Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

Gaea skrev (14 minutter siden):

Jeg synes livet er så utrolig vanskelig nå fordi jeg ikke er i stand til å jobbe, og fordi jeg ikke klarer å følge opp behandlingen heller eller det som er forventet av meg. Jeg er elendig storesøster,  elendig datter, en elendig kjæreste, elendig pasient, elendig arbeidstaker, elendig venn, elendig i alt jeg foretar meg. Jeg hater meg selv så intenst. Det gikk veldig bra veldig lenge, så havnet jeg plutselig nede i svart hull med tilbakefall. 

Det er ikke din feil at du har det vanskelig. Det er ikke din feil. 

Beklager om jeg svarer på innlegget ditt om du ikke ønsker det. Men husk på at du ikke er skyld i at du har problemer. 

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

Er i en ond spiral for tiden. Hadde det ganske greit i sommer... Klarte å komme meg ut, var mye mer sosial enn jeg tidligere har vært.. Også en dag bare stoppet det opp. Tilbake til det samme mønsteret. Gidder ikke gå ut, sitter bare foran TV'en eller PC'en. Enkelte dager orker jeg ikke engang å stå opp. 

Depresjonen er tilbake. Så ufattelig gøy. 

Ironisk nok så hadde jeg det ganske bra selv om Raymond var vekke.. Da hadde jeg liksom en grunn for å gå utenfor døren. Men jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skulle gjort uten Raymond.. Han gir meg så mye glede og er muligens den eneste grunnen til at jeg ikke endte opp med å begå selvmord i 2020. Jeg var så nære ved å gjøre det. Drev å tenkte på pillene jeg hadde i skapet.. Glad jeg ikke gjorde det.. Det er så ufattelig vanskelig for dem som sitter igjen uten en bror, sønn eller venn.. Men jeg er så dritt lei av å føle meg verdiløs. 

Nå har jeg også startet arbeidet med å se etter jobb.. Men klarer ikke engang det. Får meg ikke til å skrive søknader.. Fikk hjelp av en venninne og hun ga meg mye gode innspill.. Men stoppet opp etter en eller to dager. 

Så søkte jeg også på tiltak via nav. Har nå sittet i måner og ventet på å komme inn i det tiltaket.. Men jeg er så usikker. Jeg vurderer å avbryte det tiltaket. Jeg er usikker på om jeg faktisk kan gjøre det. Jeg er redd for at de skal ta fra meg uføretrygden min som er det eneste sikkerhetsnettet jeg har økonomisk. Og det å være uføretrygdet gjør at jeg føler meg som en taper. 

Når jeg tok kontakt med NAV i mai så fikk jeg beskjed at hun skulle sjekke, og komme tilbake til meg. Hun kom ikke tilbake til meg. Jeg måtte selv ringe etter en måned og da hadde de vist ikke engang loggført noe som helst. Så hun jeg endte opp med å snakke med rushet søknadsprosessen. Hun ringte meg en dag ut av det blå og vi ble enige om å søke på tiltak. Uten noe som helst møte.

Så tok jeg kontakt igjen med NAV og ønsket å snakke med veilederen min.. Vel, gjett hva? Jeg måtte selv ta kontakt etter en uke selv om NAV har plikt å ringe deg etter 48 timer! 

Er det rart av folk har forakt for NAV når NAV ikke engang følger sine egne regler og lover? 

Endret 13. oktober 2022 av Slettet-x7D6du0Hjb

[Milhouse85]

@Gaea For å oppsummere innlegget ditt kort: Du sliter med angst, depresjon og mer til. Men skammen du har ovenfor disse tingene, samt ønsket om å være fjong og funksjonell. Gjør at du har et ganske fjernt virkelighetsbilde som på ingen måte samsvarer med realiteten. Og det mener jeg 1000% selv om jeg verken kjenner deg, din historikk, dine utfordringer eller noe som helst. Men innlegget ditt er såpass tydelig at det er umulig å misforstå, at virkelighetsbildet ditt ikke er riktig. Når du skriver ting som "jeg er en elendig, ditt og elendig datt...." - helt feil. Det riktige er å skrive: "Jeg føler jeg er...". For en følelse er ikke det samme som en realitet. Rasjonelt sett skal man klare å skille mellom rasjonalitet og følelser. Men av og til gjør sykdom at man ikke klarer å forstå hva som er rett og galt. Da trenger man profesjonell hjelp før man faller helt i kjelleren og begynner å rote noe voldsomt i topplokket. 

Da jeg jobbet i psykiatrien og vi fikk brukere/pasienter som var "på det nivået" (flåsete sagt). Så var vår jobb først å fremst å få brukeren til å innse hvor "svak" man er. Altså; dette høres kanskje veldig rart ut. Men det å akseptere at man har angst, at man er depressive, at man har manglende motivasjon, selvfølelse og mye mer. At man ikke klarer, makter, orker, tørr. Alt det der. Man må akseptere sine begrensninger før man kan sakte bygge kloss for kloss oppover. 

Det er ikke noe galt i å være syk. Det er ikke noe galt i å ha begrensninger. Det er som @Omnia vincit amor skrev i innlegg nummer 10 000 i denne tråden - på ingen måte din feil. Altså; det er jo helt fjollete å tenke i det hele tatt. Men igjen; rasjonalitet vs følelser. Sykdom stanger ofte i mot det som er en selvfølgelig og helt åpenbart sett utenifra. Derfor er det veldig viktig å få høre dette fra folk som står objektivt sett på utsiden! Det er ikke din feil! Punktum.

Du skriver at du flere ganger har forsøkt å komme deg til fastlegen din uten hell. Det er også helt greit. Men; en god fastlege hadde kommet på hjemmebesøk til deg dersom du ikke møter opp etter gang nummer to eller tre. Jeg vet ikke hvor godt denne legen kjenner til din person; men dersom du ikke er i stand til å møte til legen - har fastlegen din plikt til å komme til deg. Noe du også kan spørre om på telefon. Selv om jeg vet mange leger stiller seg veldig motvillig til dette. 

Alternativt, skal kommunen din ha et lavterskel "ambulerende team" tilgjengelig. Der du kan ta kontakt pr telefon og få praktisk hjelp, men også støttesamtaler og veiledning/råd på hva du kan/bør gjøre i din situasjon. Som sagt; i en setting der virkelighet stanger i mot sykdom/følelser. Er det vanskelig å være konstruktiv i helsebyråkratiet men også i møte med mennesker, samt hvordan man svarer folk i sosiale settinger og mer til. Derfor er slike tjenester vel så nyttig, og hjelpetelefonen til Mental Helse på tlf 91 115 123. Man kan ringe å snakke om været og søte kattepuser man ser på Youtube om man så vil. Ingen dømmer deg, og det er ikke slik at man må stå med tauet i hånda for å ringe. Den første samtalen er den vanskeligste, men det kan være overraskende befriende å ringe til noen som ikke har en personlig relasjon til deg. Særlig ift angstproblematikk. Joda; "telefonangst" er en velkjent greie. Men man kan være så "rar og fjern" man bare vil, og fremdeles bli tatt i mot på en god måte om man ringer. Du kan bare ringe å si at jeg øver meg på å ringe, takk for at du svarte.... farvel. Og det er jo også en start. 

Det er alltid litt risiko å skrive slike svar her inne. Noe jeg ikke gjør alt for ofte. Det vanligste som skjer når man føler seg litt "truet" (les: treffet?) av slike ting. Er at man går i forsvar, kanskje i et forsøk på å ta tilbake litt av kontrollen? Ikke  vet jeg. Jeg er i grunn litt motstander av å dele for mye av egen psykisk helse åpent på nett - fordi man er sårbar, og folk som meg - egentlig ikke kjenner til din sak; og derfor kan "dømme" på helt feil grunnlag. Men innlegget ditt var (i mine øyne) så åpenbare. At jeg tillot meg allikevel å være litt "bastant" i svaret mitt. Så får jeg heller stå i det. 

Det er ikke din feil! Du er ikke så "elendig" - som du har overbevist deg selv om at du er. Tvert i mot! Og jeg er helt sikker på at en bitteliten stemme langt bak i hodet ditt bekrefter deg jeg skriver. 
 

Endret 13. oktober 2022 av Milhouse85

[Gaea]

Jeg er helsepersonell selv og har svært god kjennskap til helsetilbudet. Personlig har jeg svært dårlig erfaring med både hjelpetelefoner og akuttpsykiatrisk, så det gidder jeg ikke.  Fastlegen har kommet hjem til meg før, jeg har hatt en lang reise med PTSD fra før og han har fulgt meg veldig tett de siste årene - han er nok en av grunnene til at jeg fortsatt er i livet. Men jeg tror han ønsker å pushe meg litt til å møte opp på legekontoret nå, sånn for å ikke nøre opp under unngåelsesatferden min. Og det er helt fair, han er sykt grei som er på tilbudssiden og gir meg svært hyppige timer som jeg ikke møter opp på en gang, og blir så skuffet over meg selv for at jeg bare gir opp :( tror veldig få skjønner hvor ekstra kjipt og  det er å være helsepersonell men ikke i stand til å hjelpe seg selv

[:utakt]

@Gaea @Omnia vincit amor

Jeg får skikkelig vondt av å lese hvordan dere har det. Jeg håper dere har noen rundt dere som dere kan prate med. Ingen fortjener å ha det sånn, og hvertfall ikke å slite med det alene. 

Alt godt, dere to. 

[Gaea]

:utakt skrev (5 minutter siden):

@Gaea @Omnia vincit amor

Jeg får skikkelig vondt av å lese hvordan dere har det. Jeg håper dere har noen rundt dere som dere kan prate med. Ingen fortjener å ha det sånn, og hvertfall ikke å slite med det alene. 

Alt godt, dere to. 

Takk, :utakt. Ja, jeg har folk å prate med, men merker at jeg er bare til bekymring for folk nå uansett så da vil jeg helst bare være alene og deale med mitt. 

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

:utakt skrev (44 minutter siden):

@Gaea @Omnia vincit amor

Jeg får skikkelig vondt av å lese hvordan dere har det. Jeg håper dere har noen rundt dere som dere kan prate med. Ingen fortjener å ha det sånn, og hvertfall ikke å slite med det alene. 

Alt godt, dere to. 

Føler jeg er litt i samme båt som Gaea her. Jeg snakker som regel ikke om problemene mine til venner og familie. Om det er noen jeg snakker med dem om det så blir det som regel på nettet og anonyme settinger.. Jeg ønsker ikke å drive å hive problemene mine over på andre. 

Spesielt dette om selvmordstanker orker jeg ikke prate med familie / venner.. Det blir rett og slett for mye. 

Har tidligere gått til psykolog men det koster mye penger.. Hun jeg vanligvis går til koster 1000 kr timer og jeg tror hun nå tar 1250 kr timen.. Det blir dårlig økonomi for meg å bruke penger på det når jeg har andre utgifter.. Er også mulig å få en kommunal psykolog. Hadde DPS i mange år men får ikke lengre gå dit da jeg hadde vært der "for lenge".. 

Endret 13. oktober 2022 av Slettet-x7D6du0Hjb

[:utakt]

Gaea skrev (56 minutter siden):

Takk, :utakt. Ja, jeg har folk å prate med, men merker at jeg er bare til bekymring for folk nå uansett så da vil jeg helst bare være alene og deale med mitt. 

Skjønner den. Samtidig, folk blir jo bekymret fordi de bryr seg om deg. Slik du skrev tidligere i dag er det tydelig at du ikke har det bra. Håper du ikke murer deg helt inne med tankene. 

Omnia vincit amor skrev (38 minutter siden):

Føler jeg er litt i samme båt som Gaea her. Jeg snakker som regel ikke om problemene mine til venner og familie. Om det er noen jeg snakker med dem om det så blir det som regel på nettet og anonyme settinger.. Jeg ønsker ikke å drive å hive problemene mine over på andre. 

Spesielt dette om selvmordstanker orker jeg ikke prate med familie / venner.. Det blir rett og slett for mye. 

Har tidligere gått til psykolog men det koster mye penger.. Hun jeg vanligvis går til koster 1000 kr timer og jeg tror hun nå tar 1250 kr timen.. Det blir dårlig økonomi for meg å bruke penger på det når jeg har andre utgifter.. Er også mulig å få en kommunal psykolog. Hadde DPS i mange år men får ikke lengre gå dit da jeg hadde vært der "for lenge".. 

Her i byen har vi noe som heter "Rask psykisk helsehjelp". Det er gratis. Har du kanskje noe liknende der du bor? Jeg syns ikke du skal sitte med selvmordstanker uten å prate med noen om det. 

Lov meg at du tar kontakt med noen hvis det blir så mørkt igjen?

Sitat

Føles som jeg er i helvete
Styggen på ryggen har blitt en av mine nærmeste
På skulder′n min og minner meg på
Hvor jævla skeis det herre livet mitt går, fuck
Er det rart jeg er redd
Når styggen på ryggen er han jeg prater med mest?

Ta vare på dere selv som best dere kan. 

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

:utakt skrev (11 minutter siden):

Skjønner den. Samtidig, folk blir jo bekymret fordi de bryr seg om deg. Slik du skrev tidligere i dag er det tydelig at du ikke har det bra. Håper du ikke murer deg helt inne med tankene. 

Her i byen har vi noe som heter "Rask psykisk helsehjelp". Det er gratis. Har du kanskje noe liknende der du bor? Jeg syns ikke du skal sitte med selvmordstanker uten å prate med noen om det. 

Lov meg at du tar kontakt med noen hvis det blir så mørkt igjen?

Ta vare på dere selv som best dere kan. 

Veldig koslige innlegg du skriver. 

Selvmordstanker er noe jeg har slitet med i mange år. Heldigvis er det blitt bedre med tiden og jeg har det ikke like ofte som tidligere. Jeg tenker at det ikke er så stor fare for at jeg eventuelt vil prøve å begå selvmord, og om jeg skulle gå så langt så håper jeg at jeg tar kontakt med hjelpeapparatet. 

Jeg har ringt inn til nødtelefoner tidligere og har som regel fått gode samtaler ut av det. 

[:utakt]

Inspirert av de siste innleggene i tråden har jeg støttet denne spleisen i kveld.

https://www.spleis.no/project/238403

Sitat

Mental helses døgnåpne chat hjelper over 400 personer hver eneste dag, men nå trenger vi din hjelp. Vi er i en kritisk økonomisk situasjon og står i fare for å måtte redusere vårt viktigste tilbud for barn og unge.

https://www.sidetmedord.no/

[Gaea]

Jeg ringte faktisk hjelpetelefonen her tidligere i uka, men ble møtt med sukking før jeg i det hele tatt fikk sagt noe og opplevde meg til bry. 

Prøver å ta vare på meg selv så godt jeg kan. Det som har roet meg ned litt idag har vært å se Monsen, Monsen og Mattis.

Katten til roomie/utleier kommer hjem imorgen og blir boende meg resten av tiden, det blir godt å få pelsdyret hjem (jeg bodde egentlig med begge to, men utleier/roomie fikk seg et vikariat i et annet sted i landet, flyttet først med katten, vikariatet hennes blir nå forlenget, men hun må flytte til en annen leilighet og kan ikke ta med pus, så jeg passer på pus resten av tiden)

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

Gaea skrev (4 timer siden):

Jeg ringte faktisk hjelpetelefonen her tidligere i uka, men ble møtt med sukking før jeg i det hele tatt fikk sagt noe og opplevde meg til bry.

Det er veldig trist å høre at du blir møtt av slik oppførsel. Det ville jeg har klaget på. Du skal møtes med forståelse og omsorg, ikke sukking og dårlig oppførsel. 

Jeg har selv ringt hjelpetelefonen til mental helse en gang tidligere, muligens to ganger og hver gang føler jeg å ha blitt møtt med forståelse og omsorg. 

Hvilken hjelpetelefon var det du ringte? 

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

:utakt skrev (5 timer siden):

Inspirert av de siste innleggene i tråden har jeg støttet denne spleisen i kveld.

https://www.spleis.no/project/238403

https://www.sidetmedord.no/

Ble litt overrasket over at de må be folk om penger. Den tjenesten burde bli finansiert av staten. Ufattelig at det ikke blir det! Har ikke penger til å støtte den men dersom jeg hadde det ville jeg gjort det.

[Gaea]

Omnia vincit amor skrev (13 timer siden):

Det er veldig trist å høre at du blir møtt av slik oppførsel. Det ville jeg har klaget på. Du skal møtes med forståelse og omsorg, ikke sukking og dårlig oppførsel. 

Jeg har selv ringt hjelpetelefonen til mental helse en gang tidligere, muligens to ganger og hver gang føler jeg å ha blitt møtt med forståelse og omsorg. 

Hvilken hjelpetelefon var det du ringte? 

Fint du har gode erfaringer, men jeg har faktisk lest at flere har dårlige erfaringer, og jeg har ingen positiv erfaring. 

Mental helse sin.  

-----

Dette er ikke en kommentar til deg Omnia eller de nyeste innleggene i tråden, men før det:  

Som min medmoderator påminner oss om er det greit at man lar være å komme med oppramsninger av råd i en tråd som er ment for ventilasjon av tunge tanker. Jeg etterspør IKKE konkrete råd. Gi heller råd hvis folk aktivt etterspør råd.  Jeg personlig forventer ikke svar engang heller på klageinnleggene mine. Jeg er ikke den eneste som blir irritert over veldig lange innlegg med masse råd i deppetråden. Forstår at det er godt ment, men det er ikke alltid det ønskes, og det skal man respektere. Mange som har tunge tanker vil bare få ventilert ut, uten å bli psykologisert. 

Den beste måten å vise støtte til noen med tunge tanker på er å si at man tenker på vedkommende, at man er der hvis man vil snakke, tilby distraksjon, annerkjenne følelser folk har. 

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

Gaea skrev (24 minutter siden):

Fint du har gode erfaringer, men jeg har faktisk lest at flere har dårlige erfaringer, og jeg har ingen positiv erfaring. 

Mental helse sin.  

-----

Dette er ikke en kommentar til deg Omnia eller de nyeste innleggene i tråden, men før det:  

Som min medmoderator påminner oss om er det greit at man lar være å komme med oppramsninger av råd i en tråd som er ment for ventilasjon av tunge tanker. Jeg etterspør IKKE konkrete råd. Gi heller råd hvis folk aktivt etterspør råd.  Jeg personlig forventer ikke svar engang heller på klageinnleggene mine. Jeg er ikke den eneste som blir irritert over veldig lange innlegg med masse råd i deppetråden. Forstår at det er godt ment, men det er ikke alltid det ønskes, og det skal man respektere. Mange som har tunge tanker vil bare få ventilert ut, uten å bli psykologisert. 

Den beste måten å vise støtte til noen med tunge tanker på er å si at man tenker på vedkommende, at man er der hvis man vil snakke, tilby distraksjon, annerkjenne følelser folk har. 

Synes det er bra at du sier ifra om dette. 

Jeg er forøvrig enig i det Gaee skriver her, selv om jeg synes det er koselig at folk svarer på den måten de gjør, er det i utgangspunktet forståelse jeg ønsker, ikke råd. Men uansett så setter jeg pris på begge. Uansett så må Gaees ønske om ikke å få råd bli respektert mener jeg. 

Endret 14. oktober 2022 av Slettet-x7D6du0Hjb

[Gaea]

Som du sier, folk er forskjellige. Vil folk ha råd, så tenker jeg at de må aktivt si at de ønsker råd for å bli bedre, evt poste ellers i helsekategorien og be om råd i egen tråd, og ellers kan man anta at folk ønsker å ventilere ut i tråden 

Hilsen Gaea, ikke Gaee  

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

Hei folkens! 

Jeg tenker vi kan splitte innleggene som omhandler private / offentlige psykologer til denne tråden her. Føler diskusjonen fortjener sin egen tråd. 

Mod

 

Endret 15. oktober 2022 av Slettet-x7D6du0Hjb

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

Gaea skrev (6 minutter siden):

Som du sier, folk er forskjellige. Vil folk ha råd, så tenker jeg at de må aktivt si at de ønsker råd for å bli bedre, evt poste ellers i helsekategorien og be om råd i egen tråd, og ellers kan man anta at folk ønsker å ventilere ut i tråden 

Hilsen Gaea, ikke Gaee  

Jeg endret faktisk på innlegget før du postet denne. Jeg følte for en eller annen grunn at formuleringen ble litt spiss, merkelig hvordan jeg noen ganger misforstår slike ting. 

Og fail! Jeg skulle bare kopiert framfor å prøvd å skrive nicket haha. 

Endret 14. oktober 2022 av Slettet-x7D6du0Hjb

[RandomPersonSomewhere]

Har gått til psykolog i snart et år nå. Det har vært nyttig, men nå har jeg ikke råd til det lengre. Det blir rett og slett for dyrt. Samtalene avsluttes denne måneden.

Trist at psykisk helse nedprioriteres i verdens rikeste land.

[Gjest aad62...b24]

I kveld er jeg trist og lei meg fordi jeg føler ikke at familien min er en faktisk familie. Mine søsken bryr seg ikke om meg, og gir stadig uttrykk for at de helst ikke vil ha noe med meg å gjøre. Mamma har forandret seg mye de siste årene og har blitt sint og bitter. Jeg kan ikke spørre henne om råd eller hjelp, for jeg vet at hun ikke klarer å hjelpe seg selv, og da kan hun ikke hjelpe meg heller. Vi snakkes stadig sjeldnere. Pappa er ikke glad i meg og har aldri brydd seg om meg. Det er komplisert og vanskelig, og jeg føler egentlig ikke jeg kan snakke med noen om dette. Har psykologen min da, men det er mange dager til jeg skal snakke med henne. 

Jeg skjønner også hvorfor jeg er deprimert, hvorfor jeg ikke ser min egen verdi som menneske. Jeg skjønner det veldig godt. Jeg er voksen og burde ta ansvar for meg selv nå. Men jeg er så fryktelig alene.  Jeg føler meg uelsket og uviktig, jeg føler virkelig at ingen er glad i meg. Jeg kan innerst inne tro på at mamma er glad i meg, om jeg har en god dag, men det er verre med pappa. Han har aldri vært stolt av meg, alltid gjort narr av meg, bare gitt uttrykk for at jeg er det verste som har hendt han. Jeg har prøvd å bedre relasjonen vår men jeg når ikke inn. Det er som om han ikke vil høre fra meg. Prøver stadig å være bra nok for han og imponere han men det er aldri bra nok. 

Faen det ble plutselig mørkt i kveld, har det ikke bra nå. Ingen å snakke med heller. Så da skriver jeg her. Jeg har vært flink til å holde familieproblemer på avstand og ikke tenke så mye på det, men i dag har det vært fryktelig vanskelig dessverre. Jeg hører ikke til noen steder. 

Anonymous poster hash: aad62...b24