Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[Alliha]

Begynne å bli litt deppa av at har husarrest (må reisa heim i helgene). Har hatt det heilt sidan sommaren nå, og eg savnar kraftigt helgene i byen.

Ut og gjer ting rett og slett.

[Ekinorak]

Brakk tåen for 1,5 år siden. Vært litt deppa for dette i 6 måneder.

 

Føler meg behandlet som en 90år gammel mann av legene, og har liten tro på at jeg noen gang kommer til å bli frisk.

 

Det hele startet for ca 1,5 år siden. Jeg klarte å brekke storetåen min, og be behandlet med gips. Da jeg tok av gipsen, og det hadde går en uke ca, hovnet jeg veldig opp i foten.

 

Ble sendt til sykehus av fastlegen og der fant dem en trombose i foten (dvt). Dem tok blodprøver og legen kom tilbake og sa at dem mente trombosen kom på grunn av bruddet. Og at jeg skulle medisineres med maravan i 3 måneder så var alt fint.

 

Jeg begynte på maravan og bare 2 uker etterpå kunne jeg ikke se symptomer på foten min i det hele tatt. Var inne til kontroll på poliklinikk, og når INR var stabilisert ble jeg overført til fastlegen min.

 

Det ble vudert av legene at jeg ikke trengte ultralyd ved endt behandling. Da jeg sluttet på maravan, hovnet jeg opp i foten igjen og fikk store blå merker på leggen. Jeg gikk til fastlegen, og i kontakt med legen på sykehuset mente dem at de hadde feilvurdert hvor lenge jeg burde gå på maravan. Jeg ble dermed satt på maravan i 12 måneder. Når jeg begynte på maravan igjen, nå også med støttetrømpe har foten vært hoven hele tiden.

 

Jeg spurte om jeg kunne få et brev fra spesialisten ang. hva som feilet meg. Jeg ble veldig overasket da jeg fikk et brev hvor han skrev blant annet: "at jeg burde vurdere yrkesvalg" fordi jeg nå har en aktiv jobb?! Han mente at belastningen ved å gå mye på jobben kunne bli en plage for meg. Og at jeg muligens måtte gå på maravan ut livet. Er ikke dette litt drøyt og si for en lege jeg ikke har snakket med, eller undersøkt meg? Jeg vet ikke hva jeg skal tro, da ene legen sier det er en bagatell og andre legen mener dette blir høyst sannynelig en livslang plage.

 

Grunnet dem blå/mørkerød områdene på leggen ble jeg sendt til hudspesialist, denne legen var veldig imot det dem andre legene hadde sagt om foten min, og sa at det røde flekkene på foten var jernioner fra blodrester som ville forsvinne med tiden. Og at det var bare tull at jeg fortsatt gikk på maravan. Han skulle bestille en ultralydundersøkelse for meg, men tydligvis er ventekøen atronomisk, jeg har ikke en gang fått noe informasjon om undersøkelsen i det hele tatt(skulle få den i posten men kom aldri.)

 

 

Det jeg egentlig vil utrykke er at jeg føler meg dårlig behandlet, sendt hjem med noen piller, og en brosjyre for marvan. Jeg prøvde å få kommet til spesialist på dvt, men han nøyde seg med å sende et brev i stedet, som ramset opp flere forskjellige scenarier om hva som kunne skje framover...

 

Jeg føler jeg har isolert meg hjemme pga dette. I hele sommer turte jeg ikke å gå i shorts pga jeg måtte ha på støttestrømpe. Jeg ble jo nesten med en gang stemplet som homofil når jeg blir sett med strømper som går opp til kneet. Jeg kan jo heller ikke drikke alkohol pga behandlingen, så er svært deprimerende å gå ut, blant annet pga folk rundt meg sier hele tiden ting som:"ta det noen fler øl, legene bare skremmer deg". Men jeg har følgt legens råd og har drukket maks 2 alkoholenheter.

 

Får bare purre og purre på undersøkelsen og håpe den kan gi noen positive resultater.

[Lucy_Nyu]

Nå var jeg til legen i går og psykologen i dag, og hos legen fikk jeg beskjed om at jeg hadde altfor lave B og D vitaminer i kroppen og måtte inn til flere tester for om jeg hadde kalsium og kalium mangel også, fikk resept på noen B vitaminer, og endelig migrene medisiner på blå-resept. Fikk også sagt at jeg går til DPS og hvorfor jeg gjør det, noe som ikke ble tatt så tungt fra hans side heldigvis. Så ting ser ut til å bli bedre sånn sett.

Hos psykologen i dag ble det mye snakk om BMI og hvor jeg ligger og hvor jeg bør ligge osv, noe som skremmer meg mer enn noe annet for jeg har absolutt ingen planer om å veie så mye som hun mener jeg skal veie. Og så fikk jeg med meg 4 tester/egenvurderinger som jeg skal fullføre til neste gang, whoopdiedoo.. men men, jeg tar det ikke så tungt, skal jeg få en diagnose så må jeg vell bare gå med på det tenker jeg meg..

 

Så det jeg prøver å si er at ting ser ut til å bedre seg, selv om humøret mitt fortsatt er det samme, så ser jeg kanskje ett bitte lite lys i enden nå.

[Gjest _deppaa_]

JEg velger å ta dette anonymt.

 

 

Jeg går til psykolod, og de vil putte i meg sovetabeletter og/eller antideppresive, og vil ha meg til å ta stiling til dette innen tirsdag.

 

 

 

Trenger hjelpt til å finne ut om jeg egentlig vil dette eller ikke, jeg er veldig usikker, hva sier dere?

[Mr. A]

JEg velger å ta dette anonymt.

 

 

Jeg går til psykolod, og de vil putte i meg sovetabeletter og/eller antideppresive, og vil ha meg til å ta stiling til dette innen tirsdag.

 

 

 

Trenger hjelpt til å finne ut om jeg egentlig vil dette eller ikke, jeg er veldig usikker, hva sier dere?

 

Jeg mener du burde ungå alle former for piller om mulig. Men om du ikke ser noen annen vei ut så go for it.

[Gjest Gjest]

Jeg har lite lyst, men er ganske langt nede nå, har vært det en stund også!

[Jann - Ove]

Mr.A: det der er et utrolig bastant svar når det faktisk har seg slik at nevnte medikamenter har en beviselig positiv effekt for mange.

 

Såklart skal man være skeptisk til slikt. De kan slå helt feil ut. De kan virke som de skal. Men er det så alvorlig at det blir vurdert så må man passe på at det blir gjort på rett måte; altså med en behandler som følger opp underveis, og med at pillene blir et hjelpemiddel i behandlingen, og at man ikke bare tar pillene og håper det er nok.

 

Når det gjelder sovetabletter så fins det mye rart. Hva som er aktuelt for deg spørs jo på hva slags problem de skal hjelpe på; men man har alt fra tunge avhengighetsskapende tabletter som får deg til å sove hele natten til relativt trygge innsovningstabletter som kun gjør det litt lettere å sovne uten å skape fysisk avhengighet.

 

(Forøvrig har jeg hørt mye positivt om bruk av vallergan som sovetabletter. Dette er antihistaminer/allergimedisin med en bivirkning som gjør at man blir veldig trøtt, og et alternativ som kan fungere, helt uten fare for at man blir avhengig.)

[Gjest Gjest]

Nei altså, er et hjelpemiddel, ikke noe løsning på mine problemer....

 

 

Jeg skulle gjerne fått ut hva det var for noe, men jeg tør ikke.. .Tør ingenting.......

 

 

 

Dette med søvnproblemer, jeg ligger våken og grubler på alt mulig, noe som gjør at jeg ikke får sove før 2-3 tiden, og når jeg da står opp 06:30 blir det for lite søvn!

[Saft Suse]

Jeg har akkurat samme problemet. Innsoving er utrolig kjedelig for meg når det hver kveld tar rundt en time, om ikke mer, å sovne etter at lyset er slukket. Jeg har altfor mye i tankene og får ikke fred fra dem. Det virker som hele dagens bortglemte tanker plutselig skyller over meg i det jeg slukker lyset. Lite moro.

 

Jeg fikk noen innsovingspiller på prøve fra fastlegen for et års tid siden. Første natten fungerte fantastisk, og bedre har jeg aldri sovet. Resten fungerte derimot ikke i det hele tatt. Kamillete gjorde jobben bedre.

 

Eneste utvei for meg er vel sterkere piller, som er utelukket, eller å faktisk få orden på tankene mine, og det klarer jeg bare selv. Dessverre tar det noen år fremdeles, men jeg har nå overlevd så langt.

[Gendarmerie]

Man blir helt zombie av Vallergan dagen etter, foretrekker Zolpidem (selv om disse dessverre avhengighetsskapende). Bruker et antidepressiva som heter Remeron nnå om dagen, føler dxe virker bedre enn det Efexor gjorde. De har også en søvndyssende effekt, så man får i pose og sekk.

[Dunsay]

Og igjen: ANGST!

[Gjest Gjest]

Jeg har akkurat samme problemet. Innsoving er utrolig kjedelig for meg når det hver kveld tar rundt en time, om ikke mer, å sovne etter at lyset er slukket. Jeg har altfor mye i tankene og får ikke fred fra dem. Det virker som hele dagens bortglemte tanker plutselig skyller over meg i det jeg slukker lyset. Lite moro.

 

 

 

 

Det er akkurat samme problemet jeg har. Jeg kan gå mer eller mindre hele dagen i ok humør, men med engang jeg legger meg....

 

Jeg sliter litt med angst også, som føler toktene med deppresjon. Er redd alt og alle på en måte (det er jeg vel uansett ). Det har vært slik som dette i maaaange år, begynner å bli lei, lei av at jeg ikke får til noe! Lei av å se verden rundt meg gå vidre, men jeg sitter heer mutters alene med drømmene mine, drømmer som har ødelagt mye annet, fordi jeg har tenkt så mye på dem :/

[Alliha]

Man blir helt zombie av Vallergan dagen etter, foretrekker Zolpidem (selv om disse dessverre avhengighetsskapende). Bruker et antidepressiva som heter Remeron nnå om dagen, føler dxe virker bedre enn det Efexor gjorde. De har også en søvndyssende effekt, så man får i pose og sekk.

Remeron gjorde meg lett irritert når eg brukte det.

Har ikkje så mykje peiling på antidepressiva, men av sovepiller vil eg anbefala melatonin! Som er eit naturleg hormon.

[Celestica]

For noen dager siden døde den ene ørkenrotta mi. Igår døde en til og en har fått epilepsi noe som er farlig for eldre dyr...

 

var hos akuttime hos legen også, han sankka om hvor fantastisk hunden hans var, ga meg en resept på lykkepiller og sovepiller. Spvepillene fikk meg til å fryse, skjelve og jeg var så svimmel at jeg såvidt klarte å komme meg rundt. Jeg besvimte 3 ganger den dagen. Lykkepillene hadde ingen av apotekene her og nå når jeg har gått på dem i noen dager har jeg bare fått mer lyst til å dø.

 

Hos legen satt saksbehandleren min og fortalte hvor fint jeg hadde det på barnehjemmet jeg bodde på for noen år siden, jeg hadde det jævlig der.

[Balthier]

Fint å se at du har sparket ballen i gang da, Nochan! Det hele vil føles mye bedre når medisinene kicker ordentlig inn.

[Alastor]

Lenge siden jeg har postet her... Nåvel. Har ikke så mye å snakke om i dag. Men jeg kom over et blogginnlegg som rørte meg, som kanskje mange her vil synes er fint å lese, og som mange kanskje trenger å lese også

 

om å leve med en psykisk sykdom, om den farlige dårlige samvittigheten, om å legge skjul på ting, om meg(med fine undervannskapninger midt iblant ordstrømmene).

[Celestica]

Skulle vært på BUP kl. 9 men fikk angstanfall når jeg prøvde å gå ut for ca. 15min siden...

[b-real]

Du har vært flink som i det hele tatt var der!

Ta kontakt med de og forklar hva som skjedde, jeg du skal nok se at de har forståelse

[Mr. A]

BUP er ikke noe å uroe seg for. De er jo der for å hjelpe deg, bare ring å forklar så forstår de nok.

 

Edit: b-real kom meg i forkjøpet

Endret 17. november 2010 av Mr. A

[Celestica]

Fikk ny time på mandag, håper jeg kommer meg dit da... Det skjer alltid noe som gjør at timen blir avlyst, enten har noen der glemt det eller så kom det noe mer akutt der eller så klarer ikke jeg å komme meg dit.

 

Klarte å komme meg på dyrebutikken da, av en eller annen grunn så forsvinner angsten nesten helt når jeg er der. Jeg klarte til og med å snakke med ei jeg aldri har sett der før, uten problemer.

 

På fredag skal jeg til legen igjen, må få nye sovepiller da... Sover i 13timer og er trøtt absolutt hele tiden etter at jeg starta på tolvon.