Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[FarvelDiskusjon]

Har opplevd noe slikt en gang, helt jævlig.

 

 

Over til meg selv:

 

 

For 3-4 år siden var jeg veldig mye mer ''aktiv'' i livet, holdt kontakt med folk, mye tull og tøys og koste meg generelt.

Men nå de siste årene har det gått helt motsatt.

Droppet og opprettholde kontakt, negativ til alt som har med folk og samfunnet og gjør nå.

 

 

Hva skjedde?

 

Ikke liker jeg nåtiden heller.

Får vell bare holde ut....

 

Trist det gikk slik,. savner tiden før

Merker det samme selv, dog mye pga kveldsjobb 5 dager i uka. Savner å være sosial men har nesten mista kontakt med alle nå.

[AnonymDiskusjon]

Jeg driver ikke å messer over at jeg føler meg slik fordi jeg synes det er synd på meg e.l., men fordi jeg faktisk ønsker å forbedre hverdagen min. Føler ikke det er så dumt?  (ikke at jeg forteller det til så mange) Samt at jeg er redd for at det plutselig skal "smelle" og at jeg skal gjøre noe dumt, eller plutselig bare vil fungere langt mindre enn jeg gjør nå. For nå er det såvidt den normale hverdagen ruller rundt for meg.

 

Så derfor skal jeg si til legen hvordan jeg føler meg. Kanskje hn ikke er enig i om at jeg er deprimert, men da har jeg i hvert fall prøvd, ikke sant? Tenkte å bare si det på en veldig rett frem måte. 

Leser lister over "tegn på at du er deprimert" og eneste jeg kan tenke på da er at "er det ikke vanlig å føle dette hele tiden??". Må bare vente på at jeg er tilbake i samme by som jeg har fastlege...

 

Ikke at jeg tror at det vil være en vidunderkur, men er det noen her som har brukt antideppresiva og vil dele erfaringene sine? Virker det virkelig?? (Ikke at jeg sikkert får det, men..)

Anonymous poster hash: de13f...18e

[FarvelDiskusjon]

 

Jeg driver ikke å messer over at jeg føler meg slik fordi jeg synes det er synd på meg e.l., men fordi jeg faktisk ønsker å forbedre hverdagen min. Føler ikke det er så dumt?  (ikke at jeg forteller det til så mange) Samt at jeg er redd for at det plutselig skal "smelle" og at jeg skal gjøre noe dumt, eller plutselig bare vil fungere langt mindre enn jeg gjør nå. For nå er det såvidt den normale hverdagen ruller rundt for meg.

 

Så derfor skal jeg si til legen hvordan jeg føler meg. Kanskje hn ikke er enig i om at jeg er deprimert, men da har jeg i hvert fall prøvd, ikke sant? Tenkte å bare si det på en veldig rett frem måte. 

Leser lister over "tegn på at du er deprimert" og eneste jeg kan tenke på da er at "er det ikke vanlig å føle dette hele tiden??". Må bare vente på at jeg er tilbake i samme by som jeg har fastlege...

 

Ikke at jeg tror at det vil være en vidunderkur, men er det noen her som har brukt antideppresiva og vil dele erfaringene sine? Virker det virkelig?? (Ikke at jeg sikkert får det, men..)

 

Anonymous poster hash: de13f...18e

 

Om det er lenge til du skal til fastlegen din, ikke vent, finn en lokal lege. Det kan være greit å få satt i gang noe. Du kan be om å få epikrise fra legetimen sendt til din fastlege, så er han "up to speed" på alt du har fortalt legen der du bor.

 

Jeg har selv tenkt det samme, at det er normalt å alltid tenke negative tanker og slikt, trodd at alle føler det slik. Det viser seg jo slik at det ikke stemmer, da lyste lyspæra godt over hodet mitt!

[AnonymDiskusjon]

Føler meg "Left out" fra en venne-gruppa. Depresjonen graver seg ned bare dypere og dypere.

 

Burde jeg føle at de bare ikke tenkte på meg når de festet? Er liksom bestevenn med han som hadde festen og føler meg ganske left out... Vet han sa "var veldig kort-varsel".. Men har akkurat startet fridagene mine og føler det er ganske ugjort av han og ikke si en dritt mens jeg ser flere fest-snapper..

 

Burde jeg bare bli uvenn og gi opp disse folkene? Kanskje bare one-time ting og jeg bare burde gå videre istedenfor og grave min egen grav, burde jeg bare tro det er glemsk / hva burde jeg egt spørre om?

 

- Hilsen trist gamer.

Anonymous poster hash: 98d43...098

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

 

Føler meg "Left out" fra en venne-gruppa. Depresjonen graver seg ned bare dypere og dypere.

 

En ting jeg har lært av det å være et noe asosialt menneske er at folk er drittsekker.. Dersom de viser seg å ikke gidde å invitere deg så er det de som er problemet og ikke du, og dermed bør du vurdere om de er verd bryet. 

[AnonymDiskusjon]

En ting jeg har lært av det å være et noe asosialt menneske er at folk er drittsekker.. Dersom de viser seg å ikke gidde å invitere deg så er det de som er problemet og ikke du, og dermed bør du vurdere om de er verd bryet. 

Vurderer og bare droppe de som venner ettersom det her er faktumet.. Vil virkelig ikke gjøre det men ettersom det har skjedd flere ganger og jeg føler meg virkelig "left out" fra gruppen igjen og igjen..

 

Snakket med andre som har blitt gjort det samme, gror vel fra hverandre i guess.. eller.. håpte ikke men.

 

Usikker om jeg skal spørre direkte til alle personene jeg kjenner som var på festen eller om jeg bare skal drite i alle sammen, fjerne de fra vennelister, block alt og fuck off egentlig.. selv om den siste der er worst-care scnerario og jeg bare overtenker for mye.

 

Anonymous poster hash: 98d43...098

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

Usikker om jeg skal spørre direkte til alle personene jeg kjenner som var på festen eller om jeg bare skal drite i alle sammen, fjerne de fra vennelister, block alt og fuck off egentlig.. selv om den siste der er worst-care scnerario og jeg bare overtenker for mye.

 

Litt greit å ikke overreagere nei. Det er ikke gøy å være den som blir hengt ut fordi man fjerner folk fra lister osv.. Men dersom du ikke ønsker å være vennen deres lengre så tar du jo ikke kontakt.. 

[AnonymDiskusjon]

Litt greit å ikke overreagere nei. Det er ikke gøy å være den som blir hengt ut fordi man fjerner folk fra lister osv.. Men dersom du ikke ønsker å være vennen deres lengre så tar du jo ikke kontakt.. 

Skal ikke kontakte de og bare la tiden gå, om det viser seg at de tar faktisk kontakt skal jeg vurdere om det er verdt bryet.. Usikker om det er verdt det mtp at dette begynner og bli litt kjedelig og bli satt utenfor.

 

Anonymous poster hash: 98d43...098

[AnonymDiskusjon]

Fikk vite han som har ignorert meg i en lang stund, snart kommer der jeg bor. Får egentlig bare håpe på det beste og forhåpentligvis finne på noe interessant istedenfor og bore negative tanker i underbevisstheten min.. Selv om jeg er ganske lei dette.

Anonymous poster hash: 98d43...098

[sveibuen]

Kvinnfolk!

Kan ikke leve med dem, å kan ikke leve uten dem.

 

2.5år opp i røyk, hus å katt.

 

Begynne med det første, min far døde våren 2015, da var jeg sammen me ei annen, det røyk rundt et halvt år etterpå.

Ikke pga jeg havnet fast i en myr, men kanskje noe av det, men hun var ekstremt sjalu av seg, tilogmed sjalu på søskenbarna mine.

Etter det var slutt så gikk det noen måneder å jeg traff det jeg trudde var drømmedama.

Hun kom fra en Gård(yngst av 4) og vokst opp med masse dyr og utdanna kokk med en god barndom.
Jeg er selv oppvåkst på landet med masse dyr og en god barndom. Begge to jobbet på sjøen.

 

Så går nå tiden, vi flytter sammen i min leilighet som jeg har kjøpt, går ei stund til å vi begge vil ha hus, og helst på landet.

Finner en kjempe fin eiendom, litt eldre hus med 2.4mål tomt. Kjøper då dette i lag.

Det var ca 1 år etter vi var blitt sammen. Jeg blir bedre og bedre kjent med foreldrene hennes å søskene hennes. Ser på svigerfar som en farsfigur.

 

Plutselig for et halvt år siden, når vi hadde vert sammen i litt øve 2 år så kommer bomben.

 

Hun vil ikke mer, hu hadde tenkt på dette lenge, men aldri klart å si det, opp mot et år hadde hun tenkt på dette.

Altså rett før vi kjøpte huset. Jeg spurte na når vi la inn siste bud om dette er noe hun faktisk ville. (Svogeren hennes hadde sagt til hun at dette er noe man må ville da det ikke blir lett å selge igjen viss forholde skulle ryke, å hun hadde da sagt at dette var noe hun ville)

Å så går det 1 uke, så ferer hun på fest/byn (vi er fortsatt sammen) å overnatter hos en kompis av hun, på sofaen sier hun.

Hele tilliten min ryker for henne, for når jeg stoler på en person, så stoler jeg 110%. Så går det i bølger forholdet, opp og ned.

Jeg ser jo at jeg ikke har pleid forholde så godt, mest pga min far bortgang. Jeg har heller brukt noen kvelder i uka forran pcen å "gjemt" meg bort, holdt tankene ute, spiste mye usunt, la på meg noen ekstra kg.
Så når hun sa hun ikke ville mer, våknet jeg, å så alt som jeg ikke hadde gjort. Så her snudde jeg helt om, ble den personen jeg var før min far døde, men hun klarte ikke å tro på det helt. Jeg for til helsetjenesten i kommunen å fikk litt hjelp. Å jobba rett å slett rævå av meg.

Når tilliten brøt, så fikk jeg med meg at hun tekstet med 2 andre mannfolk, som hun prøvde å skjule på en måte.
Jeg fikk sitt meldingene til slutt å ser han vedkommende sender Masse flørte meldinger til fruen, men hun sender ikke flørte meldinger tilbake.
Han andre hun tekstet med var han hun sov over hos.

Jeg satt ned foten å ba hun gi faen i å snakke med dei noen gang igjen. Men det klarte hun ikke.

Hun sa også at hun angret kjempe masse for å sove over hos en kompisen sin, men dette mente hun tydligvis ikke pga hun traff han ute på byen igjen etter noen uker.

Så gikk det nå noen mnd å vi hadde noe krangler, hun flyttet ut, men kom på besøk hvor vi koste oss å for igjen, lekte med følelsene mine, det er tøft, ødelegger jo en person sånt.

 

Etter siste gang vi var "sammen" var vi på en Revy å sov på hotell å koste oss skikkelig, var akkurat som nyforelska par igjen. Men det var bare den helga, etter det så var det isfront i fra hun å da orket jeg ikke mer med å prøve.

 

Jeg fikk også melding av ei vennine av hun som fortalte meg at hun hadde truffe disse 2 mannfolka bak min rygg når vi var sammen. Det var godt å få vite på en måte, men veldig sårende også. Å da var det helt over for min del.

Men vi sitter nå med huset, hvor jeg skal kjøpe hun ut.

 

 

Uærlige og utro kvinnfolk, er ikke verdt å samle på i det hele tatt. Sitter av og til å tenker om jeg skal sende historien til neste mann hu får seg, men det er dog bare med tanken.

 

Once a cheater, always a cheater!

 

Broren til xen, her er vi blitt ganske gode kompiser å kommer nok til å holde på vennskapet uansett hvor mye xen sier at jeg skal holde meg unna familien hennes. Var nettopp på x-svigerfars bursdagsfest også. (xen er på sjøen for øyeblikket)

 

 

Måtte bare få ut noen tanker! Trenger ikke noe svar sånt sett. Bare få ut litt frustrasjon!

Endret 17. juli 2019 av sveibuen

[AnonymDiskusjon]

Jeg er på ferie. Damen er utro. Klinte med en annen. Hun sa det til meg. Hun sa det var en reaksjon på at «hun må passe inni en ramme, får ikke vært meg selv.»

Hva enn det nå betyr. Men tar det når jeg kommer hjem. Dessverre en stund til.

 

Vært sammen noen måneder bare. Trodde aldri hun kunne gjøre noe slikt.

 

Anonymous poster hash: f20ee...31b

[sveibuen]

I mine øyne er ikke slike damer verdt å bruke en eneste kalori på. Finnes mange fisk i havet! Men godt hun var ærlig å sa det til deg! Det er nå et lite pluss i min bok, istedenfor at du finner det ut etterpå.

[HardstyleThomas]

Ganske deppet nå etter episoden med min yngste bror igår.

Og må en tur hjemom imorgen for å enten hente laptopen min og litt annet, for å få skrevet søknader.

Litt redd, for den gutten blir skikkelig syko når han er sint.

 

Og det å ikke ha noe ordinært arbeid enda, er ganske deppende og.

Endret 24. juli 2019 av HardstyleThomas

[AnonymDiskusjon]

Jeg er så lei, så lei av angsten som konstant henger over meg, lei av å ikke få sove uten kraftige sovemedisiner, lei av å alltid være sliten, lei av å ikke ha et eneste øyeblikk av lykke i hverdagen, lei av å føle meg ensom å lei av å ikke finne glede i de tingene jeg tidligere har funnet stor glede i. 

 

Det hele føles håpløst, har sett frem til sommerferien i lang tid men innser nå at uten jobben til å distrahere meg fra min meningsløse eksistens er det ingenting igjen. 

 

Anonymous poster hash: 1f980...56d

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

Det hele føles håpløst, har sett frem til sommerferien i lang tid men innser nå at uten jobben til å distrahere meg fra min meningsløse eksistens er det ingenting igjen. 

 

Livet er ikke enkelt.. 

 

Har du noen venner du kan være litt med, kanskje det hjelper? Ellers er det jo å finne på noe å gjøre i hverdagen som hjelper best på slike tanker.. Jeg er i akkurat samme båt som deg men det som hjelper mest merker jeg er å være i aktivitet på en eller annen måte. Om det er å sosialisere meg eller bare ha noe konkret å gjøre så hjelper det mye på. 

 

Kan forøvrig anbefale å finne en psykolog og se om dette hjelper. Det å snakke med noen som hører på det er nok mye bedre enn at du går rundt i livet uten å ha noen å snakke med om de vonde tankene. 

 

Håper det ordner seg med deg, og det kan være en liten lettelse å ta det opp her i tråden. 

[AnonymDiskusjon]

Begynner å finnes veldig få virkelige venner..

 

Anonymous poster hash: 98d43...098

[WarpX]

Norge er et kaldt land. Hater det.

[Lami]

Redd for at familien splittes. Mamma og pappa krangler. Nettopp kommet hjem fra ferie og tenker mye på nå i kveld om det blir siste gang ... får ikke sove. Gråter.

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

Redd for at familien splittes. Mamma og pappa krangler. Nettopp kommet hjem fra ferie og tenker mye på nå i kveld om det blir siste gang ... får ikke sove. Gråter.

 

Huff.. Kjenner godt til dette Lami.. Det er vanskelig når familien skal krangle så mye.. Det var grunnen til at jeg også bestemte meg for å flytte og er på besøk ganske sjeldent. 

 

Har funnet ut at det beste er å være på et offentlig sted med familien da det blir enda vanskeligere å komme i en konfronterende tone.. 

[Skogslik]

Hva gjør man når man er dritt lei den moderne tid?

 

Meh