Hva er MENINGEN med LIVET?!

[Dark Fire]

Hvorfor trenger vi å vite vårt opphav for å finne sin mening med livet? Ikke alle bryr seg om hvordan vi ble til, men greier like fullt å finne sin mening med livet.

Jeg er ikke interessant i å diktere hva meningen med livet er for de som ikke bryr seg. En ape skal få lov til å sitte og spise banan hele dagen lang og tro at det er meningen med livet, hvis han ønsker å tro det, på tross av at hans sjelevenn, hunapen, sitter og spiser bananer i nabojungelen, og hadde gjort livet til apen 10x bedre å leve hadde de møttes.

Med andre ord: apen skal få lov til å ikke bry seg; pga usikkerhet for hva meningen med livet egentlig er kan ikke jeg diktere hva andre skal gjøre eller tro -- det er dog klinkende klart for de som klarer å tenke så langt, at om apen hadde fått et bedre liv sammen med hunapen, burde han ha undersøkt og prøvd å funnet henne (hvis sannsynligheten for at de møtes er > 10%, osv)...

 

Jeg vet ikke om du bare skrev feil eller om du tenkte feil, når du skrev "hvordan vi ble til".

Det var ikke spørsmålet jeg stilte.

Spørsmålet lød:

hvor stammer dine fysiske og psykiske behov fra?

Dvs: er disse behovene der pga tilfeldige tilfeldigheter av naturlige lover som vi ikke har peiling på hvordan oppsto, men later som at det er inneforstått (ateisme), eller "ligger det noe bak?" som det så ofte blir sagt.

[Puke Nukem]

Dette er mitt synspunkt med meningen med livet:

 

Føre arten vidre, for så å dø!

[Dark Fire]

Dette er mitt synspunkt med meningen med livet:

 

Føre arten vidre, for så å dø!

Alt det barnslige tullet der har blitt sagt før (igjen og igjen og igjen og igjen).

Kom opp med noe nytt eller mere beskrivende.

Meningen med livet, slik jeg ser det, kan kun være å føre arten videre for så å dø om livet er noe ala et videospill (og det er her jeg hypotiserer at dere har spilt for mye videospill eller blitt påvirket av den typen folk).

Du er karakter %navn%, du puler litt rundt for at spillet skal gå videre (din karakter blir klonet med noen "tilfeldige" trekk), karakteren din dør, men klonen din lever og må gjøre det samme.

Dette er ikke annet enn et videospill, hvor man ikke ser på programkoden, og bare antar at sånn skal livet være.

Og å ikke granske koden skal du ha lov til.

Men jeg kan fortelle deg her og nå: kildekoden er ikke en fil med read-only access, og det står absolutt ikke bare reproduksjon på den.

[Ajaco]

42

[cuadro]

hvor stammer dine fysiske og psykiske behov fra?

Dvs: er disse behovene der pga tilfeldige tilfeldigheter av naturlige lover som vi ikke har peiling på hvordan oppsto, men later som at det er inneforstått (ateisme), eller "ligger det noe bak?" som det så ofte blir sagt.

 

"Tilfeldige tilfeldigheter av naturlige lover(..)" Skal du kritisere noe, så bør du i det minste vite hva du kritiserer. Det er et minstekrav, mener jeg.

 

 

 

1. Ateisme handler ikke om å akseptere naturlover eller ei. Gal bruk av ordet.

 

2. Naturlovene er ikke tilfeldig. Gal bruk av ordet.

 

3. Naturlovene "oppstod" ikke, de kommer med universet vi lever i.

 

4. Vi har noen forståelse om hvorfor naturlovene er som de er; for størsteparten er de a priori, de sier seg selv, og for andre gjelder formen av universet. Det blir uansett galt å avfeie noe fordi du ikke kan forklare hvorfor det er der, når det helt tydelig har en effekt.

 

 

 

Våre fysiske og psykiske behov stammer generelt enten fra omgivelsene, slik som sosiale faktorer, miljøpåvirkning og lignende, eller arv. Nå vil du helt sikkert kommentere dette med dine skråsikre meninger, men ta i det minste i bruk et eksempel mens du gjør så, slik at jeg kan fortelle deg akkurat hvor feil du tar.

Endret 14. august 2010 av cuadro

[Raijin]

Da jeg så tittelen tenkte jeg egentlig "seriøst? enda en som har røykt litt for mye..."

 

Men, jeg har faktisk tenkt litt over dette tidligere i mitt liv og bestemte meg for å dele mine tanker rundt emnet.

 

 

Til å begynne med sa jeg alltid at meningen med livet er hva du gjør det til.

Du bestemmer selv hva som skal ha mening i livet ditt. Tenk over hva det er som betyr noe for deg. Alle de tingene har ikke en universal, objektiv verdi. Det er deg selv som gir verdi til omgivelsene dine. Altså kan du selv bestemme hva som skal bety noe for deg. Altså kan du selv bestemme hva som skal ha mening.

 

Senere skiftet jeg mening til at meningen med livet er å være lykkelig.

Jeg havnet på denne konklusjonen etter å ha blitt overbevist om at alt vi gjør, gjør vi for å bli mer lykkelig, eller vi gjør noe som vi tror skal gjøre oss mer lykkelig. Dette betyr at alle våre handlinger gjør vi for oss selv. De er egoistiske. Tilogmed det å ofre seg for en annen, fordi vi tror at tapet av den personen vil føre til mer ulykke enn døden selv.

 

Det at handlingene er egoistiske trenger ikke være negativ. La oss si jeg blir glad av å gi penger til Redd Barna. Jeg blir glad, de får penger, de blir glad, win-win. Jeg kaller det positiv egoisme.

 

Fra et biologisk aspekt, og dette har jeg ikke tenkt så mye over, er meningen med vår rase å overleve. Altså, formere oss og forme et miljø hvor vårt avkom kan videreføre generasjonene.

 

Du sier ingenting varer evig. Vi lever ikke evig. Det er sant. Aksepter at ingenting varer evig og at det er en god ting. Dog kom jeg på en tanke for ikke så lenge siden. Jeg lever ikke evig slik jeg er, men gjennom mine barn, gjennom deres barn og gjennom deres barn igjen, kan jeg leve evig. Mine gener og derfor en del av meg, lever videre gjennom mine etterfølgere.

 

Og hvis du tenker over det, er det mye mer rettferdig at vi personlig ikke lever evig.

Jeg blir født, jeg lever mitt liv, jeg har min sjanse til å bidra til verden, og så er det noen andres tur. Når jeg blir gammeel har jeg brukt opp mine glansdager. Da er det bedre å overlate rollen til noen yngre og sterkere, og ikke minst, la dem få sjansen til forme verdenen.

 

Det var en interessant kommentar i traileren til Kingdoms of Amalur, som illusterer det jeg ser på som et kretsløp:

 

"Alt som lever, skal dø. Det er pakten, i den vi alle står."

[Dark Fire]

hvor stammer dine fysiske og psykiske behov fra?

Dvs: er disse behovene der pga tilfeldige tilfeldigheter av naturlige lover som vi ikke har peiling på hvordan oppsto, men later som at det er inneforstått (ateisme), eller "ligger det noe bak?" som det så ofte blir sagt.

 

 

1. Ateisme handler ikke om å akseptere naturlover eller ei. Gal bruk av ordet.

 

2. Naturlovene er ikke tilfeldig. Gal bruk av ordet.

 

3. Naturlovene "oppstod" ikke, de kommer med universet vi lever i.

 

4. Vi har noen forståelse om hvorfor naturlovene er som de er; for størsteparten er de a priori, de sier seg selv, og for andre gjelder formen av universet. Det blir uansett galt å avfeie noe fordi du ikke kan forklare hvorfor det er der, når det helt tydelig har en effekt.

 

 

Jeg liker spesielt ditt tredje punkt her, som understreker at Universet tydeligvis må alltid ha eksistert, og du går da selv imot teorien om Det Store Smellet.

Enten det, eller så forvirrer du deg selv ved å tro at å "komme med" og å "oppstå sammen med" universet, betyr forskjellige ting i denne sammenheng.

 

Du går helt off-topic Cuadro, og som sagt mange ganger er jeg ikke interessert i å diskutere med deg i det hele tatt.

Du er bare barnslig og kverrulerer på alt det irrelevante og snor deg unna alt av argumenter som måtte komme opp som du ikke kan svare på, og bare refererer til standpunktet ditt, som så absolutt må være sant.

 

Så takk for deg, fortsett gjerne å kverruler, og forvent gjerne at jeg har tenkt til å fortsette å lese og svare på tøvet ditt, mens du propagandiserer resten av de enkle massene om at det ikke handler om å stille spørsmål, men om å høre på og godta dine svar.

Å utvikle deg skal du herved få gjøre helt alene (eller ikke i det hele tatt, som forventet).

 

PS: Det du argumenterer for med at "Ateisme ikke er det du sier her", er helt i samme duren som det en Kristen ville argumentert for, ved å si at Guden deres ikke er en mann med hvitt skjegg som spionerer på deg fra himmelen, og glemmer bort det faktum at de alikevel følger regler tydeligvis skrevet av en stor mann med hvitt skjegg som spionerer på deg oppe i himmelen.

Ateisme leder til det nevnt ovenfor, det betyr ikke at hver enkelte Ateist er slik

Endret 14. august 2010 av Dark Fire

[cuadro]

Jeg gikk da for pokker ikke off-topic. At du ikke får med deg annet enn det som står i - klart og tydlig merket - spoiler, får du ta på egen kappe.

 

Tredje punkt understreker ikke at universet alltid har eksistert. Du bruker begrepene galt, og trekker gal konklusjon. Er du sigen på en seriøs debatt rundt dette, tar vi det i en annen tråd. Det hjelper ikke å komme med konklusjoner der du ikke redegjør for dem.

 

At universet alltid har eksistert går heller ikke eksplisitt imot Big Bang-teorien. Igjen med misforståelser. Har du lyst til å debattere dette skikkelig, så kan vi ta det i en annen tråd.

 

Er du ikke interessert i å diskutere med meg, så må du la vær å sitere. Det er ikke vanskeligere. Du må likevel tåle at jeg siterer og korrigerer når du sier noe galt. Det gjorde du her, og du gjør det fortsatt. Jeg korrigerer. Du er barnslig - hvor barnslig er ikke dèt?

 

Ateisme leder ikke til noe av det overnevnte, det overnevnte er galt. Ateisme handler heller ikke om dette. At du ikke ønsker å bruke begreper konsekvent og riktig, fraskriver deg ikke fra å bli irettesatt.

 

Du kan enten argumentere, eller fortsette prekener. Jeg er ikke interessert i sistnevnte, det holder lenge å peke på dine mangler. Skal du først kritisere noe, så burde minstekravet være at du vet hva du kritiserer. Når du roter så fælt som dette, så er det lettere å forstå at du snakker før du tenker.

Endret 15. august 2010 av cuadro

[Laughing Madcap]

Kanskje blitt postet tidligere:

 

Meningen med livet er å gi livet en mening.

[Dark Fire]

...

Endret 15. august 2010 av Hårek
Fjernet personangrep. Hold dere til saken, ikke person.

[Morgenfugl]

Meningen med livet er å leve et lykkelig og egoistisk liv.

[tyDi]

Ha det gøy!

[Morgenfugl]

På sett og vis, men det holder ikke å bare dope seg ned.

[Dr. Chaos]

Uansett hvordan jeg angriper dette filosofiske problemet ender jeg opp med konklusjonen: Det er ikke noe entydig svar på hva som er meningen med livet! Derimot har jeg funnet ut at alle bør gjøre det som er meningsfylt for en selv. I mitt tilfelle er det personlig vekst (mentor: Steve Pavlina). Jeg har til tider hatt store problemer med å sette meningen med livet opp mot Big Bang, universets små og store skalaer samt objektivitet med mer. Dette har dog endret seg. Selv med den nihillistiske tankegangenen at alt i utgangspunktet ikke har noen mening får ting en reel mening i praksis ved at jeg selv påfører dem det.

[Morgenfugl]

Det er ikke noe entydig svar på hva som er meningen med livet! Derimot har jeg funnet ut at alle bør gjøre det som er meningsfylt for en selv.

 

Vel, da er jo dette et entydig svar på hva som er meningen med livet.

 

Jeg har til tider hatt store problemer med å sette meningen med livet opp mot Big Bang

 

Big Bang-teorien er feil.

 

Selv med den nihillistiske tankegangenen at alt i utgangspunktet ikke har noen mening får ting en reel mening i praksis ved at jeg selv påfører dem det.

 

Nihilisme er destruktivt.

[Dr. Chaos]

Vel, da er jo dette et entydig svar på hva som er meningen med livet.

Hva som er meningsfylt for den enkelte er som sagt individuelt og derfor ikke entydig.

 

Big Bang-teorien er feil.

Derimot er det det nærmeste vi kommer en teori som baserer seg utelukkende på vitenskaplige data.

 

Nihilisme er destruktivt.

Til en viss grad enig.

[Morgenfugl]

Vel, da er jo dette et entydig svar på hva som er meningen med livet.

Hva som er meningsfylt for den enkelte er som sagt individuelt og derfor ikke entydig.

 

Det er likevel entydig at det er meningsfylt å være egoist, altså å handle i ens egeninteresse.

 

Derimot er det det nærmeste vi kommer en teori som baserer seg utelukkende på vitenskaplige data.

 

Det er feil, men ganske off topic.

 

Nihilisme er destruktivt.

Til en viss grad enig.

 

Personlig subjektivisme er oppfattningen at sannhet og moral kun handler om personlige følelser og meninger. ”Det som er sant for meg behøver ikke være sant for deg” og ”Hvem kan vite hva som er rett?” Dette innebærer at hver person kan oppfinne sin egen personlige ”moral.” Det innebærer at en morder kan si: ”I følge min moral er det rett å myrde, og min moral er like bra som din, for hva som er rett eller feil er jo subjektivt.” Og en voldtektsmann kan si: ”I følge min moral er det rett å voldta...” Og en raner kan si: ”I følge min moral er det rett å rane...” osv. Hvis man vil leve i et sivilisert samfunn må man akseptere at det fins visse objektive moralske rettningslinjer som gjelder alle mennesker.

Endret 17. august 2010 av Morgenfugl

[Dark Fire]

Du glemte å nevne at personlig subjektivisme er helt greit så lenge det bare er en fase i livet og ikke en konklusjon man lever på og sprer videre.

 

Hvis man vil leve i et sivilisert samfunn må man akseptere at det fins visse objektive moralske rettningslinjer som gjelder alle mennesker.

Kun objektiv i den forstand at nok mennesker er enige. Det vil ihvertfall ta noen hundre år før vi kommer noe nærmere "det objektive" enn det.

Vi sliter også med å faktisk komme til noen enighet om hva som er riktig og galt, spesielt fordi det nesten alltid er unntak, og hva skal klasifiseres som unntak og ikke?

Skal man aldri kunne gå på rødt lys?

Ikke få lov til å angripe noen fysisk hvis de umoralsk mobber deg psykisk og ikke lar deg være i fred?

Skal man da sette lover for "psykiske angrep", og hvor går da grensene på hva som er og hva som er ikke? Når er noe spøk, når er noen oversensitiv, og når har man gått over streken?

Så konseptet er greit nok, men det fungerer ikke helt i praksis (om så det beste alternativet vi til nå har, ikke på langt nær en løsning i fremtiden).

Endret 17. august 2010 av Dark Fire

[Morgenfugl]

Kun objektiv i den forstand at nok mennesker er enige. Det vil ihvertfall ta noen hundre år før vi kommer noe nærmere "det

objektive" enn det.

 

Det som er objektivt er objektivt, uansett hvor mange som er enige.

 

Virkelig moral handler ikke om sosiale konvensjoner eller personlige meninger, og innebærer ikke å lyde religiøse bud, eller gjøre alt som er kulturellt akseptert, eller alltid gjøre det man selv føler for å gjøre. Virkelig moral handler om faktiske nødvendigheter for menneskets liv og lykke.

 

Virkeligheten er det eneste som finnes, og mennesket er en del av virkeligheten. En etikk som er meningsfull for mennesket må derfor baseres på virkeligheten og menneskets natur. Og fordi rasjonell og logisk tenking er en forutsettning for å forstå virkeligheten er dette også en forutsettning for å identifisere en meningsfull etikk. Rasjonell etikk er til for alle som er intressert i sin egen lykke og overlevelse, og dem som ikke bryr seg om seg selv behøver ingen etikk i det hele tatt.

 

En meningsfull og objektiv moral forutsetter en grunnleggende verdi som mål for våre handlinger fordi en handling kan ikke være rett eller feil hvis den ikke fremmer eller motvirker et mål. Den grunnleggende verdien er vår moralske standard; en norm som gjør det mulig å objektivt beregne verdien av våre valg og handlinger. Og den korrekte grunnleggende verdien er menneskets liv.

 

Planter overlever med hjelp av sine automatiske biologiske prosesser, og dyr overlever med hjelp av sine automatiske biologiske instinkter. Men menneskets metode for overlevelse er ikke automatisk; den er frivillig; vi har en fri vilje og velger å leve eller ikke leve. Og hvis vi velger å leve er det virkeligheten som bestemmer hva vi bør gjøre; vi bør oppnå de verdier som er nødvendige for å leve. Hvis vi ikke vil leve behøver vi ingen verdier. Valget å leve forutsetter ingen andre valg; det er det eneste valget som alle andre valg er avhengig av, det mest grunnleggende av alle valg. Det er valget å leve som gjør verdier mulig, og det er valget å leve som gjør verdier nødvendige. Det er derfor mennesket behøver etikk. Mennesket behøver kunnskap om hva som er verdifullt for mennesket; kunnskap om hva som gjør det mulig å leve et bra liv. Dyr og planter behøver ingen etikk. Etikk er et unikt menneskelig behov. Derfor er menneskets liv den korrekte moralske normen, ikke dyrenes eller plantenes liv.

 

Menneskelige verdier kan kun skapes med hjelp av rasjonell tenking, og dette er derfor den mest grunnleggende forutsettning for at mennesker skal kunne overleve. Menneskets liv er den korrekte moralske normen, og rasjonell tenking er en forutsettning for å bevare livet. Å være moralsk er derfor å være rasjonell. Dette innebærer å fokusere på virkeligheten, oppdage og skape de verdier som kreves for langsiktig overlevelse og lykke, og nyte prosessen å leve som menneske. Hvis man vil være lykkelig og leve et bra liv må man handle moralskt. Man må være lojal i handling til sin primære verdi; sitt eget liv, og dette innebærer å være egennyttig. Å være moralsk er å være rasjonell, og å være rasjonell er å være egoist. Å separere etikken fra egoismen er å separere etikken fra det som er nødvendig for menneskets overlevelse, og dette er destruktivt. En etikk som gjør selvoppofrelse til et ideal er ikke forenlig med en etikk basert på livet som grunnleggende verdi. Og å ofre andre er ikke heller forenlig med en etikk basert på livet som grunnleggende verdi. Med menneskets liv som moralsk standard er det ikke din plikt å ofre deg selv for andres skyld, og du har ingen rett til å ofre andre for din egen skyld. Ofring kan aldri fremme menneskets liv og lykke; det kan kun skape lidelser og død. Den rasjonelle og etiske egoismen er den eneste etikken som fremmer menneskets liv, og er derfor den eneste etikken som er objektivt moralsk. Mennesker som vil leve og være lykkelige må handle i sitt eget interesse og respektere andres rett til å gjøre det samme. Man skal leve og la leve. Det er egoismens prinsipp, å eksistere for sin egen skyld, som gjør dette mulig.

 

Vi sliter også med å faktisk komme til noen enighet om hva som er riktig og galt, spesielt fordi det nesten alltid er unntak, og hva skal klasifiseres som unntak og ikke?

 

Det moralsk riktige er å handle i din rasjonelle egeninteresse. Det finnes ingen unntak.

 

Skal man aldri kunne gå på rødt lys?

 

Bare dersom det er i din rasojnelle egeinteresse.

 

Ikke få lov til å angripe noen fysisk hvis de umoralsk mobber deg psykisk og ikke lar deg være i fred?

 

Da bør du anmelde dem. Hvis fysisk angrep er den eneste måten å stanse mobbingen på, har du rett til dette.

Endret 17. august 2010 av Morgenfugl

[Morgenfugl]

Hvis vi ikke kan oppnå lykke er vi ikke motiverte til å opprettholde livet. Det er derfor den moralske meningen med livet er å være lykkelig. Å streve etter lykke er å streve etter det som gjør livet verdt å leve, og dette er meget viktig for vår overlevelse. Å gjøre seg selv lykkelig er derfor moralskt. Men følelser skaper ingen verdier; det er verdiene som skaper følelser. Følelser er et resultat av våre tanker og idéer om hva som er bra og dårlig, og hvilke verdier vi har påvirker derfor følelsene. Hvordan vi fungere emosjonellt er derfor i stor grad avhengig av hvordan vi tenker og hvilke verdier vi har. Tankene påvirker følelsene, og rasjonelle tanker skaper rasjonelle følelser, d.v.s. følelser som er i harmoni med virkeligheten. For å ha rasjonelle følelser må vi ha rasjonelle verdier, d.v.s. verdier som fremmer og bevarer livet. I den grad våre følelser er i harmoni med virkeligheten har vi en bra psykisk helse. Men følelser gir ingen objektiv kunnskap om hva som er sant eller falskt, rett eller feil, moralskt eller umoralskt. Det er kun vårt fornuft som kan gi oss denne kunnskapen. Men følelsene gir oss viktig kunskap om hvordan vi fungerer mentalt, og derfor bør vi ikke fortrenge eller ignorere våre følelser, selv om følelsene er negative. Negative følelser sier oss at noe er feil, og dette er viktig informasjon hvis vi vil forbedre våre liv. Hvis vi vil leve og nyte livet må vi respektere våre mentale funksjoner. Å tenke rasjonellt er vår grunnleggende metode for å oppnå våre verdier, og å føle er vår metode for å oppleve våre verdier og nyte livet.