Vidvinkel linser fordreier bildene til det vulgære.

[Josefine]

Jeg er klar over at vidvinkel linser trengs for å få med mest mulig i ett bilde, men ansikter blir fordreide og vulgære, interiører og hus blir karikaturer på seg selv. En kjent Norsk arkitekt (Feen) ville ikke at bonytt skulle fotografere huset hans med vidvinkel linser i det hele tatt.

 

På denne foto siden, og andre, så blir kameraer og linser testet for avvik i farger, fordreining osv og målt kvalitetsmessig etter dette, men vidvinkel linsene forsterker jo bare alle feil og mangler og legger til nye.

 

De har noen fordeler. De skaper mere liv og bevegelse i ett bilde, bildet kan lettere croppes etterpå slik at det ikke er så farlig med å sikte kameraet inn rett, det er bare å sette på full gass på avtrekkeren, og plukke ut bildene med den handlingen, situasjonen, ansiktsutrykkene en liker best, og kutte vekk resten av bildet.

 

Det styggeste jeg vet, er bilder der det ene kinnet er støøørre enn det andre, pga. linsen på kameraet. Hvis en ser på øynene til den som blir fotografert, så ser det ut som om øynene ikke er fokusert, og ser litt i hver sin retning.

 

Kanskje ikke alle ser det samme som meg, men jeg kan ikke skjønne populariteten til vidvinkel linsene. De tar kunsten vekk fra det å fotografere, og får motivene til å se litt litt syke og fordreide ut.

 

Ikke meningen å fornærme noen med innlegget, det er bare mine subjektive meninger.

 

Skjønner at vidvinkel linser er ett veldig nyttig redskap for avis fotografer. For andre som har tid til å ta ett bilde, og ikke bare skal bruke bilde som dokumentasjon på en hendelse, eller for å forsterke en tekst, ved å vise mest mulig av en handling, bevegelse, følelser, så må det jo være bedre å bruke linser som gjenskaper virkeligheten sånn som den er, og ikke fordreid noen ganger til det ugjenkjennelige.

[anderfo]

Det du skriver gjelder nok såkalte "Fish eye"-linser, men vanlige 0.7-0.8x vidvinkellinser fordreier da ikke bildet så ekstremt? Jeg har ihvertfall sett mange bilder tatt med vidvinkel uten å se noen tydelig fordreining.

 

Poenget med dem er vel bare å få med det man vil ha på bildet, istedet for å måtte gå kjempelangt unna (ofte står det f.eks. en vegg i veien, så du vil helst slippe å gå bak den for å ta bildet ). Det er kjekt å få med alle familiemedlemmene på bildet..

 

Et annet eksempel er hvis du skal ta bilder ombord på en båt. Uten vidvinkel vil du sjelden komme langt nok unna til å få et bra bilde (selvsagt avhengig av hva du skal fotografere).

 

Men på helt vanlige bilder i en helt vanlig verden kan det godt hende at du også kan klare deg helt uten vidvinkellinsen. P.S. En annen ulempe med vidvinkellinsa er også at den ofte skygger for blitzen, så du må ha ekstern blitz hvis du skal ta innendørsbilder.

[skarsk]

Det du beskriver er å bruke vidvinkellinser på en feil måte.

Vidvinkelobjektivet er ikke vulgært, men bruken av det kan være.

 

Hvis en fotograf bruker en vidvinkel til portrettfotografering, så har han misforstått bruken av objektiv, med mindre noe skal understrekes.

Et portrett skal fotograferes med et lett teleobjektiv eller et normalobjektiv på litt avstand og med relativ stor blenderåpning for å utydliggjøre bakgrunnen for dermed å fokusere på objektet - personen.

 

Innen området arkitektur er vidvinkelen obligatorisk. Innendørs fotografering krever svært ofte et vidvinkelobjektiv for å få med vesentlige deler av rommet, samt sette motivet i et perspektiv, både inne og ute.

 

Men bruk av brennvidde må tilpasses den aktuelle opptakssituasjonen.

[2roll]

Tror nok at duu har misforstått dette med vidvinkel, ja. Kjøp en bok om fotografering.

 

Dersom du har en vid zoomlinse, så bør du ta to bilder av et objekt. F.eks en stein. Prøv å la steinen være like stor på begge bildene. Ta et bilde med maks vidvinkel. Beveg deg bakover og ta det samme bildet med max tele. Her ser du at vidvinkel og tele er mer enn å croppe bildene!!! Teleobjektiv komprimerer bilder, mens vidvinkel gir en større følelse av dybde. Gode foto i ekstrem vidvinkel setter krav til en god komposisjon, og oftest må man ha mye interessant forgrunn.

 

Tele og vidvinkel er to flotte verktøy for å variere komposisjon! Vidvinkel er som sagt dårlig egnet til portrettfoto, med mindre man er ute etter spesielle effekter.

[anderfo]

Vidvinkel er som sagt dårlig egnet til portrettfoto, med mindre man er ute etter spesielle effekter.

..hvis du f.eks. har store ører eller liten nese kan det være effektivt

(forøvrig støtter jeg både det skarsk og du skrev)

[Josefine]

Du skriver at zoomlinser komprimerer bildet, og at vidvinkel skaper større dybde.

 

Jeg er klar over at en zoomlinse tar ett mindre utsnitt enn en normal linse av ett motiv, og det med dybde.

 

Det som irriterer meg med vidvinkel linsene, er ikke denne egenskapen, men at proposjonene i bildet blir en annen enn virkeligheten.

 

Med en zoom linse, så beholder en proporsjonene, og det er det jeg synes er viktig.

 

Det spiller ingen rolle hvor bra utstyret er synes jeg, hvis bildet ser annerledes ut enn det som en tar bilde av.

 

Du nevner å sammenligne bilder, jeg gjør det hver dag. Jeg ser om ett bilde tatt av en person eller ett annet objekt jeg kjenner godt, er tatt med en vidvinkel linse, eller en vanlig / zoom linse. Ikke nødvendig å se to bilder av samme objekt tatt med forskjellige linser. Vidvinkel bildene ser rett og slett fordreide ut i forhold til virkeligheten, og det synes ikke jeg er pent.

 

For en fotojournalist, så er det ett genialt verktøy, god dybde, mest mulig handling i bildet, og en kan skjære ut den delen av bildet en synes er bra, og blåse det opp.

 

I tillegg, så kan det helt sikkert gi flotte effekter ved alternativ fotografering, men en kommer aldri utenom at disse bildene ikke viser virkeligheten som den er.

 

At jeg ikke liker denne typen bilder, det er min helt subjektive mening, men det som jeg synes er pussig, er at kameraene blir testet for i hvilken grad de klarer å gjenngi virkeligheten sånn som den er, og så setter folk linser på kameraene i situasjoner der de ikke er strengt tatt nødvendige, som rett og slett fordreier virkeligheten på bildet.

[Gjest mafister]

Du skriver at zoomlinser komprimerer bildet, og at vidvinkel skaper større dybde.

 

Jeg er klar over at en zoomlinse tar ett mindre utsnitt enn en normal linse av ett motiv, og det med dybde.

 

Du mener vel telelinser og ikke zoom?

[2roll]

Med en zoom linse, så beholder en proporsjonene, og det er det jeg synes er viktig.

 

...

 

Du nevner å sammenligne bilder, jeg gjør det hver dag. Jeg ser om ett bilde tatt av en person eller ett annet objekt jeg kjenner godt, er tatt med en vidvinkel linse, eller en vanlig / zoom linse. Ikke nødvendig å se to bilder av samme objekt tatt med forskjellige linser. Vidvinkel bildene ser rett og slett fordreide ut i forhold til virkeligheten, og det synes ikke jeg er pent.

 

Nå må du ikke blande begrepene.

Zoom: linse der brennvidden kan endres. (19-35mm er fortsatt en zoom)

Tele: Objektiver med brennvidde lengre enn normalobjektiv

Normalobjektiv: Objektiv med en brennvidde som gjengir proposjoner likt med øyet. For 35mm film er et normalobjektiv ca 50mm.

Vidvinkel: Objektiver med brennvidde kortere enn normalobjektiv.

 

Dersom du tar portrett-foto med en 180mm. Så får du fine bilder og alle er fornøyd. MEN PROPOSJONENE ER IKKE LIK DET ØYET SER!!

 

Det var derfor jeg anbefalte deg å ta to bilder. Slik at du kan se hva den optiske fordreiningen gjør med bildet.

 

Nå har jeg forstått av innlegget ditt, at du mener at de eneste bildene som er bra, er de som gjengir det "virkelige" nærmest mulig. Kunstnerisk kreativitet er å forakte. Da får du gå til anskaffelse av et normalobjektiv, da. Så får du se hvor morro det er. Tipper det blir dårlig med gode portretter....

 

Anbefaler deg fortsatt å kjøpe en bok... Iallefall dersom du driver med dette daglig.

[Legion]

ta en liten test. se gjennom en dorull, betydlig mindre synsvinkel selv om du bare har endra avstanden med lengden på dorulen.

ta et bilde tatt med vidvinkellinse og flytt ansiktet nesten klint inntilll bildet, nå ser du at det ikke er forvrengt, men faktisk riktig i og med at du må se "rundt deg" for å se hele bildet.

 

kjøp en fotobok som det har blitt sagt, bedre forklart der enn det jeg kan få til ad hoc

[Josefine]

Høres ut som dere synes det er gøy å kverrulere, det er lov å ha forskjellige meninger. Tro det eller ei, jeg har faktisk greie på dette. Absolutt alle bilder er fordreide, det som er målet for meg, er å få minimert dette.

 

Hvis jeg skulle argumentere på samme måten som dere, så kunne jeg feks. si, at jeg ikke bruker do ruller når jeg fotograferer, men det er ikke noe poeng å kverrulere.

 

Vidvinkel linser har mange fordeler, men akkurat når det gjelder å gjenngi virkeligheten slik vi ser den til vanlig, så er de sørgelig dårlige.

 

Poenget mitt er at proporsjonene i en 300mm linse, og en 50mm linse er tilnærmet like, mens fordreiningene øker radikalt når en går under 50mm, og at jeg synes at bilder tatt av spesielt mennesker med disse linsene absolutt ikke ser bra ut. Er det noe å bli provosert av da?

 

Jeg er klar over at en zoom linse har varierende zoom, noen har en god del vidvinkel i disse linsene også, men når en kjører disse kameraene på full zoom, så er forvrengningen minimal, det var det jeg mente.

 

Ikke nødvendig å tråkke på andre for å hevde seg selv, jeg har faktisk tatt ett bilde eller to.

 

Ellers så dannes motivet vi ser av en syntese av inntrykkene fra våre to øyne, og ikke fra ett øye, eller linse som ett kamera har, så derfor kan dette aldri sammenlignes direkte, det blir som å sammenligne en båt og en bil.

 

øynene våre sitter litt fra hverandre, derfor vil vi på to meters avstand optisk se tilnærmet det samme med våre øyne, som ett kamera med en zoomlinse med samme utsnitt, kanskje ser på tre ganger så lang avstand.

 

For å være litt useriøs, så vil jeg anbefale å gjøre ett lite forsøk med en dorull foran hver øye, mens du sitter på en liten haug med puter på toppen av en liten grønn ert, men det vil kanskje gjøre for vondt.

[Gjest mafister]

Jeg beklager at jeg ble litt røff i kantene. Jeg skjønner at det er portrett/ nærfoto av mennesker du er mest interessert i. I de fleste tilfeller så er jeg enig i at ekstreme vidvinkler kan gi uønskede effekter.

 

Men dersom du ikke lærer deg nytten av vidvinkler, så går du glipp av spennende tid foran kameraet. Synd for deg. Ville bare hjelpe, beklager at det virket som om jeg ville fremheve meg selv. Alle har forskjellig smak, men jeg mener at dette ikke dreier seg om smak. Alle typer linser har sin bruk. Alle typer linser kan gi fantastiske bilder.

 

Jeg blir imponert hver gang jeg ser noen ta et godt bilde med fish-eye. Det er IKKE lett!

 

Lykke til videre med foto.

[PMnormal]

Kjære, søte Josefine. Det er ikke alle fotografer som driver med dokumentasjon av virkeligheten. Selv er jeg en svoren tilhenger av normal-objektiv med fast brennvidde i stil med fotografer som Henry Cartier Bresson, men stadig oftere forlater jeg min trygge dokumentar-stil for å utforske de kunstneriske utfordringene i en mer ekstrem (vidvinkel) brennvidde. Foto kan også være kunst. Hvis det ikke var slik ville ingen brukt sort/hvitt. Det er også et forvrengt perspektiv på tele. Et teleobjektiv komprimerer bildet slik at det som ligger i bakgrunnen på et bilde virker nærmere forgrunnen enn det var i virkeligheten. Kun et normalobjektiv gir naturlig avstand mellom forgrunn og bakgrunn. Til ditt forsvar bør det nevnes at omtalte Cartier Bresson kun brukte 50mm på sine Leica'er i hele sin proffesjonelle karriere fra 1930-1980. Fortsett å utforske normalen, du. Tror at en slik begrensning kan gjøre deg til en bedre fotograf enn de fleste her på forumet, men ikke avvis all den spennende fotokunsten som skapes med mer eller mindre ekstreme vidvinkler. Virkelighet finnes det nok av like utenfor stuevinduet mitt, og jeg vil gjerne se enda mer "brudd" på realismen enn det jeg ser i dagens amatør-fotografi.

Ps: brukernavnet mitt henviser ikke til min mentale tilstand, desverre...

[brainware]

Det du nevner er forsåvidt et mål å unngå, hvis en ikke må bruke fisheye perspektiv da for å få med en dokumentasjon i et bilde. Jeg er enig i at det som regel blir lite vellykket. Nå finnes det jo også mindre ekstreme vidvinkler som er korrigert for slike feiltegninger ved hjelp av de forskjellige linse-elementene, og det er slike jeg ville foretrekke. Det brukes asfæriske linse-elementer til dette.

Arkitekter og andre som vil ta gode interiør og eksteriør bilder kan bruke spesielle objektiver konstruert for dette formålet og som retter opp linjene. Det er spesielt i store landskap jeg personlig har bruk for vidvinkel. I dagens digitale verden vil en kanskje ned i 14mm til dette, en 24mm brukes i trange situasjoner feks. gatelangs. Jeg savner en zoom i dette området (14-28 mm), men for å ha best feilretting av geometriske forhold er det sikkert best å holde seg til faste brennvidder.

Det finnes også gode dataprogrammer som retter opp objektiv feil på alle områder. Se selv på eksempelvis Bibble (www.bibblelabs.com) eller DxO (www.dxo.com).

 

Uansett vil jeg ha med en større billedvinkel enn et normalobjektiv som jeg alltid har funnet litt for trangvinklet. Selv vil jeg påstå å se ganske bra i et 90 grader felt, i tillegg er det noe mer kantsyn. Dette rimer bra med følelsen av å måtte ha vidvinkel optikk. Men til portretter ville jeg bruke 50/f1.4 primær og 85/f1.4 primær optikk som ultimatisk skarp optikk.

[medi8or]

Kjære, søte Josefine...

5306931[/snapback]

Kjære, søte PMnormal.

 

Tråden er for fxxx TO OG ET HALVT ÅR GAMMEL, og Josefine har ikke logget seg på siden den gang heller!

[SNratio]

Alle bruker øynene forskjellig, og det er heller ikke _en_ bildevinkel som er "standard" for vår opplevelse. Når vi sitter f.eks i ei stue, vil et moderat vidvinkeloobjektiv (ikke fiisheye!) gjengi vår romopplevelse der bedre enn et normalobjektiv, for ikke å snakke om tele. Jeg har tatt masse bilder med 24mm (brennvidder i forhold til 35mm film) som svært mange vil tippe er tatt med lengre brennvidder, fordi de svarer til opplevelsen vår i situasjonen, og jeg har passa meg for de største fortegningseffektene: Bildene ser rett og slett "normale" ut.

 

I noen situasjoner, som f.eks tilskuer på fotballkamp, stiller vi gjerne om synes til "tele". Da vil et bilde tatt med brennvidder inntil, kanskje, 180mm kunne svare ganske godt til opplevelsen vår.

 

Bruk av vidvinkel er krevende, og det er veldig fort gjort å bli litt maniert. Autofokus og lyssvake zoomliner har også hatt de uheldige virkningene at fokuspunkt ofte er et annet enn det burde vært, og skarphetsområdet er for dårlig kontrollert. Men dette er problemer med bruken av vidvinkel, ikke med vidvinkel i seg sjøl! Og hvis vi utvider portrettbegrepet til å inkludere helkroppsbilder, kan tilogmed ganske kraftige vidvinkelobjektiver være bra arbeidsredskaper. I et slikt tilfelle vil jo proporsjonene f.eks i ansiktet kunne bli omtrent som ved et standard portrettutsnitt f.eks med 105mm. Det fins masse flotte eksempler på sånne bilder.

[PMnormal]

Der er jeg helt enig. Mitt poeng er egentlig at det ikke finnes noen brennvidder som er mer vulgære enn andre. Alle brennvidder har så vidt forskjellige egenskaper, og kreativt kan alle brukes uten at det nødvendigvis forandrer virkelighetsoppfatningen. Et helportrett med vidvinkel funker helt fint, halvportrett med normal (30mm på dslr, 50mm på 35mm, 80mm på 6x6) eller tettere utsnitt med en kort tele vil alle gi en noenlunde "balansert" utgave av virkeligheten. For lang tele på portrett kan faktisk se værre ut noen ganger. Komprimeringen av forholdet mellom forgrunn og bakgrunn blir litt kraftig av og til. Det er den komprimeringen som gjør at F1-biler ser ut som om de kjører i lovlig hastighet når de kjører direkte mot kamera, og at den bakerste løperen i f.eks. skøyteløp virker nærmere lederen enn den i virkeligheten er. Blir ikke altid like fint på portrett. En av fordelene m aps-c sensor, synes jeg, er at de korte telene blir "lengre". Man ender opp med fin bokeh samtidig som man kan oppnå et mer naturlig dybdeforhold. Bevisst valgt dof er ofte forskjellen på et godt og dårlig bilde.

 

Beklager hvis innledningen på mitt forrige innlegg virket litt patroniserende. Kanskje den var det. Siden tråden er så gammel er jeg glad det i hvertfall ikke var jeg som skremte Josefine bort fra mediet. Ellers gleder jeg meg over at også andre (capricorny og brainware) synes det er greit å ta opp en slik tråd igjen. Josefines originale innlegg er jo et herlig utgangspunkt for en real storm, ha ha. Det er ikke ofte man kommer over lignende provokasjoner, og noen (om ikke jeg) mener nok at hun har "noe" for seg.

 

Dessuten synes jeg ikke det er så farlig å bringe opp en gammel tråd. Det finnes sikkert andre enn henne som har gått rundt å båret på lignende tanker i ettertid også. Tror neppe den opprinnelige debatten var "debatten som gjorde ende på alle debatter". Stort sett dukker jo samme temaene opp igjen og igjen, så hvorfor ikke dette?

 

Litt mer ideologiske diskusjoner (for eller mot Magnum doku-stilen for eksempel) kunne jo vært en artig avveksling fra uendelige debatter om Canon vs Nikon vs Olympus vs KM vs Pentax vs ........

 

Hmmm. Synes det begynner å bli færre diskusjoner om kit-linsen til Canon nå. Kanskje jeg skulle ....? ..... tøyser bare nå. Den er vel kjent død og maktesløs, eller er den virkelig det?

 

Have fun, ta bilder. Blås ut litt damp på forumet. Det er jo meningen at vi skal ha det litt gøy her. Det er jo ikke et proff-forum.

Endret 22. desember 2005 av PMnormal

[oysfaerg]

Denne kvalifiserer til "Bump of the Year 2005"

 

Tråden stenges.