Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[Hank Moody]

Har nesten lyst å bare sette meg på første flyet til et litt mer spennende liv.

 

Veit at det høres veldig enkelt ut å si det, men foreslår rett og slett at du bare gjør det. Hvis du ikke gjør det nå kommer du garantert til å angre på det den dagen du blir gammel og grå. Lykke til!

[AnonymDiskusjon]

Det gjør så fryktelig vondt nå, at jeg vet ikke om jeg klarer mye lenger. Vet ikke om jeg klarer det denne gangen. Tror ikke dette året får en lykkelig slutt.

 

Postet av anonym: efb3c4c6347a4897b663db162c3aaa66

[AnonymDiskusjon]

Ok, nå begynner dette å tære på meg merker jeg, og må få det ut på en eller annen måte. Er ikke noe stor sak som krever egen tråd, men greit å skrive om det.

 

Kort og enkelt, jeg aner ikke hva jeg vil med kjærlighetslivet mitt. Når jeg går ut om dagen og ser alle parene og jentene kose seg, blir jeg misunnelig og ønsker jeg kunne være mer frigjort. Men når jeg kommer til min tomme leilighet og blir komfortabel, er jeg glad for å være singel og fri, fritatt fra ansvar og mas.

 

Skjønner at begge situasjoner har sine fordeler og ulemper, og alt avhenger også av hvem man er sammen med og hvordan forholdet er.

 

Jeg bare vet ikke om jeg noen gang vil møte en jente som tar meg for den jeg er og vi deler nok felles interesser og vaner, som gir oss et solid grunn for et livet-ut-forhold.

 

Er neimen ikke lett å være fullstendig en selv i dagens samfunn.

 

Postet av anonym: 58c66a1d7a00f391985b1a3a0fefd86c

[Nøbe]

lei smerter.. virkelig lei.. satt i bilen i 20 min og stirret mot en klippe.. men nei, drøyer det litt lengre

[TheKims]

lei smerter.. virkelig lei.. satt i bilen i 20 min og stirret mot en klippe.. men nei, drøyer det litt lengre

I know the feeling broh. Dritt lei av å slite med angst,depresjon og enda leddgikt at på til.

 

Man må visst bare leve seg igjennom dritten på et vis

[AnonymDiskusjon]

lei smerter.. virkelig lei.. satt i bilen i 20 min og stirret mot en klippe.. men nei, drøyer det litt lengre

 

Har ikke akkurat selvmords følelse, men kjenner igjen litt den tideløse, håpløse følelsen. Nå i sta lå jeg bare på teppet på gulvet å stirret fremover i sikkert sånn 5-10 minutter før jeg fikk tatt meg sammen. Jeg håpet at denne sommeren skulle bli dritrå, men nå viser det seg at det bare blir dritt siden jeg må jobbe hele tiden.Er jo så klart takknemlig for jobb ,men den gjør meg også utrolig nervøs. Jeg har hatt opplæring der én gang for sånn 3 uker siden, og nå ringer de og gir meg fulltids vakter hvor det virker som de forventer at jeg kan alt. Altså, jeg ikke om jeg husker en drit en gang, ikke kasseapparatet, hvor ting ligger osv.

 

Er det meningen at jeg skal kunne gjøre jobben etter å hatt 2-3 timers opplæring for 3 uker siden? Det er hos Mcdonalds og ting går liksom jævlig fort for seg, jeg kan umulig klare å håndtere en kasse alene allerede, guuud. Noen som har noe erfaring her, og vet hva jeg burde forvente?

 

 

Postet av anonym: 9e21c362174241a43ed06c9d8e8c65ff

 

 

 

Postet av anonym: 9e21c362174241a43ed06c9d8e8c65ff

[Nie]

Jeg føler meg som den whineren som poster her, siden jeg ikke har det så jævlig, men jeg må få det ut.

 

JEG ER LEI. Hvorfor kan ikke ting gå slik de skal? Jeg er så sinnsykt lei atm. En ulykke kan gjerne komme alene, det hadde ikke vært meg imot. Istedet må de pile seg opp med diverse småting, og toppe seg med større ting. PCen gikk til helvete, så jeg booter fra CD. Får ikke besøkt sider som bruker Flash, blant annet. Får ikke lagret noe. Enten det, ellerså har jeg ikke internett. Og jeg trenger begge deler, på en gang! Dette er selvsagt etter at vi mister strømmen i alle stikkkontakter i stuen, på grunn av en koblingfeil eller noe i den første stikkkontakten i seriekoblingen. Så dør selvsagt riskokeren vår (på toppen av alt annet blir det ett skikkelig irritasjonsmoment). Og nå, en FUCKING VANNLEKASJE! Jeg har ikke engang samvittighet til å gå på do, for da må jeg sløse det vannet vi har samlet opp i bøtter (hovedbryteren er selvsagt skrudd av). NOK NÅ. NOK NÅ.

(Nei, dette er ikke alt. Da hadde jeg følt meg for whiny. Resten er bare ting jeg ikke er konfortabel med å bruke brukeren min til, og ikke viktig nok i forhold til en utblåsning til at jeg gidder bruke anonymfunksjonen.)

Endret 25. juni 2011 av Nie

[Shirmah]

Ok, nå begynner dette å tære på meg merker jeg, og må få det ut på en eller annen måte. Er ikke noe stor sak som krever egen tråd, men greit å skrive om det.

 

Kort og enkelt, jeg aner ikke hva jeg vil med kjærlighetslivet mitt. Når jeg går ut om dagen og ser alle parene og jentene kose seg, blir jeg misunnelig og ønsker jeg kunne være mer frigjort. Men når jeg kommer til min tomme leilighet og blir komfortabel, er jeg glad for å være singel og fri, fritatt fra ansvar og mas.

 

Skjønner at begge situasjoner har sine fordeler og ulemper, og alt avhenger også av hvem man er sammen med og hvordan forholdet er.

 

Jeg bare vet ikke om jeg noen gang vil møte en jente som tar meg for den jeg er og vi deler nok felles interesser og vaner, som gir oss et solid grunn for et livet-ut-forhold.

 

Er neimen ikke lett å være fullstendig en selv i dagens samfunn.

 

Postet av anonym: 58c66a1d7a00f391985b1a3a0fefd86c

Det der kjenner jeg meg veldig godt igjen i, skal jeg si deg. Nå har jeg vel selv egentlig gitt opp alt som heter "kjærlighetsliv", da jeg har null tro på at jeg noensinne kommer til å finne noen som jeg faktisk passer sammen med. På en måte er jeg glad for å ikke ha ansvar og mas, men på den annen side er jeg også sykt misunnelig på alle som har funnet "kjærligheten"

 

Nå skal det også nevnes at jeg aldri har vært forelsket i noen, og egentlig er usikker på om jeg skjønner meg helt på hele konseptet med "kjærlighet"...

[Celestica]

Jeg har ikke fått tak i personen som skal 'hjelpe' meg (saksbehandleren) siden mai, og da var det bare en kort telefonsamtale hvor hun sa at hun skulle ringe tilbake, noe hun aldri gjorde. Jeg ringer BUP hver jævla dag og prøver å få tak i henne, men hun er alltid opptatt.

 

Jeg er syk og jeg kommer aldri til å bli frisk, men jeg vil i det minste bli friskere, noe som virker umulig siden jeg ikke aner hva jeg skal gjøre. Ringer kommunen ganske ofte også og ber om ny saksbehandler, noe jeg ikke får siden tidligere saksbehandler ikke har overført noe greier som må overføres.

 

For to år siden trodde jeg at jeg kom til å starte på vidergående denne høsten siden jeg fikk hjelp da, men nå har jeg flere og flere dager hvor jeg ikke klarer å gå ut døra, skrur av mobilen og bare går ned for å ta med kattene opp eller for å hente cola zero. Livskvaliteten synker for å si det sånn..

[b-real]

Man bygger opp og så river man ned..kvær førpulte gang.

[miicard]

Har hatt sommerjobb i en uke hos en bedrift jeg ønsker fast jobb i når jeg er ferdig å studere. Klarte å være uoppmerksom mens jeg var ute på oppdrag i dag og rygge borti en kant slik at bakskjermen og -lykta fikk en kakk. Jeg vet egentlig at slikt kan skje, men sitter likevel med en forferdelig følelse. Må møte opp på sjefens kontor i morgen og si fra om hva som har skjedd.

 

Slik går det når man knapt har drukket eller spist hele dagen.

 

Gah!

[MilKman']

Har hatt sommerjobb i en uke hos en bedrift jeg ønsker fast jobb i når jeg er ferdig å studere. Klarte å være uoppmerksom mens jeg var ute på oppdrag i dag og rygge borti en kant slik at bakskjermen og -lykta fikk en kakk. Jeg vet egentlig at slikt kan skje, men sitter likevel med en forferdelig følelse. Må møte opp på sjefens kontor i morgen og si fra om hva som har skjedd.

 

Slik går det når man knapt har drukket eller spist hele dagen.

 

Gah!

 

Ganske sikker på at sjefen din vet like godt som deg at sånne ting lett kan skje!

Det er en altfor dårlig grunn å ikke gi deg senere jobb pga dette (mener jeg).

Si det som det er. Du var uoppmerksom og hadde altfor lite energi i kroppen!

Post gjerne hvordan det gikk!

[Gjest member-101642]

Sånt skjer! En dyktig leder setter pris på at du ærlig, og ikke legger skjul på problemet. Vrir han hodet av deg, så er det han som er ubrukelig, ikke du.

[miicard]

Det gikk bra. Sjefen fleipet med en annen fyr som skulle ordne opp i saken med at det blir lite penger på meg denne sommeren og ordmet opp på en bra måte. Gikk egentlig som jeg objektivt sett regnet med, men det er fortsatt jævlig kjipt å gjøre noe slikt, spesielt helt i starten.

[Suburbian Hero]

-slett-

Endret 1. juli 2011 av Jesus of Suburbia

[LarZen]

Blæææ dag idag. Nå skal jeg kjøpe meg en feit burger...kaste i meg en valium og se på Star Trek Voyager til jeg sovner.

[Crazy Joe Davola]

Blæææ dag idag. Nå skal jeg kjøpe meg en feit burger...kaste i meg en valium og se på Star Trek Voyager til jeg sovner.

 

Har gjort det samme selv ikveld. Eneste forskjellen er at jeg spiller Puzzle Agent 2 i stedet for å se på Star Trek.

[LarZen]

Blæææ dag idag. Nå skal jeg kjøpe meg en feit burger...kaste i meg en valium og se på Star Trek Voyager til jeg sovner.

 

Har gjort det samme selv ikveld. Eneste forskjellen er at jeg spiller Puzzle Agent 2 i stedet for å se på Star Trek.

 

Høres ut som en bra plan det også

[Balthier]

Da har jeg startet på en kur med effexor. Jeg er ikke mye til sob og glob innafor denne tråden, så det kommer nok som en stor overraskelse til de fleste her. Er på min fjerde dag og jeg tror allerede jeg merker forskjell i temperament og gemytt.

 

~Balthy

[Gjest Harley Quinn]

Er så ufattelig lei at jeg blir minnet på at jeg alltid er utenfor! Jeg har flere venner jeg kan gjøre ting med, men når de f.eks feire bursdag eller har fest med sine andre venner blir ikke jeg invitert på noe. Jeg regner vel bare med at jeg ikke passer inn tenker jeg eller noe slikt. Og jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal gjøre, hvorfor det er sånn eller noe ting. Skal på valpekurs i morgen, ikke fått noen mail der heller. Skal ringe de i morgen og spørre om de i heletatt har fått påmeldingen min! Har de ikke det driter jeg i alt som heter valpekurs og annet til den bikkja her. Greier ting helt fint selv takk!

 

Og blir det ikke noe kurs på bikkja i morra blir det puben og bruke penger der istedenfor! Trenger litt fri fra hodet mitt, alkohol er det eneste som funker, så lenge det ikke skjer ofte godtar jeg det.

 

Hver eneste dag jeg kjører bil nå vurderer jeg hvor jeg evt skal kjøre ut, hvordan jeg skal gjøre det og hva som kommer til å skje. Problemet er at jeg vil ikke ta livet mitt, jeg vil bare skade meg veldig! Kutting hjelper ikke på lengre, trenger noe annet. Og jeg vet det absolutt ikke er bra for meg!