Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[Gjest 6a636...48e]

Da jeg var yngre lo jeg litt av folk som hadde "førtiårskrise". Nå er det skremmende kort tid til jeg selv fyller førti, og jeg kan rapportere om at fenomenet er høyst reellt. Jeg føler meg gammel. Kjedelig. Jeg fikk aldri noe særlig dreis på yrkeslivet enda jeg gjorde et så godt forsøk jeg kunne, så jeg sitter i dag med en jobb som jeg like gjerne kunne hatt da jeg gikk ut av videregående. Jeg føler meg for gammel til å gå løs på høyere utdanning igjen, og dessuten, når vitnemålet med toppkarakterer ikke hjalp sist, så hjelper det sikkert heller ikke å være femten år eldre og helt uten relevant erfaring til å lande litt attraktive jobber. 

Jeg er et null. Jeg har førti-femti år igjen på denne kula, og jeg bruker dagene bare på å få tida til å gå. 

Hadde jeg hatt masse penger skulle jeg kjøpt den sportsbilen jeg også. 

Anonymous poster hash: 6a636...48e

[RandomPersonSomewhere]

Gjest, du er faen ikke for gammel for høyere utdanning. Hvis du med årene er blitt mindre motivert for utdanning, er det en annen sak. Men alder er da ingen grunn til å droppe ny utdanning. Du har tydeligvis godt hode siden du gikk ut av videregående med toppkarakterer, hvorfor ikke bruke dette til noe nytt? Utdanning er jo til og med GRATIS i dette landet.

[Gjest 6a636...48e]

Jeg kunne sikkert formulert det bedre. Men, jeg har altså høyere utdanning allerede ("gå løs på høyere utdanning igjen"). Jeg fikk jobb, men der andre nyutdannede etter hvert avanserer fra intro/juniorroller, så har jeg bare blitt hengende bak uten å komme noen vei. Jeg er vel for dårlig på å hevde meg selv. 

Jeg er veldig usikker på om det vil hjelpe å starte denne karusellen på nytt. Folk jeg konkurrerer mot på arbeidsmarkedet vil fort ha mye tyngre cv'er med utdanning og erfaring, så får man noe igjen for å være nyutdannet midt i førtiårene? 

Anonymous poster hash: 6a636...48e

[Memento scientiam (takk for meg)]

RandomPersonSomewhere skrev (3 timer siden):

mtp. vennene hennes som du tror snakket vondt om deg. Enten det stemmer eller ei, så høres det ut som at du kanskje har godt av å komme ut av det forholdet.

Jeg vet at de ikke liker meg. Jeg fikk jevnlig høre at ingen av vennene hennes liker meg. Og hun oppga 3-4 grunner til at hun ikke ville være med meg lengre. Den ene var at ingen av vennene hennes liker meg, og at de konstant sier at hun må kvitte seg med meg. Hvorfor, og det andre, det vil jeg ikke ta opp her, siden det vil kunne personlig identifisere meg.

 

RandomPersonSomewhere skrev (3 timer siden):

Bedre lykkelig alene enn mistenksom, sjalu og trist i et parfohold liksom..

Jeg tror ikke det er riktig. Jeg har tilbringet mesteparten av livet mitt sånn, og det trivdes jeg ikke med. 

Endret 11. september 2022 av Memento scientiam

[Gjest ab3b5...44a]

RandomPersonSomewhere skrev (3 timer siden):

Det hørtes ganske kjipt ut. Dreier det seg om diagnostiserbar sykdom? Hvis ja, får du god behandling og oppfølging for dette? Hvis nei, har du vært i kontakt med helsepersonell angående plagene? Det kan være at plagene rett og slett kommer av stress, og da er det i alle fall viktig å få behandling for det som plager innvendig, enten det er angst eller annet.

Du skriver at plagene hindrer deg i å være aktiv. Hvis det er slik at plagene er stressrelatert og ikke forverres betydelig i aktivitet (som i seg selv er et godt tegn), kan du med fordel presse deg litt og være aktiv. Bryte mønsteret.

For min del er jeg altfor lite aktiv selv, så jeg må jobbe med å følge mitt eget råd der..

Joda, det er nå kjipt, men så må en bare forsøke å gjøre det beste ut av situasjonen. I alle fall når formen tilsier det. Men så må en jo samtidig ta det littegrann med ro så det ikke går over alle støvelskaft. 
 

Når det kommer til angsten så er det greit der. Har lært å leve med den. Det som er veldig kjedelig for øyeblikket er at kroppen på en måte streiker. Har vært uttalige ganger hos lege og det som er (CT, MR og div knask) uten at det ble funnet noen årsak. Men har jo slitt med hele venstre side i flere år nå. Først nå, når de tok MR av korsryggen tror de at de har ett svar på hvorfor foten verker sånn. Men selv tror jeg ikke det er hele fasiten, for svaret de sitter på gjelder fra ryggen og ned mens jeg sliter fra tå og helt opp til skulder.

Men så er det jo nettopp slik da at når en med angst henvender seg med problemer så er det enkelt for legen å ikke ta det alvorlig, og ene og alene bare skylde på angsten.

Her er egentlig det jeg synes er det største problemet. Uten medisiner (som ikke er alternativ slik det er i nuet) så klarer jeg rett og slett ikke å sitte på doringen eller komme meg opp og ned fra den. Så blir jo alt annet ett smerte helvete som er helt uutholdelig. Med medisiner så er det fortsatt smerter men det kan jeg fint klare. Fint er vel kanskje ikke rette ord å bruke, men skjønner sikkert hvor jeg skal hen 🙂 Mye sjeldnere de intense smertene kommer da. Problemet da igjen er at jeg fortsatt har problemet med dobesøket. Da at det stopper opp, selv om jeg tar middel som skal hindre det.

Har både lyst og er klar over at jeg skulle kvittet meg med de smertestillende (oxycontin og oxynorm) jeg går på, men da må jeg ha en annen løsning for hånden. Forsøkte tidligere uten og det ble skikkelig «aua» kan en si. Må høre med legen igjen hva jeg skal gjøre her og hvilke alternativer som finnes. Høres ut som de vil at jeg kun skal ned på voltaren og paracet men det var det jeg forsøkte tidligere og det blir ikke aktuelt. Da hopper jeg heller ut av vinduet..

De har funnet prolaps, samt nervesmerter. 
 

Forsøker jo selvfølgelig å være så aktiv som mulig, så lenge det lar seg gjøre. Hva som skjer fremover klarer jeg egentlig ikke helt å se for meg. Håper det løser seg litt, litt mer i den positive retningen. Kan i alle fall ikke ha det slik. Det er jo ikke noe liv i dette. 

Ja, så jeg føler jeg sitter litt i saksa her.

Anonymous poster hash: ab3b5...44a

[Laserbeam]

RandomPersonSomewhere skrev (På 11.9.2022 den 16.39):

1-4: Hvorfor i helvete tenke på dette? Unnskyld språkbruken. Vi har statsledere og generalsekretærer i verdensomspennende organisasjoner som jobber beinhardt for å løse disse problemene. Er det noe som helst du kan gjøre for å hindre tredje verdenskrig? Trolig ikke. Jobb med nettavis-avhengigheten og bruk mer tid på ting som gjør deg glad. Her har du en åpenbaring: Verden er et MYE bedre sted i dag enn det var for 10, 20, 30, og 100 år siden. Samtidig er verdens konflikter og elendighet mer tilgjengelig og synlig for oss i dag pga teknologiske fremskritt (les: fremskritt), og mange trekker derfor konklusjonen om at verden er et dårligere sted. Slik er det ikke. For eksempel har barnedødeligheten gått ned fra 50% for noen generasjoner siden, til langt under 1 prosent i dag!! Som annet tidsfordriv enn å scrolle opp og ned på VG og NRK kan jeg varmt anbefale sjakk for å distrahere fra negative impulser. Kanskje like avhengighetsskapende, men det gjør deg ikke deprimert! Godt for hjernen også har jeg hørt.

Kan også selvsagt anbefale å lese mer oppløftende litteratur, jeg likte denne artikkelen av Max Roser veldig godt:

"The world is bad. The world is better. The world could be much better."

https://ourworldindata.org/much-better-awful-can-be-better

5: Er i samme båt, ass. Igjen kan sjakk anbefales. Å gå en tur er sikker ingen dum ide, heller. Hykler-disclaimer: Følger altfor sjelden mitt eget råd der..

6: Selvfølgelig har du det. Til og med om du begår tung kriminalitet har du en plass i samfunnet. Det er riktignok i fengsel en stund, men de vil alltid høre til i samfunnet. Fengselsinnsatte har også verdi og hører til i samfunnet vårt. Jeg antar at du ikke sitter i fengsel? Så hvorfor har du mindre tilhørighet i samfunnet enn fengselsinnsatte? Du har tilhørighet her i dette forumet, har du ikke? Er det virkelig ingenting du kan bidra med? Det tviler jeg sterkt på.

7: Vet ikke hvilket online spill du snakker om, men kan minne om World of Warcraft. Jeg spilte dette selv en stund som tenåring. Gode minner. Høres kanskje ut som det verken er spillet eller lagkameratene som egentlig plager deg ? Man blir fort frustrert over alt mulig når man først har det kjipt.

8. Det er rent objektivt ikke sant. Du har verdi.

9. Aner ikke omstendighetene i livet ditt, så skal trå litt forsiktig her. Men la oss si at de beste dagene i livet ditt er gått, hva så ..? Jeg tror det skal godt gjøres å ikke finne glede i livet - blant annet de gode minnene -, og er du klinisk deprimert er vi i Norge heldige nok til å ha helsepersonell som hjelper oss med det. Men uansett tror jeg man til syvende og sist selv må ta ansvar for å ikke ha det jævlig. Jeg er i samme båt, forresten. Er ikke noen know-it-all som har funnet ut av alt, men tror jeg er på sporet av noe.

Jeg kommer til denne tråden for å blåse ut. IKKE bli fortalt hvordan jeg skal tenke. Kommer ikke hit for en løsning, bare for å blåse ut. Er det ikke lov med bekymringer?! Kunne du ikke bare skrevet kort og enkelt: "Bare ta deg sammen, tenk annerledes så går alt bra." Er i hvert fall slik det gir inntrykk av. Hvorfor formulerer du deg sånn "halv aggressivt" mot meg? Du kjenner meg jo ikke en gang!

Endret 12. september 2022 av Sarcoex

[RandomPersonSomewhere]

Sarcoex:

Var ikke meningen å være aggressiv, men helt fair at du ikke vil at noen skal kommentere det du skriver selvfølgelig. Sorry, var egentlig godt ment.

[RandomPersonSomewhere]

Da har jeg fått sendt inn jobbsøknad nr. 2. Jeg liker ikke denne prosessen, føler det er en konkurranse om å skryte mest av seg selv. Jeg skjønner at CV er viktig, men hvorfor må man skrive som Knausgård i søknadsteksten for å få seg jobb? Og bilde i CV'en kan de se lenge etter. Hvor stygg eller pen jeg er skal faen ikke bety noe for de jobbene jeg søker på. De kan se meg på jobbintervjuet.

Fikk avslag på søknad nr. 1, jaja. Jeg manglet visst noe kompetanse de helst ville ha. Greit nok ..

Da blir det å vente på søknad 2. La inn betydelig mer arbeid i denne søknaden, føler jeg la sjela i denne. Håper det blir et intervju i hvert fall!

On 9/11/2022 at 7:05 PM, Guest 6a636...48e said:

Jeg kunne sikkert formulert det bedre. Men, jeg har altså høyere utdanning allerede ("gå løs på høyere utdanning igjen"). Jeg fikk jobb, men der andre nyutdannede etter hvert avanserer fra intro/juniorroller, så har jeg bare blitt hengende bak uten å komme noen vei. Jeg er vel for dårlig på å hevde meg selv. 

Jeg er veldig usikker på om det vil hjelpe å starte denne karusellen på nytt. Folk jeg konkurrerer mot på arbeidsmarkedet vil fort ha mye tyngre cv'er med utdanning og erfaring, så får man noe igjen for å være nyutdannet midt i førtiårene? 

Anonymous poster hash: 6a636...48e

Kommer vel veldig an på hvilken utdanning da, men innen IT og helse og omsorg får vel alle jobb rett etter utdanningen. Men er jo et stort valg, og kanskje ikke så enkelt om man har for mange andre forpliktelser.. Your choice!

 

On 9/11/2022 at 7:59 PM, Memento scientiam said:

Jeg tror ikke det er riktig. Jeg har tilbringet mesteparten av livet mitt sånn, og det trivdes jeg ikke med. 

Hm, ok. Kanskje en tanke verdt å dele: Hva med den andre personen? Er det riktig av deg å bruke en annen person for personlig lykke selv om forholdet er dårlig? Kanskje du trives bedre sånn, men hva med den du er sammen med?

[Memento scientiam (takk for meg)]

RandomPersonSomewhere skrev (6 minutter siden):

Hm, ok. Kanskje en tanke verdt å dele: Hva med den andre personen? Er det riktig av deg å bruke en annen person for personlig lykke selv om forholdet er dårlig? Kanskje du trives bedre sånn, men hva med den du er sammen med?

Det var den hennes valg å ikke lengre være min kjæreste, og det kan ikke jeg gjøre noe med. Jeg ville til gjengjeld ikke ha noe mer kontakt med henne, da jeg ikke vil se henne fortsette livet sitt uten meg. Så når hun da tok det valget, kan ikke jeg gjøre noe annet enn å respektere det. 
 

Jeg var ikke helt tilstede for henne de siste par ukene, men hun lot meg heller ikke være der for henne. Det er flere ting jeg kanskje kunne ha gjort annerledes, i det siste, for å overbevise henne om å bli værende (på tross av de grunnene hun oppga til å ikke lengre være kjæreste med meg), men jeg ble presset ut til sidelinjen spesielt den siste uken. Jeg vet ikke om jeg nevnte at jeg skrev en lengre melding om at jeg ikke lengre ville være kjæresten hennes, spesielt på grunn av den siste tiden, som plaget meg særdeles mye, men jeg sendte aldri den meldingen, og jeg tror ikke jeg noengang hadde gjort det heller. 

Endret 13. september 2022 av Memento scientiam

[RandomPersonSomewhere]

Memento scientiam:

Det kan være jeg fornærmer deg når jeg sier min personlige mening om noe veldig personlig for deg, så om det er tilfellet så får du si fra eller bare la vær å lese.

Jeg for min del ønsker at andre svarer meg, og gjerne kritisk, fordi det får meg til å tenke nytt.

MITT inntrykk er at det forholdet deres var skadeskutt, i hvert fall de siste ukene. Kanskje var det en tilfeldig episode som trigget den dårlige stemninga, men jeg tror et sunt forhold ville tålt det.

Du nevner at ingen av vennene hennes likte deg. Du skriver at hun hadde fire-fem grunner til å slå opp. Du skrev selv en lang melding hvor DU SELV skulle slå opp med henne. Du sendte den ikke, kanskje mest av frykt for å bli uten kjæreste?

Jeg er for øvrig veldig enig i at det er lurt å kutte kontakt med henne. Ingen grunn til å holde kontakt med ekser med mindre man har barn sammen eller andre tungtveiende grunner. Min mening.

Endret 14. september 2022 av RandomPersonSomewhere

[Memento scientiam (takk for meg)]

@RandomPersonSomewhere

Nei, du fornærmer meg ikke. 
Altså, jeg kunne godt ha delt mer, og mer spesifikt om disse grunnene, problemet er bare at det ville ha personlig identifisert meg, og det vil jeg ikke. Du hadde sikkert ikke ant hvem jeg er, men det kan være at noen andre hadde gjort det. 
 

Årsak nummer 1: noe materialistisk. Bare tanken på at hun skal innta dette, gjør meg så uvel og plaget, at jeg får panikkanfall, og har mistet evnen til å stå oppreist, og har måttet dra meg inn i dusjen, og spyle vann over fjeset. 
Årsak nummer 2: vennene hennes liker meg ikke. Flere av dem, men ikke alle, mener at årsak 1 betyr at jeg er kontrollerende og psykisk mishandlende. 
Årsak nummer 3: Jeg reagerer negativt, fysisk sett, uten egen vilje, på noe. Fins mindre av det her i Norge. Dette er en skikkelig småting.
 

Jeg skjønner at det jeg listet opp så langt, ikke gir så bra inntrykk av meg, men jeg kan ikke forklare og nyansere mer uten å gi personlig identifiserbar informasjon. Jeg har fortalt mer av historien til noen få i det «virkelige» liv, og de forstår mer av mitt perspektiv. 
 

Ellers har jo hun tross alt ikke behandlet meg spesielt fint, de siste to månedene. Men, jeg er vel vant til det. Hun sa mye som ikke var så hyggelig, og hun neglisjerte meg, og tilsidesatte meg, og helt mot slutten, prioriterte alt annet over meg. Så jeg ble sittende igjen uten å kunne gjøre noe særlig med det. Så man kan jo lure på hvorfor jeg fortsatt ville være med henne. Er ikke helt godt å si. Hun var en skikkelig idiot, men hun var nå i hvertfall min idiot. Nå er det tomt. Jeg spiste først tirsdag formiddag, etter forrige måltid som var lørdags morgen, før hun ringte meg. Jeg vet ikke om det var så lurt, for da fikk jeg mer energi til å være i dårlig humør over det som har skjedd. 

Endret 14. september 2022 av Memento scientiam

[RandomPersonSomewhere]

Jeg syns ikke de tingene du lister opp gir et dårlig inntrykk av deg. Men du skriver veldig vagt, så det er vanskelig å egentlig skjønne hva du mener. Blir vel feil å gjette hva du mener og, når det er poenget å være uspesifikk.

Sånn generelt så tenker jeg at grunn nr 1. kommer an på om det du ikke vil hun skal "innta" er skadelig eller ulovlig. Da skjønner jeg at du ikke vil hun skal ha noe med det å gjøre. Du er sikkert klar over det selv, men det blir jo fortsatt feil av deg å "bestemme" hva hun kan og ikke kan gjøre. Så synes det sånn sett er forståelig at hun oppfattet deg som kontrollerende, selv om du helt sikkert bare ville det beste for henne.

Det at vennene ikke likte deg understreker poenget mitt. Hun valgte tydeligvis disse vennene over deg, og da syns ikke jeg hun er verdt din tankevirksomhet lenger.

Den tredje grunnen din er altfor uklar.

Du beskriver henne som "din idiot", noe som ikke høres helt bra ut i mine ører. Høres ut som du er temmelig frustrert over henne, og sikkert med god grunn. Sånn sett er det kanskje litt beroligende at du ikke lenger trenger å bekymre deg for henne. Men lettere sagt enn gjort selvfølgelig ...

[Memento scientiam (takk for meg)]

RandomPersonSomewhere skrev (5 minutter siden):

Sånn generelt så tenker jeg at grunn nr 1. kommer an på om det du ikke vil hun skal "innta" er skadelig eller ulovlig. Da skjønner jeg at du ikke vil hun skal ha noe med det å gjøre. Du er sikkert klar over det selv, men det blir jo fortsatt feil av deg å "bestemme" hva hun kan og ikke kan gjøre. Så synes det sånn sett er forståelig at hun oppfattet deg som kontrollerende, selv om du helt sikkert bare ville det beste for henne.

Det er lovlig. Det gir meg negative fysiske og psykiske reaksjoner, og lammer meg fullstendig. Det er reelt, og handler ikke om at jeg vil bestemme over henne, eller vil sette begrensninger for begrensningens del. 
 

Og snakk om tilfeldighet. Jeg sjekket akkurat denne tråden, siden jeg ikke får varsel når du svarer meg, og da hadde du altså sendt innlegget ditt for 1 minutt siden. Forrige gang jeg sjekket, var det vel under 10 minutter siden, da også. Er du inni hodet mitt? 😛

Endret 14. september 2022 av Memento scientiam

[Gjest 63a0e...c01]

Mor er dement, hadde aldri sett for meg dette for noen år siden

Hun er der, men allikevel ikke 😢

Klarer ikke slutte være lei meg, savner henne slik hun var, en som klarte seg selv, som stilte opp, som var der

Anonymous poster hash: 63a0e...c01

[Gaea]

Gjest 63a0e...c01 skrev (9 timer siden):

Mor er dement, hadde aldri sett for meg dette for noen år siden

Hun er der, men allikevel ikke 😢

Klarer ikke slutte være lei meg, savner henne slik hun var, en som klarte seg selv, som stilte opp, som var der

Anonymous poster hash: 63a0e...c01

Forstår veldig godt hvorfor du føler deg trist rundt dette. Trist at din mor går gjennom dette, og at du må oppleve dette som pårørende. Tenker på dere! Gi deg selv tid til å sørge over at ting blir annerledes

[RandomPersonSomewhere]

On 9/14/2022 at 4:25 PM, Memento scientiam said:

Det er lovlig. Det gir meg negative fysiske og psykiske reaksjoner, og lammer meg fullstendig. Det er reelt, og handler ikke om at jeg vil bestemme over henne, eller vil sette begrensninger for begrensningens del. 
 

Og snakk om tilfeldighet. Jeg sjekket akkurat denne tråden, siden jeg ikke får varsel når du svarer meg, og da hadde du altså sendt innlegget ditt for 1 minutt siden. Forrige gang jeg sjekket, var det vel under 10 minutter siden, da også. Er du inni hodet mitt? 😛

er nok ikke inni hodet ditt, nei!

Høres ut som du er enig i det jeg tenker. Så det er kanskje noe du først og fremst må jobbe med i deg selv?

[Gaea]

Jeg ble nettopp gjort oppmerksom på at en jeg kjenner godt via idretten jeg satset i før, og som jeg har mange fine minner med , har tatt sitt eget liv nå nylig. 

Han ble bare 26 år. Etterlater seg kone, to små barn, far og mor. 

Hvil i fred 😭

[RandomPersonSomewhere]

huff, så trist. kondolerer.

[RandomPersonSomewhere]

fikk avslag på andre søknad. Fikk ikke noe svar, men ser at annonsen er utløpt på finn. Kjedelige greier.

[Gaea]

RandomPersonSomewhere skrev (6 timer siden):

fikk avslag på andre søknad. Fikk ikke noe svar, men ser at annonsen er utløpt på finn. Kjedelige greier.

Ikke ta sorgene på forskudd. Det kan være at de ikke har rukket å ta kontakt enda.