Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[BuffyAnneSummers]

Syns du kan være stolt av deg selv for å ha tatt det første steget mot å føle deg bedre. 

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

Endelig oppdatering for nå. Bestilte legetime, han spurte om jeg følte meg trøtt og slapp, så skrev i søknaden om time at "ja, men tror kanskje det skyldes noe mentalt, og at jeg bare prøver å finne noe å skylde det på (d-vitamin).". Vet ikke om det var veldig teit eller ikke, men nå er jeg i hvert fall et steg videre å åpne opp. og kanskje nærmere å få det bedre.

 

Har du vært til psykologo tidligere? Det kan jo funke om du ikke har prøvd det. 

 

Det å få snakket ut om det er nok en god måte å bearbeide ting på. 

[AnonymDiskusjon]

Syns du kan være stolt av deg selv for å ha tatt det første steget mot å føle deg bedre. 

 

Det er jeg. Må bare få takket deg for oppløftende ord gjennom tråden som har fått meg til å ta steget.

 

Nå er det bare å vente og se om jeg får time... Står at det skal bli behandlet mellom 8-9:30, så burde få svar snart håper jeg...

 

 

Har du vært til psykologo tidligere? Det kan jo funke om du ikke har prøvd det. 

 

Det å få snakket ut om det er nok en god måte å bearbeide ting på. 

 

Nei... Med unntak av i... 2013 ca, da foreldrene mine prøvde å få meg inn i BUP. Men fikk ikke mer enn en time hvor jeg fylte ut noen skjemaer. Og jeg ville jo ikke være der DA, så var ganske lett å skjønne hva man skulle svare for å slippe det. Men ja, kanskje hvis legen foreslår det, så kanskje om noen måneder...

 

Anonymous poster hash: de13f...18e

[BuffyAnneSummers]

Er du voksen er det DPS som gjelder. Du kan be om en henvisning til DPS, men da må du nesten fortelle legen din om situasjonen din, og ikke pynt på den uansett hvor mye du har lyst til det, jeg gjorde det lenge uten å være klar over det fordi jeg hadde blitt oppdratt til å oppføre meg rundt andre (være stille mesteparten av tiden) og bare smile pent og svare pent. Mistenker at mange i samfunnet sliter med det samme. Din fastlege skal være der for deg, tar ikke fastlegen deg på alvor så finn en som gjør det, har selv opplevd å ha en fastlege som ikke trodde på meg og hun ble byttet ut så fort at hun ante nok ikke hva som skjedde. Det gjør du enkelt online.

Kan også ta en stund før du finner en psykolog du finner kjemien med, som du føler du har god kontakt med og som forstår situasjonen din, det er også helt normalt. I verste fall kan du få feil diagnose (skjedde meg, mild depresjon my ass). 

[AnonymDiskusjon]

Er du voksen er det DPS som gjelder. Du kan be om en henvisning til DPS, men da må du nesten fortelle legen din om situasjonen din, og ikke pynt på den uansett hvor mye du har lyst til det, jeg gjorde det lenge uten å være klar over det fordi jeg hadde blitt oppdratt til å oppføre meg rundt andre (være stille mesteparten av tiden) og bare smile pent og svare pent. Mistenker at mange i samfunnet sliter med det samme. Din fastlege skal være der for deg, tar ikke fastlegen deg på alvor så finn en som gjør det, har selv opplevd å ha en fastlege som ikke trodde på meg og hun ble byttet ut så fort at hun ante nok ikke hva som skjedde. Det gjør du enkelt online.

 

Kan også ta en stund før du finner en psykolog du finner kjemien med, som du føler du har god kontakt med og som forstår situasjonen din, det er også helt normalt. I verste fall kan du få feil diagnose (skjedde meg, mild depresjon my ass). 

 

Tusen takk for råd!

Ja, å pynte på det er nok en uvane jeg har. Har derfor skrevet et ganske upyntede ark jeg tenkte å ta med.

 

Har ikke fått svar enda.. Sendte en ny forespørsel om time (kl 9), fordi jeg hadde skrevet at "jeg kan vente til høsten" i første melding (siden han spurte om det), så skrev at jeg faktisk ikke kan det. Men satser på at han bare ikke jobber i dag og at jeg får svar i morgen...

 

Anonymous poster hash: de13f...18e

[AnonymDiskusjon]

uæææ. Selv om jeg presiserte at jeg ville ha konsultasjon for noe mentalt så fikk jeg kun time til blodprøve. Orker ikke prøve igjen. Blir jo sikkert kalt inn hvis det var noe galt med de, men får vel ikke vite det før etter sommeren. 

Anonymous poster hash: de13f...18e

[BuffyAnneSummers]

Vurder legebytte.

[AnonymDiskusjon]

Fikk i hvert fall blodprøve i dag. Men ikke noe hilsing på lege, hadde jo skrevet en lapp, men ville ikke trenge meg på.

 

Er i hvert fall to uker å vente på svar... Og hadde jo vært naturlig å ta en ny time da. Problemet er at jeg egentlig helst skulle dratt hjem (eller ikke, mye lettere å fortsette i negative sport her hehe). Så sånn sett føler jeg det haster. Så vurderer å bestille ny time, men vil ikke mase. Men, er jo det legen er der for... 

 

Kan jeg selv spørre om MADRS-test? Eller, vet ikke hva legene bruker om dagen.. Scoret i hvert fall 38-42, men jeg er jo ikke veldig objektiv... Eller burde jeg bare skrive noe om at jeg trenger en samtale?

Anonymous poster hash: de13f...18e

[BuffyAnneSummers]

Når du har time til blodtaking får du som regel ikke time hos legen men hos sykepleiere som gjør dette, selv om det er på samme kontor. 

Vær dønn ærlig. Si/skriv at du er deprimert og du trenger sårt hjelp for spesifikt depresjon. 

[AnonymDiskusjon]

Vær dønn ærlig. Si/skriv at du er deprimert og du trenger sårt hjelp for spesifikt depresjon. 

 

Takk Buffy! beklager, vet ikke hvorfor, men bare føler jeg må spørre noen om "lov" før jeg gjør ting. Melding, med klar beskjed, er sendt. Føles veldig skummelt men samtidig som noen kilo er løftet av meg.

 

Anonymous poster hash: de13f...18e

[BuffyAnneSummers]

Kan være skummelt først når man prøver seg, men det blir enklere og enklere. Du må huske å ta vare på deg selv samtidig som du presser deg selv når du trenger det også.

[Budeia]

De tar blodprøve for å se om det er noen lave verdier i blodet som kan forklare den lave motivasjonen. F.eks. jernmangel. De har sett det før, at folk føler seg svekket av slike grunner.

En vanlig blodprøve tar ikke flere uker å få svar på?

Men ja, det kan være frustrerende hvis en oppsøker legen med et bestemt mål. 

[BuffyAnneSummers]

De tar blodprøve for å se om det er noen lave verdier i blodet som kan forklare den lave motivasjonen. F.eks. jernmangel. De har sett det før, at folk føler seg svekket av slike grunner.

En vanlig blodprøve tar ikke flere uker å få svar på?

Men ja, det kan være frustrerende hvis en oppsøker legen med et bestemt mål. 

Er det vanlig når pasienten selv sier at de vil snakke om noe mentalt? Riktige måten å gjøre det på da hadde vært å gi personen en time hvor man diskuterer dette og eventuelle veier videre, samt ta blodprøve etterpå. Ellers ender man fort opp med ett stk forvirret pasient som ikke føler seg ivaretatt.  

[Budeia]

Litt rart ja. Men legene oversvømmes av folk som bare skal ha en henvisning til akkurat den spesialisten. Og tenk hvis en person kan reddes fra å gå inn i mølla som psykisk syk, med medisinering og uførhet. Selvfølgelig drømmer mange om å delta i en samtale om diverse sider av livet sitt, som man går alene og sliter med. Men det er en grunn til at mange fortsetter å leve med medisinering og uførhet, også etter samtalene. Eller ved siden av samtalene. En samtale behøver dessverre ikke å være helbredende, men foretas for å bedømme om personen kvalifiserer til å bli innlagt (om personen har planer om å skade seg selv, eller muligens andre. eller virker alvorlig syk).

 

Du får jo det at du blir sett av et annet menneske i noen minutter. Men ellers kan det være like greit å ringe til en hjelpetelefon (Kirkens SOS?) Hvis en klarer seg sånn noenlunde og ikke ønsker medisinering, uførhet og kanskje innleggelser. 

Å lese en bok om å tenke mer positivt kan du gjøre på egenhånd (men ikke sikkert at det virker i lengden).  

[AnonymDiskusjon]

Må få luftet noen tanker som har gått å plaget meg i en ukes tid. Jeg har blitt betatt av en dame jeg har et profesjonelt forhold til. En dame som ikke passer "det jeg ser etter" i en potensiell partner, og allikevel er hun alt jeg har tenkt på den siste uken. Jeg sliter med å konsentrere meg om dagen, og sliter med å sove om natten.

 

Vi har kjent hverandre i noen år. Hun er i et tilsynelatende lykkelig forhold og har vært det helt siden vi møttes. Vi har aldri hatt noe annet enn en vennlig og profesjonell tone oss imellom, og jeg har aldri ønsket noe mer. Hun er pen, men bruker for mye sminke for min smak. Hun er suksessfull, men stresser mye i hverdagen og holder konstant på med noe. Jeg er også relativt suksessfull, men jobber langt mindre og liker å slappe av med en dame i armkroken på slutten av dagen. Hun har et søtt smil, men bruker det mindre enn hun burde. Sistnevnte er faktisk er dealbreaker for meg når det kommer til jenter. Tåler nemlig ikke "resting bitch face". Trodde i utgangspunktet det var mer jeg ikke likte med henne, men jeg kommer ikke på noe mer for øyeblikket.... Supert...

 

Jeg har prøvd febrilsk å få hun ut av tankene mine siden dette begynte. Jeg har unngått hun og har ikke svart telefonen når hun har ringt. Jeg har sjekket opp andre damer på byn i et forsøk på å flytte fokuset over på en flørt, og det er nok den beste løsningen, men det kan ta noen byturer. 

 

Dette begynte etter at vi delte en fuktig kveld sammen. Vi hadde en flørtende tone, intens blikkontakt og snakket om mer intime ting enn vi kanskje burde, mtp. vårt profesjonelle forhold. Vi delte hemmeligheter ingen eller få andre vet om, fortalte hva vi likte med hverandre osv. Kvelden endte med at jeg snakket med noen andre jenter, og hun gikk hjem. Snakket litt over telefon dagen etter, fortsatt med en flørtende tone, og etter det er hun alt jeg tenker på, selv om hun er den eneste jeg ikke ønsker å tenke på... Det er like før jeg flyr på veggene. Så forhåpentligvis har det hjulpet å skrive dette ned. Kanskje jeg har samlet tankene og får konsentrert meg om viktige ting. Selv om det ikke føles slik. 

 

Det er lenge siden jeg har vært betatt av noen. Ihvertfall på denne måten. Kanskje det har noe med at hun er "utilgjengelig". Man vil ha ting man ikke kan få. Det er en frustrerende følelse. Sitter nesten å skjelver. Håper det går over så snart som mulig. 

Anonymous poster hash: 3b10c...4e0

Anonymous poster hash: 3b10c...4e0

[AnonymDiskusjon]

Litt rart ja. Men legene oversvømmes av folk som bare skal ha en henvisning til akkurat den spesialisten. Og tenk hvis en person kan reddes fra å gå inn i mølla som psykisk syk, med medisinering og uførhet. Selvfølgelig drømmer mange om å delta i en samtale om diverse sider av livet sitt, som man går alene og sliter med. Men det er en grunn til at mange fortsetter å leve med medisinering og uførhet, også etter samtalene. Eller ved siden av samtalene. En samtale behøver dessverre ikke å være helbredende, men foretas for å bedømme om personen kvalifiserer til å bli innlagt (om personen har planer om å skade seg selv, eller muligens andre. eller virker alvorlig syk).

 

Du får jo det at du blir sett av et annet menneske i noen minutter. Men ellers kan det være like greit å ringe til en hjelpetelefon (Kirkens SOS?) Hvis en klarer seg sånn noenlunde og ikke ønsker medisinering, uførhet og kanskje innleggelser. 

Å lese en bok om å tenke mer positivt kan du gjøre på egenhånd (men ikke sikkert at det virker i lengden).  

 

Var D-vitaminmangel jeg skulle teste meg for, da jeg har fått påvist lave verdier før. Men ja, ville bare ha et påskudd. Fordi nei, jeg vil ikke være "syk", så vil ikke direkte innrømme hva som plager meg, men prøver jo å bevege meg forbi dette. Så dermed vil jeg ha noe som kan forklare det, noe å skylde det på. Men å få påvist D-vitaminmangel vil ikke løse noe, så jeg må gå dypere. 

 

Jeg er ikke på det punktet at jeg nærmer meg uførehet, men jeg kunne gjerne tenkt meg å prøve medisinering, det innrømmet jeg. Noe av problemet er jo at jeg ikke vet hva det er, hvorfor jeg føler meg så ufattelig "nedfor" (uten at det nødvendigvis er det jeg er, men for å forklare det simpelt, da), dermed er det ikke en løsning for meg å ringe en hjelpetelefon. Jeg trenger ikke å bli sett, det er nesten noe av det siste jeg vil, og også derfor jeg kvier meg slik for å oppsøke noen.

 

Takk for boktips! fungerer sikkert utrolig bra (sorry, er bare slik av natur, kunne spart meg. men føler slikt er på lik linje med å si at livet mitt sikkert blir bedre av å trene og spise sunt)

 

Anonymous poster hash: de13f...18e

[BuffyAnneSummers]

Kan du skrive spesifikt til legen din at du ønsker å snakke om medisinering og henvisning til DPS for diagnosering? Du kan også legge ved at det haster. 

Jeg forstår det du skriver som at du hadde slitet med å snakke med noen, men kanskje det hadde vært enklere hvis det ble kombinert med medisinering? Jeg vil ikke anbefale noen spesifikke medisiner da jeg ikke er profesjonell, det er en dialog du må ha med din fastlege. Vær bestemt men høflig når du får time, snakk om det du er der for å snakke om. Husk listen med stikkord/setninger for å hjelpe deg med å huske hva du skal si. 

[FarvelDiskusjon]

Exploding head syndrome, jævlig irriterende! Gruer meg til å sovne, og jeg sliter med å sove fra før av. Trodde jeg "bare" slet med å sove, men tror nok det ikke er søvn i seg selv, men heller det at hodet raser konstant som er grunnen. Det blir en ond sirkel, for dårlig deltasøvn kan forårsale exploding head syndrome. Sovemedisin hjelper litt, men det tar jo ikke tankekjøret, så om hodet raser avgårde så hjelper det lite...

[Skogslik]

Har opplevd noe slikt en gang, helt jævlig.

 

 

Over til meg selv:

 

 

For 3-4 år siden var jeg veldig mye mer ''aktiv'' i livet, holdt kontakt med folk, mye tull og tøys og koste meg generelt.

Men nå de siste årene har det gått helt motsatt.

Droppet og opprettholde kontakt, negativ til alt som har med folk og samfunnet og gjør nå.

 

 

Hva skjedde? 

 

Ikke liker jeg nåtiden heller.

Får vell bare holde ut....

 

Trist det gikk slik,. savner tiden før

Endret 29. juni 2019 av Skogslik

[......]

Innser at jeg er ganske alene. 

Dama driter i meg. 

Venner driter i meg. 

Heldigvis har jeg hele juli til å sitte og være alene. Hater folk.