Forhold nærmer seg slutten - tungt

[Gjest Deppa Kar...]

Vil først påpeke at jeg har egentlig en bruker her på forumet, men av åpenlyse grunner ønsker jeg å poste anonymt.

 

Har vært samme damen i snart 4 år nå og det som på en måte gjør det litt ekstra vanskelig er at ingen av oss har vært i noe langvarig forhold utenom dette. Derfor syns både jeg og henne det er litt vanskelig og egentlig vite hvilke følelser man skal ha for hverandre når forholdet har vart så lenge.

 

Rett før påskeslutt fikk jeg en lei beskjed av fruen. Hun brøt sammen i gråt og fortalte at hun ikke hadde det så bra lengre.

Vi snakket endel sammen den kvelden og det ble litt grining, men kom egentlig ikke frem til en konklusjon.

 

Det gikk noen dager og jeg hadde det hele tiden i bakhodet, men var ikke før igår at hun tok det opp igjen. Så da ble det litt grining igår også. Snakket om alt mulig rart, men konklusjonen var vel egentlig at hun ønsker å være litt for seg selv, da hun på en måte ikke har fått prøvd det før (ble sammen da hun var 17 år).

Så greia fremover tror jeg da blir noe sånt som at vi fortsetter å bo sammen samtidig som hun leter etter ett nytt sted å bo. Vi ble enig om at vi skulle fortsette å finne på noe sammen etter fraflyttingen da vi er veldig gode venner og jeg håper det fortsetter å være slik.

 

Jeg syns dette er ekstremt tungt, da som vanlig i en slik situasjon har "kvinnen" i forholdet ikke tatt "mannen" med i tankeprosessen som førte til at dette kom som en bombe på meg.

 

Vet liksom ikke helt hva jeg skal gjøre eller hvor jeg skal gjøre av meg fremover. Vi (iallefall etter hva hun har sagt til meg) elsker jo hverandre fortsatt så kan jo hende en pause kan være en bra ting for forholdet iogmed at ingen av oss har erfaring på hvordan det skal føles i et så langt forhold. På en annen side ender ofte pauser i den sikre død for et forhold.

 

Skriver denne tråden av flere grunner. Føler jeg på en måte trenger noen å snakke med, men orker ikke fortelle det til venner og familie enda.

Og tips fra dere som kanskje har vært i samme situasjon eller har opplevd/er i lengre forhold?

[Gjest Deppa Kar...]

Glemte å nevne at fruen er 21 (22 i år) og jeg 24 (25 i år).

[Thlom]

Mitt tips: Gjør det klart at det er slutt, ikke "pause" eller noe i den dur. Det gjør det enklere for begge parter å komme seg videre. Hva som skjer i fremtiden vet ingen, kanskje finner dere tilbake til hverandre, kanskje ikke. Poenget er at om dere skal flytte fra hverandre og leve deres egne liv bør dere ikke være romantisk knyttet til hverandre, det gjør alt bare mye vanskeligere.

 

Om dere fortsatt ønsker å være venner så kan det være en idé å ha litt tid fra hverandre for å bearbeide følelsene og bli vant til å være alene først. Særlig om den ene av dere fremdeles har veldig sterke følelser kan det bli vanskelig å plutselig bare omgås som venner. Det å være venner er noe annet enn å være kjærester, og dere må finne en måte å være bare venner på. Men det må dere finne ut av selv, folk takler slikt forskjellig.