Usikker/vurderer å slå opp med dama - HJELP, vil ha henne tilbake!

[ArmenMinAU]

Hei

 

Er en gutt på 20 år. Har havnet i et forhold for noen måneder siden. Det begynte med at jeg ville være fri å frank, og nyte singellivet. Men jeg lot dama komme på besøk av og til fordi jeg ville ha litt action. Etterhvert forelska hun seg i meg. Hun ville ha et skikkelig seriøst forhold som til slutt skulle føre til barn, hus og hele pakka. En god stund senere forelska jeg meg i henne, men ikke alt ved henne. Hun har en tendens til å være litt bossy (noe som jeg ikke lar henne være) eller bli VELDIG skuffet når jeg gjør ting som jeg vil (gå på fylla, trene når jeg heller kunne vært med henne osv..). Får meg til å føle meg fengslet, og rett og slett deppa.

 

Har både vært innpå tanken å fortsette forholdet og ta det et steg videre, eller å slå opp. For i det ene øyeblikket er hun den søte, barnslige, sårbare jenta jeg forelsket meg i, mens i det andre øyeblikket kan hun være det helt motsatte. Jeg prøver å snakke med henne om det, men det fungerer bare ikke. Hun er bare sånn og det er veldig vanskelig å forandre på, særlig med tanke på at hun blir redd hun gjør eller sier noe feil. Sånt vil jeg ikke at hun skal være redd for. Bahhh...

 

Og i det siste har vi kranglet litt og hatt uenigheter, noe vi aldri gjorde før. Aner ikke hva jeg skal gjøre. Er mitt første forhold og jeg er student. Når jeg sårer henne nok pga. ting som plager meg, så er det helt hjerteskjærende å se når hun gråter. Da blir hun plutselig den søte, sårbare jenta igjen. Og jeg blir så utrolig usikker på hva jeg skal gjøre. Er også fryktelig redd for at jeg skal bli såra og deppa dersom jeg slår opp, pga. tidligere erfaringer.

 

Hjelp en gutt i nød?

Endret 10. november 2010 av ArmenMinAU

[Trezinez]

Hei

 

Er en gutt på 20 år. Har havnet i et forhold for noen måneder siden. Det begynte med at jeg ville være fri å frank, og nyte singellivet. Men jeg lot dama komme på besøk av og til fordi jeg ville ha litt action. Etterhvert forelska hun seg i meg. Hun ville ha et skikkelig seriøst forhold som til slutt skulle føre til barn, hus og hele pakka. En god stund senere forelska jeg meg i henne, men ikke alt ved henne. Hun har en tendens til å være litt bossy (noe som jeg ikke lar henne være) eller bli VELDIG skuffet når jeg gjør ting som jeg vil (gå på fylla, trene når jeg heller kunne vært med henne osv..). Får meg til å føle meg fengslet, og rett og slett deppa.

 

Har både vært innpå tanken å fortsette forholdet og ta det et steg videre, eller å slå opp. For i det ene øyeblikket er hun den søte, barnslige, sårbare jenta jeg forelsket meg i, mens i det andre øyeblikket kan hun være det helt motsatte. Jeg prøver å snakke med henne om det, men det fungerer bare ikke. Hun er bare sånn og det er veldig vanskelig å forandre på, særlig med tanke på at hun blir redd hun gjør eller sier noe feil. Sånt vil jeg ikke at hun skal være redd for. Bahhh...

 

Og i det siste har vi kranglet litt og hatt uenigheter, noe vi aldri gjorde før. Aner ikke hva jeg skal gjøre. Er mitt første forhold og jeg er student. Når jeg sårer henne nok pga. ting som plager meg, så er det helt hjerteskjærende å se når hun gråter. Da blir hun plutselig den søte, sårbare jenta igjen. Og jeg blir så utrolig usikker på hva jeg skal gjøre. Er også fryktelig redd for at jeg skal bli såra og deppa dersom jeg slår opp, pga. tidligere erfaringer.

 

Hjelp en gutt i nød?

 

OK jeg er ingen proff på dette, men dette er slikt JEG ser det.

 

Det er ikke en normal situasjon du har kommet deg oppi, mangen forelsker seg med en sårbar, snill, søt jente, men vet ikke hva det ender oppi.

Hun er nok bare redd for å miste deg pga du betyr veldigt mye for henne, men dette kan jo "back fire" på deg igjen du blir "fengslet" så du sier.

 

Jeg ville bare snakket med henne en rolig kveld, enkelt å greit satt ned sammen å pratet om problemer o.l, da forstår du netopp hvorfor hun reagerer som hun gjør.

 

Sett deg ned, si ex at du forstår at dere har kranglet om ting som ikke i det heletatt betyr noe, det så betyr noe er dere to sammen.

Fortell at du har følt deg fengslet, å deppa pga du ikke kan gjøre DINE ting på samme måte som før.

EX: Gå på trening, ut med gutta på byen, osv.

 

Dette er normale ting fra en gutt sin side, vi er slik, vi gjør våre ting, vi sitter inne å gamer, eller går ut å tar en pils med gutta boys å diskutere ting, det er slik ett forhold ikke blir dødt, er dere med hverandre for mye endrer det enkelt å greit med at dere blir lei hverandre å til slutt som du sier krangler, eller tenker på å avslutte forholdet. Det er jo trist for begge parter om det skull ende opp i avslutting forhåpenligvis gjør dere ikke dette.

 

Men skjer det så skjer det. I det miste... prøv å forklar DIN situasjon, det er ikke sånn at hun DØR av å ikke se deg en kveld, finnes så mye teknologi i dag, som SMS, 3Gsamtaler osv så gjør ting som kontakte hverandre muligt:D

 

Bare forklar på en rolig måte hva du ønsker, så tror jeg nok at hun forstår:D Gjør hun ikke det så skriv igjen så skal jeg nok komme på noe, kan desverre ikke love deg at det er bra, men i det minste en ærlig mening om hva JEG synes kan gjøres for å rette opp:D

 

 

Lykketil

 

Trez:D

[blured]

Slik jeg tolker deg og din situasjon. Du har aldri hatt spesielt mye erfaring med damer (i hvert fall ikke som noe annet enn venn). Nå som student har du truffet ei jente som har falt for deg. Du var ikke forelsket i henne. Men med en noe skortende erfaring med damer, og ei jente som har valgt deg, blir det vanskelig å ikke få positive følelser for henne. Hun vier deg all sin oppmerksomhet, og får deg til å føles spesiell.

 

Skal jeg være helt ærlig forstår jeg at du føler deg fengslet og deppa. I hvert fall basert på det du skriver. Du har ei jente som begynner å planlegge ”barn, hus og hele pakka”. Altså det som ville blitt grunnpilarene i denne eventuelle fremtiden. Etter at dere har vært sammen i noen måneder.. Det er klart det er kvelende. Spesielt når du før dere blir sammen er usikker på om dette er ei jente du ønsker et forhold med.

 

Det er selvfølgelig ikke alltid er fryd og gammen i et forhold. Og man vil heller aldri være positivt til alt ved sin partner. Det ville i så fall vært sykelig. Men når du vurderer å gå fra det du beskriver som dama di etter kun noen måneder sammen burde du tenkte deg litt om. Vil tvil etter to-tre måneder vare hele livet ut?

 

Du gjør forresten dere begge en bjørnetjeneste med usikkerheten din. (Dette innlegget viser dog at du ønsker å gå den ene eller den andre veien).

Endret 10. april 2010 av blured

[ArmenMinAU]

Fikk aldri takket for svar av dere. Det har nå gått over 3 måneder siden jeg laget denne tråden. Valgte etter jeg leste innleggene å gå videre med forholdet til nå. Problemene er fortsatt der. Her er hva som har skjedd i det siste og annet jeg ikke har fortalt:

 

I tiden før vi ble sammen, men likevel var "ekslusive" gjorde jeg mye dumt på fylla. Klina med 3 jenter og ble sugd av en annen (kutta ut midt under akten pga. dårlig samvittighet). Dette fordelt over ca. 2-3 måneder. Etter vi ble sammen har det vært noen kyss på fylla her og der. Og den siste var værst. Mens vi var på ferie sammen i syden, med en jente hun også ble kjent med der nede. Har sagt alt av det jeg har gjort til dama mi, og hun har så og si tilgitt meg for alle gangene, nesten hvertfall. Føler meg som en skikkelig drittsekk når jeg gjør sånt, for jeg vet hvor mye jeg sårer henne, og at hun er helt uskyldig og ville aldri gjort sånt mot meg.

 

Anyway, vi flyttet inn i leilighet sammen i slutten av april. Flyttet ut av hybel der jeg var nabo med 2 andre gutter der vi delte kjøkken og bad, og inn alene med henne. Sure, hun bodde for det meste med meg, men nå er ikke gutta der lengre. I de nesten to månedene vi har bodd i leiligheten, føler jeg at ting har gått nedover. Sure det å bo midt i en stor by suger, og jeg har alltid prøvd å skylde på det. Likevel, så har jeg innsett at det å ha dame preger meg. Venner er det lite av, kun de som er der på skolen. Men det er ikke gøy å være med de lengre. Jeg er ikke megselv rundt de lengre. De virker så fullere av liv enn det jeg er, selv de som har dame gjør det. Jeg ender bare opp med å bli irritert av dem og bli inneslukket. Kanskje jeg bare ikke takler å ha dame? Eller er jeg bare lei av venner? Har kanskje blitt så komfortabel med det å ha dame, at jeg ikke orker å prøve engang? Blir gal av sånne tanker.

 

Dette gjelder foresten alle folk jeg møter. Selv familien min syns jeg oppfører meg slækt og merkelig. Akkurat som det ikke er noe liv igjen i meg. At jeg er helt woooosh.

 

En annen ting jeg kommer på. For et par uker siden, når vi kom hjem fra ferie, følte jeg meg litt bedriten pga. å komme tilbake til leiligheten. La meg ned i senga med dama, og rett og slett spurte om å få være singel en kort stund. Bare for å prøve. Vi ble enige om 1 helg, men det var altfor hjerteskjærende å se på henne og gjøre at jeg bare droppa det, og prøvde å overbevise megselv av det var sexlivet vårt som ikke var godt nok. Selv om jeg nå i ettertid har innsett at jeg av og til drømmer om å ha sex med andre jenter. Er fryktelig redd for at en eller annen gang så kommer det faktisk til å skje.

 

Og kompiser forteller meg også hele tiden mange rare ting. "Dude, du er 20 år. Du burde feste og knulle damer. Du kommer til å møte masse damer i fremtiden bla bla bla.". Blir så forvirret når jeg hører sånt. For jeg elsker faktisk henne. Jeg kan forestille meg et liv med henne. Ikke nå, men kanskje om 5 år. Og hun forteller meg om fremtiden vår og snakker om bryllup og unger og hele pakka. For hun er jo faktisk pen. Hun er 21, blond, slank, pen kropp osvosv. Ikke bimbo, men naturlig pen. For å ikke snakke om familien hennes som er dritkul og som blir dritt å miste. Jeg blir så forvirra at jeg egentlig mest bare vil gjemme meg under senga!

 

HJELP!

Endret 14. juli 2010 av ArmenMinAU

[nybb]

Én ting er i alle fall sikkert; ikke få barn med ei du er usikker på om du vil ha fremtid med

[Gjest Gjest]

Med fare for å virke krass, men du burde virkelig hatt deg deng.

 

Problemet her er at du er en helsikes pudding som ikke klarer å ta en avgjørelse selv. Du driver å roter med andre flere ganger i fylla, men får likevel dårlig samvittighet når du sårer henne hver gang. Det er akkurat som om du går rundt å finner på dritt slik at du slipper å måtte slå opp, men la henne gjøre det.

 

I andre enden sitter det en dame som på meg virker som en veldig usikker person, men som av en eller annen grunn er hodestups forelsket i deg. Kanskje til og med avhengig av deg.

 

Dette har ingen ende med mindre du stopper det. Jeg tror det er helt opplagt at du har så sykt lyst å gjøre det slutt med denne jenta, men du tør ikke fordi du synes synd i henne. Samtidig er du livredd for å ende opp alene.

 

Du ødelegger henne ved å være sammen med henne. Du tror kanskje hun har tilgitt alt det tullet du har funnet på i fylla, men du er ikke den skarpeste kniven skuffa om du tror hun har glemt det.

 

Hvis du absolutt savner livet som singel så si det som det er til henne å gjør det slutt. Og hold deg unna. Men faen ikke forvent å få komme tuslende tilbake om du finner ut at det likevel ikke var som du tenkte.

 

Jeg har vært i den enden dama di er i nå. Eksdama mi var ikke utro (tror jeg), men hun behandla meg som noe jævla dritt i flere uker før hun slo opp, og så i over ett år etterpå. Og jeg lot henne gjøre det. Over ett år som en bitter og rasende person, fullstendig hjemsøkt av depresjon og ensomhet ga det meg. Og det har tatt meg nesten enda ett år å karre opp meg fra dritten igjen. Men det har virkelig vært en vekker, og jeg har aldri latt noen, eller vil la noen, behandle meg sånn igjen.

 

Skjønner du hvor jeg vil hen? Dama di kan komme til å bli som meg om du fortsetter. En bitter og rasende person.

 

Jeg blir så sinnsvakt provsert når jeg ser slike tilfeller, og ikke minst kvalm. Kvalm av person som legger ut om dette, og kvalm av meg selv, som en gang selv lot meg lure.

 

Så fra en mann til en annen: Skjerp deg. Ta grep, fordi du vet hva som må gjøres.

[ArmenMinAU]

Tror heller dette er noe som vil ta tid for at jeg skal skjønne hva jeg vil. Siden du har vært i den andre enden av forholdet, skjønner du kanskje ikke hvor vanskelig det er for parten som er i den enden jeg er i.

[Nyskjerrigperen]

Jeg er mer eller mindre klin lik damen din i de tingene du forklarer henne som. Slå opp med henne.

 

Det eksakt samme skjedde med meg, han latet som han elsket meg i flere måneder inntil JEG nevnte å gjøre det slutt! Det knuste meg.

 

Hun kommer til å bli knust, og du syns sikkert synd på henne, men dette er en fordel for dere begge in the long run.

[Grinchen]

Kan du ikke heller si til dama di at hus barn og alt det der er litt tidlig å tenke på når du bare er student og dere bare har vært sammen noen måneder. Fast fitte er ikke noe kaste vrak på sånn uten videre. Vis du ikke har følelser for henne bare forfalsk dem. Å hvorfor driver du å tenker på hennes følelser det er bare du som er viktig her....

[Skandinav]

Slå opp, slå av, slapp av. Hun er ikke den rette. Du er ikke klar for et slik forhold.

[trollhatt]

Så etter enda 3mndr med same old, same old så er du fortsatt ikke sikker?

 

Bløtfisk, følg magefølelsen din og slå opp - det vil komme dere begge til gode i lengden.

[ArmenMinAU]

Har nå slått opp flere ganger med henne. Men tror jeg har komt fram til en delvis konklusjon.

 

Dama mi har vært gjennom mye dritt i livet. Incest, kreft osv. Hun er veldig sårbar, men også veldig sta. Føler jeg må hjelpe henne å komme seg videre i livet, skole osv. Vil ikke såre henne på denne måten. Hun trenger hjelp. Hun er som en liten jente omtrent. Usikker på hva hun vil i livet og begynner lett å gråte.

 

Men å slå opp er jeg fortsatt usikker på. Hva gjør man når man ikke tenner på henne seksuelt lengre?

[Skandinav]

Har nå slått opp flere ganger med henne. Men tror jeg har komt fram til en delvis konklusjon.

 

Dama mi har vært gjennom mye dritt i livet. Incest, kreft osv. Hun er veldig sårbar, men også veldig sta. Føler jeg må hjelpe henne å komme seg videre i livet, skole osv. Vil ikke såre henne på denne måten. Hun trenger hjelp. Hun er som en liten jente omtrent. Usikker på hva hun vil i livet og begynner lett å gråte.

 

Men å slå opp er jeg fortsatt usikker på. Hva gjør man når man ikke tenner på henne seksuelt lengre?

Skal du være kjæresten hennes, og hun din... Eller skal du være hennes omsorgsyter, og hun din omsorgstrengende?

Du kan ikke være begge samtidig.

[Vizla]

Føler jeg må hjelpe henne å komme seg videre i livet, skole osv.

For øyeblikket gjør du det stikk motsatte.

[Tmz]

Slå opp, du bare ødelegger henne mer. Hadde du faktisk hatt følelser for henne hadde du gitt faen i singellivet og rotet rundt med andre jenter.

 

Jeg har holdt på slik du holder på før uten å tenke noe særlig over det, men først når det samme skjedde med meg fant jeg ut hvor jævli det var. Jeg gikk rundt i flere måneder og viste at ting ikke var helt bra, helt til det tilslutt gikk til helvete, og skal jeg være ærlig var de siste månedene mye værre en tiden etterpå, da hadde jeg ihvertfall funnet ut at alt bare var falskt.

 

Gjør deg selv og hun en tjeneste og slå opp.

[SebastianS]

Som oftest så tar det bare en uke før de personene som er å sterkt "avhengige" av andre personer å komme seg videre.

 

Dama eller x-en din kommer alltid til å være sånn.

Det verste er at den personen er sykelig opptatt av hva andre tror og mener.

 

 

Så kan vi få en update nå eller?

 

 

Jo lenger du lar dette holde på jo lenger og mer jævelig vil det bli for deg når du bestemmer deg for å gjøre det slutt. Som regel klarer hun å komme seg relativt fort videre.

Det verste du kan gjøre er å la din medynk for hennes opplevelser komme til grunne for din fortsettelse av forholdet.

 

 

Er du virkelig sikker på at hun kun trenger deg og ingen annen? Kanskje hun er flink til å binde seg med en om gangen etc men av erfaring så pleier det ikke å være noe spesielt for disse typene. Det er bare i øyeblikket at alt er så dramatisk at man vil dø fordi du betyr så mye for etc. men senere så er det bare sånn ja du betydde jo mye for meg men jeg måtte jo komme meg videre...

Jeg ville ikke satset livet mitt på dette forholdet, minner meg om mitt gamle. Som var rene helvette, pussig at du skulle nevne at du også kommer til å savne familien. Det kommer du til også, spesielt om du ikke har hatt så veldig god kontakt med din egen.

[ArmenMinAU]

Ja, da var jeg tilbake. Vi slo opp for noen uker siden, men jeg trodde alltid jeg skulle ha muligheten til å få henne tilbake. Hun flyttet ut, og jeg besøkte henne av og til. Er senest en uke siden jeg satt i senga hennes og klina med henne. Men nå vil hun ikke ha meg tilbake, i helga tok hun denne avgjørselsen. Men jeg skulle få en sjanse til ved at hun skulle bli med meg hjem til jula. Og når at jeg var på fylla på lørdag måtte jeg selvfølgelig ødelegge alt. Ringte henne og sa mange ting som såra henne dypt og som gjorde henne redd for meg. Dro til henne dagen derpå, desperat og gråtende og ba om tilgivelse, men hun ba meg om å gå. Det samme skjedde på mandag da hun kom å henta tinga hennes. Prøvde å få henne til å gi meg en eneste sjanse til. Men nei. Får ikke engang ringe henne på telefon mer. Det skjærer meg rett og slett i hjertet. Særlig om kveldene når jeg ligger alene i senga uten henne.

 

Nå aner jeg ikek hva jeg skal gjøre. Kompisene mine sier at jeg skal gi henne litt tid for å la det synke inn litt, og jeg prøver å følge det rådet. Men lurer også på om jeg i slutten av uka (for da har det jo gått litt tid), om jeg da skal vekke henne utenfor soveromsvinduet hennes med musikk som hun elsker fra bilen, og en stor bukett med roser.

 

Hva synes dere? Jeg angrer så sykt på alt jeg har gjort.

[stigfjel]

Tja, hva skal jeg si, annet enn at du fikk nøyaktig som fortjent? Når du er så dum, så må du jaggu meg også ta konsekvensene av det.

[lperik]

Haha, måtte trekke på smilebåndet av denne tråden her

 

TS: les gjennom dine tidligere innlegg, stopp og spør oss om råd, glem dama som du uansett ikke fortjener, og LÆR!

Endret 10. november 2010 av lperik

[dkny]

Typisk å ville ha det man ikke lenger kan få. Det var du som slo opp.