Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[ophiecon]

Er jeg eller ser jeg så dum ut at folk ler av meg åpenlyst?? Jeg vet at det noen ganger ikke er meg og at jeg bare er paranoid, men jeg er overbevist om at det ved endel anledninger er tilfellet og det bryter meg ned sakte men sikkert.

 

Postet av anonym: 0eedab24eb63a2400aac9c169cc1482b

 

 

Det er du helt sikkert ikke. Kan det være at i de situasjonene du tror andre ler av deg så ler de egentlig av noe annet? Vi har alle mest fokus på oss selv. Dersom du tenker på hvordan andre tenker om deg, så kan du vite at det gjør alle andre også! Altså at de lurer på hva andre tenker om dem. Dette blir av noen psykologer hevdet å bunne i evolusjon, og vårt behov for å høre til i en gruppe, hvilket øker vår sjanse for overlevelse. Ga dette noen mening for deg?

[AnonymDiskusjon]

Vel, jeg sliter med samme problem. Har svært få venner, og finner ikke nye. Jeg har prøvd flere ganger "å dra ut på byen" osv, og selvom jeg ikke har noe problem med å virke sosial og hyggelig der ute så finner jeg aldri folk som er spesielt ålreite eller som jeg passer med. Jeg ender bare opp med å sitte å kjede meg mens folk prater piss sammen.

 

Ikke har jeg noen hobbyer heller, og jeg aner ikke hvordan jeg skal skaffe meg nye. Har prøvd mye rart, men til ingen nytte. Selvom jeg har truffet noen folk og vært uvanlig sosial den siste uka føler jeg meg nøyaktig like elendig som jeg gjorde uka før det, go figure... :S

 

Jeg er så jææævla drittlei av å lete etter noe å gjøre og folk å være sammen med. Finner det ikke ut uansett, og sliter mer og mer med selvmordstanker...

De vennene du har. Virker de glade for å se deg når du kommer på besøk?

Har mye av de samme problemene selv. Vet dette ikke høres så veldig moralsk ut men når jeg får alkohol i blodet blir jeg veldig mye mer pratsom og ting virker ikke så vanskelig lenger.

 

Prøvd gitar? Elsker det jeg! Tenkte nesten ikke på det før jeg fikk prøvd det! Nå spiller jeg omtrent hver dag og det fungerer dessuten veldig godt som en oppmuntring + at du blir mer interessant.

 

Selvmordstanker er noe du bør legge fra deg med en gang. Det gjør ikke annet enn å ødelegge deg. Terskelen mellom å tenke på å gjøre det, og faktisk gjøre det er veldig stor og det er ikke vits i å dra deg ned med slike tanker.

 

Postet av anonym: 7ba562cc30120ebdf1a106dd8a9904ea

[Shirmah]

Tja, jeg har egentlig ikke lagt merke til om de virker glade for å se meg eller ikke. Det ser ikke ut til å være noen forskjell der, men de kjenner meg jo fra før av og vet litt om meg. Problemet er jo i forhold til ukjente personer jeg kanskje kunne tenke meg å bli kjent med. Alkohol har lite å si for min del, forresten. Selvom jeg kanskje blir mer pratsom blir jeg ikke akkurat mer positiv og hyggeligere av det.

 

Jeg har drevet med musikk hele livet, og er en meget habil bassist. Har spilt i mange band men aldri følt at jeg har passet inn der heller. Jeg er fortsatt på leting etter band, men jeg er interessert i progmetal ala Tool, der jeg faktisk får utfolde meg litt sjæl, og det er ikke lett å finne folk som vil/har tid til å spille sånt, selv i Oslo. Nå for tiden øver jeg bare en time eller to om dagen, kun for å vedlikeholde spillinga. Føler ingen glede av å spille, men jeg vet hvor jævlig tungt det er for selvbildet å ta en lang pause med det for så å ta det opp igjen og ikke klare ting man tok som en selvfølge før, og det vil jeg ikke oppleve igjen. Derfor tvinger jeg meg selv til å holde det ved like.

[Nøbe]

Alene atter en gang. im a really sad panda

[AnonymDiskusjon]

Jeg er så latterlig lei disse bølgedalene. Nå er jeg nede igjen. Langt nede. Jeg er lei. Lei av å føle meg ubrukelig, lei av å ha det vondt. At det aldri gir seg. Jeg vet ikke lenger hva som er normalt. Jeg vet bare at jeg har det vondt. Og jeg har hatt det sånn altfor lenge. Jeg er lei av å ikke være bra nok. Og kanskje blir jeg heller aldri bra nok. Jeg skulle ønske jeg ikke hadde noen samvittighet igjen, for da kunne jeg bare gitt opp.

 

Postet av anonym: efb3c4c6347a4897b663db162c3aaa66

[AnonymDiskusjon]

Nei, dette kan ikke skje, ikke nå. Om dette problemet ikke gir seg, er jeg redd jeg faller inn i en ny depresjon. Å flytte til en ny by for å studere, kombinert med dette "problemet" og depresjon, kommer aldri til å gå. Det siste jeg vil er å kaste bort flere nye år i isolasjon. Det var nå livet skulle begynne.

 

Postet av anonym: 75548363a7c682e966286bbb49296d4c

[AnonymDiskusjon]

Jeg er 29 år, jomfru og aldri hatt skikkelig kjæreste. For et tragisk menneske jeg er... Alle må jo bare le av meg. Det er jo noe jeg skjemmes over, samtidig som jeg driter i det. Min kropp, mitt liv. Allikevel lurer jeg på hvorfor menn på min alder ikke legger merke til meg, bare gamle, ekle menn på 50+ som er klessete og ekle. De tar kanskje til takke med en som meg: Stygg, dum, trist og alene.

 

Postet av anonym: d16c4bd233d88af927b5c26e07fa00d6

[ErikBlodøks]

Kjenner angsten kommer tilbake, har store søvnproblemer. Men må prøve å takle det, er også ganske mye alene.. det sliter

[DNA]

Fant akkurat ut at en som jeg var kompis og hang mye med før er død.

Det sto i avisen i dag, og jeg vet ikke helt hva jeg skal føle. Det føles så uvirkelig ut.

 

Jeg visste at han hadde litt problemer og sånt, men at han skulle dø...

 

 

Jeg vet ikke hva som har skjedd med han. Siden det ikke står noe om det i avisen eller lignende så var det vel selvmord?

 

Noe som får meg til å føle meg veldig skyldig. Jeg kuttet all kontakt med han fordi han ville ha kontakt hele tiden. Mens jeg er da en av de som liker å være mest alene. Etter å ha funnet på unnskyldninger en stund så måtte jeg bare fortelle han at jeg ikke ville henge mer med han siden jeg likte mest å være alene, og jeg håper ikke det kan ha hatt noe med døden hans å gjøre Han hadde jo ikke så mange venner siden mange hadde gjort det samme, og jeg føler meg veldig skyldig.

 

Han var jo bare 20 år for faen

Endret 3. august 2011 av DNA

[AnonymDiskusjon]

Noen som vet om det finnes en slags pille mot angst man kan kjøpe resept fritt eller på annen måte enn gjennom fastlegen? Har veldig lite lyst og snakke med fastlegen. Han er hyggelig, men det virker så veldig personlig når jeg snakker med han og det føles i det hele tatt pinlig.

 

Postet av anonym: 0eedab24eb63a2400aac9c169cc1482b

[Gjest medlem-211409]

Fant akkurat ut at en som jeg var kompis og hang mye med før er død.

Det sto i avisen i dag, og jeg vet ikke helt hva jeg skal føle. Det føles så uvirkelig ut.

 

Jeg visste at han hadde litt problemer og sånt, men at han skulle dø...

 

 

Jeg vet ikke hva som har skjedd med han. Siden det ikke står noe om det i avisen eller lignende så var det vel selvmord?

 

Noe som får meg til å føle meg veldig skyldig. Jeg kuttet all kontakt med han fordi han ville ha kontakt hele tiden. Mens jeg er da en av de som liker å være mest alene. Etter å ha funnet på unnskyldninger en stund så måtte jeg bare fortelle han at jeg ikke ville henge mer med han siden jeg likte mest å være alene, og jeg håper ikke det kan ha hatt noe med døden hans å gjøre Han hadde jo ikke så mange venner siden mange hadde gjort det samme, og jeg føler meg veldig skyldig.

 

Han var jo bare 20 år for faen

Du kan ikke føle deg skyldig fordi du ville leve ditt eget liv. Jeg vet ikke helt hva mer jeg kan skrive... Men det var ikke din skyld.

[Shirmah]

Noen som vet om det finnes en slags pille mot angst man kan kjøpe resept fritt eller på annen måte enn gjennom fastlegen? Har veldig lite lyst og snakke med fastlegen. Han er hyggelig, men det virker så veldig personlig når jeg snakker med han og det føles i det hele tatt pinlig.

 

Postet av anonym: 0eedab24eb63a2400aac9c169cc1482b

Har hørt noen anbefale Johannesurt, men ellers er det nok lite man kan få tak i dessverre. Jeg vil anbefale deg å snakke med fastlegen om det selvom det er vanskelig. Du kan sikkert få en henvisning til DPS e.l fra fastlegen også, om det er såpass alvorlig at du føler du trenger behandling. Jeg anbefaler hvertfall å prøve. Det tok MYE tid og masing fra div. folk før jeg faktisk turte å dra til fastlegen med problemene mine selv, men jeg angrer absolutt ikke på det. Det var deilig å få det unnagjort.

[AnonymDiskusjon]

Fant akkurat ut at en som jeg var kompis og hang mye med før er død.

Det sto i avisen i dag, og jeg vet ikke helt hva jeg skal føle. Det føles så uvirkelig ut.

 

Jeg visste at han hadde litt problemer og sånt, men at han skulle dø...

 

 

Jeg vet ikke hva som har skjedd med han. Siden det ikke står noe om det i avisen eller lignende så var det vel selvmord?

 

Noe som får meg til å føle meg veldig skyldig. Jeg kuttet all kontakt med han fordi han ville ha kontakt hele tiden. Mens jeg er da en av de som liker å være mest alene. Etter å ha funnet på unnskyldninger en stund så måtte jeg bare fortelle han at jeg ikke ville henge mer med han siden jeg likte mest å være alene, og jeg håper ikke det kan ha hatt noe med døden hans å gjøre Han hadde jo ikke så mange venner siden mange hadde gjort det samme, og jeg føler meg veldig skyldig.

 

Han var jo bare 20 år for faen

Du kan ikke ta på deg skylden for det fordi du ikke orket kontakt hele tiden. Du skriver jo at han hadde litt problemer, så han hadde kanskje litt å stri med? Dere hadde ikke noen felles bekjente som du kunne snakke med, litt dumt om du sitter og tror det var selvmord og så var det noe annet. Kondolerer forresten.

 

 

Noen som vet om det finnes en slags pille mot angst man kan kjøpe resept fritt eller på annen måte enn gjennom fastlegen? Har veldig lite lyst og snakke med fastlegen. Han er hyggelig, men det virker så veldig personlig når jeg snakker med han og det føles i det hele tatt pinlig.

 

Postet av anonym: 0eedab24eb63a2400aac9c169cc1482b

Prøv å komme deg til legen. Selv om det føles personlig så trenger ikke det være en negativ ting. Legen min var utrolig grei mot meg når jeg endelig ville gjøre noe med angsten, tok seg gjerne litt ekstra tid til å prate, noe jeg setter mye mer pris på enn en som bare skriver resepter uten å snakket skikkelig med deg.

Uansett, du kommer til å føle deg utrolig lettet når du endelig har kommet deg til legen. Lykke til, håper du får den hjelpen du trenger.

 

Postet av anonym: d5cb58cbd0799a43dec76d3e5b4e7301

[AnonymDiskusjon]

Bare lurer, ...Noen her som faktisk ville være villig til og hjelpe til med og ta selvmord ?

 

Noen her som faktisk vil ta selvmord ?

 

Tro om det ville vært mange nok selvmords villige\hjelpelige folk til og danne et helt eget selvmords nettverk når jeg tenker på det.

 

Postet av anonym: 5739dabb21a6703c09246f55e3538adf

 

Postet av anonym: 5739dabb21a6703c09246f55e3538adf

[FullColor]

Noen som vet om det finnes en slags pille mot angst man kan kjøpe resept fritt eller på annen måte enn gjennom fastlegen? Har veldig lite lyst og snakke med fastlegen. Han er hyggelig, men det virker så veldig personlig når jeg snakker med han og det føles i det hele tatt pinlig.

 

Postet av anonym: 0eedab24eb63a2400aac9c169cc1482b

 

Jeg har også hørt om johannesurt, men vet ingen ting om det selv, så går ikke god for den.

 

Bare verdt og nevne at hvis du har noe problem med å gå til den legen du har nå, så er det også mulig og bytte fastlege, tror du kan bytte 3 ganger i året eller noen sånt.

Endret 5. august 2011 av AllColor

[FullColor]

Jeg er 29 år, jomfru og aldri hatt skikkelig kjæreste. For et tragisk menneske jeg er... Alle må jo bare le av meg. Det er jo noe jeg skjemmes over, samtidig som jeg driter i det. Min kropp, mitt liv. Allikevel lurer jeg på hvorfor menn på min alder ikke legger merke til meg, bare gamle, ekle menn på 50+ som er klessete og ekle. De tar kanskje til takke med en som meg: Stygg, dum, trist og alene.

 

Postet av anonym: d16c4bd233d88af927b5c26e07fa00d6

Du er ikke ett tragisk menneske. Skal bare være kort her. Ikke bry deg om hva andre mennesker syntes, det burde du jo uansett ikke. Ikke legg ditt liv og glede i andre menneskers hender på den måten i dine tanker.

 

Jeg er 24 og jeg hadde sikkert sett på deg (hvis jeg hadde visst at jeg fikk lov da hehe og kjent deg). Men det er ikke poenget. Jeg vil si det er først og fremst et internt problem du har. Sett deg selv fri, da kan du begynne og kjenne gleden i livet, og solen skinne på huden på ny.

 

Det merkelige som slår meg er at når folk har tatt selvmord\eller utsatt for ulykke, men overlevd, så har de raportert og sett livet i et helt annet lys plutselig sekunder eller minutter før de trodde de skulle dø, som om alle problemer hvor enn store de virket, var ikke så store allikevel. De ble virkelig satt fri for første gang. Bare tenk på hva som virkelig skal til for og ta selvmord for eksempel....ganske mye, man jo jo først vær villig til og gi slipp på alt man har i livet. Derfor ganske mange som har vært på kanten til det har ombestemt seg i siste øyeblikk. og innsett hvor mye flott det er i livet de faktsik KAN leve for.

Endret 5. august 2011 av AllColor

[Jann - Ove]

Anonym 5739dabb21a6703c09246f55e3538adf:

 

Jeg ønsker å velge selv når jeg skal dø, og selvmord kan bli aktuelt senere. Ikke akkurat nå, men om noen tiår. Jeg tør påsta at det ikke bestandig er galt å ville gjøre det slutt, og vil gjerne ha mer åpenhet og diskusjon rundt temaet, siden jeg bryr meg om problematikken.

 

Å hjelpe noen med å ta selvmord er skummelt. Både etisk og juridisk sett. Klarer man ikke å gjøre det slutt selv, i edru tilstand og uten at det skjer i affekt, så bør man ikke gjøre det slutt. Det fins plenty av greie og pålitelige metoder, og om man leter fins det mye informasjon.

 

Vær klar over at dette forumet følger gjeldende råd og anbefalinger på hvoran ytringer relatert til selvmord skal håndteres. Bla. inkluderer dette å stenge tråder med en notis om hvordan man søker hjelp når det er snakk om ytringer som går på konkrete planer, og siste rop om hjelp/støtte før man gjør noe. Det er en grunn til at det gjøres, og det er bra.

 

Et samlingssted slik du beskriver vil være farlig, siden det senker terskelen for å ta sitt eget liv for de involverte. Man får for mye støtte i feil retning i slike lukkede miljøer. Får man input fra mange vinkler har man mulighet til å komme på bedre tanker. Får man kun støtte fra andre som ønsker å gjøre det slutt vil det bli værre å komme på bedre tanker.

 

---

 

Johannesurt er kjent for å ha effekt mot depresjon: http://en.wikipedia.org/wiki/St_John%27s_wort#Medical_uses

 

Står ikke noe om angst.

 

(Forøvrig bør man være forsiktig om man vurderer å ta johannesurt, siden det er mange interaksjoner med andre legemidler. http://no.wikipedia.org/wiki/Prikkperikum#Forsiktighetsregler )

[Konkulf]

Er litt deppa for tiden, jeg føler det at uansett hvor grei og snill jeg er med venner, så føler jeg alltid jeg er ute av "gruppen".

 

Før så var jeg alltid blid og glad, hadde mange venner, men så kom jeg på ungdomsskolen, og da følte jeg at vennene mine begynte å drive fra meg, og jeg vet ikke hvorfor. Jeg føler at jeg sakte men sikkert bare blir en oversett skygge, og at jeg lengter etter det å være sammen med andre.

 

Mange av barndomsvennene mine har også flyttet, noe som ikke gjør saken særlig bedre. Etter jeg tok en pause fra fotball, så føler jeg også at jeg blir mer og mer distansert fra vennene jeg hadde der.

 

Følte bare jeg måtte lette litt på hjertet, har det litt tøft for tiden, men jeg prøver å tenke positivt på det, hver dag er en ny dag med nye muligheter

[FullColor]

Anonym 5739dabb21a6703c09246f55e3538adf:

 

Å hjelpe noen med å ta selvmord er skummelt. Både etisk og juridisk sett. Klarer man ikke å gjøre det slutt selv, i edru tilstand og uten at det skjer i affekt, så bør man ikke gjøre det slutt. Det fins plenty av greie og pålitelige metoder, og om man leter fins det mye informasjon.

 

Vel jeg ville ikke vært redd for noe etisk eller juridisk ihvertfall om jeg visste at det var en gjennomtenkt avgjørelse.

 

Et samlingssted slik du beskriver vil være farlig, siden det senker terskelen for å ta sitt eget liv for de involverte. Man får for mye støtte i feil retning i slike lukkede miljøer. Får man input fra mange vinkler har man mulighet til å komme på bedre tanker. Får man kun støtte fra andre som ønsker å gjøre det slutt vil det bli værre å komme på bedre tanker.

 

Kunne kanskje være farlig for noen slik jeg ser det men, man kan jo allikevel få input fra mange vinkler, ink selv fra det "lukkede miljøen" kanskje i tillegg. Ja det kommer jo selfølgelig ann på hvem som er i det miljøet.

[AnonymDiskusjon]

Jeg er lei og jeg vil hjem, jeg har mista alle vennene hjemme og veit ikke åssen jeg skal gå frem for og få tilbake noen av vennenePostet av anonym: 239542d7b95cc70230cc1542195ae168