Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[Gjest 7c4d4...d1a]

Nettopp flyttet hjemmefra. Synes det føles feil. Mye press fra kjæresten om å flytte. Det er liksom snart jul ... hvorfor gjorde vi det nå ... savner hjemmet. Kjæresten ble nesten kastet ut av deres hus, mens hos meg så er mamma lei seg ...

Anonymous poster hash: 7c4d4...d1a

[Gaea]

Gjest 7c4d4...d1a skrev (8 timer siden):

Nettopp flyttet hjemmefra. Synes det føles feil. Mye press fra kjæresten om å flytte. Det er liksom snart jul ... hvorfor gjorde vi det nå ... savner hjemmet. Kjæresten ble nesten kastet ut av deres hus, mens hos meg så er mamma lei seg ...

Anonymous poster hash: 7c4d4...d1a

❤️ 

Lytt til din egen magefølelse, så finner du ut hva som er rett å gjøre. Husk at det ikke er noe i veien for å angre på avgjørelser, høres ut som din mor gjerne vil ta deg imot med åpne armer om du vil flytte hjem igjen. Kanskje finner du ut også hvem kjæresten din egentlig er som person når du først bor sammen med han/henne, og avgjørelsen du ender opp med å ta føles enda mer riktig? 

[TheDarkSycamore - SCM]

Gjest 7c4d4...d1a skrev (På 17.11.2021 den 7.52):

Nettopp flyttet hjemmefra. Synes det føles feil. Mye press fra kjæresten om å flytte. Det er liksom snart jul ... hvorfor gjorde vi det nå ... savner hjemmet. Kjæresten ble nesten kastet ut av deres hus, mens hos meg så er mamma lei seg ...

Anonymous poster hash: 7c4d4...d1a

Det er ikke et godt tegn når kjæresten prøver å presse på ting. Det gorde Eksen min også, hun ville at jeg og ho skulle flytte ned til Sarpsborg. God at det ikke ble noe av. Jeg personlig ble enda mer forvirret av det. Og følte meg ikke klar for et så tort steg. Helt enig @GiaMahan det med å lytte til hjerter.

[Skogslik]

Meningen med livet? 
Meh....

[Gaea]

Skogslik skrev (53 minutter siden):

Meningen med livet? 
Meh....

Å lage mening til livet er selve meningen med livet, tenker jeg. 

Vet du kanskje ikke føler det slik, men jeg synes du er veldig hyggelig og bidrar til god stemning her på forumet, føler det kanskje er din mening med ditt liv, du gjør verden litt bedre ved din tilstedeværelse fordi du har omtanke for folk og bryr deg om andre, og du er lett å prate med. ❤️

[Gjest b639d...482]

Jeg vokste opp i et bygdemonster. Min mor var en alenemor, som var ufør, og som var alvorlig psykisk syk. Oftest så var vi uglesett, og ungdommer hadde enorm glede av å plage oss. 

De kastet gjenstander på vårt hus, tidvis så var det små pappesker antent og fylt med brennende innhold. De gikk ofte opp til vindu, skjærte grimaser, og banket på alt av husoverflate. Jeg var et lite barn, og dette var svært skremmende. De plaget meg og mine søsken på fritiden, og de plagde oss på skolen. En gang skjærte de dekkene på våre sykler, og skrev på en lapp "vær så god". En gang kom min bror hjem blodig, etter å ha blitt sparket inn i en bergvegg. Selv så ble jeg skutt på med softguns, slått gjentatte ganger i hodeskalle og andre steder, truet med kniv, kastet kinaputter på, og hva enn nå det er. Verbale styggheter var det enda mer av. 

Min psykisk syke mor kunne fly opp til raseri. Ofte så ble jeg slengt i gulv, revet hardt i ørene, eller gitt en håndgemeng. Ofte så ble jeg beskyldt for ting jeg ikke gjorde, og høylydt hatsprat kunne jeg ofte høre. De verste dagene var da jeg flyktet fra henne inn på matboden, som var gjort om til soverommet mitt, og deretter kunne høre naboungdommene holde på utendørs. Jeg var mellom 6 og 9 år gammel. Etter det så var jeg for knekt til å gjøre annet enn å smyge meg på rommet, eller holde meg unna enhver annen. Jeg hadde i perioder en venn, og det har nok berget meg for å knekke helt sammen mentalt. 

Barnevernet brydde seg ikke om bekymringsvarsler. Skolen brydde seg ikke. Fastlegen ga henne opoider som hun misbrukte så det monner. Naboene mine brydde seg ikke. Og i ettertid så har ingen andre brydd seg. Legene jeg gikk til brydde seg ikke. 

Jeg forsøkte likevel på utdanningsløp. En nokså formidabel en. Et dobbeltløp som skulle vise jeg likevel var noe. Men der ble jeg fort syk. Og det viste seg å være en alvorlig degenerativ kronisk sykdom. Energien det tappet og traumene som krevde energi for å holde seg noenlunde oppegående var en tøff kombinasjon å håndtere. Jeg endte opp uten å få brukt skolegangen jeg hadde, og fikk ikke fullført løpet til siste slutt. Jeg ble fort ufør. Sykdommen er svært vond. Og jeg har selv mistet evnen til å gå lange turer i marka, mitt fristed fra traumer og alt vondt i verden. Hodet mitt mister mer og mer hastighet. Kroppen min fungerer mindre og mindre. 

 

... jeg får aldri råd til å gå til sak mot de som gjorde meg vondt. Noe jeg absolutt skulle. Og en del våger å hevde at jeg er lat, etter krvende utdanningsløp kombinert med arbeid, samtidig som jeg var helårssyklist og trente hele kroppen. En del har hevdet jeg ikke fortjener trygden for å overleve, eller at jeg er bortkastede ressurser. 

Anonymous poster hash: b639d...482

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

Gjest b639d...482 skrev (34 minutter siden):

... jeg får aldri råd til å gå til sak mot de som gjorde meg vondt. Noe jeg absolutt skulle. Og en del våger å hevde at jeg er lat, etter krvende utdanningsløp kombinert med arbeid, samtidig som jeg var helårssyklist og trente hele kroppen. En del har hevdet jeg ikke fortjener trygden for å overleve, eller at jeg er bortkastede ressurser. 

Anonymous poster hash: b639d...482

Utrolig trist å lese det du har opplevd igjennom livet. Dette er rett og slett hjerteskjærende å lese. Du skal vite at du absolutt fortjener de godene du nå har, og at det er ingen som skal få lov å fortelle deg at du ikke fortjener det. Det er ingen som har rett til å kreve mer av deg enn det du selv føler du klarer. Hva andre mener får bare være noe som går inn det ene øret og ut det andre, det er ihvertfall slik jeg gjør det. Driter rett og slett i hva folk som ikke har innsikt og forståelse for min situasjon sier. 

Fikk høre på en fest nylig at jeg måtte gjør sånn og sånn og komme meg ut i arbeid. Saken er at det ikke er så enkelt for meg som alle andre.  Jeg har hverken utdannelse eller annen arbeidserfaring. Da blir det enda vanskeligere å komme seg ut i en jobb. Når du heller ikke føler at du klarer å strekke til i en arbeidssituasjon så blir det desto vanskeligere å stå å høre på folk som mener du burde finne deg en jobb. Fordi det er rett og slett ikke så enkelt. 

Skogslik skrev (På 19.11.2021 den 23.07):

Meningen med livet? 
Meh....

Jeg tror deler av meningen med livet er å finne ut hva du mener det er. Er det å jobbe, og bidra med samfunnet? Rett og slett være et godt medmenneske? Det er nok mange måter å se på det, og jeg synes ikke det finnes en fasitsvar på det. Det er jo et veldig filosofisk spørsmål. 

Endret 22. november 2021 av Slettet-x7D6du0Hjb

[Lyncs]

Skogslik skrev (På 19.11.2021 den 23.07):

Meningen med livet? 
Meh....

Meningen med livet er å leve på riktig måte, dvs. ikke slik som det er nå der flesteparten av verdens befolkning er inne i en kollektiv prestasjonsnevrose.

Med andre ord så skal man leve istedenfor å streve.

[Gavekort]

Man kan ofte forsterke sine depressive tanker med å se på ting som var og skal bli, i stedet for hva man har og kan utrette.

Livet handler med andre ord om hva du opplever nå, ikke hva du var eller hva du skal bli. I tunge depressive perioder så lever man gjerne i form av minner om fortiden og med angst for fremtiden.

[Gjest 5b148...bbb]

Hei jeg velger å være anonym. 

Jeg er en kvinne på litt over 50. I det siste har jeg vært så sint på alt og alle... før det hadde jeg en tung periode der jeg følte at jeg ikke hadde noe liv. Alt var bare tungt og umotiverende. 

Samtidig tør jeg nesten ikke snakke om ting med folk for jeg har blitt avvist og sett ned på og fått slengt negativitet etter meg at det er vanskelig å snakke om ting. 

Stikk ord av ting som har skjedd meg siden ca 2009

Ble alene mor til 2 stk

Det varte i 9 år. 

Etter 4 år under barnevern valgte jeg ( et valg jeg angrer selvsagt og føler en enorm skyldfølelse for) å flytte mine barn til utlandet for å unngå at de havnet i fosterhjem. 

Der har de vært siden 2018. 

2019 fikk jeg besøkt dem 3 ganger. 

Siden da ingen pga korona. 

Nå er eldste 15 og yngste 13

Tenker på all tiden jeg mister som jeg aldri får oppleve fødselsdager, julehøytider osv osv med min lille familie.

Far vil ikke slippe de tilbake før de er myndige pga barnevernet. 

Jeg har etter å vært under BV og fulgt deres råd til punkt og prikke endt opp med gjeldsordning da vi måtte flytte for at de mente det var best for barna. Det var sikkert det men det førte til gjeld. 

Heldigvis har jeg gjeldsordningen. Det gjør at jeg ser lysere på fremtiden. 

Etter at jeg tok barna ut av landet mistet jeg jobben min. 

Gikk 1 år uten jobb før jeg endelig klarte å få meg en jobb og flytte til nytt sted og begynne på skratsj..

Trives her. Men vanskelig å få seg venner. Jobber veldig mye for å slippe å sitte hjemme alene. 

I juni så jeg min far dø etter 1 uke liggende i en seng uten å få verken vått eller tørt da det var standard prosdedyre ved slik en kraftig hjerneblødning etter ett fall på sykehjemmet. Det er noe av det værste jeg har opplevd og ingenting var større lettelse da han sluttet å puste. Fryktelig. Så kom en travelt tid med og ordne til begravelse og ordne i papirer og abonnementer osv osv...aldri har jeg trodd at det skulle være så slitsomt med at noen dør. 

1 mnd senere ber min tante meg komme da er min onkel syk. Det er lillebror til far min. Også han måtte jeg se dø. Han fikk en lettere avgang enn far min heldigvis. 

Men etter det jeg har opplevd med pappa er at jeg er for aktiv dødshjelp..

Jeg har vært alene i 12 år. 

På dating markedet er et ingen som jeg liker som vil ha meg. Jeg føler meg totalt verdiløs i dette samfunnet. Føler ikke noen bryr seg utenom sjefen min da fordi jeg tjener penger som han har goder av. Jeg har gjort noen feil. 

Som person er jeg snill, ærlig, redelig, drikker sjelden og røyker ikke. Har masse humor som er maska jeg bruker til daglig å være den muntre og glade på utsiden. For å unngå spørsmål osv osv. 

Når jeg da endelig møtte en for 2,5 år siden. Så falt jeg pladask. Han ønsket ikke noe forhold og jeg ble knust. Visste at dette var mannen i mitt liv. Men nå snart 3 år senere har vi fortsatt grei kontakt, fordi jeg er sånn en tosk og godtar smulene jeg får fordi jeg tenker at det er bedre enn ingenting å få ha noen jeg virkelig liker i livet mitt ..få en liten bit om ikke annet. Men han tenker nok ikke sånn. Nå er vi stort sett bare vært kaffe venner som møtes innimellom på morgen når han har levert barn på skolen eller sånn. 

Hans valg er å fortsette å bo mer moren til barna som han kaller ex. Noe jeg tviler sterkt på. Han snakker når vi snakker om at de skal det og de skal det... føler jeg meg utafor og lei meg? Jepp..hun får alt det jeg ønsker meg mens jeg får ingenting. Samtidig tenker jeg at... ønsker ikke å være i hennes sko heller for å ha en kar som har ei på si er vel ikke det store det heller.  Så jeg blir nok den evige side chicken... 

Jeg ønsker å få oppleve det å ha noen som bryr seg om meg som jeg betyr noe for som vil meg vel. En kjæreste. Har jeg aldri hatt selv om jeg har to barn. Vi ble gift av praktiske grunner i utlandet ikke pga kjærlighet. Jeg tenkte den gangen at dette er det beste jeg kan få så jeg godtok det..men selvsagt det gikk ikke i lengden. Men jeg prøvde det jeg kunne i hvertfall og få det til å fungere. 

Jeg har hele livet vært den som har blitt uglesett..

Mobbet i 3 år på ungdomsskolen av guttene i klassen min at jeg var det styggeste kreket på jorden. Det har gjort at jeg har slitt med selvbildet hele mitt liv og aldri syns jeg er noe noen kan elske bortsett fra barna mine og pappa gjorde. Pappa var min store helt. Nå er han borte og jeg føler meg stort sett helt "lost". 

Jeg har prøvd å bli med på ting som kor, rødekors men av en eller annen grunn har ting skjært seg. Røde kors skjærte seg med at jeg og 4 andre som skulle på en overnattingstur ikke fikk godkjent turen fordi vi valgte å sove i hengekøye..etter det har vi ikke vært noe spesielt populære i røde kors da vi dro i protest for det var ingen i forkant som sa noe om at det ikke var lov å ligge i hengekøye,. 

 

Men å slippe å være alene støtt hadde vært fint. Og det gjør meg sint at jeg aldri er bra nok for noen og noe.... 

Jeg har blitt en som sier folk midt i mot. Noe som ikke er spesielt populært. Jeg orker ikke og dikke og darre med alt mulig. Bedre å si de som det er. Jeg holder meg for meg selv. Fordi jeg har den fikse ideen at ingen vil ha noe med meg og gjøre pga av det jeg har opplevd med barna mine. Det har jeg blitt hetset for mange ganger. 

Det har gjort meg umåtelig sterk da mentalt vil jeg si. Jeg klarer meg godt uten andre folk, men savner å ha ett meningsfyllt liv med meningsfylte mennesker rundt meg. 

Alle har flotte hjem og alt det der. Jeg bor rimelig enkelt og minimalistisk. Jeg passer ikke inn i denne materialistiske verden. 

Tillegg har jeg vært veldig kritisk til korona biten i Norge. 

Og nå da de stengte ned på nytt så ble jeg forbanna.  For en som meg blir det mer isoolasjon. Mye lengre arbeidsdager. Min kompis har heldigvis sagt han kan være klemme kompis. Vi klemmer hver gang vi møtes. Det var det jeg savnet mest sist jul og aldri få en klem og sitte hjemme alene kveld etter kveld å være misunnelig på de som hadde familie selskaper og ..party med venner og et sosialt liv. Jeg er aldri invitert what so ever. 

Håper egentlig at det er flere som sliter med det samme og føle at man ikke er bra nok og ikke passer inn i dette samfunnet. 

På dating fronten tiltrekker jeg meg kun mannfolk som er ute etter noe lettvindt uten noe forpliktelse og det betyr da at jeg aldri treffer noen ... jeg orker ikke det søppel opplegget.  Jeg vil ha noe mer meningsfullt. 

Jeg ser etter folk jeg kan få god kjemi med og det er så sjelden det skjer.

Har opplevd det med han kompisen min. Vi har egentlig blitt gode venner tross alt og han er mer åpen om sine problemer enn før da målet hans var at jeg skulle vite minst mulig. Det går ikke i lengden hvis han vil ha kontakt da finner jeg ut det meste. Og det ønsker han tydeligvis. Jeg føler meg rimelig trygg på at han ikke kommer til å forsvinne slik det er nå. Når vi har klart å holde kontakten som snart 3 år så er det blitt ett bånd der og det er jeg veldig takknemmlig for men samtidig dekker det ikke mye av mine behov. Samtidig vil jeg ikke miste det lille vi har. Da har jeg ingenting igjen. 

Det er hardt å føle seg ensom og forlatt. Folk er stort sett ute etter noe hvis de er vennlig innstilt ovenfor deg og det er typisk overfladiske venner..de tar aldri kontakt hvis det ikke er noe fordeler å dra ut av det. Så slik sett er jeg bedre stillt uten venner. 

Ja det var litt utblåsning. 

Jeg har ikke leste hele tråden men burde vel ta meg tid til det. 

Håper alle får en fin kveld videre. Her er det nattevakt neste. 

Ha en god helg. 

 

 

Anonymous poster hash: 5b148...bbb

[Gjest 63a0e...c01]

Gjest 5b148...bbb skrev (12 minutter siden):

 

 Folk er stort sett ute etter noe hvis de er vennlig innstilt ovenfor deg og det er typisk overfladiske venner..de tar aldri kontakt hvis det ikke er noe fordeler å dra ut av det. Så slik sett er jeg bedre stillt uten venner. 

Ja det var litt utblåsning. 

Jeg har ikke leste hele tråden men burde vel ta meg tid til det. 

Håper alle får en fin kveld videre. Her er det nattevakt neste. 

Ha en god helg. 

 

 

Anonymous poster hash: 5b148...bbb

Har ikke lest hele innlegget men. 

Tok for noen uker siden kontakt med en kjenning fra tidligere. 

Personen var snill med det samme, til hun prøvde få meg tilbake, (skjønner ikke at hun gidder), vært venner i sikkert 20 år. 

På all denne tiden er det først nå jeg oppdager at hun bare tenker på seg selv, og hvordan hun har behandlet meg (ikke bra)

Anonymous poster hash: 63a0e...c01

[Gjest 5b148...bbb]

Gjest 63a0e...c01 skrev (1 time siden):

Har ikke lest hele innlegget men. 

Tok for noen uker siden kontakt med en kjenning fra tidligere. 

Personen var snill med det samme, til hun prøvde få meg tilbake, (skjønner ikke at hun gidder), vært venner i sikkert 20 år. 

På all denne tiden er det først nå jeg oppdager at hun bare tenker på seg selv, og hvordan hun har behandlet meg (ikke bra)

Anonymous poster hash: 63a0e...c01

Tror ikke noen ser hvor mye de sårer andre .. de tror de er så bra at en skal være takknemlig for å få treffe dem 1 gang i 14 dagen. Prøvde å få deg tilbake ?? Som hva?? Hvorfor tok du kontakt egentlig? 
 

Er litt lei mannfolk som ikke vil noe seriøst og vet jeg vil ha noe seriøst … driver å tar opp kontakten gang på gang. 
 

Jeg gjør aldri det ovenfor en mann jeg har sagt jeg ikke interessert i. Det vil jo gi helt feil signal til ham. Og ønsker ikke å såre noen så holder meg unna. Noe annet lager bare problemer.

Anonymous poster hash: 5b148...bbb

[Gjest 63a0e...c01]

Gjest 5b148...bbb skrev (6 minutter siden):

Tror ikke noen ser hvor mye de sårer andre .. de tror de er så bra at en skal være takknemlig for å få treffe dem 1 gang i 14 dagen. Prøvde å få deg tilbake ?? Som hva?? Hvorfor tok du kontakt egentlig? 
 

Er litt lei mannfolk som ikke vil noe seriøst og vet jeg vil ha noe seriøst … driver å tar opp kontakten gang på gang. 
 

Jeg gjør aldri det ovenfor en mann jeg har sagt jeg ikke interessert i. Det vil jo gi helt feil signal til ham. Og ønsker ikke å såre noen så holder meg unna. Noe annet lager bare problemer.

Anonymous poster hash: 5b148...bbb

Vi var sammen engang, noe jeg angrer bittert på idag

Anonymous poster hash: 63a0e...c01

[Skogslik]

Mest sannsynlige plassen for meg og treffe den perfekte er i skogen, sier jo litt.
Håper er ute, men men.

Enten er jeg på jobb, hjemme  eller i skogen.
Thats it.

 

 

Endret 10. desember 2021 av Skogslik

[Rutgerus]

Nærmer meg stadiet hvor jeg begynner å godta at jeg mest sannsynlig har en eller annen depresjon som jeg ikke kommer meg ut av. Opplever ingen langvarig glede, ingenting å se frem til. Ingen nåtid. Ingen fremtid. Intet ønske om å bygge relasjoner med andre mennesker. Får aldri fred fra tanker som kverner rundt i hodet. 

Jeg bare........er her. 

[Milhouse85]

Tenkte å "flykte" fra jula i år. Tømte kontoen og stakk til Azorene. Tenkte at det må vel være flott. Har alltid hatt lett for å få kontakt med folk; men her ute... laaaaaangt her ute. Sliter jeg utrolig mye med det. I tillegg er det styrtregn omtrent 24/7. Aldri sett maken til regn - og det skal pågå så langt værmeldingen rekker. Skyhøy luftfuktighet bidrar med sitt. Så da sitter jeg her da.... med 95 euro i cash, 25 dager til neste utbetalingsdag for min del. Alene. På en øy langt ute i Atlanterhavet. 

For 13-14 år siden slet jeg noe voldsomt med angst. Jeg merker at angsten banker forsiktig på brystkassa... urovekkende. Men regner med jeg får kontroll på det. Rett å slett ubehagelig. Hadde foretrukket Covid fremfor dette. :P Men jaja....

Jeg skal innrømme at jeg har gjort smartere valg enn dette i livet.

God jul fra Ponta Delgada.

[Gaea]

Ganske tøft gjort da å bare reise slik. Hvor lenge blir du, på ubestemt tid eller har du planlagt dato for hjemreise? 

[Skogslik]

Milhouse85 skrev (På 24.12.2021 den 14.15):

Tenkte å "flykte" fra jula i år. Tømte kontoen og stakk til Azorene. Tenkte at det må vel være flott. Har alltid hatt lett for å få kontakt med folk; men her ute... laaaaaangt her ute. Sliter jeg utrolig mye med det. I tillegg er det styrtregn omtrent 24/7. Aldri sett maken til regn - og det skal pågå så langt værmeldingen rekker. Skyhøy luftfuktighet bidrar med sitt. Så da sitter jeg her da.... med 95 euro i cash, 25 dager til neste utbetalingsdag for min del. Alene. På en øy langt ute i Atlanterhavet. 

For 13-14 år siden slet jeg noe voldsomt med angst. Jeg merker at angsten banker forsiktig på brystkassa... urovekkende. Men regner med jeg får kontroll på det. Rett å slett ubehagelig. Hadde foretrukket Covid fremfor dette. 😛 Men jaja....

Jeg skal innrømme at jeg har gjort smartere valg enn dette i livet.

God jul fra Ponta Delgada.

Wow!

Du gjør ting jeg bare ''drømmer'' om og gjøre.
Fantastisk!
 

[Milhouse85]

GiaMahan skrev (2 timer siden):

Ganske tøft gjort da å bare reise slik. Hvor lenge blir du, på ubestemt tid eller har du planlagt dato for hjemreise? 

Jeg ser paradokset med at jeg postet dette under "Deppetråden" - da det kanskje fremstår for mange som en drøm. For meg er har det blitt tilnærmet en livsstil. Men; man må få lov til å deppe litt uavhengig av lokasjon. 🙃

Ubestemt tid. Men må hjem til Norge av praktiske årsaker i februar. Så blir det vel ny tur i mars. 

Til alle dere som sliter litt med selvfølelsen, psyke eller annet. Jeg anbefaler virkelig reiseaktivitet som "terapi"... Verden er ikke så farlig som man gjerne tror. Det er bare å hive seg ut i det. Bokstavelig talt. 

Kan melde om at min situasjon har løsnet litt kun timer etter at jeg skrev forrige innlegg på juleaften. Noen ganger er det helt fascinerende hvor fort ting kan snu. 

[nacario]

Milhouse85 skrev (11 timer siden):

Jeg ser paradokset med at jeg postet dette under "Deppetråden" - da det kanskje fremstår for mange som en drøm. For meg er har det blitt tilnærmet en livsstil. Men; man må få lov til å deppe litt uavhengig av lokasjon. 🙃

Ubestemt tid. Men må hjem til Norge av praktiske årsaker i februar. Så blir det vel ny tur i mars. 

Til alle dere som sliter litt med selvfølelsen, psyke eller annet. Jeg anbefaler virkelig reiseaktivitet som "terapi"... Verden er ikke så farlig som man gjerne tror. Det er bare å hive seg ut i det. Bokstavelig talt. 

Kan melde om at min situasjon har løsnet litt kun timer etter at jeg skrev forrige innlegg på juleaften. Noen ganger er det helt fascinerende hvor fort ting kan snu. 

Hva slags aktiviteter kan en finne på der, hår ut ifra at d r litt billigere ift overnatting/kost der?