Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[AnonymDiskusjon]

Litt dumt spørsmål, men når det står at psykologen er "Privat psykolog uten driftstilskudd", betaler man selv om man har henvisning? Her så står det https://helsenorge.no/betaling-for-helsetjenester/betaling-hos-psykolog:"Dersom du går til ein psykolog utan driftstilskot, må du betale alle kostnader sjølv."

 

 

Syns du burde gå og ikke avbestille! Prøv å få fastlegen din til å legge press på dem. Det er verdt ett forsøk. 

 

Takk! Kanskje det. Akkurat nå er det heldigvis ikke så ille. Får ikke forlatt huset noe særlig men føler meg ikke særlig dårlig

Anonymous poster hash: de13f...18e

[AnonymDiskusjon]

Er det noen her med erfaring fra privat psykolog? Føler det blir litt teit, da prøver jeg kanskje litt ofr hardt... Ja, det gir ingen mening. Er jo dyrt, men tenkte bare noen få timer for å bli ferdig med det..

Anonymous poster hash: de13f...18e

[AnonymDiskusjon]

Er det litt for dumt å spørre fastlege om medisinering kanskje kan være et alternativ i mellomtiden? Over melding, tør ikke dra dit akkurat nå... Når jeg var der forrige gang spurte jeg ikke om det, men han sa at man starter med psykolog først vanligvis, og medisin er bare hvis det virkelig er alvorlig, men han sa også at utifra skjemaet var det ganske alvorlig depresjon... Men så sa jeg at jeg sikkert hadde fylt det ut feil også da

Nei, jo mer jeg tenker over det så er jo 6 måneder uendelig lang tid?? men det er jo slik for alle

Anonymous poster hash: de13f...18e

[AnonymDiskusjon]

Jeg er bare redd og lei. Får ikke til noenting. Og jo lengre jeg sitter i dette jo mer er jeg redd jeg kommer til å synke lengre ned i gjørma. Å ikke fungere i dagliglivet er ikke særlig bra for økonomien heller...

Anonymous poster hash: de13f...18e

[Myst]

Begynte først å skrive i irritasjons-tråden, men passer egentlig bedre her. Føler er på vei i dyp dal disse dager. Høstværet påvirker humøret, medstudenter som ikke kan holde kjeft og/eller sitte stille i forelesnigen påvirker humøret, fagene påvirker humøret. Motivasjonen og hjernen slukner like raskt som vann over ild når jeg ser oppgavene som må gjøres. Og selvsagt kommer alt dette når det passer minst. Blitt noen dager ila siste uka å ha dratt hjem ekstra tidlig pga ikke ork å være på skolen. Og det er heller ikke bra, da bare blir sittende foran PCen helt til sovetid.

 

Har ikke råd til å havne i en depresjonsperiode nå og håper det er imidlertidig høstdepresjon-fase.

[Skogslik]

Hvordan endre man livet og begynner og leve i en natur kultur?

Vill gi avkall på alt moderne dritt, og leve som man burde.

 

Hvordan få til dette?

[AnonymDiskusjon]

Drikker egentlig veldig sjeldent, men når jeg drikker er det som regel det samme hver gang.

Slet med depressjon før, men egentlig klart meg overaskende bra de siste årene, foruten når jeg drikker.

Ender som regel opp deprimert dagen derpå og om ikke fylleangst så er jeg bare skuffa over meg selv.

Blir selvdestruktiv i fylla, klarer ikke å bare holde meg til noen få øl, er siste mann ut utestedet selv om jeg planla og dra hjem tidlig. Er aldri utro, men føler heller ikke jeg er den samboeren eller pappaen jeg burde være eller har lyst å være. Fortsetter det slikt kan jeg både ødelegge forholdet og rykte mitt på jobben.

 

Tror det er mye underliggende følelser som jeg er blitt for god til å undertrykke. Det var mistanke om at jeg var bipolar for noen år siden, men aldri bekreftet.

 

Anonymous poster hash: 6a536...55c

[Mai]

lenge siden jeg har tenkt på å ende alt men nå har ting virkelig kommet tilbake. Føler livet mitt klarer virkelig ikke å bli stabilt. Jeg er en som ikke klager og tenker alltid "det blir bedre" men når man venter og venter og venter, og det skjer aldri så blir til og med den mest optimistiske personen utslitt. Jeg nærmer meg 30 og har ikke hatt EN eneste langtidsjobb som var relevant til utdanningen min. Og nå som jeg endelig lander en og flytter til ny by (etter alt annet dritt) så går ikke det heller. Jeg er så flau at jeg tør ikke å fortelle noen om det. *sigh* og nylig fått vite jeg har en sykdom hvor stress er den verste fienden, og merker på meg at kroppen tærer på seg sakte men sikkert. Jeg har hatt så mange episoder for tiden hvor jeg føler jeg drømmer alt dette.

Endret 19. september 2019 av Mai

[AnonymDiskusjon]

Jeg er en person som har postet noen innlegg tidligere i tråden. Stort sett negativiteter i forhold til min livskvalitet og det jeg sliter med. Sliter stort med meg selv, angst og personlighetsforstyrrelse. Stort sett så er hver en dag en kamp i seg selv. Men, og ett aldri så viktig men, en dag nå og da er positiv. Hvor en får en liten livsgnist. En føler seg som "alle andre". I dag hadde jeg en utrolig dag hvor jeg følte meg slik. Skal ikke begynne å klage over dette her nå, men GI MEG FLERE SLIKE DAGER!! 

 

Dagen i dag fikk meg til å føle meg i live. Jeg hjalp andre mennesker og hadde det utrolig godt med meg selv. I dag blomstret jeg virkelig    Måtte bare poste en positivitet her inne også. Litt viktig for meg å dele dette også for å få frem at en gang inne mellom så er det lyse dager hvor alt ikke ser, eller trenger å se, totalt mørkt ut. Når en ligger der nede og holder på å gi totalt opp er det utrolig fint å bli blendet av ett slikt lyspunkt. 

Anonymous poster hash: 1a3ef...5b5

[Skogslik]

 

Jeg er en person som har postet noen innlegg tidligere i tråden. Stort sett negativiteter i forhold til min livskvalitet og det jeg sliter med. Sliter stort med meg selv, angst og personlighetsforstyrrelse. Stort sett så er hver en dag en kamp i seg selv. Men, og ett aldri så viktig men, en dag nå og da er positiv. Hvor en får en liten livsgnist. En føler seg som "alle andre". I dag hadde jeg en utrolig dag hvor jeg følte meg slik. Skal ikke begynne å klage over dette her nå, men GI MEG FLERE SLIKE DAGER!! 

 

Dagen i dag fikk meg til å føle meg i live. Jeg hjalp andre mennesker og hadde det utrolig godt med meg selv. I dag blomstret jeg virkelig    Måtte bare poste en positivitet her inne også. Litt viktig for meg å dele dette også for å få frem at en gang inne mellom så er det lyse dager hvor alt ikke ser, eller trenger å se, totalt mørkt ut. Når en ligger der nede og holder på å gi totalt opp er det utrolig fint å bli blendet av ett slikt lyspunkt. 

 

Anonymous poster hash: 1a3ef...5b5

 

 

 

Så bra! 

[AnonymDiskusjon]

Jeg har vondt inni meg. Har 100 prosent stilling, men trives ikke så godt på jobben. Føler ikke jeg mestrer yrket mitt selv om jeg ha høgskoleutdannet. Ikke er lønna noe særlig god heller. Jeg føler meg rett og slett som en taper. Sint, amper og nedstemt, er følelser jeg har hatt siste måneden. Dritt, føler meg så jævlig. 

 

Jeg føler ikke jeg klarer å uttrykke meg godt, jeg føler meg dum, jeg føler vokabularet mitt er på bånn. Jeg er 26 år, men det er så mange som er smartere enn meg, som har klart utdanningen bedre og presterer på jobben. Vet kollegaene mine ikke er så fornøyde, de skulle ønske jeg viste meg mer frem med min kunnskap. Problemet er at det er så mye jeg ikke kan, og jeg er ikke så interessert i jobben eller i faget mitt. Mislykket er rette ord. 

 

Dritt, livet er dritt. .. 

Anonymous poster hash: 19086...bdc

[BuffyAnneSummers]

Høres litt ut som imposter syndrome. Såvidt jeg har skjønt det så kommer det av veldig dårlig selvfølelse, at du føler deg under andre med samme utdanning og erfaring som deg. 

 

'' Individuals with impostorism incorrectly attribute their success to luck, or as a result of deceiving others into thinking they are more intelligent than they perceive themselves to be.''

[AnonymDiskusjon]

Høres litt ut som imposter syndrome. Såvidt jeg har skjønt det så kommer det av veldig dårlig selvfølelse, at du føler deg under andre med samme utdanning og erfaring som deg. 

 

'' Individuals with impostorism incorrectly attribute their success to luck, or as a result of deceiving others into thinking they are more intelligent than they perceive themselves to be.''

Jeg har hørt om imposter syndrom. Faktisk lettet over at du foreslår det, håper du har rett. Ja, selvfølelse og selvtilitt er på bånn, veldig irriterende. Har null trygghet i meg selv, og jeg vet ikke hvorfor. Har vært deilig for hjalp med litt ferie, men samme greia da jeg kom tilbake på jobb i dag.

 

Anonymous poster hash: 19086...bdc

[AnonymDiskusjon]

Føler meg tom på innsiden. Har ting passe greit på stell. Fullført utdanning, god jobb, egen leilighet i alder av 26 år. Men, gikk hjem fra jobb tidlig i dag fordi jeg holdt på å begynne å gråte. Er flere faktorer som spiller inn. Hadde en eks som aldri tok nei for et nei, da hun alltid ville forsøke forholdet vårt på nytt. Vi har vært slutt i ca. 4 måneder, men hun vil fortsatt finne på ting hele tiden og blir såra når jeg prioriterer dem på jobben. Hun vil ha meg tilbake, og det tærer på meg. Jeg har drevet og pusset opp leiligheten, og knapt hatt krefter til annet, så har ikke klart å si fra at jeg ikke vil noe mer enn å bare være venner, er helt tom. Samtidig liker jeg ei som er ny på jobben i en midlertidig stilling. Hun og de andre nye som startet i år har blitt en skikkelig bra vennegjeng hvor jeg ikke er inkludert, og jeg skulle så ønske at jeg hadde flere som startet i jobben samtidig som meg ifjor, men jeg var eneste nyansatte da. Kjenner at når jeg har planer med eksen min og jeg hører om planene til de nye på jobben, inklusive hun jeg har falt for, så blir jeg skikkelig nedfor, men jeg klarer ikke si fra. Har ca. 3 uker til alt kaoset på jobb er ferdig. I mellomtiden må jeg holde meg samlet, da jeg har ansvaret for å holde en viktig presentasjon hvor alt må gå på skinner.

 

I mellomtiden driver den vennegjengen på jobben og fester og har det gøy, mens jeg er alene med eksen som jeg ikke klarer å si nei til fordi jeg vet det blir en jævli stor krangel ut av det (har forsøkt mange ganger å slå opp og bevege meg unna, selv da vi var sammen, men hun tar ikke hintet) og jeg vet det gjør meg så forbanna, trist og lei at jeg ikke klarer holde meg samlet på flere dager igjen. Det er tid jeg ikke har råd å miste...

 

Håper jeg holder ut 3 uker... Vet ikke engang hvor jeg vil med dette innlegget. Føler meg helt tom, lar livet gå på autopilot og forsøker bare få til de tingene på jobben de neste ukene. Deretter håper jeg å klare å få jaget eksen unna og kanskje forsøke bli med den gjengen på jobb på noe arrangement, eller en fest...

Anonymous poster hash: de1a1...4b8

[AnonymDiskusjon]

Bare jeg hører kjappe, harde trinn ute så spør jeg meg selv om de er sinte på meg. Fuck

Anonymous poster hash: f3562...6cb

[mellowman]

Takk for den glede vaping gir, og øl da! Livet som 40+ er kjedelig, det er godt å ha noen gleder!

[Kovalevskaja]

Ca 11 dager på fluoxetin. Skulle ha en legetime i går, men våknet opp sykt kvalm (nervøs? matforgiftning? redd for å komme 2 min for sent?), så ringte og sa jeg ikke kunne komme. Men legen ringte meg! Kanskje hun er pålagt, ikke vet jeg, men følte meg i hvert fall godt ivaretatt. 

 

I hvert fall. Om jeg føler meg annerledes? Sa det var vanskeligere å si, føler meg helt ok, som vanlig osv, men tror kanskje jeg føler meg annerledes? Det har ikke vært mye opp og ned, jeg er mer stabil, men kanskje det bare har noe med at ting er rolig om dagen? Har ikke grått i det hele tatt! Men det får meg til å kanskje innse at jeg ikke var deprimert? Fordi jeg hadde et utrolig svingete humør, klarte jo på en måte å glede meg til ting (selv om jeg ikke ville gjøre det når det skjedde, så ..), så var opp og ned, med mest dype daler dog, flere ganger ila dagen. Det er jo slitsomt, men det er kanskje ikke en sykdom? Innser nå at jeg bare fokuserte på at jeg var nedfor hele tida, men nå innser jeg at det er jo ikke sant. Får ta opp det neste time. Kanskje jeg var redd jeg ikke skulle få noe hjelp hvis jeg sa det slik? Ikke vet jeg. Men jeg føler meg bedre! Om det er pillene, at jeg har gitt opp å stresse meg selv med å få til hverdagslige ting eller om jeg bare innbiller meg det, det vet jeg ikke, men jeg ser frem til dagen i dag, og det er noe.

 

Sa til legen at jeg hadde bestilt time hos sit, fordi hun ville at jeg skulle gjøre det, sa til og med at jeg skal dit i morgen.. Haha, så utrolig teit å lyve om. Hun sa tilogmed at hun kunne ringe for meg.. Får fikse det i løpet av uka... 

 

Ikke akkurat en deppepost, men følte bare for å lufte litt.

[AnonymDiskusjon]

Jeg mestrer ikke jobben, mine kollegaer mener jeg burde være mer synlig på jobben, vise meg mer frem. Det er ikke meg å gjøre det, og jeg føler jeg gjør det beste jeg kan. Har det veldig tøft, vil bare sove... Er så lei. Jeg er bare 26 år, jeg kan ikke jobbe innen dette hele livet, hvis jeg etter 2 år går rundt å tenker slikt. Har jobbet på arbeidsplassen i snart 2 år. 

 

 

 

Selvtilliten og selvbildet er på bånn. Føler jeg har så liten verdi, det henger sammen med høye krav. Jeg klarer ikke prestere, og jeg er så usikker når jeg får spørsmål. Da hjelper det heller ikke at konsentrasjonen er lav. Faen...

Anonymous poster hash: 19086...bdc

[Poor Leno]

Hva er det du jobber med?

[AnonymDiskusjon]

Hva er det du jobber med?

Jobber innen helse, har helsefaglig høgskoleutdanning. Er med psykisk utviklingshemmede i et bofellesskap

 

Anonymous poster hash: 19086...bdc