Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[b-real]

Trivelig med bursdag og greier som ingen husker på, tenkte jeg skulle se om det var noen som husket på den egentlig så jeg fjernet Facebook-tingen om bursdag, ikke en hilsen, ikke en sæssæmæs eler noe. Vi er FB-slaver!

Og alene.

 

But that's allright,jeg har en god flaske cognac som jeg kjøpte meg. Skål

 

Gratulerer med dagen!

Hehe, takk

[Mr. A]

Gratulere med dagen b-real

 

 

Edit: litt sent kanskje, men bedre sent en aldri

Endret 13. juli 2011 av Mr. A

[AnonymDiskusjon]

Er jeg eller ser jeg så dum ut at folk ler av meg åpenlyst?? Jeg vet at det noen ganger ikke er meg og at jeg bare er paranoid, men jeg er overbevist om at det ved endel anledninger er tilfellet og det bryter meg ned sakte men sikkert.

 

Postet av anonym: 0eedab24eb63a2400aac9c169cc1482b

[Gjest Harley Quinn]

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg støtt og stadig inderlig prøver å være venner med folk som tydeligvis ikke har noen interesse av meg! Fra i dag av er det null kontakt, null interesse også får heller h*n ta kontakt om h*n ønsker! Å være jeg-kjeder-meg-venn er ikke noe særlig!

[Mislykket]

Skjønner meg godt på AnnChristin. Det er alltid jeg som sender meldinger eller ringer om vi skal finne på noe. Ikke et pip ellers, det er ihvertfall så uhyre sjelden at det ikke betyr noe. Jeg skal på konsert i slutten av måneden. Og om ikke jeg ringer de to personene noen dager før for å avtale vorspiel/evt. middag ute e.l. så blir det vel bare å møte opp til konsertstart og lete etter dem. Sukk

Fatter ikke at noen kan være så sløve! Men da jeg kom hjem fra ferie (søndag) så bestemte jeg meg for at jeg IKKE skal alltid være førstemann til å ta kontakt. Nå ligger mobilen min på bordet, og der blir den liggende urørt til noen sms'er meg eller ringer meg. Jeg gidder ikke være den som "maser" hele tiden, for det er nettopp det jeg føler jeg gjør. Hvorfor tar ikke de få vennenne jeg har kontakt på eget initativ?

Siden søndag har ikke en eneste melding eller samtale tikket inn.. Kjenner jeg blir mer og mer deprimert, likegyldig og forbanna på livet, på alt...

Endret 15. juli 2011 av Mislykket

[AnonymDiskusjon]

Min søster hadde besøk i går, så jeg brukte hele dagen innestengt på rommet mitt uten mat. Hadde gledet meg til en fridag hvor jeg skulle slappe av og spise god mat. FUCK YOU sosial angst.

 

Postet av anonym: 0eedab24eb63a2400aac9c169cc1482b

[Carlgutt]

Er jeg eller ser jeg så dum ut at folk ler av meg åpenlyst?? Jeg vet at det noen ganger ikke er meg og at jeg bare er paranoid, men jeg er overbevist om at det ved endel anledninger er tilfellet og det bryter meg ned sakte men sikkert.

 

Postet av anonym: 0eedab24eb63a2400aac9c169cc1482b

 

Hah, Opplever det samme til tider. Tror egentlig bare det er helt tilfeldigheter, folk ler og snakker bare med vennene sine. Men det aller verste er når noen ler, og nesten akkurat i det de ler så får dere øyekontakt, da er det lett å bli paranoid

 

Men som sakt, jeg tror bare det er en sånn ting som man innbiller seg. Mange er selv så opptatt av hva andre mener og tror om dem (I større eller mindre grad), at de bruker utrolig liten tid på å tenke på hvordan andre opplever ting, men heller fokuserer på seg selv og hvordan folk ser på dem. Nå tenker jeg i typiske situasjoner som når du går gjennom byen, sitter på bussen osv.

[AnonymDiskusjon]

Jeg vil ikke mer. Jeg orker ikke mer. Jeg er utslitt.

Det er på tide at noen kommer for å dope meg ned og plassere meg i et rom med myke vegger. Orker ikke. Jeg vil bare bort fra alt.

Jeg vil ikke dø. Jeg vil bare ikke leve.

 

Postet av anonym: efb3c4c6347a4897b663db162c3aaa66

[Psitaylor]

Min søster hadde besøk i går, så jeg brukte hele dagen innestengt på rommet mitt uten mat. Hadde gledet meg til en fridag hvor jeg skulle slappe av og spise god mat. FUCK YOU sosial angst.

 

Postet av anonym: 0eedab24eb63a2400aac9c169cc1482b

 

Kjenner meg altfor godt igjen her, er noe jævla dritt. Høres sinnsykt klisjè ut, men eneste som hjelper er å møte frykten. Kunne selv ikke ta buss eller ringe i telefoner før, begge deler går greit nå liksom, kjenner det fortsatt litt men ja. Er ikke noe som blir fiksa over natta desverre, får håpe det går bedre med deg etterhvert ihvertfall

[Mislykket]

Kunne selv ikke ta buss eller ringe i telefoner før, begge deler går greit nå liksom, kjenner det fortsatt litt men ja.

 

Ikke for å avspore, men det der kunne jeg likegodt ha skrevet selv. Klarte heller ikke å ta buss eller ringe før. Andre måtte alltid ringe for meg. De gangene jeg måtte ringe selv kunne jeg ligge våken hele natta og grue meg til morgendagen. Jeg kjenner det fortsatt men jeg får sove og slappe av. Hver gang jeg legger på røret får jeg en god mestringsfølelse. Måtte ringe senest idag, til "vente-i-en-time-lånekassen".. Det gikk fint.

Buss klarer jeg å ta (men klarer ikke buss full av skoleungdommer eller overfullte busser, får angst da), men kjenner påkjenningene om kvelden. Beklager avsporinga følte bare for å lufte litt.

Endret 18. juli 2011 av Mislykket

[Gjest medlem-1432]

.

Endret 19. juli 2011 av medlem-1432

[Cob1991]

Jeg trodde jeg skulle nyte denne friheten; foreldre på hytta i 3 uker, og jeg har huset for meg selv. Ta det som en slags forberedelse til å bo alene i Budapest i høst.... Men det vil bli ensomt altså. Ekstremt ensomt. Ikke bedre blir det når jeg har angst for nye situasjoner.

[AnonymDiskusjon]

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg støtt og stadig inderlig prøver å være venner med folk som tydeligvis ikke har noen interesse av meg! Fra i dag av er det null kontakt, null interesse også får heller h*n ta kontakt om h*n ønsker! Å være jeg-kjeder-meg-venn er ikke noe særlig!

Som om jeg skulle sagt det selv. Dermed er det lurt å prøve å møte nye mennesker. Finn noen folk med felles interesser o.l.! Vet det er vanskelig å få ut fingeren og gjennomføre det, men det er bedre enn å sitte inne og være trist og lei seg. Tro meg!

 

Postet av anonym: 7ba562cc30120ebdf1a106dd8a9904ea

[AnonymDiskusjon]

Noen andre som murer seg inne med facebook daglig? Føler at det har blitt en stor del av livet mitt, og det liker jeg ikke!

 

Postet av anonym: 7ba562cc30120ebdf1a106dd8a9904ea

[AnonymDiskusjon]

Noen andre som murer seg inne med facebook daglig? Føler at det har blitt en stor del av livet mitt, og det liker jeg ikke!

 

Postet av anonym: 7ba562cc30120ebdf1a106dd8a9904ea

 

Ja, jeg var i den situasjonen selv ei lita tid tilbake. Jeg var avhengig av FB og et spill jeg spilte der. Jeg kunne være på FB, Skype og i det spillet (Mafia Wars) 24 timer dagen. Jeg la meg ikke før i 5-6 tida om morgenen fordi amerikanerne var jo på Skype da. Og så måtte jeg stå opp i 9-10 tida for å få med meg alt som skjedde på FB, måtte lese og svare, hele tiden. De få gangene jeg var ute av huset tenkte jeg bare FB, MW og Skype.

I tillegg brukte jeg sykt mye penger på det forbanna spillet. Solgte kontoen min ifjor (var verdt mye penger grunnet spillet og karakteren min)

 

Nå har jeg vært EDRU i snart ett år, økonomien er normal igjen (gjeld betalt ned), og er mer sosial. Registrerte meg igjen på FB for et halvt år siden. Jeg er stolt over å si at jeg ikke trenger å gå inn på FB daglig lenger.

Jeg vil ha AA ring!

 

Postet av anonym: d16c4bd233d88af927b5c26e07fa00d6

[Gjest Harley Quinn]

Som om jeg skulle sagt det selv. Dermed er det lurt å prøve å møte nye mennesker. Finn noen folk med felles interesser o.l.! Vet det er vanskelig å få ut fingeren og gjennomføre det, men det er bedre enn å sitte inne og være trist og lei seg. Tro meg!

 

Postet av anonym: 7ba562cc30120ebdf1a106dd8a9904ea

 

Jeg har møtt mange venner med felles interesser, og den største nå er hund, men problemet er at så fort det ikke gjelder hund, så er jeg ikke noe spennende lengre...

[AnonymDiskusjon]

Som om jeg skulle sagt det selv. Dermed er det lurt å prøve å møte nye mennesker. Finn noen folk med felles interesser o.l.! Vet det er vanskelig å få ut fingeren og gjennomføre det, men det er bedre enn å sitte inne og være trist og lei seg. Tro meg!

 

Postet av anonym: 7ba562cc30120ebdf1a106dd8a9904ea

 

Jeg har møtt mange venner med felles interesser, og den største nå er hund, men problemet er at så fort det ikke gjelder hund, så er jeg ikke noe spennende lengre...

Kan sikkert sende deg en pm hvis det er noen du trenger å snakke med ^^

 

Det er ofte slik at problemet ligger i ens egen selvtillit. Det handler om å være litt tøff i blant og tenke godt om seg selv. Da glir ting lettere. Hvis du drar ut på byen med litt freidig mot og hygger deg så er jeg helt sikker på at du vil møte nye mennesker som synes du er spennende! Snakker av erfaring. Jeg møtte mange nye mennesker på en fest ved å bare sette meg ned og si "dere kjenner jeg ikke"!

 

Postet av anonym: 7ba562cc30120ebdf1a106dd8a9904ea

[Mislykket]

Som om jeg skulle sagt det selv. Dermed er det lurt å prøve å møte nye mennesker. Finn noen folk med felles interesser o.l.! Vet det er vanskelig å få ut fingeren og gjennomføre det, men det er bedre enn å sitte inne og være trist og lei seg. Tro meg!

 

Postet av anonym: 7ba562cc30120ebdf1a106dd8a9904ea

 

Jeg har møtt mange venner med felles interesser, og den største nå er hund, men problemet er at så fort det ikke gjelder hund, så er jeg ikke noe spennende lengre...

 

Hørtest rart ut, du har nok bare veldig uheldig med de du har truffet på. Men jeg føler med deg. Kjenner meg selv igjen. Gi aldri opp, fortsett å møt folk. Det er mye bedre enn å sitte inne og synes synd på seg selv (som jeg gjør nå, depper skikkelig, gråter).

 

Jeg er forbanna på meg selv akkurat nå fordi jeg ikke tåler at noen sier meg imot, at jeg tar alt til meg som negativt og personlig/angrep(selv om det ikke var ment slik (tenker nå mest på kommentarer på ting jeg publiserer på FB)), er det negativt så tenker jeg hvorfor må de skrive slik, kan de ikke holde kjeft om de ikke har noe positivt å komme med. Faen asså.. Beklager, men nå trenger jeg en sterk drink, gråte fra meg og håpe morgendagen blir bedre.

[AnonymDiskusjon]

Ja, jeg var i den situasjonen selv ei lita tid tilbake. Jeg var avhengig av FB og et spill jeg spilte der. Jeg kunne være på FB, Skype og i det spillet (Mafia Wars) 24 timer dagen. Jeg la meg ikke før i 5-6 tida om morgenen fordi amerikanerne var jo på Skype da. Og så måtte jeg stå opp i 9-10 tida for å få med meg alt som skjedde på FB, måtte lese og svare, hele tiden. De få gangene jeg var ute av huset tenkte jeg bare FB, MW og Skype.

I tillegg brukte jeg sykt mye penger på det forbanna spillet. Solgte kontoen min ifjor (var verdt mye penger grunnet spillet og karakteren min)

 

Nå har jeg vært EDRU i snart ett år, økonomien er normal igjen (gjeld betalt ned), og er mer sosial. Registrerte meg igjen på FB for et halvt år siden. Jeg er stolt over å si at jeg ikke trenger å gå inn på FB daglig lenger.

Jeg vil ha AA ring!

 

Postet av anonym: d16c4bd233d88af927b5c26e07fa00d6

Unner deg den følelsen av å være fri Facebook er som røyk føler jeg! Jeg er ikke like ekstrem som det du var, men fortsatt så går det fort en 3-4 timer daglig på det her. Men det er nok en blanding av å verken ha dame eller så mange venner som gjør så mye annet enn å sitte inne! Man mangler liksom den følelsen av å kunne utfolde seg og prøve nye ting når man ikke har så mange å gjøre det med.

 

Hva er AA ring?

 

Postet av anonym: 7ba562cc30120ebdf1a106dd8a9904ea

[Shirmah]

 

Det er ofte slik at problemet ligger i ens egen selvtillit. Det handler om å være litt tøff i blant og tenke godt om seg selv. Da glir ting lettere. Hvis du drar ut på byen med litt freidig mot og hygger deg så er jeg helt sikker på at du vil møte nye mennesker som synes du er spennende! Snakker av erfaring. Jeg møtte mange nye mennesker på en fest ved å bare sette meg ned og si "dere kjenner jeg ikke"!

 

Postet av anonym: 7ba562cc30120ebdf1a106dd8a9904ea

Vel, jeg sliter med samme problem. Har svært få venner, og finner ikke nye. Jeg har prøvd flere ganger "å dra ut på byen" osv, og selvom jeg ikke har noe problem med å virke sosial og hyggelig der ute så finner jeg aldri folk som er spesielt ålreite eller som jeg passer med. Jeg ender bare opp med å sitte å kjede meg mens folk prater piss sammen.

 

Ikke har jeg noen hobbyer heller, og jeg aner ikke hvordan jeg skal skaffe meg nye. Har prøvd mye rart, men til ingen nytte. Selvom jeg har truffet noen folk og vært uvanlig sosial den siste uka føler jeg meg nøyaktig like elendig som jeg gjorde uka før det, go figure... :S

 

Jeg er så jææævla drittlei av å lete etter noe å gjøre og folk å være sammen med. Finner det ikke ut uansett, og sliter mer og mer med selvmordstanker...