Hvordan vet du at Gud/Jesus/Allah finnes?

[mostyle1]

Hei

 

Bare for å ha det sagt, dette er ikke spørsmål om bevis for Gud osv.

 

Det jeg lurer på er enkelt å greit, hvordan vet du det?

Føler du Gud på samme måte som jeg føler vind?

 

Kom gjerne med egne opplevelser på hvordan du vet at Gud eksisterer.

 

For meg er Guds eksistens i samsvar med menneskets fornuft og logikk. Det logiske gjennom naturens lover innenfor fysikk (et eller annet må ha skapt og 'satte igang' disse lovene i universet) f.eks. og fornuft gjennom menneskets intuisjon (på hva som er godt og galt f.eks.) og fornuftig tankegang. I bunn og grunn kommer man til to valg; at Gud IKKE eksistere eller at Gud EKSISTERER. Å velge det første virker ikke fornuftig nettopp pga universets skapelse og hvordan den ble dannet, så å velge at Gud eksisterer virker logisk i at det er en stor makt bak alt dette. Livet og mennesket i seg selv er for meg det mest kompliserte og komplette av skapninger.

[jalremann]

La meg gjøre et lite forsøk på å analysere trådstarter. Det blir spør: "Hvorfor tror du/dere?" Jeg har inntrykket at trådstarter ønsker å få høre personlige opplevelser som den troende har fått direkte av Gud/Jesus/Allah.

Dette er legitimt og det synes for meg at trådstarert virkelig ønsker et svar her fordi han/hun er interessert.

 

Jeg er kristen. Når jeg har valgt å være en troende så er det basert på ulike aspekter av mennesket.

-Fornuft

-Følelser

-Ånd

 

Fornuften blir tilfredsstillt ved at jeg synes bibelen gir et godt svar på følgende spørsmål.

-Hvorfor er det noe imotsetning til ingenting?

-Hvorfor er jeg her?

-Hva skjer når jeg dør?

-Er det en Gud?

 

Fornuften er dermed ikke nok for at jeg skal velge å tro. Min ånd må også være overbevist om at det finnes en gud. Dette er subjektive erfaringer.

 

Jeg har hatt 4-5 spesielle erfaringer. Vanlige erfaringer skjer oftere. Disse 4-5 hendelsene har skjedd i løpet av ca 11 år og har vært såkalte "turning-points" i livet. Etter disse hendelsene blir jeg veldig satt ut og tenker helt klart at det ikke var tilfeldig. Jeg kan ikke dele inngående hva som har skjedd på et forum som dette men kan nevne et eksempel. Profeti. Det kan fungere på mange måter men jeg opplevde en gang at en person jeg aldri hadde møtt før beskrev livet mitt i presise detaljer. Det kan jeg ikke forklare, bare reagere med å bli satt ut.

Slike erfaringer, vanlige og spesielle, påvirker hele mennesket, følelsene i form av en utrolig glede. Man har følelsen av å bli sett på tross av hvor lite mennesket er i motsetning til tid og rom. Kroppen blir også med når følelsene kommer. Interessant det der med glede hvordan det påvirker både kropp og sjel.

 

Hvorfor har jeg hatt slike opplevelser? Jeg vet ikke. Men bibelen sier at hvis man søker så skal man finne. Jeg vet at jeg har bedt. Hvis en person lurer på spørsmål som:"Er det mening med livet"? Eller finnes det en gud? Da vil jeg tenke: "Hvor spennende er det ikke å våge seg på å, helt ærlig, vende blikket mot det/den/han/hun ukjente og søke som ditt hjerte leder...kanskje ved å be, kanskje ved å snakke med noen, lese noe.....

[EMS15]

Det eneste jeg vet, er at gud kun eksisterer i hodene til troende. Kjønner egentlig ikke att en normal person kan tro på noe slikt

Jeg tror ikke på det. Men hvis jeg forteller deg at en mann har nådd topped av Mount Everest hadde du trodd på det med en gang!

 

Det er ikke mange bøker, skriftruller osv. osv. om det heller. I alle fall ikke like mange.

[Baranladion]

Fornuften er dermed ikke nok for at jeg skal velge å tro. Min ånd må også være overbevist om at det finnes en gud. Dette er subjektive erfaringer.

 

Jeg har hatt 4-5 spesielle erfaringer. Vanlige erfaringer skjer oftere. Disse 4-5 hendelsene har skjedd i løpet av ca 11 år og har vært såkalte "turning-points" i livet. Etter disse hendelsene blir jeg veldig satt ut og tenker helt klart at det ikke var tilfeldig. Jeg kan ikke dele inngående hva som har skjedd på et forum som dette men kan nevne et eksempel. Profeti. Det kan fungere på mange måter men jeg opplevde en gang at en person jeg aldri hadde møtt før beskrev livet mitt i presise detaljer. Det kan jeg ikke forklare, bare reagere med å bli satt ut.

Slike erfaringer, vanlige og spesielle, påvirker hele mennesket, følelsene i form av en utrolig glede. Man har følelsen av å bli sett på tross av hvor lite mennesket er i motsetning til tid og rom. Kroppen blir også med når følelsene kommer. Interessant det der med glede hvordan det påvirker både kropp og sjel.

 

Hvorfor har jeg hatt slike opplevelser? Jeg vet ikke. Men bibelen sier at hvis man søker så skal man finne. Jeg vet at jeg har bedt. Hvis en person lurer på spørsmål som:"Er det mening med livet"? Eller finnes det en gud? Da vil jeg tenke: "Hvor spennende er det ikke å våge seg på å, helt ærlig, vende blikket mot det/den/han/hun ukjente og søke som ditt hjerte leder...kanskje ved å be, kanskje ved å snakke med noen, lese noe.....

 

Hvorfor får dette deg til å bli så overbevist at den kristne gud finnes? Det virker som du putter gud inn som løsning der du ikke finner svar. Det er mange spåmenn og koner som er flinke, men det foreløpig ikke bevist som noe annet enn gjetning og lesing av folks utrykk.

 

Mange mennesker putter overnaturlige ting inn der de ikke finner en logisk løsning, og jeg skjønner at man lett tyr til det, men husk at det ikke er tilfeldig at det er den kristen gud som nettopp du tror på (du bor i Norge) og at det er veldig lett at snøballen ruller.

 

Det jeg mener med snøballen er at når du først har "funnet" gud og er overbevist, så blir de spesielle opplevelsene og tankene plutselig hans skyld.

 

Ett fin fint eksempel så jeg på tv`n her om dagen, de intervjuet en som overlevde stormen Katarina sammen med familien og takket gud for at gud hadde "reddet" dem, men glemte helt at gud ikke brydde seg om de som ikke overlevde. Ser du poenget?

 

Hvis du hadde fortalt meg at gud har pratet direkte til deg og faktisk hadde vist seg for det, så hadde jeg hatt mye større respekt for din tro på at han finnes. Da kunne jeg forstått hvorfor du er så sikker på at han finnes.

 

Edit: glemte noen ord og qouting på en fredagskveld

Endret 23. april 2010 av McHalvorsen

[Baranladion]

Jeg tror ikke på det. Men hvis jeg forteller deg at en mann har nådd topped av Mount Everest hadde du trodd på det med en gang!

 

Det er ikke mange bøker, skriftruller osv. osv. om det heller. I alle fall ikke like mange.

 

Hva mener du egentlig å si? Vi vet at mount everest finnes, vi vet at man kan klatre på fjell, vi vet at det er mulig å nå toppen av mount everest. Hvordan kan du sammenligne dette med en usynlig fyr i himlen som ingen har sett på 2000 år og som er skrevet om kun i en gammal bok av fansen hans uten veldig gode kilder eller korrekte utsagn? Det handler litt om sannsynlighet og, gjør det ikke?

[jalremann]

Hei McHalvorsen

 

Du trekker noen slutninger basert på det jeg sier. Du må huske på at jeg har sagt veldig lite og det helt bevisst. Jeg vil helst dele slike personlige erfaringer under 4 øyne. Det er først når man har utviklet en relasjon bygd på tillitt, frihet og respekt at man kan gjøre seg opp tanker om den andre. Innlegget her var bare ment som et noenlunde generellt svar til trådstarter.

 

Når det er sagt så vil jeg si at jeg tror du har rett i mye av det du sier. Det er mange mennesker som "attribuerer" ulike opplevelser til sin gud sånn helt uten videre. Det er helt riktig, men man kan ikke vite dette uten å kjenne personen vil jeg bare si. Noen av mine opplevelser har så mange fasetter at det blir umulig å dele det her.

[Baranladion]

Hei McHalvorsen

 

Du trekker noen slutninger basert på det jeg sier. Du må huske på at jeg har sagt veldig lite og det helt bevisst. Jeg vil helst dele slike personlige erfaringer under 4 øyne. Det er først når man har utviklet en relasjon bygd på tillitt, frihet og respekt at man kan gjøre seg opp tanker om den andre. Innlegget her var bare ment som et noenlunde generellt svar til trådstarter.

 

Ok, den er grei, men du underbygger på en måte det jeg sier, at folk tror på gud fordi det må være en grunn til at "overnaturlige" ting skjer. Jeg har diskutert med deg før og vet at du ikke mener det. Ditt generelle svar blir at du tror på den kristne gud fordi du har blitt spådd og at andre rare ting har skjedd, og det tror jeg egentlig ikke du mener, rett og slett fordi du er smartere enn det

Når det er sagt så vil jeg si at jeg tror du har rett i mye av det du sier. Det er mange mennesker som "attribuerer" ulike opplevelser til sin gud sånn helt uten videre. Det er helt riktig, men man kan ikke vite dette uten å kjenne personen vil jeg bare si. Noen av mine opplevelser har så mange fasetter at det blir umulig å dele det her.

 

Det er greit, men innebærer det å faktisk se og høre gud? For det er det jeg tror TS lurer på og jeg lurer litt på det selv. Skulle jeg blitt kristen måtte nettopp dette skjedd meg, jesus måtte pratet til meg og vist seg for meg slik at all tvil om hvem han var ble borte. Jeg mener at dette bør være det eneste som kan overbevise folk da det er naivt å tro på eldgamle historier uten beviselig rot i virkeligheten eller tro på gud pga indoktrinering og uforklarlige hendelser.

[jalremann]

Ok, den er grei, men du underbygger på en måte det jeg sier, at folk tror på gud fordi det må være en grunn til at "overnaturlige" ting skjer. Jeg har diskutert med deg før og vet at du ikke mener det. Ditt generelle svar blir at du tror på den kristne gud fordi du har blitt spådd og at andre rare ting har skjedd, og det tror jeg egentlig ikke du mener, rett og slett fordi du er smartere enn det

Hei igjen du Halvorsen. Du fortsetter å trekke slutninger. Det er forsåvidt greit det, men jeg bare sier ifra fordi jeg føler at slutningene dine ikke er helt presise.

Jeg tror altså ikke på gud fordi overnaturlige ting skjer nei. Jeg tror på gud fordi hele mitt menneske er tilfredsstilt nok (jeg sier nok fordi det ikke kan "bevises"). Altså min fornuft (min objektive måte å betrakte virkeligheten på) og min eksistensielle menneskelige opplevelse er ikke uten erfaringer (min subjektive måte å betrakte virkeligheten på) er møtt samtidig. Dermed tør jeg ikke tro basert på kun én avdeling av mennesket, enten fornuft eller opplevelse. Det ville vært en fornærmelse av gud hvis vi skulle tro på han uten at han kan tilfredsstille oss på begge områder.

 

Fortsatt fin kveld

[Solid Edge]

En ting til jeg lurer på. Når startet du å tro, hva var det som overbeviste deg og overbeviser deg den dag i dag? Altså kontinuerlige beviser. (f.eks. jeg tror at jeg er den laveste personen i min hjemby, da ser jeg beviser når jeg møter nye mennesker)

 

De to siste var vel egentlig det jeg prøvde å få fram i åpnings spørsmålet.

[jalremann]

En ting til jeg lurer på. Når startet du å tro, hva var det som overbeviste deg og overbeviser deg den dag i dag? Altså kontinuerlige beviser. (f.eks. jeg tror at jeg er den laveste personen i min hjemby, da ser jeg beviser når jeg møter nye mennesker)

 

De to siste var vel egentlig det jeg prøvde å få fram i åpnings spørsmålet.

Når mennesker velger et livssyn (kristendom, islam, hinduisme, agnostisisme, ateisme osv) baserer de seg på 3 faktorer.

 

1) Mitt intellekt må bli møtt og tilfredsstilt ved at troen er rasjonell og koherent

2) Personlig. Altså en subjektiv følelse av at noe er sant basert på ulike opplevelser

3) Sosiale grunner. Man blir ofte et resultat av miljø og omgangskrets.

 

Da jeg først startet å tro var det ført nr 2 og 3 som ble møtt. Senere begynte jeg å tvile fordi jeg var ung og intellektet ikke var modnet. Dette har vært en tvil som har vart i noen år hvor jeg har jobbet med ulike tanker. Etterhvert har min tro blitt modnet ved at intellektet mitt har blitt møtt.

Når det er sagt så tror jeg ikke at et menneske virkelig kan tro (og ha det godt) uten å ha en følelse av at troen er sannsynlig sann. Jeg sier sannsynlig fordi intellekt alene kan aldri gi full visshet. Full visshet kan kun komme når man overgir seg til noe/noen.

 

Analogien din om at du vet at du er den laveste fordi du møter høyere mennesker enn deg selv hver dag, kan ikke brukes om gud.

La meg forklare. Hva får en person som ikke tror på gud så sikker på at gud er av en slik karakter at gud er testbar? Personen som ikke tror på gud antar herved noe om guds natur slik at personen kan si at gud ikke eksisterer. Poenget her er altså at man kan ikke si: "Gi meg et bevis så skal jeg tro på gud"!

[Gjest medlem-140898]

Jeg har lagt merke til at de kristne sier "at dette er vår gud", mens Allah er guden til muslimene. Det som er litt morsomt er at spesielt kristne her i Norge og andre steder(ikke bare kristne), tror at Gud og Allah er to forskjellige. Allah er det arabiske ordet for Gud. Kristne arabaere sier også Allah. Hvertfall i islam står det i koranen at Guden kristne og jødene ber til, er den samme guden til muslimene.

[jalremann]

Jeg har lagt merke til at de kristne sier "at dette er vår gud", mens Allah er guden til muslimene. Det som er litt morsomt er at spesielt kristne her i Norge og andre steder(ikke bare kristne), tror at Gud og Allah er to forskjellige. Allah er det arabiske ordet for Gud. Kristne arabaere sier også Allah. Hvertfall i islam står det i koranen at Guden kristne og jødene ber til, er den samme guden til muslimene.

Hvis det finnes en gud som har skapt alt og alle så er han alt og alles gud, også til de som ikke tror på han, eller hva?

Islam hevder å være den fullkomne religion, som hadde sitt opphav i jødedommen og senere kristendommen. Jesus sa at han skulle sende talsmannen, altså Den Hellige Ånd. Muslimene tror at Jesus pratet om Muhammed da han sa talsmannen. Dermed tror muslimene at deres religion er den siste og perfekte åpenbaring av gud.

Men det er klart ut ifra hvordan gud beskrives i bibelen og koranen at det er snakk om totalt forskjellige beskrivelser.

[Solid Edge]

..........

......"Gi meg et bevis så skal jeg tro på gud"!

Var vel ikke helt det jeg tenkte på. Det er ikke sånn at jeg trenger fysiske beviser. Heller ikke at jeg vil prøve å overtales til å bli religiøs. Det jeg vil er å prøve å forstå hva som overbeviser deg. F.eks. ser du gud i hva mennesker gjør, snakker du med gud, føler du gud ol.

 

Altså hva er det som gjør at du tror på gud, hva er det som overbeviser deg om at det finnes en gud. I følge mitt synspunkt er vi alle født uten tro, og vi alle senere på et eller annet tidspunkt velger å tro. Rett meg om jeg tar feil. Da blir spørsmålet, hva var det som fikk deg til å tro. Var det mangel på svar i vitenskap, at universet må ha bli skapt av noe, jeg ble opplært slik.

[jalremann]

I følge mitt synspunkt er vi alle født uten tro, og vi alle senere på et eller annet tidspunkt velger å tro.

Man tror ikke som et spedbarn nei, men det virker som om at så fort et barn begynner å få evnen til å reflektere når det ser på stjernene så er det naturlig å tro på en gud.

 

 

Var vel ikke helt det jeg tenkte på. Det er ikke sånn at jeg trenger fysiske beviser. Heller ikke at jeg vil prøve å overtales til å bli religiøs. Det jeg vil er å prøve å forstå hva som overbeviser deg. F.eks. ser du gud i hva mennesker gjør, snakker du med gud, føler du gud ol.

 

Jeg vil ikke gjenta det jeg har sagt i tidligere poster, men bare si at troen på gud er et resultat av mange ting. Personlige opplevelser (som jeg tror du er ute etter) er bare én del av grunnlaget for tro.

La meg ta hverdagen da. En typisk hverdag kan for meg se ut som en hverdag til mennesker med andre livssyn. Men ja jeg ser absolutt gud i hva andre mennesker gjør og måten jeg lærer mest om gud på er kanskje i mellom-menneskelige relasjoner. Jeg snakker også med gud ja, det vil si jeg ber. Hva er bønn? Jo det er å snakke, men også lovprise, klage, sukke, glede seg osv osv. Føler jeg gud? Jeg tror det. På hvilken måte? Glede, fred, trygghet (gode følelser) men også ubehagelige følelser som et resultat av at mennesket slipes. Bibelen sier at gud tukter den han elsker. Bibelen bruker et bilde om at gud ønsker å sette oss på dreieskiven og la pottemakeren forme oss. Dette kan "føles" ubehagelig men det er for at gud ønsker at vi skal nå vårt fulle potensial som mennesker.

Er ikke dette normale menneskelige følelser kan du spørre? Ja vil jeg si til det. Jeg tror ikke gud bare jobber med de som er kristne.

[Red Frostraven]

Med andre ord: Du har en personlig overbevisning.

 

Hadde ikke bibelen eksistert, ville du ikke trodd på den kristne gud -- uavhengig om den kristne gud eksisterer.

Hadde du blitt født i india ville du blitt hinduist, og vi vet ut fra statistikk at du ikke ville konvertert om du ble introdusert for kristendommen, da de færreste konverterer.

 

Derfor er etterettelighet svært viktig for mange av oss ateister.

Vi vet at mennesker kan bli ateister over alt i verden, mens mennesker MÅ BLI FORTALT om de forskjellige gudene for å tro på dem.

Hvorfor blir ikke menneskene født med viten om den riktige guds eksistens, og gitt muligheten til å LA VÆR Å TILBE denne guden, gitt muligheten til å la vær å følge gudens regler?

 

Det er ingen måte noen i dag kan overbevise noen andre om at noen religion er sann, utenom gjennom hjernevask eller annen karismatisk overtalelse; man konverterer fordi man liker og stoler på dem som forteller om religionen.

 

Det finnes hinduister, mennesker som tror på Odin og alle andre guder som sier akkurat det samme som deg:

De har følt guden sin, de føler at guden følger med dem, de bruker guden sin som forklaring på at det har gått bra med dem enkelte ganger i livet.

[jalremann]

Med andre ord: Du har en personlig overbevisning.

 

Hadde ikke bibelen eksistert, ville du ikke trodd på den kristne gud -- uavhengig om den kristne gud eksisterer.

Hadde du blitt født i india ville du blitt hinduist, og vi vet ut fra statistikk at du ikke ville konvertert om du ble introdusert for kristendommen, da de færreste konverterer.

 

Derfor er etterettelighet svært viktig for mange av oss ateister.

Vi vet at mennesker kan bli ateister over alt i verden, mens mennesker MÅ BLI FORTALT om de forskjellige gudene for å tro på dem.

Hvorfor blir ikke menneskene født med viten om den riktige guds eksistens, og gitt muligheten til å LA VÆR Å TILBE denne guden, gitt muligheten til å la vær å følge gudens regler?

 

Det er ingen måte noen i dag kan overbevise noen andre om at noen religion er sann, utenom gjennom hjernevask eller annen karismatisk overtalelse; man konverterer fordi man liker og stoler på dem som forteller om religionen.

 

Det finnes hinduister, mennesker som tror på Odin og alle andre guder som sier akkurat det samme som deg:

De har følt guden sin, de føler at guden følger med dem, de bruker guden sin som forklaring på at det har gått bra med dem enkelte ganger i livet.

Ja jeg har en personlig overbevisning, men ikke bare en personlig overbevisning, som jeg sa er troen basert på ulike faktulteter av mennesket.

 

Du sier at jeg ikke ville vært kristen hvis jeg hadde blitt født i India. La meg kommentere det. Altså du sier til meg at din forståelse av en eventuell gud er basert på rasjonell tankegang. Så sier du at min tro på gud er sosiologisk og konstruert på bakgrunn av kultur. Du sier at jeg er bare kristen fordi jeg ble oppvokst her og ikke i India.

Det vitner om at du tror antageligvis at alle religioner er relative. Men da må jeg nesten si til deg: "Hadde du vært ateist om du ble født i India"? Poenget mitt er at mange ateister blir ateister delvis som et følge av sosiologisk og kulturelt betingede faktorer. Altså du lever i et pluralistisk samfunn hvor alle slags ideer er synlige og dermed har du valgt ateisme fordi det høres mest sant ut for deg.

 

Dermed vil jeg igjen si. At jeg som kristen og du som ateist begrunner våre livssyn på bakgrunn av det intelektuelle, det personlige og det kulturelle miljøet vi henter våre tanker fra.

Endret 24. april 2010 av jalremann

[Solid Edge]

Da var man over på Nature vs nurture... ^^

Blir det ikke feil og si at man er ateist på grunn av kultur? Når vi er født uten tro, altså ateister. Eller kanskje mer agnostikere...

[jalremann]

Da var man over på Nature vs nurture... ^^

Blir det ikke feil og si at man er ateist på grunn av kultur? Når vi er født uten tro, altså ateister. Eller kanskje mer agnostikere...

Det finnes ingen som ikke tror. Ingen kan bevise at det ikke finnes en gud utenfor tid og rom nettopp fordi et slikt vesen må være av en slik natur at han ikke kan er testbar. Altså man tror at han ikke finnes.

Agnostikeren sier jeg vet ikke om det finnes noe/noen eller ikke, men jeg er åpen for det....

[RWS]

Da var man over på Nature vs nurture... ^^

Blir det ikke feil og si at man er ateist på grunn av kultur? Når vi er født uten tro, altså ateister. Eller kanskje mer agnostikere...

Det finnes ingen som ikke tror. Ingen kan bevise at det ikke finnes en gud utenfor tid og rom nettopp fordi et slikt vesen må være av en slik natur at han ikke kan er testbar. Altså man tror at han ikke finnes.

Agnostikeren sier jeg vet ikke om det finnes noe/noen eller ikke, men jeg er åpen for det....

 

De aller fleste ateister er åpne for hva det skal være, faktisk mer åpne enn de aller fleste religiøse er åpne for ting, men vi krever litt mer kjøtt på bena for å tro det. Blind tro er ikke noe for meg, jeg vil ha bevis. Det trenger ikke være himmelske fanfarer eller bassuner eller noe storslagent, men et bitte lite bevis, et som fjernet enhver tvil om at det fantes en gud..... Men da er det ikke tro lenger... Og tro er så viktig at jeg faktisk mistenker de fleste religiøse for å tro på troen mer enn de tror på en gud...

 

Men vet du hva som hadde skjedd hvis vi fikk et slikt bevis? Jo, da hadde alle religiøse begynt å krangle om hvem sin gude versjon de hadde funnet og ateistene hadde fremdeles sittet på gjerdet i påvente av akkurat det samme, nemlig bevis på hvem gud!

 

Men jeg tror ikke på drager, flygende tekanner eller annet fordi andre gjør det eller sier at det er rett og slik har jeg det med guder også. Jeg stiller meg tvilende til de hykleriske religionene vi følger i dag og har vanskelig for å tro at en gud, som etter sigende er så mektig at han har skapt hele det enorme universet, skal ha noen glede av å holde skapningene sine for narr slik han har gjort, det er han rett og slett for mektig til. Med mindre den guden er en ond gud som liker å plage "simmene" sine når de dør, det er derfor han har laget noen av dem med tvil....

 

 

Hvis du leser litt i bibelen ville du har sett at den guden du tror på begynte sin ferd i en liten kasse som den ignorante ørken stammen til moses slepte rundt på. Den gangen var han en gud for den lille stammen og han drepte gladelig alle de andre stammene som kom i veien for hans stamme ... Det regnet svovel og ild og stammen hans voldtok, drepte og plyndret mennesker som, hvis han hadde dskapt alle mennesker, også var hans verk. Så fant vi ut av vi faktisk ikke er midt punktet i universet og gud ble, med vitenskapens hjelp, en større gud til han i dag er skaper av 500 milliarder sol systemer og så skal du ha meg til å tro at den guden, som faktisk har skapt millioner milliarder av planeter, bryr seg om hva lille meg på den lille planeten tellus sier, gjør og tenker? Du kan klare bedre enn det, kan du ikke? For det tror jeg ikke noe på, og på den måten kan du vel heller si at jeg "vet" at det ikke finnes noen gud, det er ihvertfall ingen av dem som vi har beskrevet på jorden i dag som jeg finner det minste sannsynlig å tro på. Tvert i mot er det så utrolig mye selvmotsigelser, forvridninger og tolkninger i den suppa de kaller religion at jeg ikke kan få meg til å tro at en så mektig ting kan klare å lage noe så utflytende og idiotisk som sin egen bibel og lærebok. Beklager, men slik er det. Og derfor "tror" jeg ikke på lik linje som du tror at gud ikke finnes, jeg "vet" (99,98% sikker) at det ikke finnes hverken den kristne, islamske, hinduistiske eller noen annen gud...

 

Nå er jeg faktisk i tvil om jeg ville tilbedt noen av disse gudene OM de hadde vist seg også, trodd på dem ja, men tilbedt en av de er heller tvilsomt, da jeg finner dem uhyre smålige og hevngjerrige for ikke å snakke om tilbedningskåte... Det er kun tilbedelse som gjelder og hvorfor i alle verdens dager skulle en som er så mektig lage så mye tull med noen bitte små skapninger på en bitte liten planet i en bortgjemt del av universet når han allikevel vet hvordan det kommer til å gå? Og ikke engang si fri vilje, for hvis gud(ene) vet hvordan det vil gå har vi ingen fri vilje!! (Nå basserer vi jo våre valg på det vi fra før av har erfart og har derfor heller ikke fri vilje....)

 

 

Så nei, for meg er det langt mer som taler mot noen gud enn for, dessuten liker jeg å væresikker på ting jeg skal kaste bort livet mitt på og religion frister ikke. Men som du også nevner, så er nok det sosiale en like stor del av religion som selve guden er det, men jeg har aldri vært et flokk dyr, trives best alene eller med folk som har egne meninger og syntes de som sitter på bedehus og lignende er noen svake sjeler som ikke klarer å stå på egne ben. Men helt greit for meg at de sitter der og tror det dde gjør, misforstå meg ikke, men det er altså ikke noe for meg!

Endret 25. april 2010 av RWS

[jalremann]

Da var man over på Nature vs nurture... ^^

Blir det ikke feil og si at man er ateist på grunn av kultur? Når vi er født uten tro, altså ateister. Eller kanskje mer agnostikere...

Det finnes ingen som ikke tror. Ingen kan bevise at det ikke finnes en gud utenfor tid og rom nettopp fordi et slikt vesen må være av en slik natur at han ikke kan er testbar. Altså man tror at han ikke finnes.

Agnostikeren sier jeg vet ikke om det finnes noe/noen eller ikke, men jeg er åpen for det....

 

De aller fleste ateister er åpne for hva det skal være, faktisk mer åpne enn de aller fleste religiøse er åpne for ting, men vi krever litt mer kjøtt på bena for å tro det. Blind tro er ikke noe for meg, jeg vil ha bevis. Det trenger ikke være himmelske fanfarer eller bassuner eller noe storslagent, men et bitte lite bevis, et som fjernet enhver tvil om at det fantes en gud..... Men da er det ikke tro lenger... Og tro er så viktig at jeg faktisk mistenker de fleste religiøse for å tro på troen mer enn de tror på en gud...

 

Men vet du hva som hadde skjedd hvis vi fikk et slikt bevis? Jo, da hadde alle religiøse begynt å krangle om hvem sin gude versjon de hadde funnet og ateistene hadde fremdeles sittet på gjerdet i påvente av akkurat det samme, nemlig bevis på hvem gud!

 

Men jeg tror ikke på drager, flygende tekanner eller annet fordi andre gjør det eller sier at det er rett og slik har jeg det med guder også. Jeg stiller meg tvilende til de hykleriske religionene vi følger i dag og har vanskelig for å tro at en gud, som etter sigende er så mektig at han har skapt hele det enorme universet, skal ha noen glede av å holde skapningene sine for narr slik han har gjort, det er han rett og slett for mektig til. Med mindre den guden er en ond gud som liker å plage "simmene" sine når de dør, det er derfor han har laget noen av dem med tvil....

 

 

Hvis du leser litt i bibelen ville du har sett at den guden du tror på begynte sin ferd i en liten kasse som den ignorante ørken stammen til moses slepte rundt på. Den gangen var han en gud for den lille stammen og han drepte gladelig alle de andre stammene som kom i veien for hans stamme ... Det regnet svovel og ild og stammen hans voldtok, drepte og plyndret mennesker som, hvis han hadde dskapt alle mennesker, også var hans verk. Så fant vi ut av vi faktisk ikke er midt punktet i universet og gud ble, med vitenskapens hjelp, en større gud til han i dag er skaper av 500 milliarder sol systemer og så skal du ha meg til å tro at den guden, som faktisk har skapt millioner milliarder av planeter, bryr seg om hva lille meg på den lille planeten tellus sier, gjør og tenker? Du kan klare bedre enn det, kan du ikke? For det tror jeg ikke noe på, og på den måten kan du vel heller si at jeg "vet" at det ikke finnes noen gud, det er ihvertfall ingen av dem som vi har beskrevet på jorden i dag som jeg finner det minste sannsynlig å tro på. Tvert i mot er det så utrolig mye selvmotsigelser, forvridninger og tolkninger i den suppa de kaller religion at jeg ikke kan få meg til å tro at en så mektig ting kan klare å lage noe så utflytende og idiotisk som sin egen bibel og lærebok. Beklager, men slik er det. Og derfor "tror" jeg ikke på lik linje som du tror at gud ikke finnes, jeg "vet" (99,98% sikker) at det ikke finnes hverken den kristne, islamske, hinduistiske eller noen annen gud...

 

Nå er jeg faktisk i tvil om jeg ville tilbedt noen av disse gudene OM de hadde vist seg også, trodd på dem ja, men tilbedt en av de er heller tvilsomt, da jeg finner dem uhyre smålige og hevngjerrige for ikke å snakke om tilbedningskåte... Det er kun tilbedelse som gjelder og hvorfor i alle verdens dager skulle en som er så mektig lage så mye tull med noen bitte små skapninger på en bitte liten planet i en bortgjemt del av universet når han allikevel vet hvordan det kommer til å gå? Og ikke engang si fri vilje, for hvis gud(ene) vet hvordan det vil gå har vi ingen fri vilje!! (Nå basserer vi jo våre valg på det vi fra før av har erfart og har derfor heller ikke fri vilje....)

 

 

Så nei, for meg er det langt mer som taler mot noen gud enn for, dessuten liker jeg å væresikker på ting jeg skal kaste bort livet mitt på og religion frister ikke. Men som du også nevner, så er nok det sosiale en like stor del av religion som selve guden er det, men jeg har aldri vært et flokk dyr, trives best alene eller med folk som har egne meninger og syntes de som sitter på bedehus og lignende er noen svake sjeler som ikke klarer å stå på egne ben. Men helt greit for meg at de sitter der og tror det dde gjør, misforstå meg ikke, men det er altså ikke noe for meg!

 

Tjohei

 

Du sier at du er over 99% sikker på at det ikke finnes en gud. Det er ganske høyt. Jeg finner ingen argumenter som peker i retning av at det ikke finnes en gud. Jeg finner derimot mange karikaturer av en eventuell gud og bibelen og av kristne. Disse karikaturene er jo basert på hvordan du tror gud er altså du tillegger en eventuell gud dine personlige beskrivelser. Jeg håper inderlig ikke du tar din beslutning om å ikke tro på gud basert på disse karikaturene og ikke seriøst vurderer argumentene for gud.

(Jeg tar forresten avstand også fra din beskrivelse av gud, jeg vil ikke ha noe med en slik gud å gjøre)

 

Fortsatt god søndag