Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)


Jann - Ove

Anbefalte innlegg

Vil bare si at jeg syns det er helt fantastisk at så mange er engasjert her og prøver å hjelpe hverandre innimellom. Det er så utrolig koselig og godt å se at folk bryr seg om hverandre. Dere er alle fantastiske mennesker :love:

Helt enig. Dette gjelder jo også deg! Ser ofte de samme brukernavn går igjen, med gode tips og forståelse fremfor alt. For meg er dette en fin tråd (misforstå meg rett) hvor jeg ser at jeg ikke er alene.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Har ikke vært ute av døren på snart en måned.. Å søke uføretrygd og å føle at du ikke er til nytte er overhode ikke noe gøy.. Trodde jo ikke det kom til å ende opp slik når jeg var liten, men gitt, å være annerledes er dessverre ikke enkelt. Spesielt når du prøver så hard å stå i en jobb, men failer fordi du ikke vet bedre, fordi du ikke presterer bedre.. 
 
Til tider er egentlig den eneste tanken som føles noe betryggende at jeg en dag skal dø, men jeg ønsker jo ikke å dø. Jeg ønsker heller ikke å begå selvmord, men på en eller måte så ønsker jeg døden velkommen, fordi akkurat nå så er livet så enkelt som over.. Det er ingenting jeg føler jeg kan oppnå lengre.
 
Familie og venner blir også vanskeligere og vanskeligere å omgås med. Jeg føler til tider at de vennene jeg har egentlig bare har kontakt med meg fordi de "må". Selvsagt er dette bare tull, jeg er veldig sikker på at de er glade i meg, og ønsker kontakt, men de har jo sine liv, de kan jo ikke prioritere meg om jeg ikke spør. 
 
Så er det så lite energi i kroppen, og dette har pågått i så mange år, men jeg har liksom ikke funnet ut av det. Det viser seg jo at jeg har søvnapne, og det er jo kjedelig, men jeg får behandling for dette, men det hjelper egentlig bare med å fjerne hodepine, og gir meg bittelitt mer energi. Får stadig høre at "du må jo trene, gå deg en tur", men det er ikke så enkelt når du ikke føler at et eneste åndedrag er verd det.. 
 
Mat har egentlig heller ikke vært så enkelt, det er nesten et jævla styr med å ta oppvasken av alle ting, og det å holde det rent begynner å bli et problem. Ender ofte opp med å bestille pizza.. 
 
Har også de siste to ukene utsatt og utsatt å ta turen til butikken for å kjøpe varer.. Føler liksom ikke for å gå ut av den døren med mindre jeg absolutt må det.. 
 
Jeg føler meg bare så ubrukelig, og som om jeg bare er en byrde for samfunnet.. 
 
Må vel ta en tur til psykolgen neste uke.. Får håpe hun får snakket litt sense i meg.. 


Anonymous poster hash: 044da...fdf
Lenke til kommentar

 

Har ikke vært ute av døren på snart en måned.. Å søke uføretrygd og å føle at du ikke er til nytte er overhode ikke noe gøy.. Trodde jo ikke det kom til å ende opp slik når jeg var liten, men gitt, å være annerledes er dessverre ikke enkelt. Spesielt når du prøver så hard å stå i en jobb, men failer fordi du ikke vet bedre, fordi du ikke presterer bedre..

 

Anonymous poster hash: 044da...fdf

Send gjerne en PM om du trenger å prate/dele erfaringer rundt å søke ufør. Har vært igjennom det samme selv og det finnes ikke kult å bli det uten at man vil selv. Ga liksom opp livet i starten og isolerte meg 100% som det virker som du gjør nå, men etter et par år har jeg sakte men sikkert karret meg tilbake og funnet en slags balanse i det hele.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Helt enig. Dette gjelder jo også deg! Ser ofte de samme brukernavn går igjen, med gode tips og forståelse fremfor alt. For meg er dette en fin tråd (misforstå meg rett) hvor jeg ser at jeg ikke er alene.

Synd at dobbelquotes er fjerna, for skulle gjerne hatt BuffyAnneSummers med!

 

Hun har hjulpet meg meget, og hjulpet meg å forstå litt hva som skjer med meg, og jeg har fått bekrefta hva det mest sannsynlig er.

 

Det er utrolig nyttig og sympatisk av folk som Buffy og andre å hjelpe folk i å sortere tanker, og finne ut hva det faktisk er som feiler en!

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Gikk en tur her om dagen i skogen og fikk plutselig en tanke/åpenbaring om hvor dritt alt egentlig er nå for tiden.

Følelsen av skogen, naturen og synet av de endeløse fjellene/skogene. Helt fantastisk, ville ikke hjem igjen.

 

Alt jeg ønsker er og bare leve med naturen, borte fra alt som har med moderne tiden og gjøre.

Ble litt skremt av at jeg faktisk var på tanken av at jeg kan jo bare forlate alt og vandre ut og ta det som det går, frister.

Frister veldig...

 

:(

Endret av Skogslik
Lenke til kommentar

Jeg har vært igjennom en Litt smä drøy drikke periode. Ä jeg har opplevd audiovisuelle halusinasjoner. Jeg er Hjelpepleier av yrke. Jeg er Ikke active nå så Klart. Jeg hadde sā panikk sá jeg satt i Stua med alle lys slått av. Jeg hørte stemmer som så, vi kommer for å ta deg.

Jeg opplevde politiet sikte på Meg med infrarød lys. Jeg så rommet bli fylt med gass. I ettertid har jeg funnet ut at det infrarøde sikte Lyset var brannalarmen min som blinker rødt. Å en del lyder som bygde under dramaet, var mitt gamble kjøleskap som lager enormt med lyder.

Audio visuelle halisasjoner er ganske vanlig har jeg funnet ut I ettertid. Det var en kar som gikk rundt I huset sitt å prøvde å finne ut hvor korps musikken kom fra. Alt kom fra hodet Hans.

Jeg har det Bedre nå, men har vært gjennom en skikkelig dritt periode.

 

Håper det er ok jeg poster her.

Endret av ClarkGable
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Moderatormelding

 

Der forsvant det noen OT innlegg.

Minner om hva hensikten med tråden er, dette skal være et fristed for å snakke om vanskelig ting og komme med velmenende råd, ikke rakke ned på andre mennesker.

Videre OT vil fjernes fortløpende.

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Fant ut at jeg er bifil idag, så det føles jo jævla sprøtt ut for å si det mildt. Trodde jeg bare likte damer, men der tok jeg feil.
Dette blir vanskelig å fortelle til de jeg kjenner, om jeg kommer til å gjøre det i det hele tatt.
Jeg har allerede fortalt det til hun jeg er glad i, hun er visst det også, så det gjør at jeg føler meg litt bedre.
Jævla sprøtt.

 

Jeg har vært igjennom en Litt smä drøy drikke periode. Ä jeg har opplevd audiovisuelle halusinasjoner. Jeg er Hjelpepleier av yrke. Jeg er Ikke active nå så Klart. Jeg hadde sā panikk sá jeg satt i Stua med alle lys slått av. Jeg hørte stemmer som så, vi kommer for å ta deg.
Jeg opplevde politiet sikte på Meg med infrarød lys. Jeg så rommet bli fylt med gass. I ettertid har jeg funnet ut at det infrarøde sikte Lyset var brannalarmen min som blinker rødt. Å en del lyder som bygde under dramaet, var mitt gamble kjøleskap som lager enormt med lyder.
Audio visuelle halisasjoner er ganske vanlig har jeg funnet ut I ettertid. Det var en kar som gikk rundt I huset sitt å prøvde å finne ut hvor korps musikken kom fra. Alt kom fra hodet Hans.
Jeg har det Bedre nå, men har vært gjennom en skikkelig dritt periode.
 
Håper det er ok jeg poster her.

 
man blir vant med det etterhvert heldigvis. Litt slitsomt hvis det slår seg i skikkelig høygir rett når man skal sove selvfølgelig.
Har funnet et botemiddel som funker, men det er desverre strengt ulovlig. en liten dose før sengetid gjør underverker for nattesøvna.

 

Gikk en tur her om dagen i skogen og fikk plutselig en tanke/åpenbaring om hvor dritt alt egentlig er nå for tiden.

Følelsen av skogen, naturen og synet av de endeløse fjellene/skogene. Helt fantastisk, ville ikke hjem igjen.
 
Alt jeg ønsker er og bare leve med naturen, borte fra alt som har med moderne tiden og gjøre.
Ble litt skremt av at jeg faktisk var på tanken av at jeg kan jo bare forlate alt og vandre ut og ta det som det går, frister.
Frister veldig...
 
:(

 
Jeg kan relatere veldig til dette. Alt kjennes møkk, og så kommer du ut i noe så vakkert. Jeg har vært inne på tanken før, men det gjorde jeg ikke noe ut av, og det er jeg uendelig glad for. Neste gang du er ute, finn deg din egen lille krok i skogen, og prøv å tenk over hva som gjør deg nedfor, det hjelper alltid meg.

Endret av Omnia vincit amor
Flettet innleggene.
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Fant ut at jeg er bifil idag, så det føles jo jævla sprøtt ut for å si det mildt. Trodde jeg bare likte damer, men der tok jeg feil.

Dette blir vanskelig å fortelle til de jeg kjenner, om jeg kommer til å gjøre det i det hele tatt.

Jeg har allerede fortalt det til hun jeg er glad i, hun er visst det også, så det gjør at jeg føler meg litt bedre.

Jævla sprøtt.

Gratulerer! :D Du må ikke fortelle det til alle, på samme måte som jeg ikke går rundt og forsikrer alle om at jeg er hetro. Its your business liksom!

Endret av BuffyAnneSummers
Lenke til kommentar

Fant ut at jeg er bifil idag, så det føles jo jævla sprøtt ut for å si det mildt. Trodde jeg bare likte damer, men der tok jeg feil.

Dette blir vanskelig å fortelle til de jeg kjenner, om jeg kommer til å gjøre det i det hele tatt.

Jeg har allerede fortalt det til hun jeg er glad i, hun er visst det også, så det gjør at jeg føler meg litt bedre.

Jævla sprøtt.

Ikke for at jeg skal rakke ned på legningen din for helt topp at du har funnet deg selv og hva du liker. Men siden du plutselig har funnet ut av dette kan det være at du bare er biseksuel?

 

Vet ikke hvorfor jeg spør, er ikke min sak jeg kom bare til å tenke på det. Heh.

 

Men uansett, ikke noe du trenger å si om du ikke havner i en situasjon der du feks blir sammen med en av samme kjønn. Eller bare begynner å date en. Kos deg uansett. :D

Lenke til kommentar

Gratulerer! :D Du må ikke fortelle det til alle, på samme måte som jeg ikke går rundt og forsikrer alle om at jeg er hetro. Its your business liksom!

hadde ikke tenkt til det, men jeg føler på en måte at de nærmest burde vite, men takk for gode ord. :)

 

Ikke for at jeg skal rakke ned på legningen din for helt topp at du har funnet deg selv og hva du liker. Men siden du plutselig har funnet ut av dette kan det være at du bare er biseksuel?

 

Vet ikke hvorfor jeg spør, er ikke min sak jeg kom bare til å tenke på det. Heh.

 

Men uansett, ikke noe du trenger å si om du ikke havner i en situasjon der du feks blir sammen med en av samme kjønn. Eller bare begynner å date en. Kos deg uansett. :D

 

helt greit å være nysgjerrig, du trenger ikke å drive å beklage for deg selv. Det er helt opp til folk hvordan de vil tolke hva du mener med noe, og jeg velger stort sett å tolke det på den positive måten.

Jeg er bifil, men jeg liker det feminine, både i menn og kvinner.

Lenke til kommentar

Nok en tung dag i et liv som føles meningsløst. Jeg har nesten ikke entusiasme lenger. Det er som om noe inni meg har råtnet bort. Jeg er sløv, umotivert og har ikke energi. Dagene går uten at jeg får gjort det jeg planlegger å få gjort. Målene jeg satte meg til nyttår, er for lengst gitt opp. Selv om jeg har bestemt meg mange ganger for å spise sunt og trene, sklir det ut gang på gang. Magen vokser i takt med at viljestyrken krymper.

 

Jeg skulle ønske jeg kunne reise vekk en lengre periode. Til et sted med sol og varme. Kvalitetstid med flotte mennesker. Lange gåturer i ukjente landskap. Våkne opp til en følelse av lyst og energi. Føle at livet er godt og innholdsrikt.

 

 



Anonymous poster hash: c3627...1df
Lenke til kommentar

 

Nok en tung dag i et liv som føles meningsløst. Jeg har nesten ikke entusiasme lenger. Det er som om noe inni meg har råtnet bort. Jeg er sløv, umotivert og har ikke energi. Dagene går uten at jeg får gjort det jeg planlegger å få gjort. Målene jeg satte meg til nyttår, er for lengst gitt opp. Selv om jeg har bestemt meg mange ganger for å spise sunt og trene, sklir det ut gang på gang. Magen vokser i takt med at viljestyrken krymper.

 

Jeg skulle ønske jeg kunne reise vekk en lengre periode. Til et sted med sol og varme. Kvalitetstid med flotte mennesker. Lange gåturer i ukjente landskap. Våkne opp til en følelse av lyst og energi. Føle at livet er godt og innholdsrikt.

 

 

 

Anonymous poster hash: c3627...1df

 

Jeg er ikke lege, men du høres utbrent ut. Spesielt om du plutselig merker forskjell, så kan det være begeret som har rent over til slutt!

Jeg vil si: Fokuser på å gjøre det som faktisk gir deg glede i livet, og få vært litt deg! Om du vil gå ned i vekt, begynn i det små, bytt ut brus med lettbrus, saft med sukkerfri saft, kjøp en mindre sjokolade. Kjøp også ei badevekt om du ikke har, og last ned Pacer på telefonen om du har Android. I alle fall på den betalte versjonen jeg har, så kan du logge vekta di, den viser all info man ønsker, fra skrittelling til BMI. Prøv å bytt til sukkerfrie varianter og mindre porsjoner i et par uker bare, og se hva som skjer. Jeg tipper vekta går rett vei, og jeg tipper det kan motivere godt! Det skader i alle fall ikke å prøve! ;)

Lenke til kommentar

Jeg er ikke lege, men du høres utbrent ut. Spesielt om du plutselig merker forskjell, så kan det være begeret som har rent over til slutt!

Jeg vil si: Fokuser på å gjøre det som faktisk gir deg glede i livet, og få vært litt deg! Om du vil gå ned i vekt, begynn i det små, bytt ut brus med lettbrus, saft med sukkerfri saft, kjøp en mindre sjokolade. Kjøp også ei badevekt om du ikke har, og last ned Pacer på telefonen om du har Android. I alle fall på den betalte versjonen jeg har, så kan du logge vekta di, den viser all info man ønsker, fra skrittelling til BMI. Prøv å bytt til sukkerfrie varianter og mindre porsjoner i et par uker bare, og se hva som skjer. Jeg tipper vekta går rett vei, og jeg tipper det kan motivere godt! Det skader i alle fall ikke å prøve! ;)

Jeg prøver hele tiden. Litt av problemet tror jeg er at resultatene blir små og uteblir når jeg gjør fornuftige grep: Jeg trener 3 ganger i uka og spiser relativt sunt uten å gå ned/mininal vektnedgang. Forrige gang jeg gikk ned masse og klarte å holde meg der trente jeg 5-6 ganger i uka og spiste kjempesunt. Forskjellen var at jeg hadde en veldig entusiasme for livsstilen jeg hadde. Jeg prøver å få den tilbake, men jeg er ofte apatisk og lite motivert. Det er som om viljestyrken har fått seg en real knekk.

 

Det kan stemme at jeg er litt utbrent. Ikke fysiologisk, men mer psykologisk. Jeg har lite overskudd og har blitt lat. Jeg tilskriver det til at jeg stod oppi flere vanskelige situasjoner på en og samme gang som tømte meg helt. Nå har jeg kommet meg litt mer ovenpå til å leve mer normalt, men føler altså at jeg sliter med å ha lyst til å orke alt som er viktig for meg.

 

Jeg tror metoden er å jobbe med å bygge bedre vaner og bryte de dårlige, ta tida til hjelp og ikke gi opp. Det er lett å bli utålmodig og tenke at ting skal skje veldig fort.

 

Anonymous poster hash: c3627...1df

Lenke til kommentar

Fant ut at jeg er bifil idag, så det føles jo jævla sprøtt ut for å si det mildt. Trodde jeg bare likte damer, men der tok jeg feil.

Dette blir vanskelig å fortelle til de jeg kjenner, om jeg kommer til å gjøre det i det hele tatt.

Jeg har allerede fortalt det til hun jeg er glad i, hun er visst det også, så det gjør at jeg føler meg litt bedre.

Jævla sprøtt.

 

 

man blir vant med det etterhvert heldigvis. Litt slitsomt hvis det slår seg i skikkelig høygir rett når man skal sove selvfølgelig.

Har funnet et botemiddel som funker, men det er desverre strengt ulovlig. en liten dose før sengetid gjør underverker for nattesøvna.

 

 

Jeg kan relatere veldig til dette. Alt kjennes møkk, og så kommer du ut i noe så vakkert. Jeg har vært inne på tanken før, men det gjorde jeg ikke noe ut av, og det er jeg uendelig glad for. Neste gang du er ute, finn deg din egen lille krok i skogen, og prøv å tenk over hva som gjør deg nedfor, det hjelper alltid meg.

 

Har mange kroker jeg liker og rusle til, plasser jeg er alene uten noe som helst antydning til verden ellers.

Skal gjøre det :)

 

Vet jo forøvrig hva som gjør meg nedfor, men ja. 

Endret av Skogslik
Lenke til kommentar

Hukommelse og konsentrasjonsproblemer holder på å ødelegge hverdagen min. Blir faen meg bare verre og verre, lurer av og til på om jeg begynner å bli dement. Klarer ikke huske avtaler, klarer ikke konsentrere meg om en ting av gangen, faller ut i alle samtalene jeg har med andre mennesker og holder på å bli gal av det. Måten jeg faller ut av samtaler med andre fremstår frekt, som at jeg ikke gidder å høre. Men det er ikke det, jeg faller bare ut av samtalen, selv om det bare er en til en.

 

Senest i kveld trodde jeg at jeg hadde en avtale, men neida, den var i morgen, og jeg har lagt andre planer og dobbeltbooket meg uten å være klar over det. Husker aldri slike ting lenger, det skjer nesten ukentlig. Prøver å skrive det ned for å huske, og det hjelper jo, men likevel.

 

Legger avtaler som så må avlyses fordi dagsformen varierer så sinnsykt. Burde bare slutte å lage avtaler egentlig, heller møte folk spontant. Husker jo faen ikke når jeg skal møte folk uansett.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...