Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[jealei]

vet akkurat åssen du du har det, jeg har all grunn til å være lykkelig, jeg har alt, men allikavel er jeg miserabel mesteparten av tiden

[Bango]

meh

Endret 28. oktober 2012 av Bango

[Gjest Slettet+6132]

Da var jeg tilbake på bunn, etter å ha lurt meg selv og trodd at jeg hadde det bedre en veldig god stund.

 

Oh well, jeg har vært her før. Jeg er ikke engang sikker på at jeg gidder å komme meg opp denne gangen, jeg ser ingen god grunn til det.

[Mr. A]

Da var jeg tilbake på bunn, etter å ha lurt meg selv og trodd at jeg hadde det bedre en veldig god stund.

 

Oh well, jeg har vært her før. Jeg er ikke engang sikker på at jeg gidder å komme meg opp denne gangen, jeg ser ingen god grunn til det.

 

Alle skriver så vagt at det er vanskelig å forstå hva som er galt, men jeg kan prøve. Kan gi deg en veldig god grunn. Et bedre liv, og en bedre tilværelse.

[Gjest Slettet+6132]

Jeg har gode grunner til å skrive såpass vagt, da jeg ikke vil gå mer inn på temaet her. De som trenger å vite noe om det, vet det.

 

For å svare på posten:

Jeg har prøvd, men jeg ender opp med å innse at jeg kun har løyet til meg selv, og at ting ikke er bedre overhodet.

[Mr. A]

Uten å vite for mye om det, så kanskje du bare må inse at det ikke hjelper å lyve til deg selv. Og ikke bare må du inse det, men du må forstå det.

[Jann - Ove]

Mr. A: Det er ikke bestandig det er så lett. De enkle løsningene er gjerne prøvd før når man sliter, og det er ikke bestandig de fungerer.

[Mr. A]

Mr. A: Det er ikke bestandig det er så lett. De enkle løsningene er gjerne prøvd før når man sliter, og det er ikke bestandig de fungerer.

 

Skjønner jo at det ikke er lett, men som jeg ser det har man ikke noe valg. Hvis man vil komme over det som plager en må man bare prøve. Hvis man gir opp har man ikke noe å leve for.

[Dunsay]

"Det er bare å sette i gang. Det er bare å gjøre det. Det er bare å begynne."

 

Fått høre den der alt for mange ganger. Problemet er at de har så alt for rett, og jeg vet det så alt for godt selv! Det er jo ikke verre enn det, men så er det det likevel.

 

EDIT: Forøvrig vil selve livet alltid være mer enn grunn nok for meg til å fortsette å leve. Universet i seg selv er helt uten formål, uten noen mening overhodet, derfor er livet så uendelig mer meningsfylt for meg, uansett hva som måtte skje.

Meg om det, og jeg syns det funker. At hodet mitt krøller om dagen, at det tok meg to uker fra jeg bestemte meg for å bestille legetime til jeg faktisk klarte å bestille den, det forblir bagateller i forhold. Slitsomme bagateller som skremmer meg fra å være flinkere og mer pågående i jobbsøking, men det er like fullt bagateller i forhold.

For meg.

Endret 23. september 2010 av Dunsay

[chokke]

Skjønner jo at det ikke er lett, men som jeg ser det har man ikke noe valg. Hvis man vil komme over det som plager en må man bare prøve. Hvis man gir opp har man ikke noe å leve for.

YEss. En alkoholiker trenger bare å slutte å drikke. En narkoman trenger bare å slutte å dope seg. En anorektiker trenger bare å spise. En fattig trenger bare å skaffe en jobb og penger.

 

I tillegg er det en lang vei til å gå fra 'jøss. Jeg har litt problemer', til 'Jøss, jeg må faen meg gjøre noe med det'. I tillegg så står en der, hva skal en gjøre? Alle forventer at du ikke er annerledes, da er det jo lett å gå åpent ut om hjelp..

[Mr. A]

YEss. En alkoholiker trenger bare å slutte å drikke. En narkoman trenger bare å slutte å dope seg. En anorektiker trenger bare å spise. En fattig trenger bare å skaffe en jobb og penger.

 

I tillegg er det en lang vei til å gå fra 'jøss. Jeg har litt problemer', til 'Jøss, jeg må faen meg gjøre noe med det'. I tillegg så står en der, hva skal en gjøre? Alle forventer at du ikke er annerledes, da er det jo lett å gå åpent ut om hjelp..

 

[Carlgutt]

Er veldig depp selv for tiden, men en sang jeg liker å høre på når jeg er deppa er Here i go again av Whitesnake. Den begynner liksom litt trist så jeg får tid til å tenke over ting. Så begynner den å ta av "'Cos i know what it means to walk alone the lonely street of dreams" *TROMMER* "AND HERE I GO AGAIN ON MY OWN". Den gir meg liksom håp og en slags "ey you know what? Fuck it!" følelse. Har brukt den mye til terapi når jeg vært lei meg og følt meg sviktet eller ensom. Give it a shot!

 

http://www.youtube.com/watch?v=LxDqj8lclWA

[chokke]

Poenget mitt var at for en tredjepart kan det se ut som løsningen er å løfte en finger og prøve.

Selv om en vet at det ikke er skummelt å sosialisere seg, så vegrer en seg sterkt mot det. Av en irrasjonell frykt. Denne frykten er jævla kjip og jeg er usikker på hvor dypt den ligger.

Ikke er en syk nok til å få psykologisk støtte fra staten, så enten ut med 7000000000 for en time, eller satse på å komme igjennom på det idiotiske studentopplegget.

 

Sådetså.

[Mr. A]

Poenget mitt var at for en tredjepart kan det se ut som løsningen er å løfte en finger og prøve.

Selv om en vet at det ikke er skummelt å sosialisere seg, så vegrer en seg sterkt mot det. Av en irrasjonell frykt. Denne frykten er jævla kjip og jeg er usikker på hvor dypt den ligger.

Ikke er en syk nok til å få psykologisk støtte fra staten, så enten ut med 7000000000 for en time, eller satse på å komme igjennom på det idiotiske studentopplegget.

 

Sådetså.

 

Vet godt at det er tøft, og at det ikke er barebare å komme seg på føttene igjen, men jeg mener at det burde være den største motiveringen i verden å få lov til å ha et godt liv.

[Niqābninja]

Selvfølgelig blir det verdens beste motivasjon, men det kan også være utrolig demotiverende når en etter x antall forsøk fortsatt ikke får det til. "Hvorfor har jeg så store vanskeligheter med noe som kommer så utrolig lett for andre? Hva er det som er feil med meg? Hvorfor vil noen i det hele tatt være i nærheten av meg, når jeg er feilmontert fra fabrikken, når jeg er defekt?"

 

Jeg kan ikke snakke for alle, men etter mine erfaringer så må man komme et stykke på vei før det går greit å sette deg ned og si "Herregud, nå er du teit. Skjerp deg, tankegangen du har nå er ikke noe annet enn destruktiv." til seg selv. Eller høre andre si det til en, for den saks skyld. Før en har kommet så langt på veien, blir en slik tale bare demotiverende og enda en bekreftelse på at det er noe feil med en og at en ikke er bra nok til noe.

 

Irrasjonell frykt er irrasjonell. Det hjelper ikke å bare vite at det ikke er fornuftig. Uansett hvor mye en vet at det er irrasjonelt å tenke og reagere på den måten, så hjelper ikke det på frykten.

[Cortinarius rubellus]

Mr.A: Vet du hvor vansklig det er og tenke slik når man har slitt 13 år:P

Ikke bare vansklig, men håpet om og få et verdig liv forsvinner litt for hvert år.

Så det er ikke bare og tenke " livet blir bedre til slutt"

For det er faen meg ikke sikkert, du kan ikke sitte der og si.."joda, det blir bedre. Man må bare få hjelp"

Jeg kommer aldri til og gi meg, men det er pga, min stahet for ta jeg ikke skal havne på statestikken pga- traumer og drit jeg har blitt pålagt av andre.

 

Og mange her har slitt i flere år så det er litt mer innviklet enn bare gå og få hjelp.

Endret 23. september 2010 av Amanita Muscaria

[Mr. A]

Mr.A: Vet du hvor vansklig det er og tenke slik når man har slitt 13 år:P

Ikke bare vansklig, men håpet om og få et verdig liv forsvinner litt for hvert år.

Så det er ikke bare og tenke " livet blir bedre til slutt"

For det er faen meg ikke sikkert, du kan ikke sitte der og si.."joda, det blir bedre. Man må bare få hjelp"

Jeg kommer aldri til og gi meg, men det er pga, min stahet for ta jeg ikke skal havne på statestikken pga- traumer og drit jeg har blitt pålagt av andre.

 

Og mange her har slitt i flere år så det er litt mer innviklet enn bare gå og få hjelp.

 

Ok, jeg gir meg på den. Bare synes livet i seg selv er nok til å ville gjøre alt for å fortsette.

[Niqābninja]

Bare synes livet i seg selv er nok til å ville gjøre alt for å fortsette.

Det er din oppfatning. For noen kan livet i seg selv være nok til å ville gi opp alt.

[Mr. A]

Det er din oppfatning. For noen kan livet i seg selv være nok til å ville gi opp alt.

 

Jeg er ingen psykiater. Jeg bare sier det jeg tror, og får en bekreftelse eller avkreftelse. Som sagt så gir jeg meg på den.

[Jann - Ove]

Nå tror jeg Mr. A har forstått at det ikke er så enkelt.

 

Men husk at første steget mot forståelse er å tro at det er enkelt. Det er ikke enkelt å få et innblikk i hvordan det er å ha problemer med ugunstige tankemønstre.

 

Disse problemene fikk profesjonelle til å kutte i hjernen på folk før. Det er ikke lett å forstå hvorfor enkelte har slike problemer, og det fins sjelden konkrete fasitsvar. Man må reflektere litt over hvorfor de enkle løsningene ikke fungerer.

 

Det viktigste steget på veien mot en lysere hverdag er å tørre å fortelle noen at man sliter. Å bli hørt. Steget fra å tenke selv at man sliter til at man faktisk innrømmer det er stort. Det har sammenheng med hvordan man bør hjelpe. Å lytte er viktig. Bare det å være der, uten å presse på, uten å dømme - kan være nok.

 

Mange skriver her i tråden, litt vagt, men fremdeles konkret nok til at man selv vet at man blir hørt litt. Det er ikke bestandig de får så mye svar her i tråden, ei heller så ofte at svarene her i tråden er spesielt hjelpsomme - men det er nok til at det kan komme noe godt ut av det. Noen med forståelse for at det kan være vanskelig har hørt det. Man ser at andre også har problemer. Man er ikke så alene som man ville vært om man hadde holdt det for seg selv.