Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[Kea]

Hver eneste dag er en berg- og dalbane for tiden. Ikke har jeg noe å gjøre på heller. Sitter og glor på TV hele dagen og føler meg unyttig. Bortkastet masse. Ikke har jeg råd til å drive med interessene mine heller. Gah... wake me up, when September ends.

 

Og der kommer depresjonen sigende som en grå stormsky klar til å slippe uværet sitt over hodet på meg. Perfekt slutt på dagen. Jeg er så forbanna lei dette.

Endret 5. januar 2012 av Therawyn

[Eplefe]

AAAAAAAAAAAAAAARGGHHHHHHHHHHHHHHHHHHHHH.

 

That's all.

[Laserbeam]

Enda et jævla tilbakefall med den sosiale angsten. Begynner å bli lei av tilbakefall, har lyst til å bare gi opp..

[Laserbeam]

Enda et forbaska angstanfall!

[AnonymDiskusjon]

Jeg har lyst til å rømme. Legge alt bak meg. Begynne på nytt. Men jeg tør ikke alene, og da blir poenget borte.

 

Postet av anonym: efb3c4c6347a4897b663db162c3aaa66

[Myst]

Supert, enda en dag jeg vil synke i jorden.

[Anaio]

I dag dro kjæresten til GSV, og jeg føler en god greie for å deppe. På toppen av alt annet her i livet blir det hardt å føle på savnet for han. Selvtillitten min eksisterer ikke, så jeg blir alltid usikker på om jeg er bra nok osv. Jeg burde gjøre noe med den selvtilliten, men det virker så håpløst. Føler meg like ubrukelig uansett. Og den destruktive delen i meg godter seg i vissheten om alt mulig som kan skje når man er i et avstandsforhold og at jeg helt sikkert ikke er god nok likevel. Wuhu. Men utilstrekkelig føler jeg meg i alle settinger, så det blir bare hverdagsangst til slutt, så jeg ikke lenger vet hva jeg er trist for. And there is no end.

[Malvado]

Siste tiden har vært tung, tøff og har gjort meg litt ekstra sliten.

Føler at det tar lang tid før det blir ordnet med ny MRI i forhold til den siste som ble avlyst pga sykdom.

Redd for at jeg leter etter symptomer som ikke er der og at hjernen ikke greier å slappe helt av.

 

Må fokusere på noe annet, slappe av , tenke positiv , men faen så tungt det kan være av og til.

[Kea]

Jeg har lyst til å rømme. Legge alt bak meg. Begynne på nytt. Men jeg tør ikke alene, og da blir poenget borte.

 

Postet av anonym: efb3c4c6347a4897b663db162c3aaa66

Been there, done that. Og av erfaring kan jeg si deg at det å rømme fra problemene dine bare gjør ting verre. Det løser ingenting. Hva enn det er du sliter med, så finnes det en løsning på det, uansett hvor håpløst det ser ut for deg. Problemer må angripes, jobbes med, og løses - ikke rømmes fra. Da hoper det seg bare opp til slutt.

[AnonymDiskusjon]

Hver eneste dag er en berg- og dalbane for tiden. Ikke har jeg noe å gjøre på heller. Sitter og glor på TV hele dagen og føler meg unyttig. Bortkastet masse. Ikke har jeg råd til å drive med interessene mine heller. Gah... wake me up, when September ends.

 

Og der kommer depresjonen sigende som en grå stormsky klar til å slippe uværet sitt over hodet på meg. Perfekt slutt på dagen. Jeg er så forbanna lei dette.

Er ikke noe bedre i andre enden.

Har råd til den hobbyen jeg vil, men har ingen å drive min nåværende hobby med, og ingen energi til overs til å starte en ny...

 

Postet av anonym: f24431214622dcbf50ef0f524bda4a6a

[Kea]

Jeg drukner i skyldfølelse. Jeg aner ikke hvordan jeg skal bli kvitt den. Den plager meg. Gnager på samvittigheten, driver tårene frem. Jeg føler meg som en dårlig person. Dårlig og uansvarlig. Det er ikke bare skyldfølelse for én ting, men flere. Det begynner med at pappa sendte meg gaver da jeg bodde utenlands, mesteparten var bøker. Han sendte et par bøker jeg ikke engang fikk lest - og nå; enten ligger de i den gamle leiligheten jeg bodde i, eller så er de blitt kastet. Jeg kunne ikke ta dem med meg der og da, og har ikke hatt sjansen til å hente dem heller. Han brukte en masse penger, ikke bare på bøkene, men også på selve forsendelsene... og ikke bare det, men han sendte masse penger mens jeg var der nede, og hva gjorde jeg? Jeg kastet det bort på tull, nesten alt sammen. Og ikke nok med det, men siden jeg var liten hadde han opprettet en sparekonto for meg der han hadde satt inn penger regelmessig. Jeg hadde 30.000 kroner på den kontoen, og da jeg var ca 15, begynte jeg å bruke dem. Enda mer penger kastet bort. Det eneste fornuftige jeg kjøpte for dem var en datamaskin. Alt annet var skrot. Han har gjort så mye for meg, gitt meg så mye, og jeg har vært så jævlig utakknemlig og bare kastet det bort.

[Dibs]

Jeg drukner i skyldfølelse. Jeg aner ikke hvordan jeg skal bli kvitt den. Den plager meg. Gnager på samvittigheten, driver tårene frem. Jeg føler meg som en dårlig person. Dårlig og uansvarlig. Det er ikke bare skyldfølelse for én ting, men flere. Det begynner med at pappa sendte meg gaver da jeg bodde utenlands, mesteparten var bøker. Han sendte et par bøker jeg ikke engang fikk lest - og nå; enten ligger de i den gamle leiligheten jeg bodde i, eller så er de blitt kastet. Jeg kunne ikke ta dem med meg der og da, og har ikke hatt sjansen til å hente dem heller. Han brukte en masse penger, ikke bare på bøkene, men også på selve forsendelsene... og ikke bare det, men han sendte masse penger mens jeg var der nede, og hva gjorde jeg? Jeg kastet det bort på tull, nesten alt sammen. Og ikke nok med det, men siden jeg var liten hadde han opprettet en sparekonto for meg der han hadde satt inn penger regelmessig. Jeg hadde 30.000 kroner på den kontoen, og da jeg var ca 15, begynte jeg å bruke dem. Enda mer penger kastet bort. Det eneste fornuftige jeg kjøpte for dem var en datamaskin. Alt annet var skrot. Han har gjort så mye for meg, gitt meg så mye, og jeg har vært så jævlig utakknemlig og bare kastet det bort.

 

Har hatt dårlig samvittighet for mye av det samme selv. Tenk at gjort er gjort, og prøv å se det positive i det - du er bevisst på at du har gjort det, og at du har dårlig samvittighet er bare et tegn på at du faktisk angrer og innerst inne vet bedre. Da er du slettes ingen dårlig eller uansvarlig person Du har refektert rundt dine handlinger, og innsett at du kanskje har gjort feil. Det er modent gjort. Ingen er feilfrie her i livet, og dette er bare en erfaring du kan ta med deg. Du sier du har vært utakknemlig, men du sier også at han har gjort så mye for deg og gitt deg så mye - og det høres ut som takknemlighet, spør du meg. Og hvis ikke du har vist han takknemlighet før, er det bare å begynne med det nå. Den du er og det du gjør idag og imorgen, er langt viktigere enn hva du har gjort tidligere. Du har kanskje allerede gjort det, men mitt beste råd er å si til pappaen din at du er takknemlig for alt han gjør for deg. Og hvis du vil, kan det kanskje hjelpe å fortelle om skyldfølelsen din. Det må du vurdere selv, men sjansen er der for at han vil forstå og si at det går bra. Og det er alltid godt å høre

[AnonymDiskusjon]

Jeg er så idiot noen ganger. Skjønner ikke hva jeg er redd for en gang. Andre mennesker? At de skal le av meg? Jeg gir opp uten kamp, gidder ikke engang å prøve. Ender bare opp med at jeg sitter her med skyldfølelse og anger. Det blir aldri noe av meg om jeg holder på sånn. Faen

 

Postet av anonym: 75548363a7c682e966286bbb49296d4c

[AnonymDiskusjon]

Jeg har det ekstremt vanskelig for tiden...

 

Etter eksen slo opp med meg etter 6 år, hvor vi hadde vært sammen hele barndommen/ungdommen.

Jeg finner det utrolig vanskelig å forholde meg som en venn til henne, i hvert fall nå som jeg vet hun holder på med en annen

 

Jeg klarer ikke sove, jeg har en ekkel magefølelse 24/7 å vet ikke hva faen jeg skal gjøre.

 

Jeg bruker alle kreftene mine på å komme gjennom dagen, prøve å la være å tenke på henne, men av og til treffer den angsten meg så hardt at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg...

 

 

Postet av anonym: 18356118274194d298211547dc20d0d6

[Dunsay]

Jeg har det ekstremt vanskelig for tiden...

 

Etter eksen slo opp med meg etter 6 år, hvor vi hadde vært sammen hele barndommen/ungdommen.

Jeg finner det utrolig vanskelig å forholde meg som en venn til henne, i hvert fall nå som jeg vet hun holder på med en annen

 

Jeg klarer ikke sove, jeg har en ekkel magefølelse 24/7 å vet ikke hva faen jeg skal gjøre.

 

Jeg bruker alle kreftene mine på å komme gjennom dagen, prøve å la være å tenke på henne, men av og til treffer den angsten meg så hardt at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg...

 

 

Postet av anonym: 18356118274194d298211547dc20d0d6

 

Prøv å forelske deg igjen. Jeg vet så godt som noen hvor mye følelser som kan sitte igjen etter et brudd, men det er det eneste som funker for meg. Uansett hvor mye du vil at gamle følelser skal fortsette å være der, selv om det gjør vondt, er det bedre å legge dem igjen i fortiden og komme seg videre. Møt og bli kjent med andre jenter. Flørt, lek og prøv å ha det gøy. Du har lov til det nå.

[Skosåle]

Jeg er sammen med verdens snilleste jente, hu gjør alt for meg uansett hva. Vi bor sammen og har det veldig bra.

Men, jeg tror jeg er på ett stadie nå hvor jeg føler mer for ei vennine av meg, enn hva jeg gjør for dama.

Jeg vet att et forhold med vennina mi aldri hadde funket, hvertfall ikke om hu ikke roer ned festinga si osv.

Men, jeg er så betatt. Dama vet ikke noe, å jeg føler meg helt forjævlig!

 

Ikke har jeg lyst til å sie noe til dama heller, da det kommer til å ødelegge alt. Å jeg vet ikke om det er verdt det, vurderer å bare vente.

Kanskje følelsene går vekk..

 

Vet ikke om jeg er i humør til å diskutere dette, men jeg måtte bare skrive det ett sted. Det er ingen som vet dette!

Endret 18. januar 2012 av Kjetil_90

[Skosåle]

Hu er det, seriøst. Hu gjør alt for meg, uansett. Eksen min sa jeg aldri noe pent om, så hadde det vært hu det gjaldt så hadde jeg ikke sagt det samme

[Dibs]

Å jeg vet ikke om det er verdt det, vurderer å bare vente. Kanskje følelsene går vekk.. Vet ikke om jeg er i humør til å diskutere dette, men jeg måtte bare skrive det ett sted.

 

Kjapt råd: vent.

Det skader iallefall ikke når du sier at et forhold med hun andre ikke ville fungert uansett.

[krikkert]

1 - ett - innlegg er fjernet. Trådens tittel er "Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)", en vil anta at 'fristed for tunge tanker' også inkluderer fristed for invaderende harselerende troll.

[Skosåle]

Takk for råd, GwenDibley.

Har allerede sagt til kjæresten at jeg er i tvil om hva jeg føler for henne. Sa det i går kveld faktisk.

Hu har nå grått i 24 timer uten stopp. Hun er så lei seg at samvitigheten min er helt ødelagt. Aldri sett maken til følelsesladede utbrudd faktisk!

 

Så nå sitter jeg her da, å lurer på om jeg har gjort en stor feil, eller om det blir bedre til syvende og sist.

Om vi gjør det slutt vet vi ikke enda. Tiden vil vise.

 

Glemte å nevne at jeg ikke føler like sterkt for kjæresten lenger, så det med venninen min er ikke hele grunnen til problemet, bare en del av det.

Endret 19. januar 2012 av Kjetil_90