Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[AnonymDiskusjon]

Vet ikke helt jeg. Men er bare så utrolig sliten. Og lei,å jeg kjemper alt jeg kan for å få omsorgen for sønnen min i ankesak men det tar veldig på.

I tillegg prøver jeg å hjelpe alle anre og glemmer meg selv,også når kvelden kommer,da kommer di veldig tunge tankene somm gjør at jeg ofte gråter meg i søvn å våkner rødøyd å fæl om morran.

Atpåtil liker jeg en veldig veldig godt,men han har såret meg noen ganger nå å jeg lovet meg selv å ikke ååpne hjertet for sånne mer,men jeg gjorde det også går det bare galt.

 

Postet av anonym: e7fd432761b25103c6c1214e5b8c2fd3

[AnonymDiskusjon]

 

Meg igjen.

Jaja, det ble avmelding av faget, og jeg mista en annen eksamen.

Faen, så mislykka.

 

Litt positivt er det at jeg har begynt å trene igjen, men jeg må fortsatt vente tre måneder før jeg kan forvente at noe blir gjort i mitt liv - da flytter jeg.

Så jeg får vel holde ut i tre måneder.

Får gjøre det minst ille ut av det - å overleve.

 

Psykologdama sier fortsatt det samme. "Ta tak", "gjør noe med det", "voks opp" og "skjerp deg" er det jeg hører. Hva hun egentlig sier er vel "dette må du jobbe med". Å se andre klarer å endre verre ting gjør meg trist når jeg tenker på at jeg ikke klarer å endre noe "så enkelt".

Blir flau på mine vegne. Patetisk er mest beskrivende.

 

Postet av anonym: cf05b67ef51fd2af2c35e8235743f407

[LarZen]

Om psykologen din sier "Ta tak", "gjør noe med det", "voks opp" og "skjerp deg" så skifter du psykolog så fort så mulig....

[Dunsay]

Om psykologen din sier "Ta tak", "gjør noe med det", "voks opp" og "skjerp deg" så skifter du psykolog så fort så mulig....

This!

 

Angående skole, så har du jo alle muligheter til å ta opp igjen både fag, semestre og skoleår senere, når du er klar for det. Det er viktig å huske at det alltid finnes løsninger, selv om det innimellom/ofte/stort sett (dette varierer selvsagt fra person til person) virker håpløst. Det finnes alltid løsninger.

[Celestica]

Er så utrolig frustrert nå...

 

BUP, fastlege, random leger, vikarer, psykologer, pedagog-greier, absolutt alle som skal ha peiling på noe som helst kan ikke hjelpe meg. De gidder ikke prøve lenger. 'Nei nå vet jeg ikke hva vi skal prøve' er egentlig alt jeg får.

 

Jeg kaldsvetter 24/7 (ikke bare litt heller), får helt random magekramper, har problemer meg å puste normalt, hjerte slår så hard eller hva faen jeg skal kalle det at til og med synet blir påvirket av det, JEG FØLER MEG HELT JÆVLIG. På toppen av det fysiske begynner jeg å bli suicidal igjen, får mer og mer skadetrang og angsten blir verre og verre.. Humøret er hekller ikke heeeelt på topp.

 

Ja, og så har vi jo det faktaet at jeg må ta meg av 15 dyr helt alene hvor 9 av dem ikke er mine og eneste grunnen til at de er her er at noen jævla idioter ikke kunne ta vare på dyrene sine. Det ene av disse dyrene er en katt som mjauer HELE FUCKINGS TIDEN. Hun er den eneste grunnen til at jeg er våken nå! Har prøvd å sove på badet ffs men da vekket hun hele huset med mjauinga si!

 

Er så lei av alt, og det kommer ikke til å bli bedre. Ingen kan hjelpe meg og de innrømmer det. Har legetime om noen uker da. Og har ventet ca. 2uker på ny time hos BUP så om ca. 1 uke får jeg vell time om 3 nye uker. Når jeg tenker på det er det faen ikke rart jeg begynner å bli suicidal igjen.

 

klageklageklage.

[AnonymDiskusjon]

Om psykologen din sier "Ta tak", "gjør noe med det", "voks opp" og "skjerp deg" så skifter du psykolog så fort så mulig....

Hun sier det ikke, men det er det jeg hører (oppfatter det).

Føles som jeg ligger et sted mellom punkt hvor medisinering kan hjelpe og at en ikke har noe særlig problemer.

 

Postet av anonym: cf05b67ef51fd2af2c35e8235743f407

[L4r5]

Faen, jeg er så surrete i hodet for tida. Lei alt. Klarer ikke roe meg ned på noen måte. Alt er et ork. Føler at jeg holder på å miste taket på ting. Og jeg aner ikke hvorfor.

Hadde ikke dama vært her for å nesten sparke meg ut døra enkelte dager tror jeg at jeg ikke hadde beveget meg utendørs den siste uka.

Sliten...

[LarZen]

Om psykologen din sier "Ta tak", "gjør noe med det", "voks opp" og "skjerp deg" så skifter du psykolog så fort så mulig....

Hun sier det ikke, men det er det jeg hører (oppfatter det).

Føles som jeg ligger et sted mellom punkt hvor medisinering kan hjelpe og at en ikke har noe særlig problemer.

 

Postet av anonym: cf05b67ef51fd2af2c35e8235743f407

 

Å...sånn å forstå ja. Er nok ikke unormalt å tenke slik, jeg har selv vært der tidligere. Skyldte alt på mine psykiske problemer og følte meg som en taper, men sakte men sikkert har jeg begynt å godta at jeg er ikke som alle andre og har begynt å omfavne det litt og tar heller en dag om gangen.

 

Kanskje noe å tenke på ?

[For Your Eyes Only]

Jeg fant nettop ut at søstra mi er lesbisk

 

Faen, jeg er så surrete i hodet for tida. Lei alt. Klarer ikke roe meg ned på noen måte. Alt er et ork. Føler at jeg holder på å miste taket på ting. Og jeg aner ikke hvorfor.

Hadde ikke dama vært her for å nesten sparke meg ut døra enkelte dager tror jeg at jeg ikke hadde beveget meg utendørs den siste uka.

Sliten...

 

Den er tung, Lars.. Jeg er her for deg om du vil ha noen å snakke med..

[AnonymDiskusjon]

Jeg er livredd for å miste sønnen min. At jeg taper ankesaken å får bare se ham i helgene.

 

Postet av anonym: e7fd432761b25103c6c1214e5b8c2fd3

[Laughing Madcap]

Jeg fant nettop ut at søstra mi er lesbisk

 

Det er vel ikke noe å väre trist over, du burde derimot stötte henne.

[AnonymDiskusjon]

Jeg er livredd for å miste sønnen min. At jeg taper ankesaken å får bare se ham i helgene.

 

Postet av anonym: e7fd432761b25103c6c1214e5b8c2fd3

Føler virkelig med deg. Har vært gjennom det samme selv. Vet ikke hva jeg skal si annet enn lykke til.

 

Postet av anonym: 50d6ab4e9dfd090efa1cbba5a8da8ecd

[AnonymDiskusjon]

Jeg er livredd for å miste sønnen min. At jeg taper ankesaken å får bare se ham i helgene.

 

Postet av anonym: e7fd432761b25103c6c1214e5b8c2fd3

Føler virkelig med deg. Har vært gjennom det samme selv. Vet ikke hva jeg skal si annet enn lykke til.

 

Postet av anonym: 50d6ab4e9dfd090efa1cbba5a8da8ecd

Det er den følelsen av at jeg har hatt han hos meg siden vi blei kastet ut,å nå plutselig når jeg tapte i fjor så får jeg beholde han til anken er ferdig. Men jeg kan ikke miste han da mister jeg meg selv.

 

Postet av anonym: e7fd432761b25103c6c1214e5b8c2fd3

[AnonymDiskusjon]

Det er den følelsen av at jeg har hatt han hos meg siden vi blei kastet ut,å nå plutselig når jeg tapte i fjor så får jeg beholde han til anken er ferdig. Men jeg kan ikke miste han da mister jeg meg selv.

 

Postet av anonym: e7fd432761b25103c6c1214e5b8c2fd3

Du klarer å komme gjennom dette uansett utfallet. Du er sterkere enn du tror.

Tapte saken min selv og det er det absolutt verste jeg har vært gjennom. Ingen tvil. Men jeg lever fortsatt.

 

Postet av anonym: 50d6ab4e9dfd090efa1cbba5a8da8ecd

[AnonymDiskusjon]

Det er den følelsen av at jeg har hatt han hos meg siden vi blei kastet ut,å nå plutselig når jeg tapte i fjor så får jeg beholde han til anken er ferdig. Men jeg kan ikke miste han da mister jeg meg selv.

 

Postet av anonym: e7fd432761b25103c6c1214e5b8c2fd3

Du klarer å komme gjennom dette uansett utfallet. Du er sterkere enn du tror.

Tapte saken min selv og det er det absolutt verste jeg har vært gjennom. Ingen tvil. Men jeg lever fortsatt.

 

Postet av anonym: 50d6ab4e9dfd090efa1cbba5a8da8ecd

Jeg håper du har rett. I såfall er det vel mulighet for at jeg kan få han tilbake når han er 12 og kan bli hørt.

 

Postet av anonym: e7fd432761b25103c6c1214e5b8c2fd3

[Nøbe]

aight.. da kjører jeg nedtpå med øl for å døyve smertene.. intet annet å gjøre.. hadde dette skjedd i ny og ne hadde jeg ikke hatt behov for d men kjenner psykiske og fysisk smerter daglig så da må man ta tak.. heller det en å henge meg i garasjen for det er ikke langt ifra.., weak? kankje det, men har gått rundt sånn i 5 år nå så jeg ser ikke lyst på det for å si det sånn.. men ja lever så lenge jeg får 30% av livet mitt med godt humør.. hadde aldri trodd at den snille ufarlige planten kunne fucka meg totalt opp men det gjorde den.. ikke at det hjalp med idioter rundt meg når jeg røyket.. no friends som støtter meg heller lengre de gir f alle som en, kan vel ikke blame dem heller hvem orker vel det

[Saft Suse]

Begynner å gå lei av folks totale uvitenhet om "introvertedness" av mangel på norsk ord. Innadvendthet?

 

Uansett. Grilling på jobb i dag. Kresen som jeg er så er jeg ikke noe særlig glad i grillmat, og velger å heller sette meg alene foran TV-en fremfor å sitte ute på krakken med dem når jeg allikevel ikke hadde noe mat å gomle på. Jeg hadde bare blitt sittende og se i lufta uansett.

 

Skal jeg virkelig behøve å forklare meg i dette scenarioet? Hvorfor er det vanskelig for folk å forstå at enkelte faktisk liker å sitte alene innimellom. Jeg elsker det til og med. Hadde jeg ikke hatt muligheten til å være alene en time eller to til sammen om dagen hadde jeg blitt gal til slutt, og det mener jeg. Det har skjedd mang en gang at jeg bare må gå i sinne fordi folk ikke lar meg være for meg selv, og dette klarer ikke utadvendte folk å forstå seg på. Dessverre. Prøver jeg å forklare situasjonen min for dem blir jeg bare sett på som arrogant også.

[Myst]

Plusser den, SS. Er ikke særlig utadvendt jeg heller og har ikke behov for å være omgjengelig og blant folk veldig ofte, likevel så hører jeg en del kritikk om at jeg må utvikle meg, sosialisere meg, what ever! De forstår rett og slett ikke at, som du,har jeg ikke store behov for slikt og trives bra i eget selskap. Noen vil bare ikke forstå det, fordi de har en egen livsstil og tror at alle skal være som dem. Er bare å drite i dem og ikke gjøre mer enn en man trenger.

[AnonymDiskusjon]

Alt føles så vanvittig håpløst. Har gått på bup i et par måneder nå, og hun psykologen der har kommet fram til at jeg har vært deprimert i flere år, men først møtte veggen nå for et par mnd siden, noe som sikkert stemmer. Innså det aldri selv, bare feide alt under teppet.

 

Har hatt meget sterke selvmordstanker i det siste, og lysten til å leve for er rett og slett minimal. Egoistisk? Tja, det kan godt hende. Men jeg tenker på dene måten; hvordan kan noen være glad i en sånn person som meg, hvordan kan noen trenge en person som meg?

 

Skal begynne med medisiner i morgen tho, cipralex tror jeg det var. Har NULL tro på at det vil funke for meg, men blir vel tvunget til å bruke det likevel.

 

Postet av anonym: 56555bb8bf421bba9bc4145c1f0659c0

[Mislykket]

Jeg er redd, ensom og trist. Redd for å treffe på bekjente, redd for hva de kommer til å si til meg. Vurderer faktisk å kutte ut to "sosiale aktiviteter/grupper" jeg er med på grunnet dette. Og det er jo idiotisk. Bare på grunn av 2 personer! Det er jo så mange der som jeg liker så godt. Allikevel er en eller to personer nok til at jeg blir redd. En tredje person, en gutt, ble faktisk utvist midlertidig fra gruppa siden jeg var i den, etter det han gjorde mot meg. Allikevel er jeg livredd for at han skal komme på våre "fellesmøter", som er åpne for alle. Orker ikke se han, eller disse andre to.

Jeg vet jeg burde konsentrere meg om de jeg trives med der, for de fins. Men allikevel.. jeg føler meg så dum og liten når jeg ser disse. Er det for mye forlangt å bli behandlet med respekt?

Om jeg slutter på disse aktivitetene blir jeg jo sittende hjemme og isolere meg, mye verre!

Dette skriver jeg til meg selv som et håp at jeg skal klare å drite i disse personene, men det er f*** meg ikke lett!