jalremann Skrevet 24. april 2010 Del Skrevet 24. april 2010 Altså hvorfor velger enkelte mennesker, religiøse men også humanister, å gjøre noe 100% uegoistisk og i ekstreme tilfeller dø for en annen? Well that's quite simple to answer: They don't. Gi meg et eksempel, og jeg kan vise deg at du tar feil. Det er ikke værre enn det. Joda kjør på. Kanskje jeg blir overbevist Først vil jeg klargjøre hva jeg mener. Hvis jeg skal være veldig pirkete på meg selv så kan jeg ikke si at noen gjør noe som er 100% uegoistisk fordi slike mennesker finnes ikke. Det har du rett i. Men det finnes mennesker som gjør ting som ikke først og fremst er motivert ut ifra egoisme. Mennesker som vier sitt liv til en sak som kanskje ikke er betalt, eller som er ikke er politisk korrekt fordi de tror på noe. Hva med moder Theresa? Hva med Oscar Schindler som velger å risikere livet for å redde tusenvis av jøder uten at han selv er jøde? Hva med mennesker som drar til risikofylte områder rammet av naturkatastrofer på andre siden av jordkloden for å redde noen stakarer? Et annet og mye eldre eksempel er Dirk Willems som er berømt for en slik handling. Han satt i fengsel. Han rømte. En vakt jaget han. Vakten falt i et hull i isen og var ved å drukne. Willems reddet han. Vakten fengslet han og Willems ble henrettet noen dager senere. Lenke til kommentar
Dr. Chaos Skrevet 24. april 2010 Del Skrevet 24. april 2010 Min filosofi på dette området er at meningen med livet er å finne ut meningen med livet. Ergo: Finn ut hva som gjør deg lykkelig og lev slik. Lenke til kommentar
RWS Skrevet 24. april 2010 Del Skrevet 24. april 2010 Altså hvorfor velger enkelte mennesker, religiøse men også humanister, å gjøre noe 100% uegoistisk og i ekstreme tilfeller dø for en annen? Well that's quite simple to answer: They don't. Gi meg et eksempel, og jeg kan vise deg at du tar feil. Det er ikke værre enn det. Joda kjør på. Kanskje jeg blir overbevist Først vil jeg klargjøre hva jeg mener. Hvis jeg skal være veldig pirkete på meg selv så kan jeg ikke si at noen gjør noe som er 100% uegoistisk fordi slike mennesker finnes ikke. Det har du rett i. Men det finnes mennesker som gjør ting som ikke først og fremst er motivert ut ifra egoisme. Mennesker som vier sitt liv til en sak som kanskje ikke er betalt, eller som er ikke er politisk korrekt fordi de tror på noe. Hva med moder Theresa? Hva med Oscar Schindler som velger å risikere livet for å redde tusenvis av jøder uten at han selv er jøde? Hva med mennesker som drar til risikofylte områder rammet av naturkatastrofer på andre siden av jordkloden for å redde noen stakarer? Et annet og mye eldre eksempel er Dirk Willems som er berømt for en slik handling. Han satt i fengsel. Han rømte. En vakt jaget han. Vakten falt i et hull i isen og var ved å drukne. Willems reddet han. Vakten fengslet han og Willems ble henrettet noen dager senere. Mitt råd er: start en egen tråd om dette da det er ganske utfyllende stoff. (Blir meget skeptisk når jeg ser at moder theresa blir nevnt, da det er ganske klart at hun slettes ikke var noe godt menneske i det hele tatt når en tar en nærmere titt på hva hun egentlig holdt på med...) Men start gjerne en ny tråd som omhandler hva religiøse kan gjøre pga tro som ikke ateister også kan gjøre uten tro, både gode og onde ting... Lenke til kommentar
jalremann Skrevet 24. april 2010 Del Skrevet 24. april 2010 Men start gjerne en ny tråd som omhandler hva religiøse kan gjøre pga tro som ikke ateister også kan gjøre uten tro, både gode og onde ting... God idé. Lenke til kommentar
Andy Dufresne Skrevet 24. april 2010 Del Skrevet 24. april 2010 (endret) .. Endret 27. april 2010 av Andy Dufresne Lenke til kommentar
Gjest medlem-140898 Skrevet 25. april 2010 Del Skrevet 25. april 2010 Jeg blir gal av å tenke på dette! Hva er meningen med alt? Hvorfor lever vi? Vi skal alle dø UANSETT! Alle dør! Alt dør! Ingenting varer evig! Og uansett om alt varte evig...Hva hadde meningen med alt vært DA?! Det er greit at mennesker og dyr skal formere seg for å lage nye etterkommere. Men de skal OGSÅ dø en vakker dag! Hva er EGENTLIG meningen?! Har ikke noe i mot livet og er en livsnyter...Men skjønner liksom ikke hva meningen er, og hvorfor det i det heletatt finnes liv Livet etter døden Lenke til kommentar
Krillekongen Skrevet 25. april 2010 Del Skrevet 25. april 2010 Jeg synes det er idiotisk å tro at det er noen mening med livet. Du ble født fordi din mor og din far hadde det gøy på soverommet en sen fredagskveld, ikke fordi en eller annen dude har funnet deg opp for at du skal oppnå noe. Jeg synes det er meningsløst å eksistere uten en hensikt. Jeg liker ikke tanken på å kun være til fordi det er sånn. Nei, jeg er ikke religiøs. Lenke til kommentar
Gjest medlem-140898 Skrevet 25. april 2010 Del Skrevet 25. april 2010 Det er jo det ikke religiøse sier hele tiden. "Det ble bare sånn" eller " alt ble skapt av seg selv " osv. Det holder ikke, mener jeg. Det er jo mer logisk å tro at det finnes en en Gud, enn alt ble skapt av seg selv ? ... Lenke til kommentar
jalremann Skrevet 25. april 2010 Del Skrevet 25. april 2010 Hva er meningen med livet i fosterstadiet? Forberedelse til neste liv? Lenke til kommentar
CypheroN Skrevet 25. april 2010 Del Skrevet 25. april 2010 Meningen er at du snart skal bli født? Lenke til kommentar
Mokko Skrevet 25. april 2010 Del Skrevet 25. april 2010 Det er jo det ikke religiøse sier hele tiden. "Det ble bare sånn" eller " alt ble skapt av seg selv " osv. Det holder ikke, mener jeg. Det er jo mer logisk å tro at det finnes en en Gud, enn alt ble skapt av seg selv ? ... Hvem/hva skapte Gud? Lenke til kommentar
-Void- Skrevet 25. april 2010 Del Skrevet 25. april 2010 Meningen er å gi alle pengene dine til meg for så å flytte opp på fjellet og leve i ett med naturen. Bare pm meg så skal jeg si hvor pengene skal inn. Lenke til kommentar
Goldshoten Skrevet 25. april 2010 Del Skrevet 25. april 2010 (endret) "Ha-ha".. troll. Ot: Hvorfor trenger vi en mening med livet? Er ikke livet herlig nok i seg selv uten at vi skal stille spørsmål ved alt mulig? Men skal vi bare nyte livet, vil dette også være en mening med livet. Spørsmålet er nok eldre enn vi kan forestille oss, og enda har det ikke kommet et svar som kan gi konsensus. Kanskje meningen med livet er å finne svar på hva meningen med livet er? Slik jeg ser det, er det mange faktorer som teller inn. Vi trenger å ta vare på planeten vår, mennesker flest har mye godhet i seg, noe som kommer til uttrykk i medmenneskelighet, etikk (både religion og ikke-religion), hvordan vi bryr oss om dyr, vi trenger å reprodusere oss og føre verden videre. Videre har vi også faktorer som angår det personlige plan når det kommer til individer, som at folk har forskjellige oppfatninger og tanker om ting. Angående dette med planeten vår.. vårt hjem. Vårt eneste hjem. Stedet som har huset våre forfedre, vår historie, oss som er her i dag, og som (forhåpentligvis) vil huse en rekke videre generasjoner. De fleste av oss er opptatt av å ta vare på den. Det er viktig, for de fleste av oss brys oss også genuint om planeten vår. Derfor er det også så stort fokus på klimaet og andre ting. Men jeg mener at det allikevel faller tilbake på selve livet, fordi vi vet at uten planeten vår, så kan vi heller ikke leve. Med bakgrunn i dette, vil meningen med livet være å ja.. ta vare på det som sørger for livet, og ta vare på livet i seg selv. Dette kan også underbygges ved at det forskes på å skape evig liv (kommer tilbake til dette), at vi ser etter andre planeter som kan huse oss, da vi vet at jorda vil opphøre å eksistere med tiden. Dessverre er krig et onde som skaper en konsekvens overfor dette synet. Angående dette med forskning på evig liv, så går det utover at tanken om at meningen med livet er å reprodusere deg. Kanskje er det meningen med livet nå å reprodusere seg, eller ihvertfall en del av meningen med livet, men med evig liv vil det ikke lenger være noen hensikt i dette. Noen svarer at de ikke ville valgt å ha evig liv, for de vil heller leve et normalt liv med å føde og dø sammen med sine venner. Ja, for vi er flokkdyr. Kanskje enda en mening derfor er så enkel som å leve i et samfunn med hverandre, stifte bekjentskap, oppleve kjærligheten og skape minner, slik at kommende generasjoner kan huske oss og lære av oss, og bringe dette videre. Angående det sistnevnte, så vil en mening med livet være å hele tiden utvikle oss, men da oppstår spørsmålet: skape utvikling til hva og hvorfor? Skjer det kanskje noe stort og forutbestemt i framtiden som vi må være teknologisk og fysisk og psykisk utrustet og forberedt på? (Spekulering). Nei, det er ikke godt å si. Svarene er forskjellige, og vil en religiøs person svare noe annet enn en ikke-religiøs for eksempel? Personlig så er jeg virkelig ikke sikker. Jeg begynte å bable i dette innlegget, selv om jeg bare så vidt touchet den ene faktoren jeg nevnte i tredje avsnitt. Jeg kunne ha skrevet i en hel dag, tror jeg, uten at jeg sannsynligvis ville blitt noe klokere av det. Jeg anser meg som religiøs, men allikevel funderer jeg nok minst like mye på dette spørsmålet som en annen stakkar. Men på mitt personlige plan, så kan jeg allikevel si dette: Jeg føler at jeg er her for en mening. Hvilken vet jeg ikke, men jeg har en indre følelse av at det er en mening med min eksistens og akkurat meg. Helt siden jeg var liten, har jeg alltid vært opptatt av forsvar og beskyttelse. Jeg er naturlig atletisk bygd, og har alltid vært den som har ønsket å hjelpe andre, kjempe til døden for noe jeg tror på og for mennesker som er gode. Derfor ønsker jeg meg også en karriere som passer til denne følelsen. Jeg kan rett og slett ikke forklare det, men jeg har gjennom hele livet hatt denne indre følelsen, selv om jeg har ymtet frampå om mange forskjellige yrker. Alt har allikevel falt tilbake på dette, at nei, jeg er født for å vie livet mitt til å forsvare. Både landet mitt og resten av befolkningen, men også mennesker generelt og andre saker, som da i mine øyne vil være gode eller noe godt. Aldri noe ondt. Beklager for "livshistorien". Håper noen fant den interessant, dog. Endret 25. april 2010 av Goldshoten Lenke til kommentar
RWS Skrevet 26. april 2010 Del Skrevet 26. april 2010 Det er jo mer logisk å tro at det finnes en en Gud, enn alt ble skapt av seg selv ? ... Dette er det sikkert et ti talls tråder her inne som tar for seg gud/ikke gud allerede, hvis ikke så start en ny tråd om hvorfor du syntes det er mer sannsynlig å tro på en gud uten å ta denne diskusjonen i denne tråden også! Meningen med livet er ikke gud ihvertfall, hvis ikke kunne ikke noen av oss leve uten, noe jeg har gjort de siste førti årene av mitt liv. Meningen er å lage den meningen selv.... Lenke til kommentar
MVR Skrevet 27. april 2010 Del Skrevet 27. april 2010 Men hvorfor bedriver enkelte en 'radikal altruisme'? Altså hvorfor velger enkelte mennesker, religiøse men også humanister, å gjøre noe 100% uegoistisk og i ekstreme tilfeller dø for en annen? Jeg har faktisk ingen tro på at mennesket kan være så tvers gjennom godt og uegoistisk. Dessverre. Jeg tror de som i ekstremtilfellene dør for en annen egentlig gjør det mest for sin egen skyld. De ønsker status, de ønsker å bli husket for noe. De vil bli en martyr eller helt. De ønsker å få sitt navn skrevet i historiebøkene. Alt har sin grunn. Folk gjør 100 % ”uegoistisk” handlinger fordi de er sugen på gevinsten det gir. Enkeltmennesket er grunnleggende egoistisk fordi det ligger i våre gener. Snille gutter kommer sist i mål. Tenk idrett, men også ellers i livet. Snillheten dør en darwinistisk død. Mennesker er skapt som overlevelsesmaskiner hvor våre gener jobber til fordel hvert enkelt individ. Topic: Enig med RWS. Meningen med livet er å lage den meningen selv. Å leve livet akkurat slik du tenker det bør leves. Sett deg store mål og drømmer å jobbe frem mot, og målet med livet er å oppfylle dem. Gjør deg selv lykkelig ved å gjøre livet verdt å leve! Detter er en smakssak, og er noe hver enkelt må ta stilling til. Vårt korte liv er som et lite, tynt laserlys som beveger seg sakte langs en gigantisk tidslinje. Alt foran og bak dette lyset er skjult i den dødes fortid eller den ukjente fremtidens stummende mørke. Vi er forbløffende heldige som befinner oss i dette lille lyset. Tiden vår i lyset er knapp, og kaster vi bort et sekund av den, eller klager over at det er trist og fattigslig og (som et barn ville ha gjort) kjedelig, vil vi ikke kunne betrakte dette som en ufølsom fornærmelse ovenfor de som aldri får sjansen til å oppleve livet? Husk hvor heldige vi er som faktisk er i live, gitt at de aller fleste som hadde sjansen til å trekke DNA-vinnerloddet, aldri ville bli født. Som mange ateister har uttrykt det: Kunnskapen om at vi bare har et liv, burde gjøre det desto mer verdifullt. Ateistens synspunkt omfavner og beriker livet, og på samme tid er det ikke befengt med selvbedrag, ønsketenkning eller sutrete selvmedlidenhet fra de som mener at livet skylder dem noe. Leiv Fragell "Jeg kjenner ikke meningen med livet, men jeg synes det er meningsfullt å leve." Emily Dickinson "At det aldri kommer igjen er det som gjør livet skjønt." Lenke til kommentar
Goldshoten Skrevet 30. april 2010 Del Skrevet 30. april 2010 Man skal være forsiktig med å påstå noe sånt. Hva pokker vet vel vi om noens årsaker til å ofre seg selv for noen andre? Ingen verdens ting. Det blir veldig kynisk å se det på den måten, når det overhodet ikke kan utelukkes at noen har gitt livet sitt for en de er glad i. Indirekte kan det riktignok nok knyttes delvis eller helt til "egoisme", ved at ens familie overlever, noe som er viktig for en selv. Men det endrer ikke på det faktum at man ofrer den største gaven som fins: livet. Leiv Fragell "Jeg kjenner ikke meningen med livet, men jeg synes det er meningsfullt å leve." Flott sitat! Lenke til kommentar
Raudridder Skrevet 30. april 2010 Del Skrevet 30. april 2010 Alle handlinger har utspring i egoisme. Lenke til kommentar
Chamag Skrevet 8. mai 2010 Del Skrevet 8. mai 2010 Vi leter etter svar til dette spørsmålet, men ikke stress deg opp. Selv om det er et spørsmål, betyr ikke det at det har et svar Lenke til kommentar
j-- Skrevet 8. mai 2010 Del Skrevet 8. mai 2010 (endret) Eller så er religion bare et eventyr, og man kan heller velge å leve fritt :----) *bite på agnet* Nei, min mening med livet er å ha det så gøy som mulig, samt bidra positivt til de rundt som er viktig for deg. Blir jeg for lei så avslutter jeg det, og det kommer ikke til å skje på mange, mange år. Livet er ikke stort mye mer for min del. Endret 8. mai 2010 av clvñ Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå