Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[Liquidkey]

I går fikk jeg vite hvem eksen min hadde drevet på med i disse to månedene etter at det ble slutt. Det er en jeg kjenner, som jeg har vært jævlig kul og ålreit mot. Når jeg i tillegg har sterke følelser for henne ble det en sinnsykt kjip opplevelse i går natt. Heldigvis driver dem ikke på lenger. Damn...

[AnonymDiskusjon]

Paranoid og deprimert etter fylla i går. Føler meg avvist av alle utenom familien.

[AnonymDiskusjon]

Satt nettopp og zappa tv-kanaler. Så Katy Perry på the Voice så bestemte meg for å se videre Hun sang om Teenage Dream. Jaja. Jeg er 17. Jeg vet det er mange som skulle ønske de var i min alder igjen. Tenk om de hadde vært i mine sko, 17 år, ung og sprek!

 

Jeg vet ikke om jeg kommer til å se tilbake på ungdommen min med samme ønske om å komme tilbake til denne tiden. Jeg har da ikke mye å være lei meg over, egentlig, og det er ingenting vondt som sådan i livet mitt. Jeg har det ganske behagelig. Men det er stort sett det. Jeg har ingenting å syte for, men ingenting å rope hurra for.

 

Jeg har et par nærme venner, og det er egentlig det jeg har der. Ellers er det bare klassekamerater og bekjente. Det jeg higer mest etter er en kjæreste. Du skulle bare visst. Skulle ønske jeg hadde flere venner, flere som hadde mine interesser. De to nærme vennene mine er ikke helt som meg, enda vi er noe like.

 

Også faens Facebook. Digitalt press om å vise seg frem og være sosialt velstående. For noe tøv. Man har ikke noe valg, hvis man ikke er der er man en... Ja, utstøtt.

 

Bortsett fra å spille og se på film har jeg null interesser. Fritiden min bare flyr forbi ettersom jeg kaster den bort.

 

Livet mitt er kjedelig. Jeg vil ha noen som forstår meg, noen å være inntil. Jeg vil ha noe å brenne for. Jeg vil ha spenning. Men jeg er en kjedelig, forglemmelig type. Ikke bedre, ikke verre. Jeg liker ikke å klage eller syte, men jeg må bare få det ut. Jeg er faen meg lei.

[AnonymDiskusjon]

Wow, jeg føler det akkurat som deg. Kunne nesten ikke skrevet det bedre selv.

[Gjest Harley Quinn]

Da havnet vi tilbake på anti deppresiva etter 9 mnd uten. Men nei, så lett var det ikke

[jaricho]

At det er skole igjen på tirsdag

[Saitek1236456]

Julen er definitivt over. Nå blir det striskjorte og havrelefse.

[simplyjustme]

En litt komplisert og lang historie!

Det begynte for lenge siden, jeg begynte og like min bestevenns kjæreste, og jeg så ikke noe galt i det pga at han hadde jo slått opp med henne 2 ganger før, og sagt at han ikke elsker henne lenger.Derfor trodde jeg at det ikke gjore noe, men ifølge han så gjorde det veldig masse,han ville ikke ha kontakt med meg mere hvis jeg ble sammen med henne men det var jo over 2 mnd siden han gjorde det slutt så skjønte ikke helt det, men etter masse om og men så ble jeg ilag med henne.Jeg likte henne utrolig godt, og det gjør jeg den dag idag også, hadde vært ilag i 2 mnd før det ble slutt igår, og det uten forvarsel.Jeg ble meget overrasket over det,hadde jo ingen aning. Grunnen til at hun gjorde det slutt var fordi at hun hoppet i et nytt forhold litt for tidlig etter det forrige tok slutt og at hun begynte og miste følelsene sine for meg.Men jeg tror at hun veldig lett kan få tilbake disse følelsene for meg, bare at det kan ta litt tid med alt sammen. Hun sliter også litt med depresjon og vil være litt alene. men jeg var skikkelig forelsket i henne, og det veit jeg at hun også var i meg, men så plutselig gjorde hun det slutt.Så nå sitter jeg igjen uten bestevennen min, og kjæresten min... Men jeg vet at jeg kan vinne henne tilbake, må bare bruke lang tid, men akkurat nå sliter jeg masse med kjærlighetssorg og det er heilt jævlig! men har dere noen tips/innskudd om va jeg burde gjøre?

[Gjest Slettet+9871234]

Jeg forstår ikke at det bryr meg så mye som det gjør når jeg den ene dagen blir venn med eksen på Facebook for så å finne ut at hu har sletta meg fra vennelista noen dager etterpå. Gah.

[Colai]

Hei, jeg har en venninde, som jeg er ekstremt glad i.. Å hun har det ikke så lett for tiden, har helder ikke hatt det noe særlig lett siste 3-4 årene, hun sier at hun har hatt det veldig vondt en stund nå, men har alltid klart å holde maska, men nå så sier hun at hun er tom for krefter, å hadde det ikke vært for at hun hadde en sønn på 3 år hadde hun tatt sitt eget liv for lenge siden, hun føler at hun ikke klarer å oppnå mer en det hun har klart nå, som om det er noe som holder henne nede, hun har følelsen av at noe mangler i livet hennes, hun er ikke tilfreds med sånn hverdagen hennes er nå, å hun blir ekstremt for lei seg som om hun skulle gå inni en transe, der hun graver seg ned i sine tanker å føler en meget dyp sorg. Å nå har hun snakket med en venninde, som har vært gjennom mye av det samme, å hun anbefaler Psykiatrisk i noen måneder?

 

 

 

Jeg tror så absolutt ikke psykiatrisk er svaret på dette, jeg kjenner denne jenta inn ut, har vært min beste venn i mange mange år, å jeg VEIT hun har hatt det jævlig, men huff da! Psykiatrisk?! Jeg sa til henne at hun burde snakke med en psykolog, å muligens få seg noe alternativ terapi, som dette "Gi tilbake til folket" programmet i Oslo, der du hjelper hjemmeløse for å føle seg bedre med seg selv, eller få den type anti-depresjons medisin som fungerer over tid, husker ikke hva det het.

 

 

Er det NOEN her som har noe vetigt å si om det jeg har skrevet ned her? Jeg er så bekymra jeg tror jeg dør selv snart.....

[simplyjustme]

Colai: jeg trur du burde anbefale henne og dra til psykolog, det kan virkelig hjelpe.Der kan hun få lettet på tankene og trykke hun har inni seg.Det er hvertfall mitt svar

[Carlgutt]

Vel vel , har nå sitti aleine hver eneste helg og hele ferien. Jeg hadde en grei vennegjeng for ca et år siden , så begynt deler av gjengen min å dra på turer sammen og slikt jeg ikke kunne være med på for jeg enkelt og greit faktisk jobber og har ikke muligheten å ta meg fri i heletiden. Jeg har virkeli kjempet for å være en del av gjengen , konstat tatt kontakt og spurt om hva som skjer og slikt, egentlig virkelig slitt meg ut psykisk for å i det heletatt klare å klamre meg fast , men nå mistet jeg grepet . De har totalt sluttet å ta kontakt med meg , når jeg tilfeldigvis kansje hopper i bilen å møter på gjengen virker det som de egentli bare vil bort fra meg , som om jeg ødlegger noe for dem. Føler meg som en taper som ingen vil ha noe å gjøre med , noe jeg tydlivis er... Hadde det ikke vært for jeg spiller mye så tror jeg ikke jeg hadde komt meg gjennom denne tiden , 2010 har vært det værste året i mitt liv å nå går jeg inn i 2011 uten venner. Men det som sårer meg mest er at min beste venn gjennom alle tider er en del av denne gjengen som nå totalignorer meg , denne personen dro jeg opp fra gjørma ! Denne personen hjalp jeg villig når han var i samme sitvasjon som jeg er nå ! Denne personen fikk jeg inn i gjengen min! Dette som har skjedd i år vil jeg huske resten av livet mitt å jeg kommer nok alltid til å ønske vondt mot denne personen og egentlig resten av den gamle vennegjengen min.

 

Da takker jeg for meg å fortsetter å gru meg til en nyttårsaften helt alene foran datamaskinen...

 

Skjønner at det er stress hvis du har jobb som krever mer mens de enten går på skole eller har jobbet som tillater de å ta en del fri. En av bestevennene mine jobber og det blir jo så klart stress i f.eks juleferien, vinterferien og diverse når ferie er en selvfølge for mange av oss, mens han må planlegge og søke om fri.

 

Syntes likevel det virket litt rart at du mistet så mye kontakt med dem. Du har vel i det minste fri i helgene? Har du ikke mulighet til å gå med dem da? Var det tegn til at flere av medlemmene i gjengen ikke likte deg før de begynte å ditche deg helt? Kan jo være at de syntes du var irriterende eller noe i den duren, sier IKKE at du er det. Men, sånn som du skriver det så virker det som ivertfall noen i gjengen har hatt noe imot deg.

 

Det er uansett bare tull å si at du er en taper. Hva faen liksom? Du er jo ikke noe mer taper enn noen andre her i landet, man kan ikke sitte å si sånt om seg selv. Du bryter deg bare ned og det er ganske jævlig ting og si om seg selv ass. Synes kanskje du burde ta en prat med han bestevennen din og høre hva som har skjedd. Om de har noe imot deg eller hva greia deres er. Be han være ærlig og si det rett ut, da får du i vertfall vite hva det er i stede for å drive å spekulere. Hvis det viser seg at de faktisk ikke vil ha noe med deg å gjøre så er det kjipt, men livet går videre. Kanskje du kan bli kjent med noen på jobben? Eller prøv å kom deg ut på byen med en kar eller to så kan du jo kanskje møte noen der. Det er jo mange muligheter, må bare få kommet litt igang og få det litt på gli så tror jeg det går mye bedre.

[AnonymDiskusjon]

Er det noe jeg innbiller meg, eller sank aktiviteten i denne tråden etter at den ble klistret?

[Jann - Ove]

Det kan hende - men jeg tror også at den nye gjestepost-ordningen kan være en årsak til en litt roligere periode nå. Bla. er det kun i de siste få dagene at det er godt nok forklart hvordan det gjøres.

 

Og når det gjelder faste brukere så er det jo ofte slik at intet nytt = godt nytt.

[Mchansern]

Faen jeg kjenner presset som et helvete nå. Føler bare for å stikke av.

 

Hadde familien samlet i jula, og alle mannlige i familien er direktører, leger and whatnot og det forventes av meg.

 

God damn...

[Hank Moody]

Endret 5. januar 2011 av Pistolen

[Gjest Slettet+5132]

Er det NOEN her som har noe vetigt å si om det jeg har skrevet ned her? Jeg er så bekymra jeg tror jeg dør selv snart.....

Vetigt og vetigt... Jeg synes det høres ut som hun kunne trengt å snakke med en psykolog, hun har nok ikke noe å tape på det. Psykolog foran medisiner any day. Kan bare snakke av egne erfaringer, men det hjalp lite å kun gå på medisiner uten å få oppfølging av psykolog samtidig. Om hun trenger å legges inn på psykiatrisk avdeling må h*n evt. vurdere. I første omgang ville jeg oppmuntret henne til å snakke med lege som kan gi henvisning til psykolog.

 

Huff, nå er det tilbake til skole og et mega kjipt klassemiljø. Ønsk meg lykke til!

Det er godt at du klarer å ta til deg de små positive tingene, lykke til

[AnonymDiskusjon]

Jeg visste jula kom til å bli sånn. Ganske passiv fra min side, enda planene var så store. Om å gå på ski, å komme seg ut. Endte opp med å ikke gjøre det og heller råtne (mer) på rommet mitt. Og med mas fra mine foreldre gjorde ikke saken bedre.

Er 'bare' å gjøre det. Ingenting fysisk hindrer meg. Skulle ønske jeg klarte .

[AnonymDiskusjon]

Trenger litt hjelp/råd. Bestemoren min ligger på sykehuset etter å ha fått slag. Har tydeligvis ikke lenge igjen nå. Vi har aldri vært veldig nærme, men jeg er jo selvfølgelig veldig glad i henne, alltid likt henne. Tingen er at hun ikke er helt med i denne verden nå, og jeg vet ikke om jeg skal besøke henne og ta skikkelig farvel, selv om hun mest sansynlig ikke merker det. Eller om jeg bare skal huske henne for den hun var. Er redd jeg kommer til å angre i ettertid hvis ikke, men samtidig hater jeg å se folk på den måten.

Besøke eller ikke?

[Mr. A]

Du burde helt klart ta skikkelig farvel, og si at du er glad i henne. Fikk aldri gjort det før bestemoren min døde, og det angrer jeg enda på.