Hva er årsaken til språklig klasseskille?

[RainbowLady]

Har nettopp avsluttet et prosjekt i norsken på skolen som handlet om språk, og i ettertid har jeg satt igjen med et spørsmål.

 

Det er jo slik i samfunnet at man bruker forskjellige språkstiler, etter hva som er hensikt med det som skrives. Norges Lover vil f.eks. være skrevet i høystil, mens invitasjon til bingokveld i det lokale bedehuset gjerne vil ta en mer folkelig lavstil.

 

Men hva er det som har skapt en "folkelig" lavstil og en mer "utdannet" høystil? Jeg ser sammenhengen med at gigantiske klasseskiller fra gammelt av, "Ivar Aasen vs. den danske overklassen", men hvorfor er det i dagens samfunn hvor vi ikke har slike gigantiske skiller, og "alle" kan lese og skrive, at enkelte ord er vanskeligere enn andre? Jeg kan se at en setning på 30 ord kan bli mer forståelig for mange dersom den deles opp i 3, men hvorfor er f.eks. ordet "interessant" lettere enn "kuriøs"?

 

Mine første tanker er gjerne at det kan ha noe med at enkelte har et mer muntlig bruk av språket, enn dem som gjerne bruker det til skriftlige formål, men er svært interessert i å høre andres innspill her.

 

Fant forøvrig et artig eksempel på en nettside, som på én måte er ganske åpenbart, men understreker poenget:

 

1. The feline quadruped adopted a seated posture on the manufactured floor covering.

 

2. The cat sat on the mat.

 

These mean the same thing, don't they?

[Red Frostraven]

Eliten er ofte ansvarlige for større organisasjoner og har egne og mer presise utrykk for en hel del saker og ting.

 

Dagligtale er ufaglært.

Eliten jobber hele døgnet (sosialisering er en viktig del av eliten sin jobb; opprettholde fasaden, skaffe seg nyttige kontakter), og bruker dermed språket sitt hele dagen.

 

Når man har spesialiserte utrykk som man bruker på jobb, så bruker man dem i situasjoner hvor ordene passer i dagliglivet også.

 

ALLE har et eget språk, fra snekkere til lærere.

Forskjellen er at fiffen og politikere arbeider med nettverkene sine hele døgnet og spiller samme rolle hele døgnet, mens de fleste av oss til en viss grad legger fra oss mesteparten av arbeiderrollen og arbeiderspråket vårt når vi går hjem.

 

Alt handler om å snakke samme språk som sine kolleger, og å bruke fagutrykk som er skapt fordi det ikke finnes korte og presise nok ord i dagligtalen.

Eliten må tenke på eliten fra nabolandene også.

[robertaas]

Jeg vil si det er mere et skille i hva man bruker språket til enn skille i klasse.

 

Når noen skal lage en formell tekst bruker de en formell stil som skal signalere avstand, seriøsitet, presisjon og kunnskap.

Når noen skal invitere til en fest bruker de en uformell stil som skal signalere folkelighet, jovialitet og varme.

 

Det kan gjerne være samme person som skriver begge tekstene.

[frevild]

Man gjennomskuer lett dem som prøver å flotte seg med et komplisert eller pompøst språk.

 

Ellers er det klart at man tilpasser språket sitt til situasjonen og til den man kommuniserer med. Jeg tror ikke dette handler så mye om "klasse," det henger mer sammen med vanlige normer og regler for hvordan vi opptrer overfor hverandre i ulike sammenhenger - disse normene setter også preg på språkbruken vår.

[aluxez]

Tror det har noe med at f.eks økonomer og advokater mye oftere befinner seg i en formell setting enn rørleggere.

 

Og så har det vel noe med hva slags hjem man vokser opp i dag.

[del_diablo]

Fant forøvrig et artig eksempel på en nettside, som på én måte er ganske åpenbart, men understreker poenget:

 

1. The feline quadruped adopted a seated posture on the manufactured floor covering.

 

2. The cat sat on the mat.

 

These mean the same thing, don't they?

 

Tja:

Den kateaktige firbeinte anskaffet seg en pen stilling på den lagde gulvdekkern

vs

Katta sat på teppet

 

Nr 1 er veldig upresis.........

[thrice]

Man følger ofte diskuren. Hvis man diskuterer f.eks fag på univ. vil det være naturlig å formulere seg annerledes enn om man var på en fest og pratet om hverdagslige ting. Jeg vil også anta at det er naturlig at man får et mer uviklet ordforråd hvis man leser/studerer på et høyere nivå.

[sosialliberal]

Retorikk og retoriske egenskaper har alltid vært en viktig del av menneskets virke og historie, helt siden språk ble tatt i bruk av vår art. I gamle Athen var de fremste filosofer, og folk generelt i høye posisjoner, ofte kalt retorikere. Dette har vi eksempler på helt frem til renessansen. Dvs. retoriske egenskaper skulle som ofte gjenspeile både samfunnsposisjon og kunnskap.

 

Det å kunne føre en intellektuell diskurs på høyt nivå ved bruk av sofistikert retorikk får en person til å fremstå som smart og kunnskapsrik. Andre folk ble tiltrukket av slike retoriske egenskaper, og dermed har det alltid vært viktig for politikere å kunne beherske god retorikk. Med gode retoriske egenskaper fremstår politikere som kunnskapsrike og seriøse aktører, noe som kan sanke inn stemmer.

 

Samtidig er det viktig å påpeke at velutdannede mennesker har bredere og mer rik retorikk fordi fagbøker er som regel er skrevet ved hjelp av sofistikert språk. Når man da leser hundretalls fagbøker så endrer man til dels egen retorikk, rett og slett fordi det subjektive språket blir utvidet. Noen gjør det bevist mens andre igjen ubevist. I tillegg, og slikt som nevnt tidligere i tråden, er mange av såkalte sofistikerte utrykk og begrep fagbegrep som ikke har et annet alternativ. Derfor finnes det mange akademikere som benytter seg av meget kompleks retorikk.

Endret 19. april 2010 av statsviter

[Monkeyboy]

Forøvrig kalles språk som angir klasse eller sosial tilhørlighet for sosiolekt. I det relative eglitære Norge er ikke dette så utbredt. Det kommer kanskje litt til uttrykk i for eksempel vest- og østkantdialektene i Oslo.

[Rata101]

Fant forøvrig et artig eksempel på en nettside, som på én måte er ganske åpenbart, men understreker poenget:

 

1. The feline quadruped adopted a seated posture on the manufactured floor covering.

 

2. The cat sat on the mat.

 

These mean the same thing, don't they?

 

Tja:

Den kateaktige firbeinte anskaffet seg en pen stilling på den lagde gulvdekkern

vs

Katta sat på teppet

 

Nr 1 er veldig upresis.........

 

Nr 1. er ikke upresis, bortsett fra at "feline quadraped" kan bety mer enn en katt.

 

Oversettelsen din er derimot ganske upresis. Dessuten, så er det ikke slik at man har et et mer presist eller forhøyet språk dersom man klarer å plassere mange fremmedord etter hverandre. Men, enkelte ganger kan det være nødvendig å nyansere med fremmedord, hvis det er viktig at mottakeren mottar budskapet på en så presis måte som mulig.

[del_diablo]

Oversettelsen din er derimot ganske upresis.

 

Bedre oversettelse takk? Siden mye kan være en gulvdekker, og vi ikke har noe presist angående dyret er det unøyaktig. "Something with a sharp edge" er også veldig upresist, da det kan også være mangt.

[frevild]

The feline quadruped adopted a seated posture on the manufactured floor covering.

 

Blir noe som dette:

 

Den katteaktige firfotingen inntok en sittende positur på den menneskeskapte gulvbekledningen.

 

Setningen er langt dårligere enn setning nr. 2: Den er lengre og samtidig mindre presis.

[Rata101]

Tja... Hva med "Det firbente kattedyret anla sittestilling på det fabrikkerte gulvbelegget".

 

Greia med de to setningene er at den første setningen ikke er noe mer unøyaktig enn den siste, men den har en overdreven bruk av ord. Hadde man brukt like mange, men mere hensiktsmessig riktige ord, så hadde den gitt en mer nøyaktig beskrivelse.

 

F.eks. er det unødvendig å si at et kattedyr er firbent. Hadde kattedyret vært tobent, så hadde det vært hensiktsmessig å nevne det.

[frevild]

Hehe, joda. Men "firbent kattedyr" er ikke det samme som "feline quadruped," skjønt forskjellen er subtil.

 

Setning nr. 2 er mindre presis fordi den inneholder ord og uttrykk med videre begrepsmessige grenser. Forresten er meningsinnholdet i de to setningene ikke det samme. Forestill deg de to setningene som to sirkler (hvis størrelse representerer setningenes meningsinnhold): Sirklene overlapper til dels, men ikke fullstendig, og sirkel 1 er større enn sirkel 2.

 

Tankene går tilbake til Arne Næss´ "Elementære logiske elementer."

Endret 19. april 2010 av frevild

[Rata101]

For meg så blir setning nummer to et typisk eksempel på overdreven pompøsitet i forhold til hva den er ment å kommunisere. Men, det betyr ikke at man ikke kan oppnå bedre og mer presis kommunikasjon med "høystil", dersom man har et nøkternt forhold til bruk av språk.

[frevild]

Setning nr. 1, mener du vel? Men jeg er enig. Når man skriver, har man et eller annet man vil formidle. Dette gjøres ikke noe bedre ved at man kompliserer språket unødig og flotter seg med sære og "vanskelige" ord.

 

Keep it simple, stupid.

 

Med høystil tenker jeg mest på kansellistilen, med hvilken jeg ikke har noen problemer ennskjønt den visseligen savner allmenn anseelse, hvorpå jeg ikke desto mindre finner kun å tillegge svært beskjeden vekt i herværende rent teoretiske sammenheng.

[Rata101]

Setning 1. var det ja...

 

Jeg liker å tenke på det som signal to noise ratio. Greit å ha i bakhodet dersom man ønsker å utrykke seg klart.

 

Stilen er ikke fullt så viktig, så lenge budskapet er klart. Jeg synes heller ikke at det alltid er nødvendig å forenkle alt mulig. Det er definitivt en grense der andre bør gjøre anstrengelser for å forstå hva man sier også. Det er ikke noe vits i å være livredd for å bli oppfattet som elitistisk. Hvis andre lærer noe av å prøve å forstå deg, så er det bra. Hvis de ikke vil lære, så er det deres tap. Men, det er situasjonsavhenging, selvfølgelig.

 

Ref: Idiocracy - "…the English language had deteriorated into a hybrid of hillbilly, valleygirl, inner-city slang and various grunts. Joe was able to understand them, but when he spoke in an ordinary voice he sounded pompous and faggy to them."

Endret 19. april 2010 av Rata101