Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[Gjest 311ea...a8b]

Just nylig fått en foreløpig diagnose i utgangspunkt av BPD, med trekk fra avvikende PD og Dissosial PD, i tillegg til depresjon og generalisert angst. 

Hadde et håp om å bli "frisk" etter jeg begynte hos psykolog tidligere i år, men etter den foreløpige diagnosen jeg fikk sist time så merker jeg at jeg sliter med å akseptere alt.. Gikk til psykolog vel vitende om at jeg hadde visse problemer med eks. angst, dårlig selvbilde og depresjon. Har innsett at jeg kan bli flinkere til å cope med ting, men all ustabiliteten jeg har hatt ila. livet kommer til å bli værende i bunn og grunn.. Har blitt mye bedre ila. årene bare ved å modne til. Prøvde å få psykolog som 20-åring, men ble avvist da problemene mine var helt normale. 2,5 år prøvde jeg ATV, de henviste meg til DPS. 3 år senere så går ting bedre, men likevel verre. Leser side opp og side ned om alt innenfor psykologi. Hjelper, men ikke en løsning

Vil ikke dø, men sliter med å se at jeg kan få glede i livet rett og slett.. Er dette livet, så spørs det om jeg orker mer. Midlertidig sykemeldt da jeg traff veggen (I ettertid burde jeg sykemeldt meg for lenge siden, men kropp og hode jobber dårlig sammen (dvs. jeg nekter for at det er noe stress/traumer/angst, kroppen går i nødmodus med panikkanfall etc. etc.).

Vet ikke engang. Har en fantastisk kjæreste, flytte just sammen med henne. Har forutsetninger for å ha det bedre, men det blir jo aldri bedre...

 

Anonymous poster hash: 311ea...a8b

[Gaea]

Vil bare oppdatere om at her går bedre! Kommet meg utav tilbakefallet jeg hadde i september og oktober. 

[Evil-Duck]

Ble en mega kjip helg dette her plutselig, ikke slik jeg så for meg første adventshelga skulle være, så utrolig sint, frustrert og lei meg. Jeg vet at det er mange som føler på det samme i disse tider, ta vare på hverandre så godt dere kan, det blir til slutt et lys i enden av tunnelen.

[Gaea]

❤

[Evil-Duck]

 

[:utakt]

Har noen gått bort? 

[aklla]

 

[Gaea]

:utakt skrev (10 timer siden):

Har noen gått bort? 

Nei.

[Gaea]

 

[:utakt]

Gaea skrev (1 time siden):

Nei.

Det var godt å høre. Men da skjønner jeg enda mindre av hvorfor hele moderatorlaget poster triste videoer om avskjed. 

[aklla]

 

 

[Evil-Duck]

Har bare ligget i senga hele natta å stirret i taket, alt føles bare feil og urettferdig, ikke mulig å sove.. 

 

[Evil-Duck]

Som nevnt tidligere så er dette en tråd som er ment for å lufte de tunge tankene slik en måtte føle det, spekulasjoner rundt hvorfor noen poster noe er ikke hva som er ønsket. Har derfor fjernet et par kommentarer

Moderatormeldingen skal ikke kommenteres i tråden

[Gjest 2eec7...dac]

Må få ut litt..

Føler at livet mitt er en vits. Kan ikke vente til jeg har time hos fastlegen min den 22. da jeg virkelig trenger en psykolog. Har mulighet til å gå til en privat psykolog men har rett og slett ikke lyst til å bruke 1250 kr for en 45 minutters time hos henne. Hun er en god psykolog men de pengene kan jeg spare.

Har de siste to månene vært i det jeg kun kan forklare som limbo. Jeg har ikke vært ute utenom gjøremål som har vært helt nødvendig som å gå på butikken. 

Jeg klarer rett og slett ikke å sprekke denne bobblen jeg er inni og det blir bare verre og verre. Det er en stund siden men jeg har hatt dager hvor jeg ikke har stått opp. Har bare ligget i sengen og sett på en serie eller bare lest på mobilen og ikke klart å få meg selv til å stå opp. 

Jeg får meg selv knapt til og lage mat. E kelte dager har jeg ikke spist, har rett og slett ikke følt for det. Kjøkkenet ser og helt jævelig ut, mye som burde vært gjort. 

Har tenkt til meg selv at om ikke det blir litt bedre snart burde jeg ta kontakt med et akutttilbud for psykisk helse... Men vet ikke engang om det eksisterer et slikt tilbud utenom psykratrien og jeg er sikkert for frisk nok til å bli lagt inn. 

Jeg vet snart ikke hva jeg skal gjøre heller. Jeg klarer ikke å be om hjelp fra familie og venner. 

Har sluttet å være sosial på discord med venner jeg har hatt der i flere år. I sommer gikk det gradvis over i det at jeg ikke orket det lengre. Jeg har i grunnen mistet interessen for spill som er min favoritthobby og som jeg har brukt mye tid på tidligere..

Jeg har til tider også ikke orket å rengjøre det medisinske verktøyet jeg må bruke for å sove da jeg har søvnapne så har nok skadet meg på den måten og. 

Føler bare dette er en spiral som er såpass ille og jeg vet egentlig ikke hva jeg skal gjøre. 

Hadde nylig en episode hvor jeg bare begynte å gråte. Så en veldig sterk film men det var nok ikke det som gjorde det. Tror det var noe i meg som måtte få noe ut. 

Jeg vet ikke om jeg kan vente i til 22... Jeg er også redd for at når jeg ber om hjelp så vil jeg bli satt i kø. En kø da jeg er uføretrygdet og ikke kommer til å bli prioritert framfor "vanlige folk"... Har litt lyst til å komme tilbake på DPS me  det er vist liten sammenlignet da det er et tilbud man ikke gir til folk i min situasjon. 

Det er bare så jævelig. Og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. 

Har hatt de mørke tankene om å ta livet mitt til tider men jeg har ikke vært i en spiral hvor dette har vært pågående. Håper virkelig jeg kan få hjelp snart.

Anonymous poster hash: 2eec7...dac

[Kjøkken]

Har så mye å gjøre. Løsningen blir å skyve alt foran meg, ligge i sengen under en varm dyne.

Snart middagstid. Hvem skal lage middagen?

[Gjest 8308a...2c7]

Jeg er så sliten. Jeg har 1 barn med ADHD+ Bipolar2+ Asperger.

11 år med behandling hjelper ikke. Psykolog og medisinering. BUP og nå voksenpsykiatri.

Er det noen som har tenkt tanken, å gå 20 år tilbake i tid og sterilisere seg?

Anonymous poster hash: 8308a...2c7

[Gjest ef045...fcc]

Det er noe forbanna dritt å være spilleavhengig. Har slitt med dette i over 20 år. Forsøkt behandling, fungerer dårlig. Har heldigvis blitt bedre med åra.... Men noen ganger, særlig i litt triste perioder i livet, går jeg på en smell. Sist gang var under en lengre sykehusinnleggelse for noen år tilbake (fysisk, ikke psykisk) - ja, også nå i kveld da. Føler meg så utrolig dum, med denne selvdestruktive idiotiske sykdommen som har ødelagt store deler av livet mitt .Også er det så forbanna trist og dumt at "Ingen" vet hvordan dette er. Det finnes så lite informasjon om dette. Tabuet, stigmatiseringen, fordommer og hva folk "tenker" om dette her, er så feil at det gjør det til en særdeles ensom tilværelse. Der "ingen" forstår meg. Selv ikke psykologer - eller noen som helst. Så da må jeg bare bære på denne elendigheten alene. Da blir det posesuppe på denne karen til jul. 

Anonymous poster hash: ef045...fcc

[RandomPersonSomewhere]

Gjest over: Anbefaler deg å uansett fortsette å snakke med noen om det, holde i hvert fall en person oppdatert på hvordan det går. Skam er det ingen vits i å ha. Alle har problemer, noen er tilfeldigvis dyrere enn andre. That's it.

[Rutgerus]

Kan tenke meg til at det sitter en del med litt tyngre tanker i dag. Kanskje vil også noen ta turen inn i den tråden her etter hvert. Vil på forhånd ønske alle en god jul, og minne om at det alltid, alltid er noen som bryr seg om deg🙂

Min DM er også åpen :) 

[Gjest aad62...b24]

Innser for hvert år som går at jeg kommer til å ende opp som tanten min. Enslig og bitter, alene og ensom. Hun har heldigvis oss tantebarn rundt seg, jeg kommer ikke til å ha et slikt nettverk når jeg blir eldre da forholdet til mine søsken ikke er så bra. 

Jeg hater jul og jeg hater livet. En ting er veldig sikkert, jeg skal ikke bli eldre enn 40 år. Akkurat nå vil jeg ikke bli eldre enn 35 engang. Jeg fikser ikke livet jeg. 

Anonymous poster hash: aad62...b24