Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[IcedInsanity]

Pappa døde inatt... er helt tom...fy faen som eg savner han. Herregud...han er borte

[Gavekort]

Jeg kondolerer på det sterkeste!

[Gjest medlem-1432]

Å nei! Kondolerer. Det var forferdelig trist og høre.

[AnonymDiskusjon]

Herregud, så hjerteskjærende Kondolerer!

 

I det siste har jeg tenkt veldig mye på døden. Tenker da spesielt på far og mor, og når jeg tenker på det føler jeg tårene kommer, samt at jeg får en vond klump i magen. Pappa er 50, men har røyket store deler av livet/opplevd mye urettferdighet og jobbet rævva av seg (noe som førte til at jeg fikk en veldig materiell barndom, kjørt rundt i fineste biler osv). Han har sagt selv at han er veldig "sliten", og jeg skjønner hva han mener med det. Jeg bare... vet ikke hva jeg skal tenke. Den dagen faren min eller mamma går bort, kommer jeg rett og slett til å bryte sammen fullstendig. Føler det allerede nå. Er veldig mye kjærlighet i denne familien, både på godt og vondt. Jeg føler meg f.eks. veldig knyttet til min lillebror på bare 10 år. Er helt sykt glad i familien min.

 

Når jeg sitter på rommet mitt foran PCen kan jeg plutselig bare komme på dette. Leste et dikt om en far for ikke lenge siden, og jeg felte tårer som bare f (uten å strigråte).

 

Er ikke sikker på hva jeg ville med dette innlegget, kanskje bare få ut litt og luftet tankene. Til alle som har mistet en som står en nær, kondolerer jeg på det sterkeste!

 

G 18.

 

Postet av anonym: 50c3c16653673a22bc154eeb930cec72

[Mislykket]

Huff, jeg blir så lei av meg selv, opp/ned humøret mitt, den plutselig ensomshetsfølelsen som kommer, viten om at jeg blir brukt/utnyttet av "venner". Blir bare så trist.

 

Idag var jeg ute med tanten min, vi nøt god middag ved kaikanten på min favorittrestaurant, solen varmet og jeg kjente en lykkerusfølelse. Følelse av å ha det moro, være et annet sted enn hjemme.

Så kom jeg hjem, og ser på facebook at "min beste" venninne har overnattingsbesøk av en annen venninne. Så tenker jeg, hvorfor ba hun ikke meg. Hvorfor får ikke jeg komme når hun har gjester, mens "alle" får komme når JEG er på besøk hos henne? Og det blir da aldri hyggelig, for når det er flere enn bare meg og venninna mi overser de meg (unntatt venninna mi da). Ekkel følelse.

Det er ikke lett å ha få venner, ordentlige venner får jeg aldri, den tiden har rent ut. Er 29 år da. På skolen ble jeg mobbet gr. misunnelse på mine sportsprestasjoner, og at jeg var skolegeni, og ikke ville drikke alkohol, røyke eller banne. Rørte ikke alkohol før jeg var 25. Nå hender det jeg trøstedrikker når jeg føler meg trist, blir kanskje brisen, men aldri full. Vet det ikke er bra!

 

Er så trist og lei, skulle ønske livet var lettere. At jeg hadde gode venner jeg kunne stole på og snakke med "alt" om. Jeg ser på venninner som er ute sammen, de ser så glade ut, snakker om alt mellom himmel og jord. jeg føler jeg aldri får slike venninner. De få "gode" jeg har hatt har bare utnyttet meg og brukt meg. Det fant jeg ut i ettertid. Og nå har jeg en venninne som spør om jeg kan kjøre henne overalt, noe jeg selvfølgelig gjorde uten at jeg ba om bensinpenger. Mange av turene hun ba meg om å kjøre, kostet meg over 100kr tur/retur. Alikevel tilbydde hun seg aldri å betale. Nå har jeg spurt om bensinpenger hvis vi skal ut noe sted, hun må jo betale for seg på bussen, eller hadde hun forventet jeg hadde betalt bussbilletten hennes også? LOL. Blir jo det samme som når hun sitter på med meg gratis.

 

Føler meg stokk dum, tom, ensom, trist, lei av livet... ser ikke helt meningen.. Drømmer om venner, gode venner. Om det bare hadde vært èn..

[InToRv]

Alle skal dø, det er det mest naturlige i hele verden. Det å tenke på det er bare ødeleggende, og du blir ikke noe klokere av det.

[AnonymDiskusjon]

Åhh, hvorfor skal man falle så langt ned?

 

Jeg føler at jeg er til bry for alle rundt meg, føler en slags tomhet, samt en følelse av å ikke bety noe som helst

 

Postet av anonym: 736e756d3a0765b2a4914b0462e11c1c

[AnonymDiskusjon]

ble dumpa igår, det var helt fucka. Etterhvert begynte hun å true med å henge seg selv, har ikke lyst å leve lenger selv ...

 

Postet av anonym: 3aaa264193fbac3d0cc62b40d0fb6b64

[Gjest medlem-1432]

Alt er bare håpløst, finner ikke glede i noen ting og følelsen av og ikke høre hjemme her blir bare større.

[Mislykket]

har ikke lyst å leve...

 

fordi alt jeg sier, gjør og tenker blir feil... ingen liker meg.. jeg vil aldri kunne få ekte venner.. alle bare utnytter meg.. sitter her å gråter... hva er poenget liksom? nå klarer jeg ikke å glede meg over NOENTING!

Endret 4. mai 2011 av Mislykket

[Mchansern]

har ikke lyst å leve...

Krise og selvmordstelefonen: 815 33 300

 

Værsåsnill å ta en telefon dit før du gjør noe dumt. Please.

[Mislykket]

Værsåsnill å ta en telefon dit før du gjør noe dumt. Please.

 

Det er bare en tanke, jeg kommer ikke til å gjøre det, så modig er jeg ikke. Hadde lignende tanker for 15 år siden, har ikke samvittighet over mine foreldre eller nærmeste til å gjøre noe. Jeg lover..

Jeg føler meg bare så alene og frustert, lei.. mislykket.. alt er galt for tiden

[Celestica]

WARNING, klaging over hvor fælt alt er. Sannsynligvis er det ikke noe å kalge over, lykkepillene har slutta å funke. Du er advart.

 

BUP brukte 15 fuckings år på å bli 100% sikker på diagnosen min, og 14år før de VUDERTE den. Hvorfor vuderte de den? En nettvenn syns jeg hadde noen symptomer og ba meg om å lese gjennom liste med symptomer, og der hadde du meg i en liste.

 

Så, hadde det ikke vært for wiki hadde jeg enda ikke hatt en diagnose. Etter å ha snakket med psykolog siden jeg var 6år så fant jeg endelig diagnosen min, på wikipedia.

 

Jeg har hatt symptomene hele tiden da, veldig tydelige symptomer. Eller er det normalt et en 6åring heller vil sitte alene på en stein enn å leke med de andre barna? Ja, ifølge BUP er visst det helt normalt, det er også normalt å ikke ha det minste sosiale skills, ikke ville være med på noen slags aktiviteter, nekte å gå i de andre barna sin bursdag, ikke ville gå på offentlige toaletter i en alder av 6 fuckings år.

 

Dette ble bare verre og verre siden psykologene ikke hadde peiling på hva som var galt og bare snakka bullshit. Bullshitten ble til at jeg bare latet som jeg hadde problemer for å få oppmerksomhet.

JAAA, alle 8åringer besvimer på flyplassen for å få oppmerksomhet! Alle vet jo hvordan man besvimer med vilje, og det er jo en deilig følelse når man ikke ser noe, blir ubeskrivelig kvalm og alt annet som skjer før man besvimer.

 

Etter at alle på indirekte vis hadde fortalt meg at jeg var en verdiløs drittunge som bare ville ha oppmerksomhet ble jeg så deppa at selvskading og selvmordstanker dukket opp. I en alder av 10år. Dette førte senere til innleggelser på en fallefardig barnepsyk. Over et år av barndommen min (tilsammen) levde jeg på et rom med hvite vegger, grå gulv og skik fra andre pasienter. Men jeg fikk være oppe lenge når de måtte flytte møblene ut av andre sine rom da, stas! Morsomme var at jeg var verre når jeg dro enn når jeg kom.

Men jeg fikk diagnosen 'sosial angst' da, og så ble jeg vegetarianer mens jeg var der etter at de mot min vilje dro meg med på en gård for å se på de søte dyrene som skulle drepes.

 

Det fortsatte nedover, jeg mistet troen på menneskeheten. De som skulle hjelpe meg gjorde meg verre, de som skulle støtte meg forlot meg, osv.

 

Har hatt veldig mange små breakdowns, men da kan jo legen skrive ut noen piller og så er alt bra! Jupp, nå har jeg en diagnose. En diagnose ingen vet hvordan man 'behandler'.

 

Nevnte jeg at jeg ikke har møtt noen av vennene mine irl siden november og det var etter at jeg hadde mistet så mye blod at jeg ikke tenkte klart?

 

Så ja, jeg har ikke mulighet til å jobbe, gå på skolen, være med venner, få behandling, bli frisk men i det minste får jeg omtrent hva jeg vil ha av lykkepiller. Siste jeg prøvde var paroxetin actavis, som VIRKELIG ikke anbefales til perosner under 18 siden yngre personer OFTE blir veldig suicidale av den, men who cares om jeg blir suicidal igjen? Et problem ute av verden for leger og psykologer og skattepengene deres kommer ikke til å måtte betale min leilighet i fremtiden

 

Men nå har ålså maksdosen av paroxetin sviktet meg, og legen vil at ejg skal prøve cipralex igjen som jeg har prøvd 3 ganger før og det nedre med noe som så fint heter 'personlighetsforstyrrelse'.

 

Prøver å holde meg borte fra nett når det er sånn som nå, men måtte bare klage litt en plass hvor jeg ikke blir flådd levende.

Jeg prøver å ikke bli glad i mennesker, jeg kan uansett aldri møte dem. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. I dette innlegget skrev jeg ikke all faenskapen med barnevernet engang, men jeg har bodd på institusjoner og fosterhjem rimelig mye, når jeg ble stor og stygg ville ingen fosterhjem ha meg mer da, så jeg ble satt i et hus hvor man oppbevarer barn som ingen vil ha.

Jeg har fått med advokat-skill pga det da, og jeg fikk flytte hjem når jeg fortalte hva jeg skulle saksøke dem for hvis ikke. Det at jeg hadde grunn til å saksøke dem og de trodde jeg kom til å vinne sier vell sitt om den saken.

 

Og jeg har hatt 39 i feber i over en uke, begynner nesten å vende meg til det nå. Må ringe BUP å be om nye piller igjen... Til google for å prøve å finne ut hva jeg vil prøve denne gangen!

 

Ediiiit: Dere som har sett meg andre plasser forumetr har kanskje merket at jeg liker dyr bedre enn mennesker, etter alt det jævlige mennesker her gjort mot meg håper jeg dere i det minste kan forstå biittelitt hvorfor det er sånn.

Endret 5. mai 2011 av Nochan

[Wrong]

konstant nervøs.. er så jevla trøtt og lei av kronisk angst

 

Det begynnte som vanlig sosial angst for mange år siden, jeg turte ikke snakke til folk jeg ikke kjente godt og klarte ikke snakke i grupper(gikk 2 år på vgs uten å si 1 ord..) men klarte meg bra blandt nermeste venner og familie. det var da jeg skulle ha søkt hjelp, for da hadde det ikke gått sååå langt enda.

 

men så etter vgs ble ting verre, mye verre.. ble plaget av depresjon og isolerte meg , så bare venner kansje 1 gang i månten og ungikk all form for sosial kontakt. sånn var det lenge og forsåvidt enda. jeg bor nord og venner har flyttet sørover

 

kan ikke forstå hvordan jeg skal komme ut av dette angsthelvette. begynner å lure på om jeg bare er slik.

 

nå har det blitt så ille at jeg ikke klarer å være med min barndomsvenn som jeg har kjent siden førsteklassen og nærmeste familie uten å føle konstant ubehag og nervøsitet. Jeg føler at jeg ikke klarer å snakke sikkelig og alt bare krøller seg. så føler jeg meg enormt treg å dum. dette skjer spesielt når jeg er med de 1 og 1, når det lissom skal være samtale.

 

jeg føler på en måte at alle er så mye kjappere og smartere enn meg sosialt, de har likssom altid noe å si i en hvær situasjon og har altid noe å svare og tilføye.

 

jeg har aldri noe ¨å si lissom, alt er bare tomt og jeg blir ekstremt utilpass og nervøs.

svarer lissom det samma på alt "ja kansje" "joda" "hmm"

 

ofte etter en sosial situasjon må jeg tvangsgjennomgå for å finne ut hva jeg skal/brude ha sagt. må lissom bevise for meg selv at jeg ikke er sosialt tilbakestånde. dette har blitt helt tvang

 

Jeg får mye mer angst når jeg er med en person, fordi da "må" jeg si noe for å bryte stillheten, så blir jeg ekstremt nervøs.. og føler meg helt idiot

 

føler på en måte at angsten står iveien, at alt stoppes pga den, men jeg vet ikke helt. kansje jeg bare er sosialt dum..

 

jaja ting ser ikke så lyst ut :/

Endret 6. mai 2011 av Wrong

[Mislykket]

Trodde at diskusjon.no var et sted man slapp personangrep, og ikke minst slapp at folk fotfølger deg og nærmest halshugger deg om du glemmer en punktum, eller om du med vilje setter ! istedenfor ? bak et retorisk spørsmål. Dessuten forekommer totalt irrelevante små skrivefeil hele tiden. Men visse personer kan ikke diskuere sak, de skal ta personen, uansett. Latterlig sier jge.

Dagen har vært helt jævlig uten at jeg trengte dette... nå er begeret nådd...

Gir opp..

 

Takk for meg.. hade bra verden...

[IcedInsanity]

Om det er folk som synker så lavt at de må hakke på de som allerede har det tungt så send de min vei Eller ta kontakt med en Mod/Veileder.

 

Bare gi en god faen i dem, de har virkelig ingenting de skulle ha sagt

[Mislykket]

Mod ble kontaktet.. og skrev i tråde at saken nå var avsluttet. Men så fortsatte denne personen å skrive om meg, og da måtte jeg forsvare meg. Skjønner ikke hvorfor jeg irriterer meg men føler meg så syyykt langt ned og alene nå....

[IcedInsanity]

Eg skjønner hvorfor du irriterer deg, for etter det eg har skjønt så er personer som skal rette på skrivemåten din det siste du trenger.

 

Så bare reager akuratt slik du ønsker, her har du lov å lufte alle følelser uten at noen skal komme å være bedrevitere.

[AnonymDiskusjon]

Jeg er ikke nødvendigvis deppa. Jeg bare føler jeg har null retning i livet. Jeg kaster det vekk og jeg vet jeg kunne vært et mye bedre og lykkeligere menneske enn det jeg er. Det gjør meg sint og fortvilet, men samtidig vet jeg at det som har skjedd, har skjedd, og at jeg er den jeg er. Prøver å gjøre det beste ut av det men er fortsatt bitter ovenfor meg selv.

 

Føler jeg har talenter, føler jeg kunne vært noe stort! Som om jeg kan endre på ting. Jeg føler jeg kan gjøre det enda. Jeg VET jeg er spesiell. Jeg tenker på et helt annet plan enn alle andre.

 

Postet av anonym: c13faf241c7af6c148f98fd139f713a3

[LarZen]

30 min til jeg skal til sykehuset, får vel resepten på anti psykotiske idag da....takke være min ambivalens kommer jeg vel til å bestemme meg og ombestemme meg ca 2.9 billioner ganger om jeg skal ta dem eller ikke....jippi!