Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[Thor - God Of Thunder]

Oldemoren min døde i dag...fryktelig trist...

[Gjest Harley Quinn]

Mennesker er drit! Samfunnet er noe dritt! Gutter er dritt! Alt dette med kjærlighet, venner, sosial omgangskrets o.s.v er dritt!

 

Har aller mest lyst til å bare ta med bikkja og stikke i skogen en god stund. Men nå har jeg ikke penger så får ikke kjøpt det jeg trenger. Har fri fra lørdag til mandag neste uke å vurdere å bare ta med bikkja og gå langt, langt inni skogen en stund og bare være der. Ingen mobil, ingen facebook, ingen kontakt med noen som helst! Faktisk høres den ideen ganske god ut nå! Får nesten se ann været!

[AnonymDiskusjon]

Begynner å bli drit lei den sosiale angsten. Måtte en tur til sentrum her om dagen, og det mildt sagt ille. Bare det å tenke på hvor jeg skal ha blikket når jeg går på gaten. Har tenkt litt. HAr hørt det finnes en kraftig tea som kan gjøre deg litt smårusa, noen som vet hvilken type det kan være?

 

Postet av anonym: 0eedab24eb63a2400aac9c169cc1482b

[Mr. A]

Begynner å bli drit lei den sosiale angsten. Måtte en tur til sentrum her om dagen, og det mildt sagt ille. Bare det å tenke på hvor jeg skal ha blikket når jeg går på gaten. Har tenkt litt. HAr hørt det finnes en kraftig tea som kan gjøre deg litt smårusa, noen som vet hvilken type det kan være?

 

Postet av anonym: 0eedab24eb63a2400aac9c169cc1482b

 

Hvordan er det egentlig å ha sosial angst? Hva tenker du på om du må stikke en tur til byen der det er mye folk? Hva er det du er mest redd for?

[Red Frostraven]

Ironisk nok er mange med sosial angst redd for å føle seg isolert og alene blant mennesker.

 

Elvis hadde sosial angst, og følte seg alltid alene selv blant folk.

 

Her er andre celebriteter som led av skyhet eller sosial angst:

Ann Margaret

Bob Dylan

Brad Pitt

Carrie Underwood

Cathy Rigby

Cher Bono

Courteney Cox Arquette

David Bowie

David Letterman

Diane Schuur

Don Rickles

Donny Osmond

Erin Brockovitch

Ella Fitzgerald

Elvis Presley

Garrison Keillor

Gene Hackman

George Harrison

Gloria Estefan

Harrison Ford

Henry Fonda

Ingrid Bergman

Jim Carrey

Joan Rivers

Johnny Carson

Julia Roberts

Kevin Costner

Louise Siversen

Lucille Ball

Mary Chapin Carpenter

Mia Hamm

Michael Feldman

Michelle Pfeiffer

Nancy Marchand

Neil Armstrong

Nicole Kidman

Paul Potts

Rene Russo

Richard Gere

Robert De Niro

Roy Rogers

Sally Field

Segourny Weaver

Sir Alec Guinness

Tom Cruise

Tom Hanks

 

Det handler ofte om at man ikke interesserer seg for vanlige interesser, og ikke klarer å konversere med mennesker fordi man ikke har felles interesser eller felles kunnskap som kan diskuteres.

Dermed isolerer man seg, og man blir ignorert av andre fordi man oppleves som kjedelig.

 

Følgene blir at man føler seg uinteressant og asosial, og opplever alle mennesker som fremmede, og er redd når man er blant folk fordi det føles som om du plutselig er helt alene i en flokk med uberegnelige dyr som kan finne på hva som helst, og da er det viktig å unngå øyekontakt med disse, og man ser ned noe som fører til at man ikke klarer å planlegge så godt og at man føler menneskemassen mer påtrengende.

Stressnivået øker, og man blir irritabel og/eller får panikk.

 

I norge kan lidelsen være spesielt kjedelig fordi folk tror du er sinnsyk om du forsøker å snakke med noen du ikke kjenner når promillen er under 4 og klokken er mindre enn 2200 og du befinner deg noe annet sted enn et utested.

 

...

Problemet ligger i at alt man er interessert i er bak lukkede dører på ukjente steder her i landet, og man trenger hjelp til å finne veien inn.

 

Men nok om sosial fobi...

[Red Frostraven]

GRUNNEN til at JEG kom til deppetråden var at min sønn på fire år falt ned fra ribbeveggen på turn, og kvestet den ene armen med flere kompliserte brudd ved albueleddet, noe som fører til at han må gå gjennom flere operasjoner og få implantater i metall...

 

og enten jeg eller mammaen til poden må være hjemme med ham opp til flere uker... og ingen av oss har noe godt av å være hjemme hele dagen her hvor vi bor...

 

Det er en tap/tap/tap/tap situasjon for alle, og ikke minst poden som er i store smerter så lenge han ikke er dopet ned helt til selv personligheten hans forsvinner i hans trøtthet.

Endret 23. september 2011 av Red Frostraven

[Balthier]

Det er ikke det at jeg føler meg så inderlig spessiell. Det er mere det at jeg ikke føler meg tilstrekkelig som et menneske. Ett udyr, fordømt til å luske rundt i skyggene for evig tid.

[Balthier]

[Saft Suse]

Måten Red Frostraven beskrev angsten er nærmest spot-on for meg selv. Omtrent sånn jeg føler meg. Angsten avtar gradvis om jeg bare tvinger meg ut blant folk, og øker gradvis over dagene om jeg totalt unngår kontakt. På det verste passer jeg på at det ikke er noen i det hele tatt jeg kan møte på når jeg henter posten. Ganske så kjedelig.

 

Merkelig nok har jeg få problemer med å dra på butikken osv. Det gjelder liksom bare rundt folk jeg har konversert med før, folk i kretsen til bekjente eller personer jeg av andre grunner må opptre dugelig rundt.

[AnonymDiskusjon]

Hvordan er det egentlig å ha sosial angst? Hva tenker du på om du må stikke en tur til byen der det er mye folk? Hva er det du er mest redd for?

Det er nok sikkert ulikt hvordan det oppfattes. Selv planlegger jeg alltid når jeg skal en tur til byen, til en tid hvor det er så lite folk som mulig. Helst tidlig om morgenen eller sent på kvelden. Også planlegger jeg hvilken vei jeg skal ta, gjennom gater der det ikke er så folksomt. Hva er jeg redd for? Ikke godt å si, er vel det i det hele tatt å bli sett. Føle at alle menneskene legger merke til akkurat deg, at du stikker deg ut. I situasjoner der jeg får angst føler jeg det som om alle rundt meg som ler, ler av meg fordi de ser hvor ukomfortabel jeg er.

 

Postet av anonym: 0eedab24eb63a2400aac9c169cc1482b

[Nøbe]

Folk med sosial angst kan også bli oppfatet som negative og frekke. Det da for å kompensere for problemene. Når angsten var på det værste husker jeg at jeg freste som en katt til naboen fordi jeg ikke visste hva jeg skulle si han må jo ha trodd jeg var fullstendig gal, tror sikkert det til den dag idag. Var en liten ut av kroppen experience

[chokke]

Hvordan er det egentlig å ha sosial angst? Hva tenker du på om du må stikke en tur til byen der det er mye folk? Hva er det du er mest redd for?

For min del er det en irrasjonell frykt for å bli isolert som et individ når jeg er på gaten. Enten fordi jeg ser teit ut, oppfører meg teit, har kjøpt noe andre synes er teit og at det blir påpekt. En slags mobbing.

Samme gjelder å møte folk jeg har gått i klasse/på skole med. At alle har en agenda om å såre meg. Selv om de er hyggelige mot meg, så må det være for en grunn. Det kan bare ikke være at jeg faktisk er en ålreit person.

I tillegg så må nesten alt planlegges. Rekkefølge på butikkene, hva jeg skal si, hvordan jeg skal formulere at jeg har lyst på X vare.

 

Nå har jeg aldri fått et svar på hva som feiler meg, annet enn "du er deprimert", men slik er ihvertfall min opplevelse av å stikke til byen. Ganske kjipt med andre ord.

[AnonymDiskusjon]

Sleit med sosial angst for en stund siden, kom meg egentlig aldri over det. Har fortsatt problemer med å omgås mennesker. De dagene jeg er i god form klarer jeg å ha en flytende samtale dersom det er en one til one samtale, men selv ikke på de beste dagene mine klarer jeg å fungere sosialt med flere mennesker. Føler alltid at alle ser på meg, tenker stygt om meg, ler av meg, at jeg driter meg ut, og at de beste for alle parter hadde vært om jeg holdt meg hjemme og ute av syne. Setter meg alltid i mørke kroker, tar de minst folksomme veiene på et tidspunkt jeg vet det er få mennesker ute og er generelt svært lite sosial.

 

Er konstant stresset, og sliter med søvnproblemer og mareritt. Verst av alt er den konstante følelsen av dårlig samvittighet fordi jeg skulker forelesninger og gruppeundervisninger på universitetet. Har begynt å henge etter på pensum og sliter med å finne motivasjon og vilje til å lese. Vet ikke hva jeg skal gjøre og hvorfor jeg ikke gjør noe med det. Det er nesten så jeg har gitt opp. Problemet er at jeg ikke har lyst til å gjøre noe med det, verken vil eller gidder. Jeg mangler motivasjon og vilje. Alt er så meningsløst.

 

Innså også nylig at jeg ikke har en eneste venn. Jeg har noen bekjente, og noen som en gang var venner, men som har forsvunnet ut av livet. Ganske kjipt i grunn. Nå er jeg så avvisende og negativ at jeg har god forståelse for det.

 

Alt hadde vært lettere om jeg ikke hadde hatt så mange drømmer. Det er så mye jeg har lyst til å gjøre, men jeg vet jeg aldri kommer til å gjøre. Jeg finner alltid en grunn til å ikke gjøre det.

 

Jeje, en fantastisk måte å kaste bort et brukbart liv på. Ha et fint liv videre.

 

Postet av anonym: 75548363a7c682e966286bbb49296d4c

[Balthier]

Det er forsåvidt ikke så kjipt, føler jeg. Det er merre det, at det er så inderlig masse folk overalt. Merker at jeg får helt fnats når det er sånn hundre stressa folk rundt me som skal fra A til B. Jeg liker å ta det rolig, men blir faenmeg stressa av storbyer/rushtid.

[Mr. A]

Da vil jeg først og fremst takke for alle gode svar jeg har fått. Det har gitt meg en litt bedre forståelse for hva sosial angst egentlig innebærer. Når jeg tenker meg om så tror jeg faktisk at jeg har en veldig mild form for sosial angst, men jeg tror faktisk at de fleste symptomene har gått bort pga at jeg har blitt tvunget til å være sosial med ukjente fjes pga skole. Tror faktisk eneste kuren for sosial angst er å bli presset til å være sosial. Tror egentlig aldri man blir helt "frisk" om man kan kalle det det, men man kan bli bedre til det punktet at man kan fungere normalt i samfunnet.

 

Eneste problemet jeg har møtt på med å være sosial er at jeg jobber bedre, og konsentrerer meg bedre når jeg får være alene, samt at jeg tenker veldig mye om alt. Kjenner liksom en ro når jeg ikke har noe jeg må gjøre, og bare får være i fred.

[Balthier]

Det er både viktig og motiverende å rasjonalisere rundt emnet. Takk skal du ha for bidraget, Mr. A.

[AnonymDiskusjon]

Noen flere som føler seg så stygge så de skammer seg? Føler at mennesker du går sammen med skammer seg over å være sammen med deg? Eller at tilfeldige mennesker, f.eks ekspeditører ikke vil hjelpe deg, eller bli sett sammen med deg fordi du er så stygg?

 

Postet av anonym: a0bdb6c4f980d26141fa38654773f98f

[Niqābninja]

Ikke hele tiden, men ja, det hender litt for ofte.

[Ooze]

Hartenkt lenge på dette å jeg har ikke vært ute å funnet på noe med venner siden jeg gikk ut av videregående som nå er 4 år siden, ingen har heller snakket til meg eller spurt om jeg vil være med på noe, har jeg ingen venner?

 

Kjæresten min vil heller reise til syden med foreldrene sine enn å være sammen med meg, er jeg en dårlig kjæreste å?

[Dassen]

Når man har kjæreste er det viktig at man passer på å være litt med kompiser også. Uten å vite noe som helst om deg, så antar jeg de har gradvis sluttet å spørre deg om å bli med på ting etter du har vært mer og mer sammen kjæresten din, kan det stemme? Sier ikke at det nødvendigvis er din feil, men av erfaring vet jeg at det er enkelte venner av meg det ikke er noe vits å spørre lenger fordi han skal henge med dama.

 

Selv om kjæresten din stikker på ferie trenger ikke det bety at du er en dårlig kjæreste av den grunn! Jeg hadde ikke takket nei til en ferie på foreldrene mines regning, selv om det betød jeg ikke kunne vært sammen kjæresten min den uka.