Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[AnonymDiskusjon]

Har ubevisst begått lovbrudd som kan medføre at fremtiden min ryker til helvete. Hvis jeg får noe på rullebladet kan jeg ikke søke meg inn på 2 av mine utdanningsvalg, politiskole og utdanning i forsvaret. Mitt siste utdanningsvalg er innenfor medisin, som jeg i det siste har sakte men sikkert mistet interesse for. Jeg er 17 og livet mitt henger i en tynn tråd.

[Gjest Harley Quinn]

Ting føles skikkelig trått og dritt om dagen. Lei alt og alle. Om typen f.eks er i kosehumør og vil gi meg en klem er jeg bare dust og sier nei som om han var ei bikkje. Holder meg unna folk generelt også.. Tenker at om jeg rydder blir jeg i bredre humør, men tiltakslyst er dårlig med om dagen.

[AnonymDiskusjon]

Det er så absurd at jeg skal ha det så sinnsykt vondt inni meg når jeg har så mye og lever så godt her i Norge. At uansett hvor klar jeg er over hvor absurd det er at jeg føler meg sånn, så har jeg det like vondt.

 

Skjønner ikke hvor det kommer fra. Uansett hvor bra jeg har det til tider, så har jeg en klump i halsen, en vondt følelse av angst, nedstemthet, og smerte som alltid ligger der. 5 år med 5 forskjellige psykologer har ikke hjulpet. Jeg tar meg også nær av alt, og blir deppa av alt galt eller vondt jeg observerer i verden, mot meg som mot andre. Hva er galt med meg...

[Dunsay]

Sambo opereres for akutt blindtarmbetennelse i kveld... Ja, jeg er bekymra...

[b-real]

Blindtarm-operasjoner er ganske ukompliserte.

 

Orket er etterpå med å klare å stå oppreist, rett i ryggen men det går seg til. Kommer til å gå bra skal du se

[aDelicateSetting]

Det er så absurd at jeg skal ha det så sinnsykt vondt inni meg når jeg har så mye og lever så godt her i Norge. At uansett hvor klar jeg er over hvor absurd det er at jeg føler meg sånn, så har jeg det like vondt.

 

Skjønner ikke hvor det kommer fra. Uansett hvor bra jeg har det til tider, så har jeg en klump i halsen, en vondt følelse av angst, nedstemthet, og smerte som alltid ligger der. 5 år med 5 forskjellige psykologer har ikke hjulpet. Jeg tar meg også nær av alt, og blir deppa av alt galt eller vondt jeg observerer i verden, mot meg som mot andre. Hva er galt med meg...

Spurte ikke du nettopp, hvor mye det kostet å gå til en psykolog?

[Mchansern]

Eh, AnonymDiskusjon kan være hvem som helst. Det er en gjestebruker.

[Dunsay]

Blindtarm-operasjoner er ganske ukompliserte.

 

Orket er etterpå med å klare å stå oppreist, rett i ryggen men det går seg til. Kommer til å gå bra skal du se

Jeg vet alt det der godt, men det er aldri morsomt når de som står en nær må gjennomgå en operasjon, uansett hvor ukomplisert den måtte være... Jeg er optimist, men litt bekymra likevel.

 

EDIT: Jeg glemte nesten det viktigste - takk!

Endret 24. januar 2011 av Dunsay

[Ajaco]

Skolen.

 

Jeg har det godt på skolen. Blir ikke mobbet, og har mange venner. Allikevel finner jeg ikke motivasjon til å stå opp om morningen. Jeg finner ikke motivasjon til å gjøre en innsats på skolen.

 

Det resulterer i et helvete med konsekvenser og faenskap. Jeg har nådd et punkt nå, hvor jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Det sliter på psyken min. Jeg har så mye fravær, at jeg står i fare for å miste skoleplassen min. Det blir jeg gående rundt og tenke på, spesielt når jeg skal sove. Hjelper ikke akkurat med å sove. Noe som igjen resulterer i at jeg er dødstrøtt på morningen, og ikke kommer meg opp. Som igjen resulterer i at døgnet blir snudd, og det hele er vanskelig å snu tilbake.

 

Jeg skulle gitt alt akkurat nå, for å bare fulføre VGS (går 3. klasse, skal fulføre siste året) med et greit snitt. Snittet mitt har gått ned 1,5 karakter siden 1. klasse, og 1 karakter siden våren 2010. Dette er det viktigste halvåret på skolen forran meg, og jeg klarer å fucke ting opp så kraftig. Jeg trives jo ikke med å være hjemme heller, men det er et jævla slit å komme meg til skolen om jeg ikke rekker første bussen, eller får sitti på med en venninne av meg.

 

Som sagt, så er jeg nå i fare for å miste plassen min. Skal ha et møte på onsdag, og håper virkelig de han gi meg en sjanse. Gjør de det, så skal jeg bevise at jeg kan om jeg vil. Jeg ønsker så gjerne å studere videre etter VGS. Studere noe jeg liker å holde på med, og studere i et nytt miljø. Det hadde vært så utrolig deilig. Desverre er jeg ferdig et halvår fortidlig i hodet mitt. Slik jeg oppfører meg nå, skulle jeg gjort i ferien. I ferien burde jeg sovet lenge, og gitt faen. Ikke rett etter jul, i starten av første termin.

 

DEtte er omtrent det eneste jeg tenker på om dagen, og det ødelegger humøret mitt, og får meg deppa. FML

[Celestica]

Kaninen min døde for en uke siden idag. Etter det døde den 4år gamle ørkenrotta mi, en 'lang' og grusom død.

Idag fant jeg den ene ørkenrotta mi uten hode. Ja, uten hode. Det var helt grusomt...

 

Får sove et par timer annenhver dag, jeg kaster opp og har vondt i hele kroppen. Har time hos legen om ca. en uke da. BUP ble litt optimistiske og jeg var der et par ganger igjen men så ga dem opp igjen.

 

Jeg tilbringer mesteparten av dagene i senga og hører på Yoshimi battles the pink robots..

 

Jeg savner virkelig Opheliac, kaninen....

[kanin333]

Huff, føler med deg. Vet veldig godt hvordan det føles...

[Stulle]

[AnonymDiskusjon]

Vi har avlivet katten jeg har hatt siden jeg var åtte år i dag. Hun fikk svulst i munnen. Hadde det vondt mot slutten. Jeg fant det ikke særlig trist. Hun var blitt gammel og hadde det vondt. Jeg reagerte litt på at jeg ikke følte meg nevneverdig trist. Jeg fikk sagt farvel og hun ble sendt til dyrlegen. Følte fortsatt ingenting. Noen timer senere gikk jeg ut i stua og tok meg selv i å tenke "hvor er Missy?". Da slo det meg. Jeg har gått rundt siden med en klump i halsen som ikke vil bort og en følelse at jeg vil gråte, men det kommer ingen tårer. Det er første gangen jeg har opplevd noen som sto meg nær som døde.

 

Det hjalp å skrive dette. Det nå hvertfall en tåre. Det blir mye "Jeg husker den gangen Missy ..." fremover

[Gjest medlem-1432]

Det er vondt, helt fælt er det. Men det blir bedre med tiden.. Liten trøst men.

[AnonymDiskusjon]

Så sitter jeg her igjen. Alene, som vanelig. 18 år og i det som skal være den beste tiden av livet. Jeg har slitt med depresjon og påfølgende sosial angst. Det er vel to år siden det begynte nå. Jeg har ikke depresjon lenger, heller ikke sosial angst. Eller, jeg har problemer med å forholde meg til andre mennesker, det henger fortsatt igjen. Det jeg mangler er venner. Jeg har så lyst på venner. Livet er meningsløst om man ikke har noen å dele det med.

 

Jeg oppfører meg hovent og arrogant, det er fordi jeg er så redd for at folk skal se hvor sårbar og redd jeg er. Jeg overser så å si alle og smiler aldri. Jeg bryr meg så mye om hva andre tenker om meg at jeg unngår alle i håp om at jeg ikke blir lagt merke til.

 

Jeg ønsker meg venner og ønsker å være normal, likevel unngår jeg alle sosiale hendelser og andre mennesker. For et paradoks.

[Haawy]

Finnes det en pille mot føleslen av å legge seg ned og bare kjenner lysten til å aldri våkne igjen? Jeg fortsetter å skuffe meg selv og oppfører meg som en dritt mot andre. Hater at gamle ting blir gravd opp og jeg bare synker dypere ned i min egen depresjon. Og jeg som trodde den perioden var over....

[Llandari]

Har ubevisst begått lovbrudd som kan medføre at fremtiden min ryker til helvete. Hvis jeg får noe på rullebladet kan jeg ikke søke meg inn på 2 av mine utdanningsvalg, politiskole og utdanning i forsvaret. Mitt siste utdanningsvalg er innenfor medisin, som jeg i det siste har sakte men sikkert mistet interesse for. Jeg er 17 og livet mitt henger i en tynn tråd.

 

Dette er muligens et dumt spørsmål, men hvordan kan man ubevisst begå lovbrudd?

[sLR]

Og hvor alvorlig lovbrudd kan det være når man er 17 år?

Jeg mener, er det ting som f.eks Hasj, så er jeg ganske sikker på at det er slikt som ikke kommer direkte på rullebladet.

Godt mulig at jeg tar feil.

[sLR]

Skolen.

 

Jeg har det godt på skolen. Blir ikke mobbet, og har mange venner. Allikevel finner jeg ikke motivasjon til å stå opp om morningen. Jeg finner ikke motivasjon til å gjøre en innsats på skolen.

 

Det resulterer i et helvete med konsekvenser og faenskap. Jeg har nådd et punkt nå, hvor jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Det sliter på psyken min. Jeg har så mye fravær, at jeg står i fare for å miste skoleplassen min. Det blir jeg gående rundt og tenke på, spesielt når jeg skal sove. Hjelper ikke akkurat med å sove. Noe som igjen resulterer i at jeg er dødstrøtt på morningen, og ikke kommer meg opp. Som igjen resulterer i at døgnet blir snudd, og det hele er vanskelig å snu tilbake.

 

Jeg skulle gitt alt akkurat nå, for å bare fulføre VGS (går 3. klasse, skal fulføre siste året) med et greit snitt. Snittet mitt har gått ned 1,5 karakter siden 1. klasse, og 1 karakter siden våren 2010. Dette er det viktigste halvåret på skolen forran meg, og jeg klarer å fucke ting opp så kraftig. Jeg trives jo ikke med å være hjemme heller, men det er et jævla slit å komme meg til skolen om jeg ikke rekker første bussen, eller får sitti på med en venninne av meg.

 

Som sagt, så er jeg nå i fare for å miste plassen min. Skal ha et møte på onsdag, og håper virkelig de han gi meg en sjanse. Gjør de det, så skal jeg bevise at jeg kan om jeg vil. Jeg ønsker så gjerne å studere videre etter VGS. Studere noe jeg liker å holde på med, og studere i et nytt miljø. Det hadde vært så utrolig deilig. Desverre er jeg ferdig et halvår fortidlig i hodet mitt. Slik jeg oppfører meg nå, skulle jeg gjort i ferien. I ferien burde jeg sovet lenge, og gitt faen. Ikke rett etter jul, i starten av første termin.

 

DEtte er omtrent det eneste jeg tenker på om dagen, og det ødelegger humøret mitt, og får meg deppa. FML

Vurdert å tenke på det at du bare har noen mnd igjen med skolegang, før du evt. flytter for høyskole / universitet?

Eller så kan du jo prøve å finne en måte for å "nyte" skolen litt mer, har aldri vært noe spesielt glad i skolen jeg heller, men det var mer eller mindre det eneste som, came to mind.

[Hank Moody]

Endret 3. juni 2011 av Bass Boy