syk av krangel med samboer i 14 år...

[jeanettehey]

jeg levde sammen med en mann i 14 år nesten, som kranglet med meg hver dag og hele tiden.

Jeg godtok det, fordi jeg var svak, men nå kjenner jeg hvor sliten jeg er av det, og jeg bærer nag til meg selv fordi jeg levde slik. Er det riktig å hate seg selv for det?

Skal jeg tenke at jeg har vært i koma, og skåplan de årene... for det er jo det jeg nesten har vært... tenk at jeg godtok det, tenk hvor syk jeg har vært. Noen andre som har levd så skrått? Blitt skikkelig sliten og syk av det, en prøver å få livet til å gå så godt som mulig.

[Thommas88]

Vel. Svarer her også men jeg har hatt en far som har hatt ganske god makt over meg å mine 2 søsken å fått viljen over oss. Å jeg snakker ikke om vanelig oppdragelse. Manipulering av oss å får oss til å gjøre hva som helst for han osv. Men når det er en lang periode så kanskje prøve å komme over det. Ikke tenk på hva som har skjedd men det fantastiske du har foran deg. Ja det var dårlig de årene men er vel en grunn til at du ble samme han. Du fikk unger? Takketvære det kanskje ? Ikke lett å hate at man har latt seg bli tatt kontroll over men ikke alle er sterke å det er da han i ditt tilfelle missbrukt deg å ikke omvendt.

Man kan missbruke et dyr forde man kan men er ikke riktig forde. Å som jeg kanskje tror du er så er man ganske tilgivende inniseg å snill å det kan folk lett missbruke derfor må man bare ha øyna åpne for sånt å lære seg kanskje å si ifra føre det går for langt. Lage noen grunn regler eller sjekke for singler fra folk. Men man skal da være snill men være obs på at andre har sitt eget ønske som kan gå for langt iforhold til hva en person kan tolerer.

Tips. Hvis du kanskje oppsøker en du kan snakke med som jobber med sånt å få det ut. DRIT vannskelig å gjøre det for det er veldig personelig men det hjelper. Vert i terapi selv med søsken å jeg holdt kjeft de første 3 møtene før jeg bare MÅTTE si ifra hva som faktisk skjedde å hva jeg følte. Som jeg hørte et eller annet sted "We all have had a f*cked up childhood but get over it and grow from it" eller noe lingende. Men du kan nok regne med at det er mange fler der ute men ikke alle snakker om det å skjuler det. Men ikke bra å stenge det inne heller. Da blir man syk for man diskutere bare med seg selv å man kan ha feil å diskutere med seg selv å basere noe på noe som er feil blir feil.

[jeanettehey]

Tusen takk for svar . Ja, enig med deg, jeg skal ikke klandre meg selv fordi jeg ikke klarte å bryte ut av en slik situasjon, før. Jeg må prøve å gjøre det beste ut av det. Prøve å jobbe meg opp, og oppsøke positive mennesker som gjør meg godt.

 

Tusen Takk for svaret

[Mr.Karlsen]

Vær sterk!

 

Se på deg selv som fri, livet er ikke over før man ligger i graven,

Bestefaren min på 92 år går fortsatt turer og nyter livet

[Narsissisten]

Hei, tenk så godt det er at du kom deg ut av det da, nå kan du starte på nytt og leve for deg selv. Gode venner og litt sosialt input gjør godt for sjelen, og det å snakke med en psykolog hjelper sikkert veldig på også.

[jeanettehey]

takker for fine svar

 

Forholdsbrudd er ikke enkelt nei.... Og spesiellt vanskelig er det når det er jeg som blir klandret hele tiden...

 

Jeg mener at et parforhold skal gå naturlig, han ønsker at vi skal diskutere sier han av og til, diskutere for å finne løsninger og få forholdet til å bli bra, men vi har jo ikke naturlig kjemi, jeg orker ikke å diskutere.... for jeg føler at vi burde hatt det fint før vi diskuterer... for vi har jo aldri fungert sammen, og vi burde da prøve heller å være ydmyke mot hveandre, og vise at vi føler ting har jeg sagt til han, men den går han ikke med på: han mener at vi bør diskutere istedet for å begynne med annet.

 

Er så forvirret av kjærligheten.....

[knis]

Du burde IKKE hate deg selv. Du har lært til neste gang - så du vil ikke la det skje igjen. Det er alltid vanskelig å plassere skyld, og kanskje akkurat det er noe tiden vil lære deg og din ex-samboer, på avstand er det lettere å se klart.

Jeg foreslår at du får en skikkelig utblåsning. Gå til psykolog ofte, slik at du får alt ut, konstruktiv tilbakemelding og dere sammen kan sette mål og legge planer for livet ditt framover. Kanskje du trenger en, to eller tre måneder. Det som er viktig er å jobbe seg igjennom det, slik at du får lagt alt bak deg på en ordentlig måte. Når man opplever skikkelige fæle/kjipe ting flere ganger eller over lengre tid - blir det brent inn i hukommelsen. Og om man ikke får det ut, kommer det tilbake og hjemsøker deg rett som det er. Du vil aldri bli kvitt alle vonde minnene, men du kan legge dem bak deg, starte på nytt og fortsette med utviklingen av deg.

[jeanettehey]

Takk for svar og gode tips