Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[Gjest angstfylt]

Hater denna angsten, dette livet som skal være så angstfylt. Hverdag er jeg redd for døden, at jeg skal miste. Angst for å bli aleine og ensom, dem fleste har en samboer el kjæreste, dem aller fleste har fått opplevd nærhet av det motsatte kjønn, bare ikke meg, er snart i midten av 20 åra og føler meg som en dass. Hater at fin været kommer, ingen venner el kjæreste å være med. ”Alle” har det så koselig nå, er på dagsturer, med kjæresten el er med kjæresten. Mange rundt forbi får barn og jeg er livredd for at mine foreldre skal gå bort. Hva slags liv er det liksom? Er jo veldig avhengig av dem, er jo ganske beskjeden og stille av meg. Tørr ikke ikke så mye som en jevngammel gjør, angsten stopper meg. Hvem skal hjelpe meg om dem går bort?

Mitt største ønske på jord er å kunne få noen gode venner, en god mann, være friere, ikke tenke på at jeg skal bli aleine og ensom og døden som skremmer meg til angst anfall etter angst anfall. Dette var bare grusomt å skrive

[GrandMa]

Alle sier det blir bedre etterhvert, og det blir bedre etter begravelsen. Jeg har lest litt tilbake på andre forum og ser jeg sier jeg har vært på bånn mer eller mindre hele tiden de siste 6-9 mnd, og når jeg tenker etter så har det faktisk bare gått nedover og nedover etterhvert som tiden har gått. Og alle har da sagt, det går bedre, det blir bedre med tiden, men hvor lang tid? Hvor lenge må jeg egentlig vente?

 

Og jeg må si jeg likte bedre å bare være depresiv, lei meg og i dårlig humør. Apatisk er så mye, mye verre faktisk..

 

Noen ganger er det ikke nok å vente. Prøv å ta initiativ til å gjøre ting som får livet ditt til å gå videre. Gjøre ting med venner, ha fokus på skole, dra på turer og så videre. "Det eneste du kan gjøre feil er å gjøre ingenting" er vel et ordtak.

 

Og hvis du ikke allerede har gjort det er det en ting som jeg hvertfall synes er veldig viktig. Å få snakket med noen. Få sagt akkurat det du mener og mere til. Har du ingen du stoler på med slik informasjon finnes det telefonnummer for slikt.

 

Håper du føler deg bedre snart.

[lain]

Alle sier det blir bedre etterhvert, og det blir bedre etter begravelsen. Jeg har lest litt tilbake på andre forum og ser jeg sier jeg har vært på bånn mer eller mindre hele tiden de siste 6-9 mnd, og når jeg tenker etter så har det faktisk bare gått nedover og nedover etterhvert som tiden har gått. Og alle har da sagt, det går bedre, det blir bedre med tiden, men hvor lang tid? Hvor lenge må jeg egentlig vente?

 

Og jeg må si jeg likte bedre å bare være depresiv, lei meg og i dårlig humør. Apatisk er så mye, mye verre faktisk..

 

Man kan bli vant med det også, dessverre.

Og det er ikke bra, og av personlig erfaring blir behovet for å føle koke over.

 

Om du kjenner det er noe som vedvarer, gjerne med engang siden du sier 6-9måneder, ville jeg anbefalt å få noen å snakke med.

Nå må jeg innrømme at jeg ikke har fått fulgt med så veldig her i det siste, så mulig du har nevnt terapi, om ikke, kan det være verdt et forsøk i en eller annen form.

[Gjest ascii]

*snip*

Kjenner meg litt igjen der ja

 

Jeg er vanligvis ganske positivt instillt av meg, selv om jeg er en relativt usosial person. Men etter at bestemoren min døde for noen måneder siden har jeg fått noen ganske vonde tanker om framtiden. Jeg mener, bestemor og bestefar var sammen fra de møtte hverandre da de var 16. Og her sitter jeg, 20 år gammel og har aldri hatt et eneste langvarig forhold.

 

Disse tankene begynner å gi men kalde føtter for framtidsplanene mine også. Jeg har f.eks alltid hatt lyst til å studere i utlandet. Jeg har ikke blitt kjent med så mange på skolen der jeg går nå, så det hadde jo vert greit å prøve seg med ett eller flere år i utlandet for å "begynne på nytt med blanke ark", men jeg klarer bare ikke å lire fra meg tanken "hva om jeg ikke klarer å forandre meg da heller?". Da vil jeg føle meg like ille og sammtidig ha kastet bort masse penger.

[Raudridder]

Det er i alle fall ikke noe å satse på at det automagisk blir bedre ved et utenlandsopphold.

[Gjest Harley Quinn]

Noen ganger er det ikke nok å vente. Prøv å ta initiativ til å gjøre ting som får livet ditt til å gå videre. Gjøre ting med venner, ha fokus på skole, dra på turer og så videre. "Det eneste du kan gjøre feil er å gjøre ingenting" er vel et ordtak.

 

Og hvis du ikke allerede har gjort det er det en ting som jeg hvertfall synes er veldig viktig. Å få snakket med noen. Få sagt akkurat det du mener og mere til. Har du ingen du stoler på med slik informasjon finnes det telefonnummer for slikt.

 

Håper du føler deg bedre snart.

 

Jeg gjør ting som får livet mitt til å gå videre. Jeg har skaffet ny leilighet, venter på å ordne kontrakt med den i helgen. Jeg har ordnet veldig med grava (kanskje ikke det beste egentlig, men har laget blomsteroppsats, ramme med bilder til grava og malt og pyntet en lykt), jeg har tegnet, jeg er med venner, jeg er i byen og ute hver dag. Men det føles ikke ut som om jeg er der, kroppen min er der, og deler av hodet mitt, men ikke hele meg alikevel.

 

Jeg har pratet med venner, og også tvillingbroren til kjæresten min, men det står stilt fordet.

 

 

Man kan bli vant med det også, dessverre.

Og det er ikke bra, og av personlig erfaring blir behovet for å føle koke over.

 

Om du kjenner det er noe som vedvarer, gjerne med engang siden du sier 6-9måneder, ville jeg anbefalt å få noen å snakke med.

Nå må jeg innrømme at jeg ikke har fått fulgt med så veldig her i det siste, så mulig du har nevnt terapi, om ikke, kan det være verdt et forsøk i en eller annen form.

 

Jeg har nevnt at jeg venter på time fra DPS og fikk brev om det i dag, så da er det bare å vente til mandagen. Dog det er jo hovedsakelig pga depresjonen, men dette er jo også en stor del av hverdagen nå.

[Gjest Gjest]

Gleder meg til russetiden gitt... Eneste i klassen som ikke skal være russ ja, er nok ikke kul/pen nok til det.

[aanonym]

Jeg prøver å få meg selv til å begynne å skrive noe, men det er ikke så lett som man kunne ønske det var.

 

Jeg har kikket litt gjennom det som er skrevet tidligere, og det finnes uten tvil mange plagede skjeler der ute.

 

Jeg har vært inne i systemet tidligere, psykolog, medikamenter hele pakka. problemet mitt var bare at dette ikke hjalp, jeg var sykemeldt 9 måneder, fikk ikke penger fra NAV før et halvt år etter at jeg selv valgte å si: "Jeg er frisk", fordi jeg ikke hadde råd til å være sykemeldt lengere.

 

Når man føler at det er et system som prakker medikamenter på en, og ikke prøver å faktisk hjelpe deg, er det ikke stort annet å gjøre en å si at man er "frisk".

 

Jeg har stått på en kant, sett 5 etasjer ned, tenkt "hvorfor ikke", men så slår det meg, jeg har altfor dårlig samvittighet. jeg klarer ikke tenke på at jeg skal ødelegge for familie bare fordi jeg var lei av meg selv og alt rundt meg.

 

Jeg kunne ønske at man hadde en knapp som gjorde at man sluttet å eksistere, og det ble ingen spor etter deg, hverken på jorda eller i noens minne, men slik er det ikke.

 

Sitter våken i natt, klarer ikke å sove, fordi jeg drømmer kun om å ende meg selv. det er i slike øyblikk jeg er glad jeg ikke har våpen..

[Gjest Billy]

Takk til de som svarte meg ang. Efexor.

 

Allerede nå kjenner jeg noen bivirkner som kvalme, mindre apetitt og svimmelhet, men disse plager meg ikke noe særlig. Jeg har også våknet kl 5 hver morgen siden jeg begynte med medisinen, uten å være trøtt i det hele tatt. Akkurat som om jeg skulle sovet en god natts søvn. Det kommer sikkert til å bli fryktelig irriterende i helgene.

[Eplefe]

Gleder meg til russetiden gitt... Eneste i klassen som ikke skal være russ ja, er nok ikke kul/pen nok til det.

Du må jo nødvendigvis ha valgt det vekk selv? Jeg valgte det vekk fordi jeg synes det er sløsing med tid og penger.

[Liddell]

Gleder meg til russetiden gitt... Eneste i klassen som ikke skal være russ ja, er nok ikke kul/pen nok til det.

 

Det velger du jo selv? Jeg hadde heller ikke planer om det, men er utrolig glad jeg valgte å være russ selv om jeg ikke drikker. Vanvittig mye moro russeknuter og moro på treffene likevel synes jeg.

 

Er bare en i klassen min som ikke er russ, og han bestilte russetøy i går. Bare gjør det samme du

[Gjest Gjest]

Nå er det ikke mye igjenn av meg.. jeg har kjempet, slosst i mange måneder men nå ser jeg ingen vei ut.. jeg blir kvalm av det.. jeg klarer ikke å løfte en finger.. ingen lege eller psykolog kan grave meg ut fra det hulet jeg falt ned i.. helvete.. jeg driter i alt.. jeg gir faen.. drikker meg dau full og slosst om jeg må.. jeg gir faen.. helvete, kan en ikke bare få være glad er det så helvetes vanskelig å få til

[Moff]

Jeg blåste i å prøve på å være glad. Det var avslappende - Så ble jeg glad

 

Noe møkk som har fulgt meg litt :

Jeg : "Hva skal du etter vgs da?"

Han: "Skyte megselv med en hagle"

Jeg: "Men hvorfor skal du vente med å gjøre det? Til etter vgs?"

Samtalen fader

2 måneder senere tar han selvmord

Det var så absurd at jeg så på det humoristisk i begynnelsen, men merker det gnager litt nå

 

faen, men vi hadde sort humor sammen, tok det ikke seriøst. random

[Deadringer]

Det var jo faktisk komisk.

[L4r5]

Kan ikke gå og tenke på sånt.

[Gjest Slettet+5132]

Sikkert lettere sagt enn gjort.

[Cortinarius rubellus]

Moff:Du kan ikke tenke på at det er noe du kunne gjort osv.

Opplevde noe lignende selv, og det er ikke noe god følelse...men jeg vet at jeg kunne ikke gjort noe

[Liddell]

Noe møkk som har fulgt meg litt :

Jeg : "Hva skal du etter vgs da?"

Han: "Skyte megselv med en hagle"

Jeg: "Men hvorfor skal du vente med å gjøre det? Til etter vgs?"

Samtalen fader

2 måneder senere tar han selvmord

Det var så absurd at jeg så på det humoristisk i begynnelsen, men merker det gnager litt nå

 

Hahaha, man kan faktisk ikke annet enn å le av dette :!:

[Dunsay]

(...)

 

Hahaha, man kan faktisk ikke annet enn å le av dette :!:

Jeg ler ikke... Litt for mange nære selvmord til å se det morsomme i det...

 

"Tragi-ironisk"? Joda, men langt ifra morsomt, syns jeg...

[Niqābninja]

Fuck this shit. Jeg trodde jeg skulle ha kommet så mye lenger nå. Føles som om jeg blir satt tilbake til start.