Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[AnonymDiskusjon]

Hmm..

En ting jeg alltid har tenkt på er ...

"Mine problemer er STORE for meg ! DINE problemer er SMÅ for meg!"

Og omvendt..

Det er derfor det alltid virker lettere å løse en annens problem, enn sitt eget.

Eller sagt slik: Lettere å ta tak i andres, enn i eget..

 

Når jeg leser om andres problemer, så tenker jeg nesten alltid..

Hvorfor sutrer h*n for det der ? Det er jo ingenting..

H*n har jo bare levd i 15-20-25 år.. Det er jo ingenting..

De skulle prøvd seg i mine sko.. Selv om jeg vet at jeg ikke har det verst, så har jeg det absolutt ikke godt..

Her om dagen spurte jeg meg selv noen spørsmål:

-Når sist lo jeg hjertelig godt ? Kan ikke huske å ha ledd godt på flere år.

-Når sist følte jeg meg "sprudlende glad" ? Må ha vært i barndommen, eller minst 15 år siden.

 

Er kronisk syk, har vært det i snart 7 år.

Orker ingenting, legene kan ikke gjøre noe. Har ingen venner.

Familien, hverken mor eller far forstår situasjonen. (De er egoistiske, ikke dumme)

Har lite eller ingen penger. Har aldri reist på ferie noe sted. Drikker ikke, doper ikke, røyker ikke, fester ikke, tåler ikke engang å gjøre enkle ting.

-Sto stille i 20min og kikket på en konsert. Resultat, vonde hofter, lår, knær og rygg i nesten 2 uker.

-Syklet 1km hver vei til et butikksenter, flat vei, maks 12km/t.. Resultat 1 times leggetid.

 

Om ikke annet, så får kanskje noen av dere litt perspektiv på livet ?

 

 

Postet av anonym: e0e7421d93f94617c1caa54f241d9bf2

[makingFaces]

-borte-

Endret 6. april 2011 av Charlotte Q

[Myst]

Faen, jeg hater å være kynisk og paranoid, men når samme jenta bruker samme unnskyldning for å ikke treffes to ganger på rad, kan man ikke unngå å bare lure. Jeg føler jeg har rett til å være frustrert og deppa nå særlig når vi bare har møttes èn gang for et par timer, praten egentlig gikk bra og jeg følte vi fikk god kontakt, og hun virker fordømmende basert kun på det ene møtet.

 

Jeg håper inderlig jeg depper for ingenting og vi får en fin stund sammen på mandag som planlagt. Er sykt deppende at nye vennskap skal avsluttes før det har starta i det hele tatt.

 

Kanskje jeg faktisk er ment å bli ensom i dette livet...

[Laughing Madcap]

bah

Endret 7. april 2011 av Sebbe

[ErikBlodøks]

Pga flytting, vanskeligheter for å sjekke post: Semester avgift ikke betalt. Dvs, et helt skoleår rett i dass.

 

Sa nylig opp jobben for å fokusere på eksamen siste måneden. Huff, nå er jeg langt nede.. Så flaut og skammelig

[InToRv]

Pga flytting, vanskeligheter for å sjekke post: Semester avgift ikke betalt. Dvs, et helt skoleår rett i dass.

 

Sa nylig opp jobben for å fokusere på eksamen siste måneden. Huff, nå er jeg langt nede.. Så flaut og skammelig

 

Tropp opp på kontoret til skolen og klag, jeg tviler på at de nekter deg å studere for usle 400? kr.

 

Om jeg husker rett, så er det bare eksamen du ikke da får tatt? Da kan du bare fortsette til neste år og ta eksamene da. Jeg har fortsatt ikke fullført Exfac, ser ikke på det som en krise..

Endret 8. april 2011 av InToRv

[ErikBlodøks]

Pga flytting, vanskeligheter for å sjekke post: Semester avgift ikke betalt. Dvs, et helt skoleår rett i dass.

 

Sa nylig opp jobben for å fokusere på eksamen siste måneden. Huff, nå er jeg langt nede.. Så flaut og skammelig

 

Tropp opp på kontoret til skolen og klag, jeg tviler på at de nekter deg å studere for usle 400? kr.

 

Om jeg husker rett, så er det bare eksamen du ikke da får tatt? Da kan du bare fortsette til neste år og ta eksamene da. Jeg har fortsatt ikke fullført Exfac, ser ikke på det som en krise..

 

Gjorde det, gikk til oeverste hold, men fikk til svar at jeg ikke fikk medhold. Maa ha disse fagene for aa faa komme videre :/

[opar]

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal starte, men i dag fikk jeg beskjeden jeg ikke ville ha! Er nødt til å slutte med syklingen pga slitasjeskader som følge av medfødte skavanker. Det er et utrolig tungt og kraftig slak å få i trynet, jeg er nødt til å slutte med det jeg elsker over alt på jord. Har brukt mellom 16 og 20 timer HVER uke de to siste årene, i effektiv treningstid, for å bli "best". Jeg har ikke ord på hvor mye jeg faktisk har ofret, både sosialt, i forhold til skolen og ikke minst økonomisk.. bare for å få beskjeden om at man ikke kan drive med det man elsker. Syklingen var ikke bare en sport for meg, men også terapi og en fin måte å nyte naturen og søke sine egne tanker. Jeg tør påstå at det ble en livsstil, og ikke minst en veldig stor del av meg. I år skulle være det store året mitt, hvor jeg på alvor skulle vise hva jeg var laget av. Men nei, her ligger jeg med tårer i øynene mens jeg skriver om en tid jeg aldri kommer til å glemme. Og ikke minst, hva faen skal jeg ta meg til nå? Jeg kan jo alltids satse litt på skolen, er jo tross alt siste året på videregående.. men jeg må ha en idrett, noe å gjøre. En arena hvor jeg kan bli best!

 

Er så ufattelig kjedelig å være 19 og ha knær som om man var 70..

 

 

Har faktisk til gode å sove en hel natt etter jeg fikk den beskjeden. Har aldri hatt problemer med å sove, aldri hatt problemer psykologisk eller noe. Men nå sliter jeg. Det tar på å sove 4-5 timer hver natt, så dra 8 timer på skole og så 3-5 timer på jobb. Jeg trenger søvn, og jeg trenger hvile. Jeg er trøtt, jeg er sliten. JEG ØNSKER Å SOVE!

 

Satans dritt altså, at man ikke skal få sove.. jeg ønsker bare å legge meg ned å sove, men det hjelper ikke. Noe i underbevisstheten kjemper i mot. Jeg tenker ikke så mye på skaden, og har på mange måter gått videre med styrketrening og undervannsrugby.

 

Men jeg tror kanskje syklingen var en enda større del av meg enn det jeg selv liker å innrømme?

[Saft Suse]

Herregud, jeg blir så lei! Jeg lukker meg inne gang på gang og lar ikke folk komme innpå meg, men så fort jeg faktisk må ut blant folk ser jeg jo tydelig at de ikke misliker meg mer enn noen andre. Hvorfor skal det være så vanskelig for meg å lære av dette?

[Saft Suse]

Tror jeg er klar til å fortelle foreldre, ihvertfall én, hvordan jeg egentlig har det nå. Føler meg ihvertfall plutselig veldig klar. Rimelig lei av å gå gjennom det helt selv nå.

 

22 år, droppet ut av både ungdomsskole og videregående, ingen annen utdanning og ingen tidligere jobber å referere til. Det er ikke mye håp for meg økonomisk eller sosialt sett. Å gå videregående er utelukket (er tross alt 5-6 år eldre enn elevene) og selv studiekompetanse som privatist skal være så idiotiskt vanskelig, med krav om fem års praksis i tillegg. For ikke å nevne at det er dyrt om jeg ikke gjør alt selv.

 

Valgene, slik jeg ser dem, er å gå fattig og venneløs i noen år til, en tilstand jeg er drit lei av allerede, mens jeg får meg studiekompetanse privat. Eller så kan gi opp, noe som blir mer og mer fristende.

 

Skal treffe foreldra nå til uka igjen. Jeg bør nok fortelle hvordan jeg har det da. Uten løgnene for en gangs skyld.

Endret 14. april 2011 av Saft Suse

[ErikBlodøks]

Kom bort til kjaeresten i nattt, finner henne med annen fyr. Planlagt barn og giftemaal, osv.

 

vet ikke helt om jeg har innsett hva som har skjedd enda, alt virker saa surrealisisk (om det er rikig ord)

[Gjest medlem-1432]

Du skal være glad at du fant ut av det nå hvertfall. og ikke senere.

[lain]

Enkelte netter er lengre enn andre.

Skulle ønske jeg ikke var min egen verste fiende.

[InToRv]

Enkelte netter er lengre enn andre.

Skulle ønske jeg ikke var min egen verste fiende.

 

Påskeferien er for kort =/

 

Tilbake til det nordlige helvete. Tror på ca 7/7 dager i uka så prater jeg mest med dama bak kassa på Coop.

Endret 26. april 2011 av InToRv

[AnonymDiskusjon]

har vært langt nede den siste uka. kanskje fordi påske og mye fritid gir meg tid til og tenke på hvilket null jeg egentlig er. hvor alene jeg er og hvor dårlig utsiktende er så langt øyet kan se. jeg har knapt nok menneskelig kontakt. selv nå i påsken som skal være hyggelig med familie og greier men er det motsatte for meg. ikke en gang hjemme føler jeg meg bekvem lenger. fristende og prøve lykkepiller men jeg orker ikke tanken på å skaffe resept fra legen.

 

Postet av anonym: 0eedab24eb63a2400aac9c169cc1482b

[AnonymDiskusjon]

Ååh..

 

[Er 22 år]

 

Jeg hater det. Har ikke hat motivasjon for å jobbe med studiet jeg går på (6. semester) og har fått hjemme-eksamen, men føler jeg ikke kan noenting. Har ikke deltatt på forelesninger og jeg angrer nå..

Jeg har da to valg, det er det å ta seg i nakkeskinnet, som sikkert er den beste, men den vanskeligste. Har ikke klart det iløpet av de 2.5 åra jeg har gått her.

Eller jeg kan gi opp, kaste inn håndkleet, akseptere at jeg ikke klarte det, feile, og melde meg av eksamen.

 

Sistnevnte vil garantere at jeg ikke får gå ut med en bachelor, men det kan gi meg tid til å jobbe med meg selv, og prøve å stå i de to andre fagene. Æsj altså. Jeg tenker nesten ikke på annet. Om at jeg ikke har jobbet, og at jeg ikke slo meg selv i huet og kom meg på forelesninger, men heller ble sittende hjemme uten å gjøre noe. Det virker jo så lett.

 

Bare tanken på å hoppe av virker for meg som å konkludere med at jeg er en (større) taper, at jeg ikke klarte noe så banalt å jobbe for et fag innenfor et tema jeg har litt interesse. Atj eg i mellomtiden ikke har klart å uttrette noe annet enn å ikke være sosial, å gå opp i vekt, å gå ned med trening, aldri jobbet osv.

Jeg blir kvalm av å tenke på hvor jeg står. Det gir meg inget håp frem til høsten hvor jeg skal begynne på et nytt studie.. Får håpe det går bedre..

 

Jeg er jo ingen forferdelig person, men det virker ikke som folk ser det, eller at de har nok med seg selv og jeg tar det innover meg.

Jeg ønsker også en jobb, men det å gå til stedet å skrive, eller egentlig lyve om meg selv for å passe i en rolle jeg aldri har tatt på meg før er vanskelig. Å få nei, å få et stempel i panna som sier at support er noe du ikke var god nok til, noen kassajobb med fysisk interaksjon med mange andre personer ønsker jeg ikke.

 

 

 

Mens jeg skriver, så må jeg si at akkurat nå, det som frister mest er å melde meg av faget, få meg en jobb [eller...] og jobbe med helsa mi. Men så kan jeg jo bare tenke på hvor mange halvferdige prosjekter jeg har. Hobbyer jeg har plukket opp og trodde at DET skulle være gøy, men som etter et par måneder har blitt lagt på hylla sammen med alle andre. Så jeg havner tilbake på denne drittboksen som fjerner all vilje til å gjøre noe som helst, men likevel stedet jeg tilbringer grusomt mye tid. Skal virkelig en bachelorgrad havne på hylla?

 

 

Psykologen sier at jeg har noe å jobbe med. Det har jeg. Men jeg får inntrykk av at løsningen er å ganske enkelt ikke ha problemer. At for å bli kvitt mitt dårlige selvbilde, er å ha godt selvbilde. At steget mellom er en slags diffus handling som egentlig ikke virker oppnåelig.

At jeg ikke klarer å sette av en time av tiden min til å ta en sykkeltur, så er løsningen å sette av en time og ta en sykkeltur.

Hvorfor finnes det ikke noen pille som ihvertfall kan gjøre meg litt mindre unormal, istedet for å være den jeg er nå.

 

Postet av anonym: cf05b67ef51fd2af2c35e8235743f407

[-Léon-]

 

Har faktisk til gode å sove en hel natt etter jeg fikk den beskjeden. Har aldri hatt problemer med å sove, aldri hatt problemer psykologisk eller noe. Men nå sliter jeg. Det tar på å sove 4-5 timer hver natt, så dra 8 timer på skole og så 3-5 timer på jobb. Jeg trenger søvn, og jeg trenger hvile. Jeg er trøtt, jeg er sliten. JEG ØNSKER Å SOVE!

 

Satans dritt altså, at man ikke skal få sove.. jeg ønsker bare å legge meg ned å sove, men det hjelper ikke. Noe i underbevisstheten kjemper i mot. Jeg tenker ikke så mye på skaden, og har på mange måter gått videre med styrketrening og undervannsrugby.

 

Men jeg tror kanskje syklingen var en enda større del av meg enn det jeg selv liker å innrømme?

 

Du kan jo høre med fastlegen din om du kan få noen innsovnings-tabeletter, feks Imovane.

Eller søke om å få en time hos en psykolog, tror kanskje det hadde vært bra å få snakke ut om skaden du har fått og hvilken konsekvenser det har gitt deg, mtp at du ikke kan gjøre noe virkelig brenner for.

[InToRv]

"Helse Norge" er en stor vits.

 

1 ukes ventetid på fastlege.

1 måneds ventetid på time hos rikshospitalet.

Legevakten har ikke tid til en 5 minutters konsultasjon, verken i dag eller resten av april.

 

 

Hadde alt vært gratis så skulle jeg fortstått det, men jeg har sikkert betalt over 2000 i "egen andeler og annet"

 

Kan ikke huske sist gang jeg ble så sint ved å prate med en haug av inkompetente sentralbords damer.

Endret 27. april 2011 av InToRv

[-Léon-]

Ja, helse Norge er vel ikke noe å rope hurra for.

Har heldigvis en lege hvor det ikke tar så fryktelig lang tid å komme til. Får vel være takknemlig for det.

 

Edit: Blæ, nå begynner det å bli så ille at jeg ikke liker å åpne postkasten min lengre... Og det er ikke reklamen jeg får vær dag jeg vegrer meg for å åpne.

Endret 28. april 2011 av -Léon-

[Sowny]

Eksamen om 2-3 uker -.-' ....... blir så redd av det siden EN presentasjon og 10.min med spørsmål teller for om at jeg kommer inn på førstevalget mitt eller ikke....