Hva er MENINGEN med LIVET?!

[Edit00r]

Hvis du sier at hjernen reager på bl.a magnetisk energi, så tror jeg på det.

 

Jeg har tilsynelatende mangel på informasjon, men det var ikke det som egentlig var poenget mitt (men takk for at du sier det, det er alltid nyttig å lære). Poenget var at selv om lykke er meningsløst, er det greit for meg. Fordi jeg er "lykkelig". Men som sagt er dette min personlige mening.

[cuadro]

Nei, jeg tror det er du som har utrolig mange fordommer, en usedvanlig tvang til å heve deg selv over andre, og skulle jeg gjette så passer dette godt med den vanlige undertrykte gutten som ble mobbet siden barneskolen.

Du ser selvfølgelig ikke selvmotsigelsen/hykleriet her heller?

Et veldig enkelt konsept: for å kunne heve deg over en som er slem, må du være snill. Du dytter deg selv i kategorien du beskriver at jeg er i, mens jeg ironisk nok ikke gjør dette, og uteblir fra kategorien, da bortsett fra noen åpenbare "tendenser" eller tegn.

 

Tull og tøys. Det er virkelig helt sprøtt hvor mange vrangforestillinger du har.

 

Forresten, så er premisset ditt helt galt: Man må ikke være snill for å heve seg over en som er slem. Du kan ikke diktere sannhet, min lille venn. Dessuten vil jeg påstå at det er du som er "slem", så slike relativistiske modeller bringer deg ingen vei.

 

Jeg skrev forresten: "Nei, jeg tror det er du som har utrolig mange fordommer, en usedvanlig tvang til å heve deg selv over andre, og skulle jeg gjette så passer dette godt med den vanlige undertrykte gutten som ble mobbet siden barneskolen."

 

Det er ingenting her som plasserer meg i den beskrivelse jeg tilegner deg. Heller ikke fordommer. Prøv igjen!

[Dark Fire]

Nei, jeg tror det er du som har utrolig mange fordommer, en usedvanlig tvang til å heve deg selv over andre, og skulle jeg gjette så passer dette godt med den vanlige undertrykte gutten som ble mobbet siden barneskolen.

Du ser selvfølgelig ikke selvmotsigelsen/hykleriet her heller?

Et veldig enkelt konsept: for å kunne heve deg over en som er slem, må du være snill. Du dytter deg selv i kategorien du beskriver at jeg er i, mens jeg ironisk nok ikke gjør dette, og uteblir fra kategorien, da bortsett fra noen åpenbare "tendenser" eller tegn.

 

Tull og tøys. Det er virkelig helt sprøtt hvor mange vrangforestillinger du har.

Ja nei, såklart jeg tar feil når jeg sier at man er slem hvis man ler av noen som er slemme. Man er jo mye bedre enn de som baksnakker om man baksnakker om dette til andre. Skjønner ikke at jeg ikke så dette før nå. Hykleri er offisielt abolished.

 

Forresten, så er premisset ditt helt galt: Man må ikke være snill for å heve seg over en som er slem. Du kan ikke diktere sannhet, min lille venn. Dessuten vil jeg påstå at det er du som er "slem", så slike relativistiske modeller bringer deg ingen vei.

Svart på ovenfor.

Som vanlig sier du bare "det er ikke sånn skjønner du, du tar feil skjønner du" helt uten argumenter, og klager så i neste post på at jeg ikke kommer med argumenter for hver eneste bitte lille detalj, eller rundt utsagnet som tydeligvis ikke var ment å forklares (slik som: "dust". Man referer automatisk til det som allerede er i kontekst, trenger ingen forklaring...)

 

Jeg skrev forresten: "Nei, jeg tror det er du som har utrolig mange fordommer, en usedvanlig tvang til å heve deg selv over andre, og skulle jeg gjette så passer dette godt med den vanlige undertrykte gutten som ble mobbet siden barneskolen."

 

Det er ingenting her som plasserer meg i den beskrivelse jeg tilegner deg. Heller ikke fordommer. Prøv igjen!

"En usedvanlig tvang til å heve meg over andre". Det at du kontinuerlig gjør akkurat dette med meg, med akkurat dette utsagnet, plasserer deg i din egen kategori. Du beviser med andre ord at du prøver å heve deg over andre -- jeg poengterer bare ditt hykleri for å prøve å få deg til å forstå at det kanskje er du som sliter med et eller annet, ettersom du passer inn i nesten alle kategoriene du putter meg i (slik det alltid har vært med "mobberne", for å bruke et eksempel som passer inn i din tidligere hypotese om at jeg ble "mobbet på skolen"), mens jeg empirisk utestår, da bortsett fra tegn og tendenser som kan synses og sanses.

 

Og jo, du plasseres i kategorien fordommer, ettersom du kommer med nye hypoteser om hele mitt liv , og dette "clearly" ikke basert på annet enn synsing, og at jeg har X, Y og Z problemer (som ikke passer i det hele tatt, dessverre).

Selv kan jeg ikke se hvordan jeg skulle kunne falle under fordommer.

Fordi jeg noe useriøst kaller deg og folk som ligner deg, for idioter? Dette er ikke akkurat mye grunnlag for å annta at jeg har faktiske fordommer om noe som helst.

Men vri og venn gjerne på det til du kan overbevise deg selv om at dette er ståa alikevel.

[cuadro]

Du må klare å skille mellom skråsikre utsagn, og antakelser. Dessuten skrev du at du måtte være snill for å heve deg over en som var "slem".

 

Er vi enige nå at dette ikke stemmer, så kan vi bevege oss videre. Det sier tross alt seg selv at det du skrev var galt, og det er også et aksiom, og ikke et argument. Det er uheldig at du viser så liten forståelse for ulik debattbruk.

 

Det er heller ikke hykleri såfremt jeg ikke mener at jeg ikke "mobber deg". Jeg er fullt ut klar over dèt.

Endret 4. september 2010 av cuadro

[Dark Fire]

Dessuten skrev du at du måtte være snill for å heve deg over en som var "slem".

 

Er vi enige nå at dette ikke stemmer, så kan vi bevege oss videre. Det sier tross alt seg selv at det du skrev var galt

Nei det er vi ikke, og nei det var det ikke, dette er like riktig som før.

Spesifikt refererte jeg dog til at man ikke kan like slemt fortelle noen at de er slemme og ha hevet seg over den andre av den grunn. Da er man åpenbart akkurat like slem selv. Også er det bare å kverrulere deg selv gul og blå ved å argumentere for at det du sa ikke var like "slemt", men det er helt på jordet. Du skal alikevel få lov til å argumentere for dette med deg selv.

Det er heller ikke hykleri såfremt jeg ikke mener at jeg ikke "mobber deg". Jeg er fullt ut klar over dèt.

Selvfølgelig er det det. Så lenge du er fullt ut klar over det, er du klar over hykleriet. Så enkelt.

Man er ikke noe mindre hykler om man gjør akkurat det man klager over at andre gjør bare fordi man er klar over det

"Jeg er ikke slem så lenge jeg er klar over at jeg gjør slemme ting".

 

Wiktionary -> hypocracy: Moral self-contradiction whereby the behavior of one or more people belies their own claimed or implied possession of certain beliefs, standards or virtues.

Endret 4. september 2010 av Dark Fire

[cuadro]

Nå tuller du fælt.

 

Igjen, du skrev at man måtte være snill for å heve seg over noen som er slem. Så nå argumenterer du mot deg selv, så da slipper heldigvis jeg.

 

Den siste parallellen din er heller ikke gyldig. Og hykleri avhenger av intensjoner - du går i sirkler.

 

Nå orker jeg ikke mer av skvipet ditt, her er et meget godt eksempel på hykleri:

 

Som vanlig sier du bare "det er ikke sånn skjønner du, du tar feil skjønner du" helt uten argumenter[..]

 

Ikke glem at hele denne usedvanlig irrelevante avsporingen kommer av at du nekter å føre argumentasjon for dine påstander. Jeg, heldigvis, pleier å legge argumentasjonen til grunn for mine påstander hver eneste gang jeg svarer på emnet.

 

Jeg lar det stå som det siste, skulle du ha et behov for å få siste ordet, så får du bare gjøre det. Jeg svarer deg kun på PM heretter.

[Dark Fire]

Igjen, du skrev at man måtte være snill for å heve seg over noen som er slem.

I kontekst... Bare fortsett å ta alt ut av kontekst du, og anse absolutt alt som generelle utsagn.

Den siste parallellen din er heller ikke gyldig. Og hykleri avhenger av intensjoner - du går i sirkler.

Nei det gjør det ikke. Les definisonen som sitert fra wiktionary (igjen).

 

Nå orker jeg ikke mer av skvipet ditt, her er et meget godt eksempel på hykleri:

 

Som vanlig sier du bare "det er ikke sånn skjønner du, du tar feil skjønner du" helt uten argumenter[..]

Igjen tatt ut av kontekst (der du fjernet resten av utsagnet med "[..]"), hvor jeg refererte til (og skrev) at DU var hyklerisk som alltid sier slike ting, OGSÅ klager over at jeg gjør det samme.

Det er nå DU som startet en loop ("sirkel") ved å ta det jeg skrev ut av kontekst, og snu på det for å gjøre mitt utsagn til ditt.

 

Ikke glem at hele denne usedvanlig irrelevante avsporingen kommer av at du nekter å føre argumentasjon for dine påstander.

I lige måde.

Jeg, heldigvis, pleier å legge argumentasjonen til grunn for mine påstander hver eneste gang jeg svarer på emnet.

Ser det her.

 

Jeg lar det stå som det siste, skulle du ha et behov for å få siste ordet, så får du bare gjøre det. Jeg svarer deg kun på PM heretter.

Oh, oh, se hvem som til slutt gav seg. Synes du skrev ovenfor at du aldri kom til å gi deg. Trollet måtte vel til slutte legge seg flat.

[cuadro]

Du får virkelig prise deg selv. Dette er ikke å diskutere sak, men person.

[cuadro]

*doppeltpost*

Endret 4. september 2010 av cuadro

[Dark Fire]

Du får virkelig prise deg selv. Dette er ikke å diskutere sak, men person.

Og det er ene og alene min feil.

Vi gikk vekk fra sak for 50 poster siden, så den tanken er bare BITTELITE GRANN sen.

Endret 4. september 2010 av Dark Fire

[Trollfjes]

Jeg tror ikke meningen med livet har et konkret svar inntil videre. Jeg tror det er spørsmål for spørsmål som bygger opp til det ultimate. Meningen med livet er vel å finne ut hva meningen er. Men ellers tør jeg å påstå at meningen med livet er 42.

 

Fra spøk til revolver; Tror meningen med livet er å bli lykkelig.

Endret 4. september 2010 av Aviaton

[cuadro]

Men hva er lykke, Aviaton?

[Tenklitt]

Hva er meningen med livet til en fisk? Bli født, spis, unngå å bli spist, og dø? Fisken klager ikke?

 

Vi mennesker med vår fancy hjerne vil jo at det skal være en mening med livet vårt. Utgangspunktet vårt er det samme som fisken, bare at vi vet å sette pris på en solnedgang, en søt valp og slikt.

 

Meningen med livet er å leve det?

[Trollfjes]

Lykke er vel til enhver å finne ut selv hva er. I mine øyne bringer det meg en god følelse av lykke å hjelpe andre mennesker når de trenger det. Det gir meg mer enn en god følelse.

 

Men lykke kan være så mangt, fantasererte jo om å redde verden da jeg var liten gutt

[CypheroN]

Jeg forstår dessverre ikke denne typen hypoteser...

Hvor er egentlig korrelasjonene mellom det du sier? Vi kan ikke finne ut meningen med livet fordi vi ikke er overordnet hverandre? Vi er alle født inn i en verden, og dermed kan vi ikke finne ut svaret på meningen med livet? Hvordan har noe av dette med hverandre å gjøre? Kan vi ikke finne ut av hvorfor Mars snurrer rundt Sola fordi ingen er overordnet hverandre her på Jorden!? Du mangler absolutt alle de ikke-eksisterende mellomleddene fra idè til konklusjon.

Jeg mener vel egentlig bare, hvordan skal vi klare å finne ut av meningen med livet? Og hvis vi tror vi har funnet det ut, hvordan skal vi få bekreftet det? Hvem spør vi? At planetene gjør ditt og datt er noe som skjer, det er ikke "mening".

 

Edit: Nå spørs det i stor grad hva man legger i "meningen med livet" dog.

Endret 4. september 2010 av CypheroN

[Dark Fire]

Jeg mener vel egentlig bare, hvordan skal vi klare å finne ut av meningen med livet? Og hvis vi tror vi har funnet det ut, hvordan skal vi få bekreftet det?

Dette er helt egne problemstillinger. Spørsmålet her er ikke hvordan finne ut, men hva er. Det man KAN gjøre er å påpeke hvorfor man ikke kan finne det ut, istedenfor å bare stille spørsmål. Man kan ikke konkludere med at vi IKKE kan finne ut noe fordi vi ikke vet hvordan enda. Altså må premisset være at du kan bevise eller komme opp med gode argumenter for hvorfor vi ikke vil finne ut av dette i fremtiden heller. Og hvordan vi skal få bekreftet det? Blir vel akkurat som å bekrefte alt annet.

 

Hvem spør vi? At planetene gjør ditt og datt er noe som skjer, det er ikke "mening".

Men da er det viktig å poengtere at du ikke [bare] er imot spørsmålet om meningen med livet, men hele ordet "mening".

Da høres det også ut som at du legger veldig mye i ordet "mening". Du antar kanskje typisk religiøse fasonger for ordet.. Men om du lar ordet være det det er, i sin helhet, så går det kanskje ann å stille seg dette spørsmålet om meningen med livet alikevel. IMO ihvertfall.

 

Vi mennesker med vår fancy hjerne vil jo at det skal være en mening med livet vårt. Utgangspunktet vårt er det samme som fisken, bare at vi vet å sette pris på en solnedgang, en søt valp og slikt.

Nja.. Dette er et ganske naivt perspektiv på ting. Høres ut som du ikke kan noe om okkultisme og ellers om hvordan hjernen egentlig fungerer.. Dette er ikke å si at jeg kan så MYE, men nok til at jeg ikke tar dette naive utgangspunktet.

Det er for det første ikke ønsketenking det [pleier å] dreie(![r]) seg om.

Ønsketenkningen er kjent for å dukke opp først og fremst i desperate faser, og dukker ellers opp i andre rekke, først ETTER man har opplevd noe "mer konkret". Altså er det da eventuelt biokjemiske feil i hjernen som er kjernen, og ikke ønsketenkningen som først kommer i annen etappe.

Men da over til moderne vitenskap, og ellers aaaaaalt av alternativ kunnskap (da alt av alternativer til vestlig vitenskap), bl.a meditasjon, viser at ikke bare gjelder biokjemiske reaksjoner heller. Jeg er egentlig ikke kvalifisert nok til å gå så dypt inn på det -- jeg kommer ikke på de "riktige eksemplene" for å bevise dette på generelt nivå... Men det er ihvertfall ikke så enkelt som det du kommer med her... Vi har ikke bare en hjerne som er større og derfor fokuserer mer på "det pene". Det er ikke "sikkerhetshull" i hjernen vår hver gang noen ønsker å ta selvmord, eller vil ofre seg for et annet menneske. Som kjent er det mye potensial bak hjernen vår, og det er ikke like lineært som du sikkert skulle ønske (lineær logikk; cause & effect).

Endret 4. september 2010 av Dark Fire

[Imsvale]

Spørsmålet er feil. Det er stilt på en måte som antyder at det er en fasit å finne et sted.

 

Hva er mening? Mening er noe man selv tilegner noe, eventuelt adopterer fra andre. Meningen med livet er et blankt ark inntil du selv fyller det med noe. Om du finner på noe selv eller kopierer noen andre, får du gjøre som du vil om. Det er det som er så fint med det i et relativt fritt land.

 

Ikke for det, kanskje hadde foreldrene dine en mening med det da de fikk deg. Se det, mening er grunnleggende subjektivt.

[Dark Fire]

Spørsmålet er feil. Det er stilt på en måte som antyder at det er en fasit å finne et sted.

Ikke egentlig. Det blir derimot lett tolket slik! Men ettersom det bare blir tolket slik, og ikke er slik "naturlig" eller "objektivt", så er det alikevel håp for spørsmål, ikke at svaret forblir like eksotisk, menmen.

 

Hva er mening? Mening er noe man selv tilegner noe, eventuelt adopterer fra andre.

Hva er gulrot? Gulrot er noe man tilegner en antatt gul-farget grønnsak som man antar eksisterer i en ekstern verden.

Men ja, tradisjonelt/vanligvis så blir tilegner folk slike ord som "mening" en mer antatt objektiv skikkelse, som om DET svaret kan bli svart objektivt, for SLIKE spørsmål er untaket av regelen for at vi (sannsynligvis) alltid har vært subjektive og vil (sannsynligvis) fortsette med det, ihvertfall ut hele eraen hvor folk tror det skrevet ovenfor.

Meningen med livet er et blankt ark inntil du selv fyller det med noe.

Det er jo ikke det.... Du er født med en kropp, tonnevis av faktorer og variabler; så mange at man bare klarer å forholde seg til en promille av alle de faktiske faktorer -- altså så mange at det er masse rom for mening. Ikke rom for, som i at det allerede er blankt; hele greia er en prosess - man velger ikke plutselig når man er 17 at meningen med ens liv er [...], altså ER det allerede en mening med livet, meningen med livet slik du "perceiver" det akkurat nå vil sannsynligvis forandre seg, osv. Men det gjør ikke en mer OBJEKTIV analyse av meningen med livet noe mindre reelt. Vi er bare ikke helt der enda (IMO...).

[vetle666]

slett, fikk tenkte meg om, er for trøtt til å si noe lurt nå

Endret 5. september 2010 av vetle666

[Imsvale]

Mening blir ikke mere objektiv av at man venter litt, Dark Fire.