Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[BuffyAnneSummers]

Han har henvist meg til det jeg er enig om, men vil legge på det andre og det vil jeg ikke. Men han sier det er så nødvendig at han må likevel.

Stoler du på legen din? La han ta denne avgjørelsen for deg, kan du ikke bare slutte med det opplegget hvis du finner ut av at det ikke funker for deg? Da kan du si at du prøvde ihvertfall, og at det bare ikke passet deg. 

[Overmoden 3.0]

Stoler du på legen din? La han ta denne avgjørelsen for deg, kan du ikke bare slutte med det opplegget hvis du finner ut av at det ikke funker for deg? Da kan du si at du prøvde ihvertfall, og at det bare ikke passet deg.

Klart jeg stoler på han. Men én henvisning kan føre til innleggelse osv. Akkurat for dette er det ekstremt stramme rammer osv. Jeg vil ikke ?

[BuffyAnneSummers]

Klart jeg stoler på han. Men én henvisning kan føre til innleggelse osv. Akkurat for dette er det ekstremt stramme rammer osv. Jeg vil ikke

Er dette noe som gjør at du får angst? For hvis bare tanken på det gjør deg dårlig så er det selvsagt en dum idee. Men du burde virkelig revurdere hva legen din sier, vil du si at han kjenner deg ganske godt? 

 

Er så vanskelig så si noe konkret. Hvis du ønsker å gå litt mer i detalj så kan du sende meg en pm hvis du ønsker det og føler deg komfortabel med det. Bare ett tilbud

[Overmoden 3.0]

Er dette noe som gjør at du får angst? For hvis bare tanken på det gjør deg dårlig så er det selvsagt en dum idee. Men du burde virkelig revurdere hva legen din sier, vil du si at han kjenner deg ganske godt?

 

Er så vanskelig så si noe konkret. Hvis du ønsker å gå litt mer i detalj så kan du sende meg en pm hvis du ønsker det og føler deg komfortabel med det. Bare ett tilbud

Er vel mest det at jeg ikke vil behandles for dette. Men tydeligvis så må jeg i følge han.

[BuffyAnneSummers]

Sa han noe mer om hvorfor det er så viktig at du behandles for det?

[Shopaholic]

Kan man tvinges inn i behandling som man ikke vil ha? Nå tenker jeg ikke på type bli innlagt på avrusning/psykiatrisk på tvang.

 

Men legen vil ha meg inn på en type behandling jeg ikke vil, og det hjelper ikke å si nei

 

Vel, innenfor visse rammer kan man bli tvunget ja - ofte hvis pasienten er en fare for seg selv eller andre. 

Ofte er det jo slik at pasienter ikke ønsker en type behandling, vet ikke hvilken type behandling du sikter til - om det er rent somatisk (kroppslig) eller psykiatri. For tvang ift somatikk er ikke lov, men psykiatri er noe helt annet  

[Overmoden 3.0]

Sa han noe mer om hvorfor det er så viktig at du behandles for det?

Liv og helse ?

[BuffyAnneSummers]

Liv og helse

Vær så snill stol på legen din. Han vil deg bare godt. Jeg vet det er jævlig å føle seg tvunget til noe, men han vil jo bare hjelpe deg så godt han kan. 

[Sandy Koufax]

er enig med Buffy her.

 

leger vil deg bare godt, selv om det ikke alltid virker sånn! 

[Overmoden 3.0]

er enig med Buffy her.

 

leger vil deg bare godt, selv om det ikke alltid virker sånn!

Har ikke tvilt på det. Men jeg vil fremdeles ikke ?

[AnonymDiskusjon]

Vet ikke lenger hvordan ting vil gå..

 

Søkte opp hjelp grunnet selvmordstanker som jeg har hatt i nesten 10 år, ble diagnolisert med sosial fobi, og nå skal jeg starte på et e-terapi program for å forbedre mine sosiale ferdigheter.

 

Problemet mitt er at jeg ikke føler at jeg har fått snakket nok om selvmordstankene. Har pratet mest med helsesøsteren på universitetet, og litt med psykologen som henviste meg til DPS. På DPS ble jeg bare stilt spørsmål for å diagnolisere andre problemer, mens selvmordsproblemet aldri var et spesielt tema. Fikk bare beskjed at jeg ble ansett som en stabil person.

 

Videre har jeg også fortalt foreldrene mine om mine problemer, som ble godt mottat og jeg fikk støtte derfra. Men nå som tiden går er jeg redd for tilbakefall, noe som jeg allerede føler skjer. Istedet for å prate åpent om disse tankene jeg fortsatt har, så har jeg på nytt begynt prosessen med å heller holde det skjult for mine nærmeste.

 

Det kan også legges til at jeg er snart ferdig utdannet og har allerede underskrevet arbeidskontrakt.

Jeg sliter veldig med selvbilde og er redd for at jeg skal faile i arbeid igjen. Ikke at jeg har blitt sagt opp tidligere, rettere sagt har jeg fått god tilbakemelding, men følte aldri at jeg hadde kontroll i arbeidet. I tillegg klarte jeg aldri å knytte noe særlig kontakt med mine tidligere medarbeidere, noe som resulterer i en usikkerhet om jeg kommer til å ende opp i samme situasjon igjen....

 

For å si det enkelt, havner jeg i samme situasjon som sist jeg var i arbeid, da vet jeg ikke lenger hva jeg kan gjøre med dette livet...

Anonymous poster hash: 4e2ab...d9e

[Emancipate]

Kan man tvinges inn i behandling som man ikke vil ha? Nå tenker jeg ikke på type bli innlagt på avrusning/psykiatrisk på tvang.

 

Men legen vil ha meg inn på en type behandling jeg ikke vil, og det hjelper ikke å si nei

Nei, du kan ikke tvinges. Unntak er hvis du er innlagt på tvang, eller at NAV krever at du er i behandling for at du skal motta ytelser (AAP).

 

Var jeg deg, ville jeg har ha latt være. Noen andre som er mer motivert, får jo plassen.

 

Henviser legen deg likevel, kan du ta kontakt med behandlingsstedet og si at du ikke ønsker behandlingen.

[Emancipate]

Ikke at jeg har blitt sagt opp tidligere, rettere sagt har jeg fått god tilbakemelding, men følte aldri at jeg hadde kontroll i arbeidet.

Har du lest om Impostor Syndrome? (Wiki: https://en.wikipedia.org/wiki/Impostor_syndrome)

 

Impostor syndrome ... is a psychological pattern in which an individual doubts their accomplishments and has a persistent internalized fear of being exposed as a "fraud".[1] Despite external evidence of their competence, those experiencing this phenomenon remain convinced that they are frauds, and do not deserve all they have achieved

 

https://e24.no/jobb/en-av-to-sjefer-har-foelt-seg-som-en-bloeff/3466453

 

Én av to sjefer har følt seg som en bløff

Nesten annenhver sjef har følt på at det er flaks og ikke dyktighet som har ført dem til topps, viser svensk undersøkelse.

 

...

 

425 sjefer ble spurt i undersøkelsen, og én av dem svarte slik:

 

- Jeg er redd for at det skal avsløres at jeg fikk en stilling som jeg er underkvalifisert for og for at underordnede egentlig kan mer enn meg.

[BuffyAnneSummers]

Tror det der er langt vanligere enn det vi ønsker å tro. Alt du trenger er jo å vokse opp med å høre at du ikke skal tro at du er noe særlig, at alle er helt like (selv når det ikke stemmer og faktisk gjør folk vondt, som de kronisk syke og handikappede). 

[AnonymDiskusjon]

Hvordan går man egentlig frem for å ta opp 'psykiske ubehageligheter' med fastlege? Det er jo ikke noe direkte galt => dvs. åpenbar grunn til at jeg skal være nedstemt... Sinnstilstanden min føler jeg har stått stille lenge nå. Er vel 7 år siden foreldrene mine prøvde å få meg i behandling til psykolog pga spisevansker og andre greier (nå angrer jeg virkelig på at jeg var vrang). Jeg vet ikke om psykolog er det rette valget. Vil ikke si jeg er så 'nede' lenger. Vil ikke si jeg har det ille. Men kan hende jeg er vandt til det? Å vurdere å hoppe i elva er en hverdagslig tanke som kan streife meg hver dag jeg går forbi, men det er vel vanlig? Jeg vet jo at jeg aldri ville gjort det.

 

Det jeg føler plager meg i hverdagen er at jeg nesten kvier meg til å møte andre, jeg har ikke lyst på venner (men jeg har jo det...). Men jeg har ingen grunn til det.. Jeg har lyst til å slutte å begynne å få "sammenbrudd" fordi jeg skal på noen sosiale sammenkomster (for så å aldri dra), men kanskje det blir bra med eksponering? Kanskje jeg rett og slett bare må øve på å være sammen med andre? Har ikke hatt en "venn" på flere år nå. Også plager det meg også at jeg føler minnet mitt er ufattelig svakt. Kan ikke huske noe særlig av "viktige" hendelser en gang, slik som ferier og slikt.. Skal eksperimentere nå med å føre dagbok. I hvert fall over ting jeg vil huske. Er i tyve-årene.

Anonymous poster hash: de13f...18e

[BuffyAnneSummers]

Det å tenke på feks å hoppe i elva kan være ett faresignal, men dette er også en naturlig ting mange av oss gjør. Vi forestiller oss at vi gjør ekstreme handlinger, som å hoppe i elva. Det betyr visst ikke noe mer enn at du er ganske kreativ eller at du er smart/tenker mye. Husker ikke hva det het akkurat nå men det er ett fenomen som har fått ett navn, bare klarer ikke huske hva det var og google er dårlig hjelp ☹

Aha! Fant det

 

https://en.wikipedia.org/wiki/The_Imp_of_the_Perverse

 

Det har visst ikke fått ett skikkelig navn enda.

 

Her går de mer i dybden:

 

https://www.psychologytoday.com/us/blog/minding-the-enemy/201308/the-imp-the-perverse

Endret 22. mars 2019 av Omnia vincit amor
Fletting.

[Overmoden 3.0]

Nei, du kan ikke tvinges. Unntak er hvis du er innlagt på tvang, eller at NAV krever at du er i behandling for at du skal motta ytelser (AAP).

 

Var jeg deg, ville jeg har ha latt være. Noen andre som er mer motivert, får jo plassen.

 

Henviser legen deg likevel, kan du ta kontakt med behandlingsstedet og si at du ikke ønsker behandlingen.

Ja jeg har jo ikke lyst å ta noen andres plass. Jeg er for alle de andre henvisningene så jeg er iallefall under behandling for å få pengene fra nav.

[AnonymDiskusjon]

Har du lest om Impostor Syndrome? (Wiki: https://en.wikipedia.org/wiki/Impostor_syndrome)

 

 

Ja, jeg har hørt og lest om det. Mener jeg tok det opp i en av timene på DPS, men jeg ble ikke diagnolisert med det mener jeg.

 

Problemet mitt er at jeg hele tiden sammenligner meg selv mot andre, selv om jeg har fått råd om slutte med det. Jeg får hele tiden inntrykk av at andre studenter er mye smartere enn meg, noe som får meg til å betvile mitt kunnskapsnivå.

Behandleren min mente at jeg hele tiden satte lista for høyt, og dersom jeg ikke nådde opp til denne så var det ingenting i mellom den og bunnen, noe som resulterte i at jeg følte meg på bunnen.

 

Det kan tid tider stemme, men samtidig føler jeg at jeg har "hull" i utdanningen min. F.eks. enkelte ganger forstår jeg ikke hva som blir gått igjennom i en forelesning, og så tenker jeg at dette skal jeg klare å forstå før eksamen. Men når eksamen kommer så er det ikke alle brikkene som er falt på plass, noe som resulterer i at jeg memoriserer begreper, og som til slutt resulterer i disse hullene.

 

 

Jeg får håpe og tro at ting vil gå bra når jeg begynner i jobb. Da jeg var på jobbintervju så følte jeg store deler gikk greit, men slet en del med den tekniske biten vil jeg si. Siden den tekniske delen ikke gikk så greit så følte jeg meg litt på bunnen igjen, og hadde egentlig ikke troen på at jeg kom til å få tilbud. Ble nødt til å overkomme denne følelsen to dager senere da jeg ble oppringt med tilbud om jobb.

 

Anonymous poster hash: 4e2ab...d9e

[BuffyAnneSummers]

Det største problemet er nok at vi er vanedyr, legger du for vane å snakke og tenke negativt om deg selv så er det ekstremt vanskelig å snu igjen, men ikke umulig. Mange forventer en kur, men sannheten er at alle sliter med sånne ting nå og da, og det er ingenting som kan kurere deg, det eneste som kan hjelpe på er at du fokuserer på deg selv og tar tiden til hjelp. Man blir ikke verdensmester med en gang!

Du fikk jo jobben, så da syns jeg du burde bruke slike muligheter på å prøve å danne nye vaner, hvor du tenker på hvor flink du har vært, si det gjerne høyt til deg selv alene, at du er stolt av deg selv. Jeg snakker til meg selv rett som det er, for av og til må du rett og slett være din egne beste venn. Vi er så altfor flinke til å være våre verste fiender. 

Endret 25. mars 2019 av BuffyAnneSummers

[......]

Finner ikke roen. Har hundre ting å gjøre i leiligheten og ellers, men ender opp med å sitte i sofaen og drikke øl og surfe på nettet og virre rundt og gjøre litt her og der uten mål og mening. Finner ikke roen med gaming eller serier en gang.

 

Alt føles uoverkommelig ut, det er så mye som skal ryddes, vaskes, kastes, gis bort, selges osv.

 

Er også for feig til å si til vennene mine at jeg ikke er keen på å game med de lenger, drittlei av spillet vi spiller sammen. Men blir heller med av og til og sier heller nei hver gang de spørr når jeg ikke orker, enn å si at jeg er lei av spillet og trenger å bruke tid på andre ting.

 

Jaja. Denne dagen går med på å drikke øl og ikke gjøre den dritt. Får se i morgen hva jeg gidder.