Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[LarZen]

Trodde jeg endelig var ferdig med å gå til psykolog, så ringer han idag å sier overlegen mener jeg trenger oppfølging. Må i et møte med psykolog,fastlege og folk fra kommunen...nei æsj æsj æsj.

 

Så nå skal jeg gjøre som jeg gjør så si hver kveld på denne tiden alene mens samboeren sover, fyre opp noen episoder av Star Trek Voyager og bare forsvinne fra denne virkeligheten inn i en plass hvor ting har mening. En så rart og dystert det kan høres ut så er det når jeg trives aller best.

 

1 to beam up, energize!

[Reprieval]

Uff.

[AnonymDiskusjon]

Går i VG3 nå og det virker som russetiden er i gang. Alle er på russebuss og snakker om festivaler og slikt hele tiden. Føler meg litt utenfor og ensom. Går jeg glipp av noe stort?

 

Postet av anonym: 87d0cef38ad514e84a1931c6dc24c207

[AnonymDiskusjon]

Går i VG3 nå og det virker som russetiden er i gang. Alle er på russebuss og snakker om festivaler og slikt hele tiden. Føler meg litt utenfor og ensom. Går jeg glipp av noe stort?

 

Postet av anonym: 87d0cef38ad514e84a1931c6dc24c207

 

Hvor mye liker du å være på fylla?

Vis nei: Ikke noe å bry seg om.

 

Postet av anonym: 81b670443a2ade9ce86b255823b717f1

[AnonymDiskusjon]

Er møkk lei av det og ikke være normal, av det og ikke klare å gjøre noe som helst riktig, å være rett og slett totalt mislykket. I tillegg til alt det faenskapet der, så skal det ikke la seg gjøre å fungere sosialt. Fuck my life.

 

Postet av anonym: 56555bb8bf421bba9bc4145c1f0659c0

[Slettet---]

Edit: nvm

Endret 28. august 2011 av R3pulsive

[AnonymDiskusjon]

Uff, jeg er så nede for tia nå... Føler at jeg bare er mislykket og at jeg kommer til å være alene resten av livet. Alt jeg tar og rører på går i oppløsning, når noe virker som det går bra. Så er det som regel for godt til og være sant også går det rett ned i den bunnløse avgrunnen.

 

Helt utrolig hvordan jeg har klart og fucke til alt, møtte en kjempe bra jente for en stund siden. Si begynte og snakke, ble utrolig bra kjent og virket som hun likte meg. Altså første gang en jente som jeg faktisk syntes var pen som har likt meg for den jeg er og egentlig ikke brydd seg om utseende. Også greide jeg det store og ha litt for lite tålmodighet og si noen ting litt fortidlig. Så begynte hun og distansere seg når vi endelig kunne møtes. Så nært, men akk så fjernt. Tror egentlig dette var min ordentlig første kjærlighet da jeg er ordentlig knust nå.

 

For og toppe det hele så hadde jeg fått sterke føleser for hun også da vi endelig kunne møte hverandre grunnet ferie ogslikt. Så kunne hun ikke alikkvel, også er jeg hun på en fotballkamp som jeg var på. Så blir jeg satt ut egentlig, vet ikke om jeg skal le eller grine. Seinere den dagen så greier jeg og prestere det beste med og fortelle alt hvordan det har vært med hun, også sier hun at hun likte meg tilbake før, men nå så hun bare på meg som en venn. Og hun sa at hun ikke ville miste meg, tror jeg skremte livet ut av hun når jeg fortalte at jeg hadde føleser for hun. Snakker aldri mer med henne lenger.

 

Får så lyst til og egentlig bare rømme og drite i det livet her. Har egentlig bare lyst på en ny start hvor jeg ikke hadde noe jeg angret på og utnytte alle muligheten jeg har fått til og oppleve noe spennende. Men de har jeg bare latt gå fra meg. Ikke nok med det så gruer jeg meg vær dag til jeg skal på skolen. Flere ganger så har jeg tenkt på og bare pakke sekken å reise bort fra dette stedet her, ikke fortelle noen om hvor jeg skal og bare glemme fortiden.

 

Hvor en jeg går så blir jeg påmint alle de feilene jeg har gjort, alle de gode minnene jeg hadde, har blitt vonde. Det er alltid ett lyspunkt i livet når jeg er med vennene mine og de jeg bryr meg mest om, men alikkevel føler jeg bare at jeg gjemmer meg inne i ett skal når jeg er med dem. Spesielt når jeg ligger her og skal sove er da alt kommer tilbake på engang og jeg innser hvor mislykket jeg er. Føler nesten bare for og gi opp, det er fært og si det men ja, ser ikke noe lys i enden av tunnelen. Selvom det er flere ting som kommer som veit kommer til og muntre meg opp. Men det vonde klarer alltid og overvinne det.

 

Jeg innser at jeg egentlig er for feig til og ende det her å nå. Jeg veit ikke hva jeg skal gjøre, tror aldri jeg kommer til og komme meg videre eller legge det bak meg. Hvis jeg bare tar sekken på ryggen og drar herifra, så det jeg er redd for er når jeg blir funnet når jeg må forklare det ovenfor alle.

 

Graver min egen grav rett og slett, ville det vært dumt av meg og bare rømme? selvom jeg aldri ville klart og glemme... Livet er rett og slett helt for jævlig, vær natt får jeg bare lyst til og gråte. Den ene natten hvor det var værst så måtte jeg gråte meg i søvn, sist jeg grein var 3 år siden. Jeg er rett og slett bare helt tom....

 

G-17

 

Postet av anonym: 853fb81b2ae6048167bf377ce09db34a

[AnonymDiskusjon]

Herregud… Har nesten grått ut øynene. Jeg vet ikke hva det ER engang. Alt er bare veldig tøft. Har prøvd å innbille meg at jeg har det så bra, men så kommer denne følelsen snikende og slår meg midt i trynet, og nå hardere enn på lenge. Plutselig er jeg ensom, og plutselig vil jeg være alene. Plutselig er jeg lei av å gjøre ting, og plutselig gråter jeg fordi jeg ikke har noe å gjøre.

Stress når det blir sånn at man må gjøre noe innholdsrikt hele tiden for at livet skal være verdt å leve. Jeg får dårlig samvittighet fordi jeg sløser vekk fine dager. Snart er jeg 30 år og har ennå ikke gjort noe fornuftig, ELLER noe som er verdt å tenke tilbake på. Sånn tenker jeg hver dag. I dag må jeg gjøre noe, ellers var den meningsløs. Klarer aldri å slappe av, jeg må oppleve noe, noe jeg kan huske, noe å fortelle om.

 

Hva har du gjort i dag?

Ingenting …

 

Akkurat nå tenker jeg at jeg kunne slettet den siste måneden fra livet mitt, og det ville ikke ha vært noe der jeg ikke kunne vært foruten. Det er harde fakta.

Men HVA er et innholdsrikt liv? Eller et VERDIG liv? Hvorfor er det ikke godt nok å leve en dag hvor man bare er med venner og ser på film, eller å være alene en kveld og spise, for den saks skyld? Skulle ønske jeg syntes at alt var ok. At jeg kunne gjøre akkurat det jeg ville, og så vært fornøyd med det. Det bekymringsløse livet, dere … Hvorfor strekker jeg ikke til? Faen, jeg vil jo utrette noe. Jeg vil jo huske DENNE dagen neste uke, eller om ti år! Jeg var jo ung og fri! Noen ganger kjenner jeg meg fanget i mitt eget hode …

 

Nå føler jeg at jeg har sløst en time av mitt liv på dataen. Jeg kunne vært ute, jeg kunne løpt, spilt piano, ledd, eller REIST. Sett noe vakkert. Gått på tur i NORSK NATUR.

Herregud, hva ER det? Slutt å mas.

 

Postet av anonym: 6b52a09e594373dbd35b217cee5b86c3

 

Postet av anonym: 6b52a09e594373dbd35b217cee5b86c3

[LarZen]

Driver å diskuterer endel med andre spill interiserte her på forumet og liker det, kjekt å ha noen likesinnede å diskutere og krangle litt med i ny å ne. Men stadig oftere så motsier jeg meg selv og skriver fjas jeg ikke kjenner meg igjen i når jeg ser på det senere. Leger mener min kognitive bit fungerer bra tatt i betraktning av problemene jeg sliter med. Men ser mer å mer at jeg driter meg ut her på forumet og i andre settinger og husker ikke eller kjenner meg igjen helt i hva som er blitt diskutert hverken skriftlig eller muntlig.

 

Er redd jeg begynner å miste meg selv, og at jeg må over på medisiner før skaden er blitt for stor...og jeg hater medisiner. Men er like redd jeg skal bli stemplet som en idiot og tulling på forumet da jeg bruker ganske mye av min tid å henge her slik..

 

Litt tungt å svelge

Endret 1. september 2011 av _LarZen_

[gerrardo]

Jeg har stått på venlafaxin 150 mg i noen mnd, svetter sjukt mye..Vil dette gå over, eller er det noe som vil fortsette så lenge jeg bruker dette?

 

Har også lest at mange har bedre erfaring med efexor vs venlafaxin, sa dette til legen min, og han skrev ut en resept på efexor. Er det vits å prøve det og tro at svetten gir seg? Det skal jo være en "kopi" av efexor..

[AnonymDiskusjon]

Jeg er ulykkelig. Jeg er bitter. Jeg er lei. Jeg er usikker på hvorfor jeg gidder. Har prøvd å se livet fra alle mulige vinkler, og i de periodene jeg klarer å overbevise meg selv over hvor lite ting egentlig betyr og hvor lite jeg har å si, så klarer jeg å slappe av men så tar angsten over og jeg har mest lyst til å grave meg ned. Fikk handlet mat i dag og jeg overlevde denne gangen også selvom for at jeg måtte stå i kasse kø, som er et rent helvete når du har sosial angst. Nå gleder jeg meg bare til å innta drømmenes verden i noen timer.

 

Postet av anonym: 0eedab24eb63a2400aac9c169cc1482b

[AnonymDiskusjon]

Har merket depresjonene har sneket seg tilbake de siste to ukene med fri. Jeg har knapt beveget meg ut av døren disse ukene. Orker ikke møte på folk. Angsten tar bare overhånd. Jobber i forsvaret ut året, og jo nærmere slutt jeg kommer jo verre blir det. Vet at snart er jeg alene igjen. I forsvaret tvinges jeg til å omgås folk og da går det forsåvidt fint. Det hender jeg bare må gå og være alene noen minutter, men ellers stortrives jeg. Her hjemme sitter jeg bare alene og tør knapt gå ut. Det blir slitsomt å skjule sorgen i lengden.

 

Har ingenting å gjøre etter forsvaret heller. VGS fullførte jeg aldri, og midt utpå landet her finnes det knapt jobber i kassa på Rimi å oppdrive. Ikke at en så sosial jobb er et spørsmål engang for meg. Hadde jeg aldri orket.

 

Livet er fantastisk, ja! Fantaserer til stadighet om hva jeg ville gjort i en livstruende sitasjon, og jeg klarer ikke mane fram annet enn total likegyldighet. Nesten så jeg ønsker meg en slik situasjon så jeg slipper å gjøre det selv, for det skjer nok ikke. Er for glad i familien til å klare det.Postet av anonym: c3f3c3159fea6d5e6b629b1b37d0fefc

[chokke]

Meg igjen. Har nå vært to uker på det nye studiet og flyttet hjemmefra :s .

Akkurat den formelle biten går. Verre er det med det sosiale. Kanskje ikke studiet lokker til seg de utgående, men jeg føler at det butter imot. Kanskje jeg ikke ytrer ønske om å være sosial eller hva det er. Uansett, jeg missunder de som bor rundt og har vors ganske ofte, er og griller, tar seg en pils fordi det er sol osv osv mens jeg har litt problemer med å komme meg ut av hybelen.

Og når jeg ikke er med andre og ikke gjør noe produktivt så kommer tankene om hvor horribel jeg måtte være, eller hvor avstøtende de andr finner meg. Kanskje lukter jeg, ser teit ut, oppfører meg idiotisk og er generelt ufyselig? Eller så kanskje er de like sjenerte som meg..

 

Jeg føler et snev av hjelpesløshet for å komme ut av det, får være mer pågående..

Så godt å komme hjem en tur til mamma og pappa for helgen .

[fluffy_1]

Meg igjen. Har nå vært to uker på det nye studiet og flyttet hjemmefra :s .

Akkurat den formelle biten går. Verre er det med det sosiale. Kanskje ikke studiet lokker til seg de utgående, men jeg føler at det butter imot. Kanskje jeg ikke ytrer ønske om å være sosial eller hva det er. Uansett, jeg missunder de som bor rundt og har vors ganske ofte, er og griller, tar seg en pils fordi det er sol osv osv mens jeg har litt problemer med å komme meg ut av hybelen.

Og når jeg ikke er med andre og ikke gjør noe produktivt så kommer tankene om hvor horribel jeg måtte være, eller hvor avstøtende de andr finner meg. Kanskje lukter jeg, ser teit ut, oppfører meg idiotisk og er generelt ufyselig? Eller så kanskje er de like sjenerte som meg..

 

Jeg føler et snev av hjelpesløshet for å komme ut av det, får være mer pågående..

Så godt å komme hjem en tur til mamma og pappa for helgen .

Har lest mange av postene dine Chokke. Skremmende lik tankegang vi har. Kjenner meg igjen i mange av situasjonene. Prøvde å gå på skulen igjen etter et mislykket forsøk på høgskule et par år tilbake. Klarte det ikke nå heller. Klarte ikke mer etter to uker. Ble for masse angst og for mange mennesker og framføringer. Har ikke fortalt til noen at jeg har sluttet noe som tar litt på da jeg må finne opp nye løgner hver gang.

[Nøbe]

venlafaxin svetten gir seg. Jeg hadde en intens periode med nattesvette og intense drømmer men det gav seg etter hvert. For å si noe om selve medisinen så vil jeg si den ikke hjelper i det hele tatt. Like fucked ennå valium er den eneste medisinen som fungerer

[Shirmah]

Eneste bivirkningen jeg hadde med venlafaxin var lite matlyst og generell trøtthet og slapphet. Gav seg etter et par uker.

 

Kan heller ikke si at jeg merker noe særlig virkning av medisinen for å være ærlig.

[AnonymDiskusjon]

Ja der var skolebildet kommet inn på Facebook, og jeg ser som vanlig helt forjævlig ut på bilder. Situasjonen ble ikke akkurat bedre når en eller annen tagget "stygg" over meg... Utrolig sårende.

Hvorfor skulket jeg ikke bare?

 

Postet av anonym: cefe1d720eb9a66896f8867d7788d808

[AnonymDiskusjon]

Ja der var skolebildet kommet inn på Facebook, og jeg ser som vanlig helt forjævlig ut på bilder. Situasjonen ble ikke akkurat bedre når en eller annen tagget "stygg" over meg... Utrolig sårende.

Hvorfor skulket jeg ikke bare?

 

Postet av anonym: cefe1d720eb9a66896f8867d7788d808

Konfronter han med det. Det verste med sånne rasshøl er at de aldri får smake sin egen medisin.

 

Postet av anonym: 0eedab24eb63a2400aac9c169cc1482b

[Suic]

Fyfan.. Lurer på åssen det skal gå med meg og jenter Har så jævli angst for og møte nye.. Fant ei på sukker som bor likeved og er keen på og møtes, men veit ikke om jeg takkler det

[AnonymDiskusjon]

Fyfan.. Lurer på åssen det skal gå med meg og jenter Har så jævli angst for og møte nye.. Fant ei på sukker som bor likeved og er keen på og møtes, men veit ikke om jeg takkler det

Dra å møt hun. Går det rett i dass, så la det gå rett i dass! Du vil lære mye av dine eventuelle feil (selv om du garantert vil gjøre det bra )

Jeg har selv stor angst for å dra forhold videre, og jeg er shitnervøs hver gang. Tror jeg har kastet opp 3 ganger i år pga jenter jeg skal være med! Men jeg kunne ikke bry meg mindre, ettersom det er et vanskelig hakk i livet jeg MÅ over, som jeg MÅ takle for å komme videre. Ja det er vel jævelig der og da, men du blir utrolig lykkelig når du ser hva du får ut av et slik møte, og ser fremgangen! Det vil gå over, men det er en fase jeg/du må igjennom. Alle reagerer forskjellig, men saken er den samme!

 

Lykke til!

 

Postet av anonym: b07fa920f183a60aea19bfd1e96a6465