og ansvar for å bruke dem.

 

Når individet bruker sine medfødte rettigheter kan styreformen ta til. Det vil være i samfunnets favør og interesse og ha en form for habil styresmakt. En habil styresmakt burde etter beste evne erverve kunnskap som er et nødvendig behov for å styre, regulere og bestemme fremtiden for den gitte nasjon. Det skal være en kortest mulig avstand mellom de folkevalgte og befolkningen gjennom et demokratisk styreform. Helst gitt burde det være en blanding av direkte, representativt og dilberativt etter hva som er nødvendig for folkets interesse av politiske bestemmelser.

 

Statens oppgave skal være å opprettholde etter beste evne, de fem ovennevnte rettighets gruppene. Staten har i tråd med nasjonens borgere ervervet legitimitet for å fatte politiske besluttinger gjennom valg. Staten skal ha rett til å fatte politiske reguleringer i tråd med nødvendighet og eventuelle konsekvenser som kan oppstås. Som et eksempel på nødvendige reguleringer er fartsgrenser og påbud på bilbelter et nødvendig onde for å framheve et større behov for sikkerhet for andre enkeltindivider.

 

 

 

 

Kommentar:

 

Jeg er dog litt usikker om hvor jeg egentlig skulle plassere Organisasjonsfrihet, valget er mellom Sivile og politiske rettigheter, noen innspill her?. Og hvis jeg har glemt noe så ikke nøl med å si i fra siden jeg gjerne vil videreutvikle denne modellen..

Endret 27. april 2010 av ole_marius

[Tå.]

Et velfungerende demokrati forutsetter en opplyst befolkning. Litt av et paradoks, ikke sant?

[ole_marius]

Et velfungerende demokrati forutsetter en opplyst befolkning. Litt av et paradoks, ikke sant?

 

Tragisk sett ja, men antar at andre vil se seg uenig selv om jeg ikke kan forstå hvorfor.

 

Men holder på å lage et nytt utkast av sirkelen. Hadde glemt av frihet mellom rettighetene og forpliktelsene/respekt. Så jeg regner at jeg vil få den ferdig etter skoletid..

[Raudridder]

Fordel at valgdeltakelsen er høy.

[Sitronsaft]

En tilsynelatende fin modell du har laget, dog jeg ikke har satt meg helt inn i den. Satt og tenkte på dette før i dag faktisk, hvordan et perfekt demokrati ser ut. Det som ville tilfredsstilt alles ønsker på en best mulig måte ville vel vært å sitte seg ned rundt et bord og diskutere hver enkelt sak med alle personer som er involvert og diskutere rasjonelt, og hatt en avstemning. Jeg kan lite om politikk, men det må jo skje ofte at mange blir "overkjørt" pga de havner under en avgjørelse de selv ikke har hatt noe å si for.

 

Ellers er et representativt demokrati vel og bra, rett og slett fordi det ville vært alt for ressurskrevende om alle skulle gitt sin stemme direkte. Men det er jo ingen som er helt enig med absolutt alt f.eks. Arbeiderpartiet eller Høyre står for, så stemmen man gir er jo egentlig bare en stemme til det "man måtte ta til takke med".

 

Hva politikk angår tror jeg det er fullstendig umulig å lage et helt fullkomment demokrati i praksis, men alt som blir nevnt i førstepost av rettigheter og plikter kan man jo få til, noe jeg også føler vi har i stor grad i Norge.

[Tygg3n]

Jeg vil påstå at det viktigste er god allmennkunnskap hos folket

 

Selv har jeg undret meg mye over hvor viktig valgdeltagelse faktisk er. Om folk ikke bryr seg, så er det jo gjerne fordi de ikke har mye kunnskap rundt emnet. Da er det kanskje bedre at de holder seg hjemme på valgdagen.

Skulle det heller vise seg at de føler at de ikke har noe å si hva de måtte mene om ting, så er det jo klart en svakhet.

[ole_marius]

Har da lagt ut et revidert tekst som er forhåpentligvis mer lett-leselig. Har også lagt til en egen sirkel for frihet.

 

Ble det noe lettere å forstå nå?

[KarlRoger]

Kunnskap, som nevnt, og ultranøytral media må til. Folket må vite sannheten for at de skal kunne velge de rette lederne. Dessverre lurer det løgner og halvsannheter i alle kriker og kroker, selv i et moderne samfunn som Norge.

 

Ingen politiker holder alt det de lover, få holder det meste, og ofte sier de det de tror de må si for å bli valgt. Ikke hva de egentlig mener, eller faktisk kommer til å gjøre. Selv har jeg nesten mistet lysten til å stemme, for jeg vet ikke om noen aktiv politiker jeg kan se opp til og tro på.