Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[Lami]

Kvalm. Sur. Får ikke til å konse med serie/slappe av.

Endret 11. august 2019 av Lami

[AnonymDiskusjon]

Bah! Får ikke til en dritt. Skikkelig dritt-dag. Angst og depressive tanker. Har prøvd å distrahere meg med spill, serier o.l. Men klarer ikke å konsentrere meg mer enn 5-10 min av gangen.

Håper det kommer en meteoritt (eller noe annet fatalt) og treffer meg i hodet.

Anonymous poster hash: dec78...161

[Lami]

Jo mer jeg tenker på det jo mer føler jeg det er min feil. Var jeg virkelig en så dårlig kjæreste at jeg må snakkes trash om tenker jeg ... jeg ble fortalt hele tiden gjennom forholdet at jeg var best og god kjæreste, liksom hvorfor gjøre sånt...

vi krangla aldri

 

Frister å laste ned tinder nå, men jeg tror ikke det er sundt så tidlig.

 

Faen og jeg er kobla til mitt virkelige navn her, håper ikke eksen leser dette ...

Endret 11. august 2019 av Lami

[AnonymDiskusjon]

Noen som vet om det noen vanlig prosedyre for timen hvor man leverer MADRS-skjemaet? Tror det er en slags snakketime kanskje? Gruer meg sånn, selv om det er ikke før fredag... 

 

Jeg er redd for å bli sett på som "fake" (vet ikke helt hvordan beskrive det), fordi jeg ikke har noen "forklaring"... Betviler også veldig på hvordan jeg er, eller hva jeg føler.. særlig hvis alt ikke er mørkt hele tiden.. noe det gjerne ikke er, da jeg mer føler meg invalidisert på en måte at jeg ikke klarer å gjøre noe annet enn å stirre ut i lufta...

Anonymous poster hash: de13f...18e

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

Noen som vet om det noen vanlig prosedyre for timen hvor man leverer MADRS-skjemaet? Tror det er en slags snakketime kanskje? Gruer meg sånn, selv om det er ikke før fredag... 

 

Ta det helt med ro. Det er ingen som skal se ned på deg eller noe slikt. De ønsker kun å kartlegge, slik jeg har forstått det. 

 

Det jeg synes er rart som jeg har nevnt tidligere er hvorfor ikke legen din har sendt henvisning til DPS da det er tydelig det du trenger, du trenger noen å snakke med slik jeg ser det. 

[......]

Jeg er helt forbanna retadert i noen sosiale settinger. Sier ting som jeg i ettertid innser høres helt idiotisk ut. Angrer nesten alltid på noe jeg har sagt når jeg snakker med mennesker.

 

En sosial amøbe. Det er meg det.. Burde bare stenge meg inne og holde meg for meg selv. Har funket bra før.

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

Jeg er helt forbanna retadert i noen sosiale settinger. Sier ting som jeg i ettertid innser høres helt idiotisk ut. Angrer nesten alltid på noe jeg har sagt når jeg snakker med mennesker.

 

En sosial amøbe. Det er meg det.. Burde bare stenge meg inne og holde meg for meg selv. Har funket bra før.

 

Jeg gjør dette støtt og stadig selv, og jeg er sikker på at de fleste sier ting de angrer på fra tid til annen. Det er ingenting å skamme seg over, du er tross alt bare et menneske. Du er ikke feilfri. 

[......]

Jeg gjør dette støtt og stadig selv, og jeg er sikker på at de fleste sier ting de angrer på fra tid til annen. Det er ingenting å skamme seg over, du er tross alt bare et menneske. Du er ikke feilfri.

Er langt fra feilfri, men det er også en forskjell på å gjøre noen feil noen ganger til å nesten alltid drite på leggen i samtaler med fremmede/folk jeg kjenner litt.

 

Prøver å tenke på at jeg ikke bryr meg særlig når andre sier noe jeg finner helt idiotisk, men når kvelden kommer begynner jeg å analysere alle feilgrep jeg har gjort ila dagen. Spesielt nå under Arendalsuka med mingling med politikere og forskjellige "maktpersoner".

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

Er langt fra feilfri, men det er også en forskjell på å gjøre noen feil noen ganger til å nesten alltid drite på leggen i samtaler med fremmede/folk jeg kjenner litt.

 

Prøver å tenke på at jeg ikke bryr meg særlig når andre sier noe jeg finner helt idiotisk, men når kvelden kommer begynner jeg å analysere alle feilgrep jeg har gjort ila dagen. Spesielt nå under Arendalsuka med mingling med politikere og forskjellige "maktpersoner".

 

Forstår dette godt. Jeg gjør dette veldig ofte selv og, men det er bare destruktivt. Prøv i det minste å okkupere tankene på andre ting som er positivt istedenfor å mentalt bygge seg ned ved å peke på hva man selv gjør feil. 

 

Er du aktiv i politikken siden du er på Arendalsuka? Det må jeg si er veldig kult. 

[......]

Forstår dette godt. Jeg gjør dette veldig ofte selv og, men det er bare destruktivt. Prøv i det minste å okkupere tankene på andre ting som er positivt istedenfor å mentalt bygge seg ned ved å peke på hva man selv gjør feil.

 

Er du aktiv i politikken siden du er på Arendalsuka? Det må jeg si er veldig kult.

Ja, det er jo veldig destruktivt og fører ingenting godt med seg. Blir bare nedstemt når jeg oppsummerer dagen og fokuserer på det negative. Er en vanskelig prosess det å avenne seg med det når det er et mønster og tankegang man har hatt i nesten tjue år.

 

Deltar ikke på Arendalsuka i et politisk parti, men deltar i en frivillig organisasjon og har vært så heldig å få møte flere partiledere og politikere i dag og fått diskutere min hjertesak og bare fått positiv respons. Men tenker jeg kunne ha sagt så mye mer, og på en bedre måte.

[AnonymDiskusjon]

Faktisk en ganske grei dag. Klarte å gjøre noe jeg liker, ikke følt noe særlig på hålpløshet og mørke... Føler meg som en hykler, men én god dag annulerer ikke alle de dårlige. Så nå som jeg først har startet på dette får jeg dra til legen i morgen og levere skjemaet, selv om det ikke føles som det trengs i dag

Anonymous poster hash: de13f...18e

[......]

 

Faktisk en ganske grei dag. Klarte å gjøre noe jeg liker, ikke følt noe særlig på hålpløshet og mørke... Føler meg som en hykler, men én god dag annulerer ikke alle de dårlige. Så nå som jeg først har startet på dette får jeg dra til legen i morgen og levere skjemaet, selv om det ikke føles som det trengs i dag

 

Anonymous poster hash: de13f...18e

Én god dag annulerer ikke de dårlige, men de er med på å vise en at det kan bli bedre, og at alt ikke er så håpløst og mørkt som du nevner selv. Kjenner meg igjen i at på gode dager tidligere tenkte jeg at "nesj, jeg trenger ikke noe hjelp jeg, nå går det jo bedre". Men man må absolutt oppsøke hjelp uansett, for den berg og dalbanen av følelser man får av å ha gode og dårlige dager om hverandre fungerer ikke i lengden. Jeg er også overbevist om at den banen sakte men sikkert leder en lengre ned enn opp, for det er utmattende å ikke ha et stabilt stemningsleie over lengre tid.

 

Oppsøk hjelp uansett om man føler andre trenger det mer, om man føler at det man sliter med er bagateller eller at man fikser det selv. De er der for å hjelpe.

[AnonymDiskusjon]

Gikk tålelig greit. Ble spurt helt vanlige spør ål «søsken?» osv, selv om jeg jo kunne se det sto på skjermen bak... og jeg som svarer ja mhm gråter. Blæ. Om det er på Gunn av negative tanker jeg ikke får sove? Nje... tenker egentlig ingenting. Helt tomt. Føler jeg burde ha negative tanker? Hadde mer før. Nå er det kanskje mer på dagen, men ikke mye.. aner ikke hva jeg tenker på heller? Føler meg så teit.

 

Hmm. Scoren på testen viste at dette er alvorlig, men så måtte jeg såklart si at jeg sikkert har fylt ut feil. Antidepressiver blir ikke skriver ut helt uten videre... må være skikkelig ille. Vet ikke hvorfor jeg har så lyst på det. Kanskje jeg bare burde spurt rett ut.

 

Men han ville henvise meg til psykolog, så vi prøver det. Tar sikkert lang tid å få? Hørte ikke helt hva han sa, men skulle ha fastlege-møter i mellomtiden... får ny lege også, kjipt da jeg hadde begynt å bli me komfortabel. Kunne få sovemedisin hvis jeg ville, men takket nei. Angrer litt men samme det

 

Anonymous poster hash: de13f...18e

[AnonymDiskusjon]

Det er vel lov å bare avslutte hele greia? Skulle bestille ny time om tre uker på vei ut sa han, men jeg glemte det.. kan jo såklart bare sende melding og bestille, men... skal fortsette tror jeg, for blir jo ikke bedre av seg selv, men.. må skrive en lapp neste gang kanskje, kommer ikke på noe å si

 

Anonymous poster hash: de13f...18e

[BuffyAnneSummers]

skriv lapp ja. Skriv på den i løpet av en god stund (gjerne dager, hvor du kommer på noe nytt som må skrives ned), for du husker ikke alt på en gang. 

Du må slutte å tro at dine problemer ikke er seriøse nok!!!! De er helt tydeligvis det, så slutt å la den dumme stemmen i hodet ditt ta kontroll, du må dytte på, og selv om det ikke går helt som du ville neste gang heller så prøv igjen! Øvelse gjør mester og i ett samfunn hvor man blir ofte oppfordret til å bare ta seg sammen istedenfor å søke hjelp (fordi de ikke FORSTÅR EN DRITT om det å virkelig slite, derfor sier de så DUMME TING)  så er det ikke rart du sliter med dette her. 

Folk sier det er mindre tabu nå å snakke om usynlige sykdommer. Bullshit! Folk elsker å ignorere problemer de selv ikke må håndtere. 

[AnonymDiskusjon]

Tok ut sovemedisinene, bare i tilfelle. Vet ikke hvorfor jeg sa jeg har søvnproblemer, har jo ikke det, egentlig. Eller, sover lite, men er fordi jeg ikke fortjener noe mer. Men i det siste har jeg sovet mer - kanskje derfor jeg føler meg "bedre"? (i går i hvert fall, i dag er det rett ned igjen). Problemet er at jeg ikke klarer å stå opp, egentlig, om dagen. Så sparer pillene til det kanskje trengs.

 

Vet ikke om det er er det at jeg ønsker å være alene som gjør at jeg ikke liker kjæresten min, eller om jeg genuint ikke liker han.. ja, jeg er en dårlig person. Men nå bor vi sammen, så må holde ut litt. Gjør ikke søvnsaken bedre at han vekker meg hver kveld (han sitter oppe mye lenger enn meg) for å ha sex, selv om jeg sier nei og at han ikke må gjøre det. Også føler jeg meg verre og får ikke sove.

 

Mange dårlige sirkler i livet om dagen. Gruer meg sånn til skolen starter på igjen. Vet jeg ikke klarer det. Skal prøve noen uker, da.

 

 

skriv lapp ja. Skriv på den i løpet av en god stund (gjerne dager, hvor du kommer på noe nytt som må skrives ned), for du husker ikke alt på en gang. 

Du må slutte å tro at dine problemer ikke er seriøse nok!!!! De er helt tydeligvis det, så slutt å la den dumme stemmen i hodet ditt ta kontroll, du må dytte på, og selv om det ikke går helt som du ville neste gang heller så prøv igjen! Øvelse gjør mester og i ett samfunn hvor man blir ofte oppfordret til å bare ta seg sammen istedenfor å søke hjelp (fordi de ikke FORSTÅR EN DRITT om det å virkelig slite, derfor sier de så DUMME TING)  så er det ikke rart du sliter med dette her. 

Folk sier det er mindre tabu nå å snakke om usynlige sykdommer. Bullshit! Folk elsker å ignorere problemer de selv ikke må håndtere. 

 

Takk. Ja, den har mye kontroll om dagen, men jeg vet aldri om det er meg eller den som er til stede. Det er sant! Forhåpentligvis så blir det verdt det.

Anonymous poster hash: de13f...18e

[AnonymDiskusjon]

Begynner å kjenne depresjonen komme igjen etter en veldig fin sommer sammen med familie og venner. Bryr meg mindre om personlig hygiene, klarer ikke rydde og stå opp om morgenen, lage mat er et strev og jeg har ingen motivasjon til å starte skole neste uke. Jeg er sykt lei meg selv og livet mitt og fremtidsutsiktene mine ser ikke spesielt lyse ut.

Kan ikke la dette gå for langt. Har vært sengeliggende i lengre perioder før og innlagt flere ganger, men det har jeg tenkt på som et tilbakelagt kapittel i livet mitt. Mange år siden sist. Nå kjenner jeg en bølge av følelser som får meg til å ville gi opp.

Det jeg tenker mest på for tiden er hvor liten evnen min til å ta i mot og akseptere kjærlighet er. Det siste året har handlet mye om det for tiden. Folk rundt meg prøver hele tiden å gi meg små hint om at de er glade i meg, men i situasjoner det skjer blir jeg så ukomfortabel at jeg snur samtalen på hodet med en gang. Som en ryggmargsrefleks. Tror jeg nærmer meg kjernen av problemene mine, håndtere følelser av utilstrekkelighet og uverdighet.

Har ikke så mye motstandskraft i meg og har aldri hatt det, men jeg tror at hvis depresjonen fester seg så kan det bli slutten på meg.

Anonymous poster hash: aa3db...a1f

[AnonymDiskusjon]

Orker ikke. Ingenting. Hva skal en?

Anonymous poster hash: 1a3ef...5b5

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

Orker ikke. Ingenting. Hva skal en?

 

Livet er veldig vanskelig noen ganger, jeg kan selv skrive under på dette da jeg sliter med depresjon, og har ofte langvarige perioder hvor hele verden bare detter fra hverandre, ihvertfall er det slik det føles ut. 

 

Jeg vil anbefale at du tar en tur til psykolog. Om det er sånn at du ikke har mye energi til vanlig så ville jeg tatt turen til legen. Ta en blodprøve og se om du mangler noen vitaminer, jeg mangler selv vitamin D, så jeg tar hver dag en pille for å få den lille ekstra energien, og det hjelper ganske mye faktisk. 

 

Håper dette hjelper, flott at du spør om ting, forsett med det. 

 

 

Begynner å kjenne depresjonen komme igjen etter en veldig fin sommer sammen med familie og venner. Bryr meg mindre om personlig hygiene, klarer ikke rydde og stå opp om morgenen, lage mat er et strev og jeg har ingen motivasjon til å starte skole neste uke. Jeg er sykt lei meg selv og livet mitt og fremtidsutsiktene mine ser ikke spesielt lyse ut.

Kan ikke la dette gå for langt. Har vært sengeliggende i lengre perioder før og innlagt flere ganger, men det har jeg tenkt på som et tilbakelagt kapittel i livet mitt.

 

Dette tror jeg du klarer å komme deg igjennom! Stå på og prøv å motiver deg selv på noen vis. Om det er å bare ta seg en tur ut så gjør det. Ville også tatt turen til psykologen skolen din eventuelt tilbyr, om det er veldig intenst så ville jeg bedt om å få hjelp via DPS. For å få DPS må du be legen din om henvisning.

Endret 24. august 2019 av Slettet-x7D6du0Hjb

[Skogslik]

Jeg er så jævlig lei meg og ødelagt.

Nettopp hjemme fra ferie og damen slår opp samme dagen vi ser hverandre.

Hun var utro mens jeg var vekke men jeg tenkte vi skulle prate om dette når jeg kom hjem. Men den sjansen fikk jeg ikke.

 

Hun skal flytte og mente det ikke ville gå. Vi bodde i dag 1,5t fra hverandre men hun mente det var langt nok. Det sa hun. Selv om vi var masse med hverandre, hver helg nesten og sov med hverandre i uken.

 

I tillegg nevnte hun at hun ikke var forelsket. Først sa hun at hun aldri ble forelsket, så sa hun at det gikk i bølger. Så at hun ikke ville ha forhold. Hun har sagt hun elsker meg fortsatt.

 

Jaja. Jeg er i vertfall ødelagt. For meg var hun verdens beste og fineste, jeg savner hun så masse. Hater at jeg ikke fikk vite noe om dette i forveien.

 

Anonymous poster hash: f20ee...31b

 

 

Huff, synes synd på deg ;(

Treffer meg litt dette....

 

Håper du har det litt bedre nå

 

 

 

Dagene går, lite kontakt med omverden (untenom her og ''nette'')

Lei, ingen mening, null fremtid eller håp.

jaja, holder vell ut.