Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)


Jann - Ove

Anbefalte innlegg

Noen medier har nå livesendinger hver gang det er folketog, markedsdag eller fakkeltog. Liten mulighet til å slippe unna om en tar turen til sentrum. Og sendingene blir liggende i etterkant også, kanskje går de direkte til avisas youtube-kanal. 

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Ah, ok. Er nok ikke noe alvorlig problem (tåkethet/avskrudd hjerne?, ingen interesse av ting, sliten, negative tanker, litt annet), men føler ikke det er noe å snakke om heller. Men kanskje bedre å starte hos fastlegen og se hvor det går. Bare redd det ikke går noe sted, så har jeg eksponert meg selv til ingen nytte.



Anonymous poster hash: de13f...18e
Lenke til kommentar

Oppfølgingen fra fastlege bør i tilfelle være tett. Spesielt i begynnelsen. Du kan bli (mer) suicidal. Du kan bli psykotisk. Du kan bli manisk.

Sistnevnte skjedde med meg, og tro meg, det er ikke noe gøy å prøve å plukke opp restene av livet sitt etterpå. Jeg fikk bare en resept i handa og værsågodneste.Dette er selvsagt ekstreme eksempler, men det skjer.

I tillegg er det en hel haug av andre potensielle bivirkninger som heller ikke er særlig gøy.



Anonymous poster hash: 18b40...a87
Lenke til kommentar

Vet jeg på mange måter "ødelegger" livet mitt ved å sulte meg selv (sulte og sulte, ligger vel på alt mellom 200-1000kalorier). Føler eneste måten jeg kan rettferdiggjøre å oppsøke noen form for hjelp på er hvis jeg ser syk ut eller blir dårlig på en måte som er målbart, jeg vet ikke, det bare føles riktig, selv om jeg vet at det ikke er det. Ca 5-10kg til så vet jeg at det i hvert fall kommer til å bli ganske tydelig for de fleste.



Anonymous poster hash: de13f...18e
Lenke til kommentar

Sitter og surfer på nettet og kjeder meg, og har egentlig en skikkerlig dritt dag. Samboeren ligger og kaster opp av svangerskapskvalme, og her sitter jeg, og får ikke gjort noe. Ikke kan jeg dra noe sted heller, selvom jeg egentlig har 4 millioner ting jeg skulle ha gjort. 

 

Følte bare for å klage litt..

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg innså nettopp en ting.

 

Jeg begynner å føle at ting begynner å gå bra. At ting skal ordne seg. Finner glede i ting. Begynner å bli aktiv i et par foreninger og sånn. Begynt å se optimistisk på ting.

 

Og det betyr bare én ting. Jeg er på vei oppover. Og det betyr at smellen kommer snart. Faen heller. Håpet på å få sommeren i fred hvertfall. Litt usikker på tidsperspektivet enda. Bipolar er noe dritt.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Har nok noe av det der jeg også, ikke helt sikker men det skjer svingninger. Tenker at hvis det går bra, mener jeg å ha funnet ut at det er viktig å ikke la seg rive med. Holde beina mest mulig på bakken liksom, men er ikke sikkert det er sånn for alle. Hadde det problemet før, at når ting var bra trodde jeg at jeg ble "verdensmester" i alt mulig. :roll:
Og da endte det fort med en smell.

Endret av Delvis
Lenke til kommentar

Bestilt legetime. Vinklet inn med at jeg vil sjekke om d-vitamin-nivåene mine har stabilisert seg... egentlig vil jeg jo bare prøve å formidle at jeg er sliten, nedstemt, tom hele tiden (symptomer på d-vitamin-mangel??) og vil prøve å forbedre det men tør ikke å si det  :hm:

 

Semesteret er over om en uke, og det jeg gleder meg til er å komme hjem, for jeg vet at mamma kommer til å kommentere hvor tynn jeg har blitt. Haha, skulle ønske jeg kunne glede meg til noe på ordentlig

Kanskje legen klarer å se at jeg har blitt undervektig. eller det er vel egentlig ikke så synlig, og han husker vel heller ikke hvordan jeg så ut sist

 

hvorfor er det så vanskelig?? hadde jeg brukket benet hadde det jo vært veldig lett å vise det frem og be om hjelp, men når jeg ikke har noe å vise til blir det plutselig hundre ganger vanskeligere...



Anonymous poster hash: de13f...18e
Lenke til kommentar

Jeg klarer bare ikke sette ord på det. 

Men når jeg tenker meg om så er jeg kanskje ikke sliten. Jeg har bare "vondt i hodet", ikke som i hodepine, men som en eller annen udefinerbar plage som er der hele tiden. Kanskje sliten i hodet da. Jeg har bare lyst til å komme til et stadie der jeg føler at det å ta sitt eget liv ikke er en helt normal ting å tenke på (eller, det er kanskje det, jeg vet ikke). 

Unnskyld for mange poster på rad. bare har en hard dag, gråter uten grunn (så kan ikke gå ut av rommet mitt siden jeg nå er rød i øynene).



Anonymous poster hash: de13f...18e
Lenke til kommentar

Endelig oppdatering for nå. Bestilte legetime, han spurte om jeg følte meg trøtt og slapp, så skrev i søknaden om time at "ja, men tror kanskje det skyldes noe mentalt, og at jeg bare prøver å finne noe å skylde det på (d-vitamin).". Vet ikke om det var veldig teit eller ikke, men nå er jeg i hvert fall et steg videre å åpne opp. og kanskje nærmere å få det bedre.



Anonymous poster hash: de13f...18e
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...