Sammendrag til Samfunnsfagsprøve

[Mariofrans]

Puggeark til samfunnsfagsprøve

 

 

Side 56 – 61: Geografibok

 

De fire frihetene:

EU ble stiftet i 1957

De fire frihetene står sentralt i EU. De lyder som følger: Fri flyt av varer, fri fly av tjenester, fri flyt av arbeidskraft og fri flyt av kapital. Meningen med disse frihetene er at man får mulighet til å drive virksomhet på tvers av landegrensene. Det skal ikke være hindringer mellom landene i form av ekstra toll eller lignende ting.

Fri flyt av varer:

Det skal ikke legges noen avgifter på varer når de passerer en landegrense. Det vil si at en bedrift skal kunne selge varene sine like lett i Tyskland som i hjemlandet.

Fri flyt av tjenester:

Det skal ikke være noe hinder for en lastebileier å frakte varer mellom to steder i foreksempel Nederland.

Fri flyt av kapital:

Man skal kunne investere på tvers av landegrensene, uten å betale mer i avgift enn vanlig skatt når du skal hente overskuddet fra bedriften.

Fri flyt av arbeidskraft:

Alle mennesker som er medlem i EU skal kunne søke seg arbeid i hvilket som helst EU-land. Man skal bli vurdert som jobbsøker på akkurat samme måte som om man skal søke på jobb i eget hjemland selvom du kommer fra et annet land.

Felles regler i EU:

Det er regler på hvordan produkter skal se ut, hvordan de skal produseres, hvilke stoffer det er tillat å bruke og ikke minst at det er et felles forbud med å gi «sine egne bedrifter» subsidier.

Jordbruket er ett unntak, der jordbruket får endel støtte fra staten. Dette foregår ved at EU-landene samler inn penger som så deles ut igjen til bøndene.

Eu bestemmer fisket innenfor EU's felles 200-sjømilssone.

Fleste landene har en felles valuta, euro.

Hvem bestemmer i EU?

Vi har fire politiske organer i EU som er med på å bestemme i forskjellige saker.

Europaparlamentet:

I Europaparlamentet velger innbyggerne i alle EU-land representanter som skal være med på å si sin mening om saker. Europaparlamentet har mye mindre makt enn stortingen har i Norge.

Ministerrådet:

I ministerrådet vedtar man lover og regler i EU. Ministerrådet består av statsråder fra regjeringen i alle EU-land. Når det foreksempel skal vedtas en regel om fiske, møtes alle fiskeriministerne. Er det en regel om jordbruk som skal vedtas, møtes alle jordbruksministrene.

EU-kommisjonen:

EU-kommisjonen har rollen som regjering i EU. I motsetning til ministerrådet, som bare møtes hver gang EU skal vedta nye regler, sitter EU-kommisjonen sammen hele tiden. Kommisjonen består av to politikere fra de store EU-landene og en fra de mindre landene. EU-kommisjonen har ansvaret for at EU's regler blir fulgt i det daglige.

EU-domstolen:

EU-domstolen dømmer ikke mennesker som har kjørt for fort eller begått et drap, men dømmer dersom noen, enten et medlemsland, bedrifter eller enkeltpersoner mener at ett av EU-landene har brutt EU's lover og regler.

Norge og EU:

Norge har blitt invitert til å bli medlem av EU to ganger. I 1972 og 1994. Regjeringen har handlet fram en avtale, men folket har sagt nei i folkeavstemning. Norge er likevel nært knyttet til EU gjennom EØS-avtalen.

EØS-avtalen har store likheter med EU. De fire frihetene og en stor del av reglene som EU har bestemt, må EØS landene følge. De to viktigste unntakene er jordbruk og fiske. Norge bestemmer selv hvor mye vi vil gi i subsidier til norske bønder, og det er Norge som styrer fisket i norske havområder. Vi har toll på import av landbruksvarer fra EU, mens EU har toll på fisk fra Norge.

Land som også har EØS-avtalen er Liechtenstein og Island.

Hvorfor burde Norge bli medlem av EU?

Alle landene kan samarbeide om å løse store problemer.

På grunn av EØS-avtalen må Norge følge regler som vi ikke er enige i, og vi har ikke mulighet til å være med på å bestemme dem. Derfor vil vi være med på å utforme lover og regler innenfor EU.

Vi får styrket menneskerettightene og demokratiet.

Hvorfor burde ikke Norge bli medlem av EU?

Vi klarer oss godt som et eget land.

Vi har handlefrihet til å bestemme vår egen politikk.

Vi kan påvirke verden hvis vi tør.

EU kommer til å bestemme for mye av norsk politikk.

Vi beholder makten i Stortinget og norske kommuner.

 

Side 65 – 75: Geografibok

 

En verdensdel av i-land:

De fleste landene i Europa er i-land, avanserte maskiner og høyt utdannet befolkning gjør det mulig å utnytte ressurser og arbeidskraft effektivt. BNP per innbygger er høy, og lav spedbarnsdødelighet.

Hvorfor er det nesten bare i-land i Europa?

Den industrielle revolusjonen slo til i Storbritannia. De fattigste landene ligger i sør-øst der hvor revolusjonen slo til sist og ikke har et like utviklet moderne industrisamfunn som andre land som revolusjonen kom til tidligere.

 

De fattigste områdene i EU er jordbruksområdene i Romania.

De rikeste områdene i EU er London som ligger der hvor den industrielle revolusjonen startet. BNP i London = Romanias BNP per innbygger ganger 10

Hvorfor startet den industrielle revolusjon i Storbritannia på 1700-tallet?

Dampmaskinen regnes som starten av den industrielle revolusjon, men den ble ikke oppfunnet i Storbritannia, men i Egypt da landet lå under romerriket. Problemet med den egyptiske dampmaskinen var at den var lite effektiv, og da var det ikke noe vits i å benytte seg av den. På 1600-tallet gjenoppdaget en franskmann dampmaskinen, men den hadde akkurat samme svakhet som den Egyptiske. Den brukte for mye kull i forhold til hvor mye kraft den kunne gi. Derfor var det eneste stedet dampmaskinen kunne gjøre nytte av seg i en kullgruve. Den skulle pumpe ut vann. Etterhvert ble dampmaskinen mer effektiv og kunne brukes til andre formål (100 år).

Hvorfor var det så mye kapital i Storbritannia på 1700-tallet?

Trekanthandelen – Slaver fra Afrika ble fraktet til Amerika, der hvor man tok med seg sukker hjem hjem til Europa. Fra Europa ble det fraktet våpen og smykker ned til Afrika. '

Pga av at Storbritannia hadde ??????? kolonier hvorfor ble de rike?

Hvorfor bomulsstoffer?

Storbritannia innførte maskiner for å spinne og veve bomull til bomullstoffer på slutten av1700-tallet pga at det var et helt annerledes marked for bomullstoffer i Europa enn for ullstoffer. Derfor tok britene kontroll over India, der de skaffet seg enerett til å selge indiske bomullsstoffer i Europa. Bomull ble populært og behovet for maskiner økte enda mer. For at de nye fabrikkene skulle få solgt varene sine sørget britiske myndigheter for å legge inn toll på import av indiske varer.

Hvorfor ble Europa industrialisert?

Industrialiseringen startet i land som lå nær Storbritannia, og som hadde kull eller vannkraft. Folk skjønnte at et land som har moderne industri kan produsere mye våpen og kunne få mere makt. Når industrien vokste i europeiske land trengte de mer råvarer. De trengte også større markeder hvor de kunne selge varene sine. Derfor ble det et kappløp om å få seg mest mulig land som man kunne få ressurser fra. Dette er grunnen til at mange land nå er u-land.

Industri og globalisering:

Mindre og mindre folk arbeider i industrien pga at maskinene gjør mye av arbeidet. En annen grunn til at færre mennesker jobber i industrien er pga globalisering. Globalisering vil si at det blir mer kontakt ellom samarbeid på tvers av landegrensene, også land som ligger langt fra hverandre.

Hennes og mauritz er et eksempel på globalisering. Bedriften har blitt en internasjon kleskjede som for det meste blir produsert i Kina.

Produksjonen av varene skjer for det meste i de landene der hvor lønningene er lave. Vi kan si at vi utnytter de som ikke skal ha så mye penger for å produsere varene.

Selvom Kina er den største produsenten av industrivarer kommer EU på en annenplass. Jordbrukslandet i Nordvest-Europa gjør at land som Frankrike, Nederland og Danmark selger mye matvarer til utlandet. Derfor er det viktig med industri som gjør jordbruksvarene om til matvarer som kan selges andre steder.

Høyt utdannet befolkning er en ressurs som er viktig for land i EU.

EU har i de siste årene flyttet mye av industrien sin til EU-land med lavere lønninger (øst-europa).

 

Side 48 – 71: Historiebok

 

Norge – en moderne velferdsstat

I 1960-årene var Norge blitt en moderne velferdstat som bygger på prinsippene om likebehandling og trygghet for alle.

Et helsetilbud til alle:

Etter krigen bygde myndighetene opp et offentlig helsestell som skulle være et likeverdig tilbud til alle.

Ideen var at alle uansett inntekt og bosted skulle ha tilgang på legetjenester.

En sykehuslov i 1969 gjorde at staten betalte byggningnen av nye sykehus gjennom folketrygden (kommer tilbake til det senere).

Myndighetene ville at folk skulle leve et sundt liv – Helsemyndighetene drev med opplysningsarbeid på skoler, idrettslag og arbeidsplasser. Folk skulle lære å holde seg i form og spise sunn mat.

Et utdanningstilbud til alle:

Myndighetene arbeidet med at alle skulle få rett til utdanning uansett bosted, innetkt og kjønn. Dette var viktig for å utjevne sosiale forskjeller.

Allerede i 1947 ble statens lånekasse opprettet. Statens lånekasse skulle gi studielån, slik at alle hadde mulighet til å studere.

Folketrygden:

Barnetrygden kom i 1946. Den sikret foreldre med to eller flere barn under 15 år en månedlig utbetaling.

Stadig flere og mer omfattende trygder fulgte etter barnetrygden. Ideen var at alle uansett livssituasjon skulle sikres et verdig liv.

1946: Barnetrygd

1953: Syketrygd for alle lønnstakere

1956: Syketrygd for hele folket

1957: Alderstrygd

1958: Yrkesskadetrygd

1959: Arbeidsledighetstrygd for alle lønnstakere

1961: Uføretrygd

 

Folketrygden er felles navnet på alle trygdene. Folketrygden er et spleiselag mellom staten, arbeidstakerne og arbeidgiverne. Hver måned trekkes arbeidstakeren et lite beløp fra lønnen, arbeidsgiveren betaler en avgift, og staten dekker resten. Pengene går deretter til å betale de forskjellige trygdene.

Modernisering av hjemmet:

Elektriske hjelpemidler var veldig dyre i mellomkrigstiden.

På 1960-tallet forandret dette seg. De fleste fikk innlagt strøm og vann, industrien produserte stadig flere og billige hjelpemidler. Samtidig fikk folk flest bedre råd.

Bilen forandrer folks hverdag:

Fram til 1960 var det rasjonering på bil. (Rasjonering er en måte å ordele goder det er knapphet på) Utover 1960-tallet ble stadig flere normenn bileiere, og i 1970 var det mer enn 700 000 biler på norske veier.

Det ble bygd parkeringsplasser, bensinstasjoner og verksteder.

Fordelen med bil er at folk kan raskt kunne komme seg til arbeidsplassen sin, og at man ble mindre bundet til sitt nærmiljø. Man kunne dra på ferie i Norge eller til utlandet!

Kjønnsroller:

Kvinnens plass var i hjemmet, hun skulle være husmor med ansvaret for å gå i butikken, lage mat, holde huset rent og oppdra ungene.

Selv om det på 1950- og 1960-tallet var mange elektriske hjelpemidler brukte husmoren mer tid på hjemmearbeid enn tidligere.

Mannen skulle arebeide og skaffe inntekter til familien.

Jentene og guttene lærte at slik skulle det være. Guttene skulle hjelpe mannen med mannsarbeidet, mens jentene skulle hjelpe moren med kvinnearbeidet.

Norge var modernisert, men kjønnsrollene var fortsatt de samme.

Gjenreising og gode år:

 

Fellesprogrammet:

Økonomien til norge var svak og industriproduksjonen mindre enn den hadde vært før andre verdenskrig, var det ikke økonomisk krise i Norge. Folk hadde inntekter til å sikre seg det mest nødvendige.

Noen steder i norge var ødelagt, mens andre steder var nesten ikke berørt av krigshandlingene.

Man skulle tro at det skulle bli vanskelig å gjenreise Norge, men siden tyskerne hadde okkupert oss hadde norge et sterkt samhold. Fra venstre til høyre i politikken.

Einar Gerhardsen ledet Arbeiderpartiet og lagde en plan som han kallte for fellesprogrammet. Målet med programmet var å få fart på industrien og eksportere varer til utlandet. Dette skulle de få til ved å drive med reguleringspolitikk. (støtte kjøp av produksjonsutstyr og råstoffer som kunne få fart på industrien. De hindret import av forbruksvarer som ikke bidro til inntekter. Dette funka JÆVLIG bra, og allerede i 1947 tjente Norge like mye på eksporten som før 2. verdenskrig.

Marshallhjelpen:

I årene 1948-1952 mottok Norge Marshallhjelp fra USA. Norge mottok 400 millioner dollar.

Grunnen til at USA ville gi Marshallhjelp til landene som hadde blitt hardt rammet av krigen var at USA trengte et marked der de kunne selge varene sine, og de ønsket å hindre at kommunismen fikk gjennomslag i andre deler av verden.

Land som ble medlem av en organisasjon som het OEEC, som arbeidet for friere handel mellom landene og større privat styring av næringslivet fikk økonomisk støtte (Marshallhjelpen)

Arbeiderpartiet var i tvil om de skulle takke ja til hjelpen, fordi Arbeiderpartiet mente at de måtte føre «planøkonomi» for å være sikre på at pengene ble brukt til gjenreising av landet. De borgerlige partiene mente at de måtte føre markedsøkonomi fordi de mente at de hadde bedre peiling på hvordan man skulle drive virksomheten sin for å oppnå størst mulig lønnsomhet.

Store deler av Arbeiderpartiet ønsket også å takke ja, og partiet ga til slutt etter.

Det var bare Finland og land i Øst Europa som hadde takket nei.

Etter denne hendelsen utviklet Norge et økonimsk system som kalles blandingsøkonomi.

Vekst i industrien:

Det viste seg at blandingsøkonimien fungerte bra utover 1950-tallet.

Private personer investerte penger i aluminiumsverk jernverk og tredelingsfabrikker, og fosse kraften i Norge ble utnyttet til å drive produksjonen i de store fabrikkene.

Aluminium, jern og kunstgjødsel ble eksportert til utlandet og Norge fikk store inntekter. Dette førte til behov for store skip som kunne frakte varer mellom landene. Slik vokste også skipsindustrien og rederiene ble større og større.

Alt dette førte til mange nye arbeidplasser og det menneskene tjente brukte de på forbruksvarer som sko og klær. Dette gjorde at det ble et marked for forbruksindustri i Norge.

Oljeeventyret:

I 1969 hadde Norge funnet et kjempefelt med olje som vi kallte for ekofisk. Denne oljen kunne brukes som drivstoff på biler og varme i husene, men ikke minst eksporteres til utlandet = CASH.

Mange utenlandske selskaper ville også utvinne olje i nordsjøen, men da vedtok Stortinget (1971) at de skulle bygge opp en norsk oljeindustri fordi de var redde for å miste kontrollen over inntektene som oljen ville føre med seg. Statoil ble opprettet. Siden USA hadde kunnskaper om oljeutvinning som Norge trengte, fikk de lov til å drive oljevirksomhet, men de måtte dele funnene sine med Norge, og bruke norske selskaper når de trengte utstyr.

Utover 70- og 80-tallet gjort mange olje- og gassfunn i Nordsjøen. Gigantiske oljerigger raget opp med navn som Balder, Statfjord og Frigg.

All denne oljen gjorde at Norge fikk enda fler arbeidsplasser, og eksportinntekter. Disse pengene ble brukt til å videreutvikle velferdetaten. Sykehus, eldreomsorg og skole var bare noen av velferdstjenestene som ble betalt av olje- og gass-intektene

For å sikre velferden i fremtiden opprettet politikerne petroleumsfondet, som blir kalt Oljefonnet. --->pengene plassert i aksjer og verdipapirer. Dette fondet skal sikre fremtidige generasjoners trygdeutbetalinger og være en buffer mot vanskelige tider.

Ungdom tenker nytt:

På slutten av 1600-tallet mente mange at de manglet meningsfulle utfordringer. Meningen med livet kunne ikke bare være å få seg bil, hus og en familie?

Mange ungdommer ga de voksne skylden for forurensning, krig og undertrykkelse av kvinner. Særlig inntrykk ga tvens levende bilder av Vietnamkrigen. Ungdommene mente at USA og vesten hadde ansvaret for krig og nød i verden. Derfor protesterte mange folk mot NATO-medlemskap.

Den grønne bølgen:

På 1960-1970-tallet kom flere forskningsrapporter som blant annet advarte mot overfiske og giftutslipp. Folk merket at naturen rundt og luften var ødelagt.

Norsk gallup spurte norske innbyggere om hvilken samfunnsoppgave de syntes var viktigst svarte 38% miljø. Ungdommene ble mer oppmerksomme på naturen, og mange meldte seg inn i naturvernorganisasjoner.

I 1970 vedtok stortinget den såkalte naturvnsloven. (Noen områder i Norge skal være verneområder og der skal ting stå mest mulig uberørt)

EF-striden:

I 1957 gikk Vest-Tyskland, Frankrike, Italia, Belgia, Nederland og Luxembourg sammen i en organisasjon som de kallte EF. Ideen bak EF var økt handel og samarbeid over landegrensene ville sikre økonomisk vekst og fredelig sameksistens. Arbeiderpartiet, høyre næringslivet og sentrale aviser var positive til medlemskap. Venstresiden av arbeiderpartiet, kommunistene og de fleste ungdomsorganisasjonene var negative til medlemskap.

Folkeavstemningen ble holdt i 1972 og spenningen var stor. NEI-siden vant med 53,5% av stemmene.

Ja-argumenter:

Økonomisk vekst

Sikkerheten i verden blir bedre

Norge vil få mer innflytelse på hvordan Europa utvikler seg.

Nei-argumenter:

Tap av selvstyre

Økt press på miljøet på grunn av økonomisk vekst

Økt sentralisering – distriktene vil bli avfolket.

Kvinnebevegelsen:

Kvinnene kjempet for likelønn, selvbestemt abort, utbygging av barnehager og at mannen skulle gjøre mer av husarbeidet på 1970-tallet.

I 1978 kom likestillingsloven, som gjorde det forbudt å forskjellsbehandle kvinner og menn. Likestillingsombudet hadde som oppgave å passe på at loven ble fulgt.

Kampen for samenes rettigheter:

For å gjøre det lettere for samene å opprettholde sin kultur ble Tv-programmer og radio sendt på samisk og i 1967 ble det vedtatt å gi opplæring på samisk i grunnskolen.

Noen samer kjempet for sine interresser som retten til å ha et eget språk og egen kultur, og til å få drive næringsvirksomhet i sine områder.

I 1988 vedtok stortinget at staten skal legge til rette for at den samiske folkegruppe kan utvikle sitt språk, kultur og samfunnsliv.

Året etter kunne samene gå til valg og velge sine egne representanter til sametinget. Sametinget har kun rådgivende myndighet, mens Stortinget har lovgivende myndighet.

 

Side 110 – 115: Historie

 

Omstridte grenseområder:

I grenseområdene mellom Tyskland og Frankrike er det store forekomster av jern og kull. Dette er verdifulle ressurser for industrien.

Både Tyskland og Frankrike har ønsket å kontrollere disse områdene, med krig som følge.

Etter 2.verdenskrig måtte man klare å bygge opp en varig fred mellom Tyskland og Frankrike.

Den 9. mai 1950 holdt Robert Schuman en tale som siden er kallt schuman erklæringen. Han foreslo at kull- og stålproduksjonen skulle kontrolleres av en overnasjonal myndighet. Da ville Tyskland og Frankrike bli avhengige av hverandre, dessuten ville den andre parten merke det om man prøvde å ruste opp til krig, pga man trenger kull og stål for å ruste opp.

Dette forslaget gikk igjennom og i 1951 ble det europeiske kull og stålfellesskapet opprettet.

Luxembourg, Belgia, Nederland, og Italia ble også med, og dette var et skritt mot et større europeisk fellesskap.

Romatraktaten – EF ble opprettet:

I 1957 ble de seks medlemmslandene i kull og stålfelleskapet enige om å utvide samarbeidet. De inngikk en avtale om å opprette det europeiske økonomiske felleskapet (EF). Nå skulle de samarbeide om et felles marked for alle slags varer og tjenester. De fire friheter står sentralt.

Dette var et avgjørende skritt mot det som idag kalles EU.

Flere medlemmer og tettere samarbeid:

I 1973 ble det med flere medlemmer av EF, og i løpet av 1980 og 1990 årene ble de fleste landene i vest europa medlemmer.

Maastricht avtalen forpliktet medlemmene til at alle varer og tjenester skal kunne selges fritt over landegrensene.

Maastricht avtalen trådte i kraft den 1.januar 1993, og da byttet EF navn til EU.

I 2004 ble det med 10 nye land som var sovjetrepublikker og kommunistland.

EFTA:

Storbritannia fikk med seg Norge, Sverige, Danmark, Sveits, Østerrike og Portugal og opprettet frihandelsorganisasjonen EFTA i 1960. En mindre forpliktene organisasjon enn EF. De hadde ikke felles tollsatser, slik som EF-landene hadde.

Etter noen år skiftet Storbritannia mening og ble medlem av EF, mens EFTA idag bare består av Norge, Sveits, Island og liechtenstein.

I 1994 opprettet EU og EFTA sammen EØS. EØS innebærer fri flyt av de fire frihetene, men kam ikke være med på å bestemme lovene i EU.

 

 

Tas forbehold om trykkfeil.

 

Måtte legge den her siden mailen er herpa