Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

Jann - Ove

Av Jann - Ove
i Helse

Anbefalte innlegg

Anbefalte

Skrevet av Evil-Duck,

Ett innlegg er fjernet da posteren av innlegget ikke forsto hva denne tråden dreier seg om, og kom med "råd" med en nedlatende tone. Jeg minner på at en skal lese førstepost før en kaster seg inn å prøver å gi "råd". Legger ved den viktigste delen fra første post: Og da bees det om at alle som poster videre følger dette da tråden her skal være en frisone hvor en får lufte de tunge tankene og ikke blir dømt eller bli fortalt at du bare har deg selv og takke osv. Slik oppførsel vil bl

Les før en poster i tråden.

Anbefalt av Evil-Duck

  • Hjerte

2 reaksjoner

Gå til innlegg

Videoannonse

Videoannonse
Annonse
felicity

felicity

Skrevet
Skrevet

Ja, det der var litt stygt, frøken. Han var mer aktiv innen idretten enn i WoW for å si det sånn. Fotball, basket og orientering. I tillegg til et sosialt liv.

Jeg mente det ikke, jeg trengte bare utløp for humøret mitt. Det sto mellom å skrive noe skikkelig stygt, eller å brenne ned huset. Jeg valgte å skrive noe stygt. Unnskyld.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Datasmurf

Datasmurf

Skrevet
Skrevet

Ja, det der var litt stygt, frøken. Han var mer aktiv innen idretten enn i WoW for å si det sånn. Fotball, basket og orientering. I tillegg til et sosialt liv.

Jeg mente det ikke, jeg trengte bare utløp for humøret mitt. Det sto mellom å skrive noe skikkelig stygt, eller å brenne ned huset. Jeg valgte å skrive noe stygt. Unnskyld.

Vel, du er tilgitt.

Lenke til kommentar
L4r5

L4r5

Skrevet
Skrevet

Hvorfor i all verden skal NAV være så vanskelige? Nå må jeg vente 1-5 virkedager pluss postgang på å få levert et jævla meldekort. Som igjen gjør at jeg kommer til å gå uten penger til å betale regninger, kjøpe julegaver, kjøpe mat eller bare ta med en øl en kveld om jeg har lyst. At ting skal være så forbanna vanskelig. Enten er de inkompetente eller så er de bare vanskelige med vilje.

 

Det var alt jeg ville si. Takk for meg.

Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon

AnonymDiskusjon

Skrevet
Skrevet

Føler meg helt alene. Har "venner", men er blitt paranoid nok til å forestille meg at folk ofte snakker stygt om meg bak ryggen min. Er 21 år, aldri hatt kjæreste, aldri hatt noen form for seksuell eller kjærlig kontakt med noen. Var lange kjemperedd for å dø alene, men nå ser jeg på det som en uungåelighet. Jeg er ikke flink med folk, og bruker gjerne flere uker eller måneder på å etablere forhold som andre skaper på dager. Jeg tror ikke jeg er i fare for selvmord per dags dato, men er redd for at jeg kan drepe meg selv når moren min dør, ettersom jeg føler det slik at hun er den eneste som ville savne meg dersom jeg skulle gå bort. Det siste jeg ønsker er å skape smerte for andre.

 

....

 

Blir lett forelsket i folk jeg såvidt har møtt. Ønsker nærhet med noen mer enn alt annet. Ønsker å føle det som om noen bryr seg om meg. Ønsker å kunne fortelle dette til noen jeg kjenner. Ønsker å kunne gi noen en klem. Ønsker å være glad. Ønsker å elske noen, ønsker å kunne fortelle noen at jeg elsker dem.

Postet av anonym: ccd9441932a5cbb1c32787c427d28409

"They make it look so easy, connecting with another human being. It's like no one ever told them it's the hardest thing in the world" - Dexter

 

Kjenner meg så UTROLIG godt igjen i mye av det du skriver, da særlig det første avsnittet og det siste. Den følelsen av at du føler deg alene selv om du er sammen med venner er en jeg har kjent mye på selv. Alt føles så falskt, jeg sitter å prater og ler med, men innerst inne kjenner jeg at jeg egentlig ikke bryr meg om det som blir sagt eller dem som sier det. jeg føler ofte at jeg bare spiller med fordi det er forventet av meg at jeg skal oppføre meg på en bestemt måte, jeg er liksom ikke meg, jeg er falsk.

 

 

....

 

 

Postet av anonym: d914fecaa8e37189f24299319aa0c8ce

(tok bort litt av plasshensyn)

 

Jeg måtte ta et lite utbrudd av vantro latter når jeg leste disse innleggene og svarene som kom, for det er så vanvittig likt meg selv. Jeg kom faktisk til tråden i kveld for å lufte litt tanker rundt de samme problemene.

 

Jeg har store problemer med å knytte relasjoner, både i forhold til vennskap og kjæreste, ikke fordi jeg egentlig er noe spesielt socially akward, stereotypinerd eller lignende, men fordi jeg frykter nærhet, å slippe noen innpå, samtidig som jeg søker og savner det. Å være alene er kanskje ensomt, men det er i alle fall forutsigbart og trygt, fordi du ikke utsetter deg for å bli såret av andre.

 

Jeg ønsker det, men aner samtidig ikke hvordan jeg skulle kunne takle en nær relasjon. Jeg har på en måte vanskelig for å se for meg hvordan det er (vet ikke helt hva jeg skal kalle det). Jeg har et par «nære» bestekompiser, men vi har aldri hatt for vane å (hva skal man si) snakke om nære ting, selv om vi sikkert i teorien kunne ha gjort det. Jeg tror også de kanskje har lettere for å anerkjenne en nærhet i vennskapet enn jeg har.

 

Jeg har stadig og alltid et behov for å drive et solospill. Selv om jeg har x antall venner så skal det på en måte alltid være en del av mitt liv som er unntatt disse. Den virkelige meg eller hva jeg skal si. For eksempel si at du har noen venner som ikke går på samme skole som deg, så blir «skoledelen»; studiegrupper, skolevenner osv. en del av ditt liv disse ikke går inn på. Det blir som dette, bare at den delen på en måte er meg selv, om noen skjønner. Jeg kan aldri hengi hele meg til en rolle.

 

"I automatically assume people won't like me, so I don't talk to them unless they approach me first.

I can't become a part of a crowd because i can't get past that feeling that i don't belong."

Dette sitatet oppsummerer en del veldig bra.

 

Jeg blir å fortelle kort om mitt liv her også

 

I starten av ungdomsskolen skjedde det noe som gjorde at jeg begynte å fatte interessen for data, noe som fra da av utviklet seg og ble noe jeg henga meg til. Etterhvert ble dette bedrevet «seriøst». Når jeg sier det så mener jeg litt i retning av Mark Zuckerberg-karakteren i «The Social Network», og at vi (vi var en gjeng på 4 stk) drev med det «organisert», vi arrangerte noen LAN på klubbhuset osv. For min del var "ikke skoletid/skolearbeid" ekvivalent med å drive med data, sånn stort sett. I min oppvekst (nittitall, tidlig 2000-tall) var data mindre utbredt, mest CS blant gutta osv.

 

Jeg var aldri med og drakk alkohol e.l. i helger i løpet av u-skole/tidlig videregående. In fact, eneste jeg smakte av alkohol før jeg ble 18 var en slurk av en «sprite/smirnoff»-blanding på nach etter et skoleball, og en bitteliten smak av en eller annen brennvin hos pappa. Greit nok, jeg så jo strengt tatt aldri behovet, men henga meg altså til nevnte hobby. For å legge til; de andre i «gruppa» var blant de «sosiale» som var ute og drakk.

 

Skoleresultater merket nok litt av prioriteringen min; altså, de var på ingen måte direkte dårlige, men jeg kunne antakelig ha prestert mye mer hvis mer/alt fokus lå på det.

 

Så jeg var og er «god i data». Men likevel hadde/har jeg alltid hatt et savn etter relasjoner/dame/«normalt liv», alt det som de andre hadde. Så midt i vgs kastet jeg av flere grunner fra meg dataretningen, og gikk inn for å være mer mainstream, gå litt på fester, sosialisere, kanskje si hei til dama jeg var litt interessert i, men av flere grunner hadde holdt avstand til.

 

Den ironiske vrien er at mot slutten av videregående hadde jeg endt opp med å bli for glad i rus, herunder alkohol og alt tenkelig av benzoer og tidvis opiater, og disse i blanding. Alle årsakene til dette er kompliserte å gjengi. Det siste halvåret av ordinær vgs, de gangene jeg var på skolen var jeg så å si alltid rusa. Hvis du har sett scenene med Jack med skjegg post-island i LOST sesong 3, så var det veldig likt dette. Eller Johnny Cash i Walk the Line. Fyllerør, sjangling og styr på skolen. Enden på visa var en større skandale i rusa tilstand mot slutten av skoleåret, noe som også endte med et rulleblad.

 

.."så gutten som var så godt på vei med så gode evner mistet grepet og endte opp som kriminell knarker".

 

Etter det slutta jo min genereasjon på skolen, jeg hadde noen fag å ta opp igjen før jeg var ferdig. Det neste året (spesielt høsten) var en blanding av stabile perioder og ruskavalkader, men jeg ender opp med å ta alle fagene som privatist og derav være ferdig med vgs.

 

Til tross for at jeg en lang periode var innstilt på noe annet en dataretning, så virker det som at jeg ikke slipper unna. Fordi det har blitt så utbredt i samfunnet. Er det et problem med PC'en, da bruker jeg plutselig mine evner igjen. Eller så kommer jeg på en løsning for at det og det kunne vært enklere. Spør noen om noe datarelatert, så måtte jeg plutselig ta den rollen. Jeg opplevde å sitte i en time hvor læreren hadde problemer med PC'en/projektoren. Jeg måtte aktivt bestemme meg for at «den rollen der har jeg ikke lenger», selv om jeg antakelig kunne løst problemer på 2 sekunder. Men så skjer det noe datarelatert, jeg kan det jo så bra, ja okey da, så gir jeg etter!

 

Long story short; jeg ender opp på høgskole (per i dag), innen data, og gjør det vel forsåvidt greit. Likevel kommer det perioder hvor jeg ikke vet hvor jeg skal eller vil hen i livet, og så kommer det så mange «hva hvis»-scenarioer; hva hvis jeg hadde vært mer som de andre i ungdomstiden, hatt et mer vanlig forhold til data, hatt et utvekslingår i USA på vgs, født og vokst opp i USA (eller et annet land, bare eksempelvis USA).

 

Jeg er 21 år nå liksom, jeg kan se på ungdomsskole/vgs-elever; de har liksom alle muligheten fortsatt, kan oppleve og gjøre alt det jeg aldri gjorde, de «uskyldige» ungdomsforelskelsene, smugdrikking i et eller annet skur, alt mulig. Og jeg sitter på en måte her, ferdig med den tiden, innrullert på en høgskole, på en retning jeg ikke ser ut til å kunne slippe unna, og jeg vet egentlig ikke hvor motivert jeg egentlig er. Altså, jeg er jo flink liksom, men det er mulig jeg kanskje heller ville hatt en jobb hvor jeg reiste mye, var mye friere i forhold til lokasjon, i stedet for å være stuck med et serverrom i by x resten av livet, litt på spissen. Jeg vet liksom ikke.

 

Det jeg kanskje hater mest med det er at det svinger så mye. La oss si at jeg dro på skolen i morgen for å lese. Kanskje jeg var topp motivert for studiet og yrket da, men på bånn på onsdag igjen. Jeg kan ikke vite hva som egentlig er «riktig», hvis noen skjønner.

 

Merkelig nok hjalp det på et vis å skrive ned dette. Beklager hvis alt dette blir veldig langt. :)

 

Postet av anonym: f6976a4eabb99d9e6beadece249b9177

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Thor - God Of Thunder

Thor - God Of Thunder

Skrevet
Skrevet (endret)

Hvorfor i all verden skal NAV være så vanskelige? Nå må jeg vente 1-5 virkedager pluss postgang på å få levert et jævla meldekort. Som igjen gjør at jeg kommer til å gå uten penger til å betale regninger, kjøpe julegaver, kjøpe mat eller bare ta med en øl en kveld om jeg har lyst. At ting skal være så forbanna vanskelig. Enten er de inkompetente eller så er de bare vanskelige med vilje.

 

Det var alt jeg ville si. Takk for meg.

Pappa har mykje av det same problemet...Gjeng ut over meg og søstra mi også når me dag inn og dag ut må sjå pappa slite over at han ikkje har pengar til regningar etc.

Endret av Ondskap
Lenke til kommentar
Sebastilurio

Sebastilurio

Skrevet
Skrevet

Vet ikke hva jeg skal gjøre lenger.. Er redd denne forelskelsen tar livet av meg.

Er håpløst forelsket i en som har kjæreste(seff), en jeg er nødt til å møte hver dag i jobbsammenheng. Vi flørter hele tiden på jobb, noe som bare gjør forelskelsen værre.

Får heller ikke gjort stort på jobben. Tenker på henne hele tiden. Dette er min første forelskelse i mitt 24 år gamle liv. Har ikke hatt en god natts søvn på 3 måneder og er bare dødsliten.

 

Aner ikke hva jeg skal gjøre..

Ta deg et balletak og finn ut om hun er interessert, noe hun mest sannsynlig er siden dere flørter, pass litt på hva du sier, så klarer du nok å sjarmere henne i senk, men det inkluderer at du manner deg opp og tør å snakke med henne skikkelig. Men ikke mas om at hun er vakker osv, da blir hun bare lei deg.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
Gå til emneliste
×
×
  • Opprett ny...