Hvordan analysere musikk ?

[spetwols]

Hei.

 

Helt herlig, så har jeg vel egentlig kun HØRT på musikken.

Har aldri lagt noe vekt på tekstene osv. Kun bare hørt på det som fenger. I det siste så har jeg vel fått litt sterkere interesesse for musikk. Men hvordan analyserer man en låt ?

 

Jeg har lett en del over nette om det men finner det ikke ut.

Da tenker jeg på Takter, introier, refrenger, tekster osv. Om dere skjønner Hvordan bygges det opp, osv ? Hva er egentlig en takt ?

 

Altså det må jo være et budskap med alle sanger. Men forstår vi det egentlig ?

Begynner virkelig og bli interesert nå. Har veldig mange låter jeg vil analysere, spesielt tektsen. Men sliter med og fortså det.

Det er enkle ord, men vanskelig og forstå og få en sammenheng.

 

Ta foreksempel a-ha med the shadowside.

Noen som kan analysere den teksten ?

Blir veldig glad, så jeg kan få noe å gå ut etter!

 

The Shadowside you say I have

Is making everything go bad

You say I don't care enough

For all the things that I have got

 

But I do

And I will

 

I don't want to see myself descend

To the Shadowside again

If you ever let me go again

In the Shadowside I'll end

 

The Shadowside where I go

I'm never where I needed so

You say I don't give enough

That I don't care for all I've got

 

But I do

And I will

 

I don't want to let myself descend

To the Shadowside again

If you're letting go of me again

In the Shadowside...

 

But I do

And I will

Yes I will

 

I don't want to let myself descend

To the Shadowside again

If you're letting go of me again

In the Shadowside I'll end

Endret 9. april 2010 av spetwols

[Jefe]

Dette vil jeg også gjerne vite litt om. *mine innlegg*

[Aqualong]

For å kunne analysere musikk, så må du kunne noter, harmonilære og vite hvordan de forskjellige taktarter er bygget opp. Kort sagt, du må kunne en god del musikkteori. I tillegg til dette, må du selvfølgelig være musikalsk. Hvis ikke blir det ganske håpløst, for du vet ikke hva du skal høre etter.

Endret 10. april 2010 av Aqualong

[spetwols]

For å kunne analysere musikk, så må du kunne noter, harmonilære og vite hvordan de forskjellige taktarter er bygget opp. Kort sagt, du må kunne en god del musikkteori. I tillegg til dette, må du selvfølgelig være musikalsk. Hvis ikke blir det ganske håpløst, for du vet ikke hva du skal høre etter.

 

Skjønner. Så klart viste jeg dette. Netopp det jeg trenger hjelp til.

Jeg er ganske musikalsk. Jeg kan noter, og spiller Gitar og Piano.

 

Uansett så tenkte jeg mere på analyse av teksten.

[Aqualong]

Siden du f.eks. spør "Hva er egentlig en takt?", regnet jeg med at du ikke hadde noen særlig bakgrunn. De fleste med notekunnskap vet jo hva en takt er.

[spetwols]

Siden du f.eks. spør "Hva er egentlig en takt?", regnet jeg med at du ikke hadde noen særlig bakgrunn. De fleste med notekunnskap vet jo hva en takt er.

 

Faen, og kranglete du skulle være da. Jeg spør om hjelp, da kan du heller hjelpe istedenfor og bare skrive bullshitt.

 

Det jeg skrev var kun eksempler, det er flere som lurer på det samme som du også ser. Jeg vet hva en takt er. Jeg klarer og lage en takt. Men jeg vet igrunn egentlig ikke hva det er. Har ikke full data om det er. Derfor lurer jeg litt på sånne ting.

 

Du kan heller hjelpe, om du har noe peiling, isteden for og spamme ned tråden min med tull, og hvor lite greie jeg har på musikk.

Endret 11. april 2010 av spetwols

[Frøken Sudine]

Jeg lurer også litt på hvordan en skal gå frem for å analysere ei låt. Teksten kan vist analyseres som om det var et dikt, men hva med det melodiske? Hva bør man høre etter, og hva er viktig å skrive om det melodiske i en analyse?

Endret 28. juni 2013 av Frøken Sudine

[Moose Murders]

Dette er jeg veldig interessert i.

 

Først vil jeg anbefale Stephen Sondheims bøker Finishing the Hat og Look, I Made a hat hvor han gjør rede for hvordan en god sang bør bygges opp. Han går blant annet gjennom teknikken til de store klassiske sangteksforfatterne i popmusikken, som Cole Porter, Frank Loesser, Oscar hammerstein II og Ira Gershwin.

 

De viktigste prinsippene innen sangtekster, mener han, er Less is more, Content disctates form og God is in the details. Alle disse prinsippene skal tjene hovedformålet, som her klarhet. Det må være klart hva tekstforfatteren mener, og det må være klart hvorfor tekstforfatteren velger de ordene og strukturen han eller hun velger. Han poengterer videre at det må være noe uutsagt, ellers blir det kitsj. Derfor er det viktig å tenke på underteksten, hva som ligger bak de konkrete ordene. På den annen side mer Sondheim at dersom det er for mye mystikk og vaghet, er det nedlatende og arrogant.

 

Når jeg begynner å vurdere eller tolke en tekst, synes jeg det er greit å få unna det formelle. Hvordan er rim- og rytmestrukturen bygd opp? Er rimene ekte rim, eller er det mange halvrim, assonanser og konsonanser? Sørger forfatteren for at de trykktunge stavelsene kommer på naturlige steder, og på steder som korresponderer med de tunge slagene i melodien? Med andre ord, har forfatteren vært oppmerksom på detaljene? Her kan jeg for øvrig anbefale Stephen Frys The Ode Less Traveled og André Bjerkes Rytme og rim, som er to gode bøker om rim- og rytmetekninkk, og som handler om hvordan forkjellige virkemidler innen rim og rytme har forskjellige effekter.

 

Så synes jeg det er naturlig å tenke på hvordan musikken, det vil si melodien, akkordene og rytmen underbygger teksten. Sier formen det samme som innholdet? Er det en tekst som handler om noe hyggelig, f eks, er det naturlig at også melodien kan være lett og rask. Eller kanskje teksten er ironisk ment, sånn at selv om teksten er trist er melodien glad. Det er altså innholdet som må bestemme formen.

 

Deretter kan man velge å se på økonomien i teksten og musikken. Brukes det mange overflødige effekter, eller bruker tekstforfatteren og komponisten så få virkemidler som mulig for å få mest mulig ut av meninga med sangen? Er det mye utenomsnakk og dekor som strengt tatt ikke har noen funksjon for å få frem betydningen og idéen som skal formidles?

 

I det hele tatt tenker jeg på stringens i en sang når jeg skal analysere den, stringens i kombinasjon med graden av oppfinnsomhet. Hvor mye kan man gjøre med hvor lite, mens det samtidig er både begripelig og overraskende?

 

Jeg tenker at når man skal bedømme musikk, er det sju nivåer (dette er bare min personlige vurdering, altså!) man må ta stilling til.

 

1: tekst

2: rytme/melodi/harmoni/(arrangement)

3: orkestrering/(arrangement)

4: dirigering/ledelse

5: stemme/fremføring

6: opptak/produksjon

7: følelse

 

Hvert av disse nivåene betyr en fortolkning av summen av de forrige nivåene.Nivå 2 er altså komponistens fortolkning av teksten. Nivå 5 er på samme måtesangerens/musikerens fortolkning av summen av nivå 1-4, osv.

Arrangement er litt spesielt, fordi det er både noe komponisten gjør og eneventuell arrangør gjør. Det er litt glidende overganger mellom komponist,arrangør og orkestrator, men det er mest oversiktlig å tenke på dem som treseparate roller.

 

De to første nivåene er det jeg tenker på når jeg snakker om sangensidealtype. Idealtypen er altså ikke noen konkret fremføring, men det som ersangens idé eller kjerne, det som er fast og uforanderlig uansett hvem somfremfører sangen eller hvordan den fremføres. Det er disse nivåene som utgjørsangens kvalitet.

 

De fire neste nivåene er tolkninger av sangens idealtype, elementer som ermed når en sang blir fremført av noen, og kanskje spilt inn. Disse nivåeneutgjør til sammen kvaliteten på en fremføring av en sang, noe som er noe ganskeannet enn kvaliteten på selve sangen. Dermed kan en sang i seg selv væreskikkelig bra, men den høres dårlig ut, fordi en spesifikk fremføring av sangener dårlig på ett eller flere nivåer.

 

Til slutt kan man vurdere hvordan man liker sangen ettersom hvilke følelserden vekker i en. Men det er avhengig av vurderingen av summen av alle detidligere nivåene. De seks første nivåene er objektive størrelser som man kansi konkrete ting om, mens det sjuende nivået er subjektivt: om man ”liker” det manhører eller ikke, basert på de seks foregående nivåene.

 

For å svare på det konkrete spørsmålet om Shadowside, tenker jeg at AHA er klassisk eksempel på en ekspressjonistisk (?) stil der poenger er mindre å formidle en logisk mening, enn å tegne stemninger med klangbilder og assosiajonsrike metaforer. Jeg kan ikke nekte dem å gjøre det, men det er ikke min smak.

Endret 2. juli 2013 av Moose Murders