Hvordan vet du at Gud/Jesus/Allah finnes?

[Solid Edge]

Hei

 

Bare for å ha det sagt, dette er ikke spørsmål om bevis for Gud osv.

 

Det jeg lurer på er enkelt å greit, hvordan vet du det?

Føler du Gud på samme måte som jeg føler vind?

 

Kom gjerne med egne opplevelser på hvordan du vet at Gud eksisterer.

Endret 9. april 2010 av Solid Edge

[Skrujernet]

Det eneste jeg vet, er at gud kun eksisterer i hodene til troende. Kjønner egentlig ikke att en normal person kan tro på noe slikt

[Brandt]

Bare for å ha det sagt, dette er ikke spørsmål om bevis for Gud osv.

Hva er det da? Følelsesmessige "gudsbevis" har lite for seg, da så godt som alt kan forklares psykologisk.

 

Det eneste jeg vet, er at gud kun eksisterer i hodene til troende. Kjønner egentlig ikke att en normal person kan tro på noe slikt

Da var ikke spørsmålet stilt til deg

[L4r5]

Jeg vet ikke.

Med "å vite" innebærer det en sikkerhet.

Jeg har ingen tro på at det eksisterer noen gud, men jeg -vet- ingenting.

[Baranladion]

Ikke la oss spore av nå da, jeg er også interresert i å vite hvorfor de religiøse er så overbevist over at deres gud finnes. Prater gud med deg? Eller har du sett gud?

 

Dere må jo ha noen slags personlige bevis, siden det ikke finnes andre bevis?

[RWS]

Gud er i de som elsker mennesket, djevelen er i de som hater mennesket.

Da har jeg nok en liten gud i meg allikevel, for jeg syntes folk er allrighte dyr jeg

 

Men kjenner jeg dogmene rett er det vel en liten hake ved det hele kan jeg tenke meg og den haken heter vel jesus...? Uten tro på jesus er du jo tvers i mellom ond samme hva du gjør her nede på jorden....

[IHS]

Han viste seg i mennesket Jesus Kristus.

[Kakeshoma]

Litt usikker på hva du mener er bevist med det bildet...?

[Red Frostraven]

"Hvordan vet du at gud finnes"... "ikke et spørsmål om bevis"

 

Men jeg trodde man trengte beviser for å vite noe??

[Gjest medlem-140898]

Gud og Allah er det samme.

[Tå.]

Hva er Gud? Ideen om et overnaturlig altvitende vesen som hersker i himmelen og har skapt jorden og menneskene. Med Jesus som sønn og alt det der.

 

Det hele bunner ut i en psykologisk prosess som er felles for alle mennesker. Fra vi blir født så tilegner vi oss informasjon og trekker konklusjoner utifra informasjonen vi sitter med. Jo mer informasjon jo bedre er grunnlaget for å trekke riktige konklusjoner. Aka fornuft/rasjonalitet.

 

Men siden vi mennesker ikke klarer å tilegne oss all informasjonen som er tilgjenglig så blir vi nødt til å fase ut informasjon vi ikke liker og når vi leter etter svar så vil vi ofte godta det svaret vi først finner tilfredstillende.

 

Si at du sitter på informasjon x og har trukket konklusjon y. Person z kommer gående med informasjon k og har trukket konklusjon a som er ulik fra din konklusjon y. Så lenge person z ikke klarer å overføre informasjon k til deg så blir det vanskelig for deg å være enig i konklusjon a(som er mer korrekt).

 

Dette kan vel alle kjenne seg igjen i? Man har hatt en ide om at kunnskapen man har hatt på et område var korrekt, men så har det vist seg at du har tatt feil hele tiden. Informasjonen du satt med var med andre ord ikke tilstrekkelig for å trekke riktig konklusjon.

 

Et godt eksempel er den utbredte teorien om at mennesket bruker bare 10% av hjernekapasiteten sin. Dette er en utbredt sannhet blant mange uvitende mennesker og gjerne blant barn. Sannheten er vel at vi bruker nærmer 100%.

 

Så hva har dette med tro på Gud/Jesus å gjøre? Selv om det til nå burde være åpenbart så ligger grunnlaget til troen på overnaturlige vesen i den informasjonen/erfaringer en person besitter. Når man blir pumpet full av denne informasjonen via autoritære personer som foreldre/prester/omgangskrets så blir resultatet deretter.

 

Poenget med dette innlegget er altså å prøve å fortelle at troende mennesker er helt normale personer. De tror på en av verdens største myter, men faktum er at alle mennesker i en eller annen grad tror på lignende myter som de selv ser på som en sannhet(ala 10% av hjernen). Selv har jeg trodd på begge nevnte myter.

[Alastor]

Off topic er fjernet fra tråden.

 

Jeg synes en del av dere er fryktelig respektløse mot trådstarter. Her opprettes det en tråd med et rent spørsmål - hvordan vet akkurat DU at gud, jesus, allah finnes.

 

Da får man da vel svare på dette, uten at det skal komme både kristne og ateistiske korstog og overta hele greia.

 

Respektløst.

 

Beklagelser kan gjerne sendes til trådstarter på PM, om noen skulle skamme seg litt.

 

Tråden går videre on topic, ser jeg flere forsøk på korstog vil det komme reaksjoner.

[MVR]

Trist å se at du enda ikke har fått svar fra noen som faktisk er troende, og jeg må nok skuffe deg ved å si at jeg er heller ikke innenfor målgruppen din. Bare tar meg den friheten å svare likevel siden emnet interesserer meg, og jeg ofte selv stiller dine spørsmål.

Det beste svaret jeg har fått hittil kom fra mine naboer. De er dypt troende etter en personlig opplevelse i familien som de mener er en umulig tilfeldighet. Det som er så synd er at jeg faktisk ikke klarer å huske hva som skjedde, husker bare at jeg sleit skikkelig med å motargumentere fordi jeg ikke på noen måte var i stand til å bevise at de hadde tatt/sett feil.

Skal dit en tur i morgen. Tror nesten jeg blir nødt til å ta opp spørsmålet igjen da. Kan bringe frem deres historie da om det er interesse for det. Inntil videre får jeg bare prøve meg med mitt generelle syn innenfor saken.

 

Mange mennesker tror på Gud fordi de tror de har sett ham i et syn med egne øyne. Eller han taler til dem inne i hodene deres. Dette argumentet ut fra personlig erfaring er det mest overbevisende for dem som har hatt en slik opplevelse. Men det minst overbevisende for alle andre og for enhver som har litt psykologisk kunnskap.

Hvis du har hatt en slik opplevelse, kan det tenkes at du er overbevist om at den var virkelig. Men ikke regn med at vi andre tror på det du sier, særlig hvis vi har den minste kunnskap til hjernen og dens kraftige funksjoner.

 

Menneskehjernen har førsteklasses programvare for simulering. Øynene våre gir ikke hjernen et korrekt fotografi av det som finnes der ute. Programvaren for simulering i hjernen er spesielt dyktig til å bygge opp modeller av ansikter og stemmer. Når vi sover, kalles det å drømme. Når vi er våkne kalles det fantasi eller, når det blir uvanlig livlig, hallusinasjoner. F. eks er det mange barn som ser ”innbilte venner” klart, akkurat som de var virkelige. Hvis vi er godtroende, tar vi ikke hallusinasjoner og tydelige drømmer for det de er, og vi påstår at vi har sett eller hørt et spøkelse, en engel, eller en Gud.

Endret 11. april 2010 av MVR

[SxBrg]

Som Richard Dawkins liker å si (dog meget fritt oversatt for å gi det mening);

 

"Vi er egentlig alle, selv kristene og muslimer, ateister; vi tror ikke på tannfeen, vi er tannfe-ateister. Vi tror ikke på Odin eller Zevs, vi er Odin-ateister og Zevs-ateister. Noen av oss går bare en gud lenger."

 

Jeg er selv religiøs (muslim), så jeg vil forsøke å svare trådstarter enkelt på hvorfor jeg ikke går denne ene gud lenger.

 

Du spør hvordan jeg vet at Gud eksisterer. Mange faktorer spiller inn, jeg har sett ting (dog ikke Gud) som gjør at jeg tror det finnes mer mellom himmel og jord enn det som kan logisk forklares. Jeg tror Mohammed er Guds budbringer og har sterk tro på Koranen og dets budskap. Dette skaper grunnlaget for min tro.

 

Personlig kan jeg ikke føle Gud, som jeg kan føle vinden. Men Gud ligger som et slags bakteppe i mine handlinger fordi jeg tror at jeg en dag vil stilles ansvarlig for disse handlingene.

 

Jeg vet om kristene som sier de ser Jesus hver dag, det kan jeg egentlig ikke relatere til. Men innen Islam for eksempel er det en "rar" følelse som følger av bønn, hvor man føler seg lettere etterpå, andre ganger kan man reagere annerledes, for eksempel gråte under bønn. Hvorvidt dette skyldes Gud eller at indre saker lettes vet jeg ikke.

 

At dette for utenforstående kan virke noe fanatisk kan jeg skjønne, men det er veldig vanskelig å forklare med ord.

 

Så for å komme tilbake til spørsmålet ditt. Vet jeg helt sikkert eller kan jeg bevise at Gud eksisterer? Nei. Kan jeg tro på Gud uten å vite helt sikkert at Gud eksisterer? Ja. Det er derfor jeg og de som deler tro på Gud med meg kalles troende.

Endret 13. april 2010 av Lillestrutts

[rosin]

jeg tror på Jesus. Hvorfor tror jeg? Fordi Gud har gitt meg gaven å tro Jeg tror Gud tilbyr det å tro til alle. Og med den troen tror jeg det følger med en visshet (iallfall for min del) om at Gud er god og en indre ro, fred. Ellers så har jeg endel vitnesbyrd på hva Gud har gjort i mitt liv og i andres. F.eks. har jeg fått bibelvers direkte fra Gud som passet perfekt inn i livssituasjonen min, en gang jeg lå i senga og ikke hadde sovna enda fikk jeg kjennskap til navn på brev, kapittelnummer, versnummer (har ikke store bibelkunnskaper, bladde ikke i Bibelen på det tidspunktet, visste ikke at det verset stod der det stod, såvidt jeg vet ikke så mange bibelvers om akkurat det temaet andre steder i bibelen heller..så det ser jeg på som et sterkt vitnesbyrd)

 

Uten tro på jesus er du jo tvers i mellom ond samme hva du gjør her nede på jorden....

 

Leit å se deg påstå at det ifølge kristendommen ikke spiller noen rolle hva du gjør når du ikke tror på Jesus. For det tror jeg det gjør. Jeg tror Gud setter pris på at noen oppriktig sprer kjærlighet til andre i verden, gjennom oppbyggende ord og gjerninger, uansett om de er buddhister, ateister eller kristne.

 

"Som du sår, skal du høste", står det i bibelen i et brev til kristne samfunn i Galatia, det er ikke sånn at kristendommen sier "det er bare er å synde for jeg kan jo bare be om tilgivelse". Selv om jeg vil poengtere at ingen av oss greier å nå opp til Guds standard på egenhånd ved å skulle prøve å være så hellige og feilfrie. For det tror jeg ikke noen av oss fikser selv. Og da kommer nåden inn! :-) Frelsen avhenger ikke av vår godhet, men om Guds godhet og kjærlighet i Jesus. Og den kjærligheten tror jeg Gud tilbyr til alle.

[Solid Edge]

Som Richard Dawkins liker å si (dog meget fritt oversatt for å gi det mening);

 

"Vi er egentlig alle, selv kristene og muslimer, ateister; vi tror ikke på tannfeen, vi er tannfe-ateister. Vi tror ikke på Odin eller Zevs, vi er Odin-ateister og Zevs-ateister. Noen av oss går bare en gud lenger."

 

Jeg er selv religiøs (muslim), så jeg vil forsøke å svare trådstarter enkelt på hvorfor jeg ikke går denne ene gud lenger.

 

Du spør hvordan jeg vet at Gud eksisterer. Mange faktorer spiller inn, jeg har sett ting (dog ikke Gud) som gjør at jeg tror det finnes mer mellom himmel og jord enn det som kan logisk forklares. Jeg tror Mohammed er Guds budbringer og har sterk tro på Koranen og dets budskap. Dette skaper grunnlaget for min tro.

 

Personlig kan jeg ikke føle Gud, som jeg kan føle vinden. Men Gud ligger som et slags bakteppe i mine handlinger fordi jeg tror at jeg en dag vil stilles ansvarlig for disse handlingene.

 

Jeg vet om kristene som sier de ser Jesus hver dag, det kan jeg egentlig ikke relatere til. Men innen Islam for eksempel er det en "rar" følelse som følger av bønn, hvor man føler seg lettere etterpå, andre ganger kan man reagere annerledes, for eksempel gråte under bønn. Hvorvidt dette skyldes Gud eller at indre saker lettes vet jeg ikke.

 

At dette for utenforstående kan virke noe fanatisk kan jeg skjønne, men det er veldig vanskelig å forklare med ord.

 

Så for å komme tilbake til spørsmålet ditt. Vet jeg helt sikkert eller kan jeg bevise at Gud eksisterer? Nei. Kan jeg tro på Gud uten å vite helt sikkert at Gud eksisterer? Ja. Det er derfor jeg og de som deler tro på Gud med meg kalles troende.

 

Takk for et seriøst og ærlig svar på spørsmålet mitt. Jeg var egentlig ikke ute etter bevis som kan forandre min mening om eksistens av Gud, men mer ute etter hva som gjør deg en troende. Hva får deg til å tro på Gud. Hva er det som gjør at du vet at det finnes en Gud. Er ikke ute etter en diskusjon men å få et slags innblikk og forståelse.

[RWS]

Uten tro på jesus er du jo tvers i mellom ond samme hva du gjør her nede på jorden....

 

Leit å se deg påstå at det ifølge kristendommen ikke spiller noen rolle hva du gjør når du ikke tror på Jesus.

Nei, du misforstår, det jeg mente var at du IKKE kan komme inn i den kristne høyborg samme hvor god, snill, grei, allright eller likanes du er om du ikke underkaster deg troen på jesus. Det samme går andre veien, for hvor mange voldtekts forbrytere, serie mordere og andre som har begått uhyrlige forbrytelser mot sine medmennesker har ikke kristendommen "reddet" rett før mydighetene tok livet av dem for deres forbrytelser og sagt at de derved er frelst og tilgitt alle sine synder? Noe som igjen vil si at du kan gjøre hva faan du vil her på jorden men fremdeles bli tilgitt bare du tror på jesus det siste minuttet du har her nede.... And that's make no sence to me!!

 

For meg spiller det en stor rolle at jeg er nettopp snill, grei, hjelpsom men ikke for å få tilgivelse eller godkjennelse fra en fiktiv person som de religiøse ofte gjør, men fordi det teller for fyren jeg ser i speilet hver morgen. Han som ser tilbake på meg i speilet VET nemlig hva jeg har bedrevet til enhver tid og jeg kan ikke lyve for ham, for han vet og DET betyr mer for meg enn alle verdens bibeler og salmer og kirker og guder.... Og jeg har ikke hatt noen gud på snart førti år! Jeg er snill og grei fordi jeg liker å være snill og grei, ikke fordi jeg er truet eller lokket til det. Men i følge din tro vil jeg ALDRI komme inn i himmelen (ikke at jeg bryr meg, men for eksemplets skyld) der din gud regjerer, for der gjelder KUN troen på jesus, ingenting annet!

[Red Frostraven]

Bare for å ha det sagt, dette er ikke spørsmål om bevis for Gud osv.

 

Da blir spørsmålet automatisk "Hvorfor tror du at [din(e) gud(er)] finnes" :/

[SxBrg]

 

Takk for et seriøst og ærlig svar på spørsmålet mitt. Jeg var egentlig ikke ute etter bevis som kan forandre min mening om eksistens av Gud, men mer ute etter hva som gjør deg en troende. Hva får deg til å tro på Gud. Hva er det som gjør at du vet at det finnes en Gud. Er ikke ute etter en diskusjon men å få et slags innblikk og forståelse.

 

Veldig hyggelig at du likte svaret

 

 

Men i følge din tro vil jeg ALDRI komme inn i himmelen (ikke at jeg bryr meg, men for eksemplets skyld) der din gud regjerer, for der gjelder KUN troen på jesus, ingenting annet!

 

Nå er ikke jeg noen ekspert på kristendommen, og jeg vet at for deg spiller dette ingen rolle, men jeg skjønner ikke hvorfor du ikke skal komme til himmelen fordi om du ikke tror på Jesus/frelse? Det er heller ikke riktig at det kun er troen på Jesus som teller, en persons handlinger er også veldig viktig. Fra er Islamsk ståsted ihvertfall ser jeg ikke hvorfor du ikke skulle komme til himmelen.

 

Jeg er enig med Karen Armstrong om at om du koker ned de tre monoteistiske religioner til essensen sitter du igjen med: "Du skal ikke gjør mot andre, det du ikke vil at andre skal gjøre mot deg" eller "Gjør for andre det du vil andre skal gjøre for deg", med andre ord medfølelse. Grunnen til at du er medmenneskelig/medfølende, om det er en tro på Gud eller "fordi det teller for fyren jeg ser i speilet hver morgen" tror jeg er mindre viktig.

Endret 14. april 2010 av Lillestrutts

[Sitronsaft]

Jeg vet ikke om jeg kan kalles troende. Jeg har ikke bestemt meg for hva jeg tror på, det er så mye informasjon å ta til seg og alle kan ha like mye rett. Anser meg selv som agnostiker-ateist-buddhist. Jeg tror på mennesket, på moral, rett og galt, på karma, og nestekjærlighet. Jeg tror på vitenskap og alt det fantastiske den forteller oss om universet, og hva den prøver å fortelle oss om universetes oppstandelse. Universet er fantastisk komplekst, vakkert og skremmende, som mennesket, og jeg føler det må ligge noe bak. Og her er jeg åpen for alle mulige teorier og påstander. Jeg tror ikke jeg noen gang kommer til å slå meg fast ved én tro.

 

Ofte, om jeg føler meg hjelpeløs, redd eller nervøs, enten for meg eller for andre, ber jeg gjerne en bønn til Gud, hvor jeg starter med en kort slags salme som min bestemor lærte meg. Det gir meg stor trygghet og bedre nattesøvn. Hvorfor Gud? Vel, hvorfor ikke? For meg har det ikke så mye å si hva man kaller ham. Noen ganger ber jeg til verden, én gang ba jeg til et dyr. Har det noe å si? Neppe. Jeg tror det handler om ydmykhet, underkastelse til en høyere makt. Det å se seg selv fra andre øyne og forstå at man bare er en liten bit av noe stort, men at mange små biter danner en stor helhet, en helhet vi alle er en del av. Livet er nå, og vi er alle en del av hverandres liv på en eller annen måte. Først og fremst tror jeg at alle har godt av å være bedre mot hverandre, og at man gjennom godhet selv blir et bedre menneske og kan finne fred i seg selv.

 

Så lenge jeg kan huske har jeg alltid satt spørsmål ved Gud, ved min tro. Jeg synes det er fint å stille spørsmål, og trenger man egentlig å vite svaret? Er det ikke dét tro går ut på, å ikke vite svaret? Ingenting i livet er ren sannhet, vi er på mange måter alle troende. Vi tror ting hele dagen lang. Er det galt å tro? Hvorfor?

 

Hvorfor vet jeg at Gud fins? Det vet jeg ikke, men det er da ingen grunn til å tro at han ikke fins? Nå ble det helt tåkete i mitt hode, som en déjá vú-opplevelse. Det er fantastisk, det skjer en sjelden gang. Å tro eller ikke tro, det er spørsmålet..

Endret 14. april 2010 av Sitronsaft