Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[BuffyAnneSummers]

Lykke til! Jeg håper at du og legen din kommer frem til en god løsning sammen.

[AnonymDiskusjon]

Om jeg sier at jeg faktisk har det som symptom, så tror jeg nok at helseforetaket der jeg bor tar det LITT mer seriøst. Som om ikke at jeg har slitt en del før. Det som trigga at jeg nesten fikk selvmordstanker sist var faktisk også at dette kom tilbake etter nesten tre uker uten. Det var tre uker med normalitet.

 

Det er blitt en ond jævla sirkel, ironisk nok. Jeg blir stressa av symptomet som kommer av at jeg er stressa...

 

Jeg skal også snakke med DL i bedriften om å sykemelde meg ei stund. Jeg tror det er en nødvendighet. Jeg må vente til det er skiføre ute igjen, så jeg har noe å ta meg til. Det er jo en fin måte å komme seg vekk på også, stresse ned, puls opp!

 

Takk for raskt og JÆVLIG nøyaktig svar, selvom det knyter seg i brystet av tanken på at det er dissosiasjon (gamle, dårlige minner om dissosiativet PCP, og Gollum ). Det er et steg i riktig retning å kunne kalle det annet enn "Jeg blir tonedøv randomly i 20 sek 1-20 gang om dagen"!

Anonymous poster hash: 6d5d6...984

[Overmoden 3.0]

Overmoden, du er ikke stygg. vi har sett bilder av deg. du er meget vakker.

Takk poenget var ikke å fiske etter komplimenter, men mer "dette ga meg angst"

[BuffyAnneSummers]

Takk for raskt og JÆVLIG nøyaktig svar, selvom det knyter seg i brystet av tanken på at det er dissosiasjon (gamle, dårlige minner om dissosiativet PCP, og Gollum ). Det er et steg i riktig retning å kunne kalle det annet enn "Jeg blir tonedøv randomly i 20 sek 1-20 gang om dagen"!

 

Anonymous poster hash: 6d5d6...984

Null problem. Er veldig givende å kunne hjelpe til. Er veldig mye innen mental helse som kunne trengt mer offentlig oppmerksomhet, er veldig mange som går hele livet uten å finne ut av hva som er "galt" med dem.

[slemskurk]

Så idag så døde en kar mellom hendene mine, i en liten landsby som er på randen av ruin.

 

Jeg var den eneste som brydde meg om å legge ham i stabilt sideleie, støtte opp hodet hans, holde luftveiene klare og sjekke vitale signaler.

 

Ambulansen var fire-fem minutter for sein, og da de kom hadde allerede øynene hans rullet tilbake i hodet og pupillene blitt utvidet, pusten hadde stoppet og i det hele tatt.

 

Jeg kunne ikke begynne med hjerte-lunge kompresjon før han hadde sluttet å puste, men det gikk bare et halvt til ett minutt fra jeg detekterte at nå begynte det å gå mot hjernedød før ambulansen kom, og da måtte jeg bare gå til side.

 

Har bløttlagt klær for blod, pirket blod-linser ut av dem og vasket det hele, og imorgen skal jeg sterilisere baderommet.

 

Lett å stille seg selv spørsmålet om jeg kunne ha gjort mer, men svaret er: Nei. Det kunne jeg ikke.

 

Allikevel kjip opplevelse. Å forsøke å redde livet til noen, for å oppleve at de dør mellom hendene dine.

[BuffyAnneSummers]

Du prøvde. Nå skal jeg ikke si noe negativt om de som fryser av sjokk i slike situasjoner og mangel på kunnskap og klarer ikke gjøre noe (da dette er en helt normal reaksjon); men du gjorde NOE, er utrolig stolt av deg og det burde du også være.

[slemskurk]

Du prøvde. Nå skal jeg ikke si noe negativt om de som fryser av sjokk i slike situasjoner og mangel på kunnskap og klarer ikke gjøre noe (da dette er en helt normal reaksjon); men du gjorde NOE, er utrolig stolt av deg og det burde du også være.

Vel, jo.

Skal ikke gå for mye i detaljer, men. Heldigvis flytter jeg herifra imorgen, så da slipper jeg det som er negativt her, og forhåpentlig kommer til en bedre plass med et annet miljø.

Når det er sagt så fikk jeg jo massiv respekt for at jeg brydde meg, og gjorde en innsats. Mens resten av 'gubbene' (gjennomsnittsalder sånn rundt 50+) bare stod rundt og så på.

 

Vel. Det er noe spesielt med å se blodet levre seg mens det renner ned over brosteinen.

Jeg har da for pokker mine feil jeg også, men å ramle ned fra andre etasje ned på klonk stein i alkohol-påvirket tilstand, kommer ikke til å bli måten jeg forlater denne sorgens jammerdal av et liv på.

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

Takk poenget var ikke å fiske etter komplimenter, men mer "dette ga meg angst"

 

Vi her inne sliter sikkert om ikke like mye, så en del som deg. Vi har full forståelse for dine utfordringer, og vi ønsker ikke at du skal føle det du føler. Derfor er et kompliment en gang i blant ikke så dumt eller?  

[Banaaaaaan]

Faen altså, det går litt opp og ned...

Går 3. året på VGS men føler at jeg har gått og tråkka i den samma driten siden VG1. Praktisk talt null framgang.

 

Etter hvert kommer russetida, den har jeg valgt bort pga noe dårlig økonomi. Blir gøy å sitte på Snap og se på all moroa. Får vel slette hele drittappen når den tida kommer.

 

I tillegg må jeg ta stilling til valg av studier, men er ikke entusiastisk for noe. Skulle gjerne tatt et friår, men det er dessverre et dårlig alternativ når jeg hverken har jobb eller særlig med penger.

 

Men må vel se det positive i å komme ut av en livs/bosituasjon som til tider er ganske dårlig (av flere grunner), og med blanke ark. Tror man kan ha godt av en "reset" en gang i blant. Kommer ikke til å savne hjembyen spesielt mye.

 

Sorry om dette ble litt first world problems. Bør jo egentlig være ganske fornøyd. Har jo god helse, venner og ellers det jeg trenger. Ikke er jeg noen innadvendt "taper" heller, har ikke problemer for å snakke med folk. Hverdagene og helgene går jo stort sett ganske greit også. Men hender det kommer noen dager som er jævlig grå.

 

Det blir mye asosial glaning på telefon og PC. Flott for de som trives foran skjermen, men det gjør ikke jeg. Jeg skulle helst opplevd noe istedenfor å sitte her og glane.

 

Det er på en måte noe jeg mangler, som jeg ikke klarer sette fingeren på. Ikke materielt, men "action", og bedre/flere forhold til andre mennesker.

 

Jeg når ikke helt opp til "de kule kidsa", på en måte. Og det verste er kanskje at jeg ikke vet hvorfor.

[Gjest Slettet-aNZFa3]

Faen altså, det går litt opp og ned...

Går 3. året på VGS men føler at jeg har gått og tråkka i den samma driten siden VG1. Praktisk talt null framgang.

 

Etter hvert kommer russetida, den har jeg valgt bort pga noe dårlig økonomi. Blir gøy å sitte på Snap og se på all moroa. Får vel slette hele drittappen når den tida kommer.

 

I tillegg må jeg ta stilling til valg av studier, men er ikke entusiastisk for noe. Skulle gjerne tatt et friår, men det er dessverre et dårlig alternativ når jeg hverken har jobb eller særlig med penger.

 

Men må vel se det positive i å komme ut av en livs/bosituasjon som til tider er ganske dårlig (av flere grunner), og med blanke ark. Tror man kan ha godt av en "reset" en gang i blant. Kommer ikke til å savne hjembyen spesielt mye.

 

Sorry om dette ble litt first world problems. Bør jo egentlig være ganske fornøyd. Har jo god helse, venner og ellers det jeg trenger. Ikke er jeg noen innadvendt "taper" heller, har ikke problemer for å snakke med folk. Hverdagene og helgene går jo stort sett ganske greit også. Men hender det kommer noen dager som er jævlig grå.

 

Det blir mye asosial glaning på telefon og PC. Flott for de som trives foran skjermen, men det gjør ikke jeg. Jeg skulle helst opplevd noe istedenfor å sitte her og glane.

 

Det er på en måte noe jeg mangler, som jeg ikke klarer sette fingeren på. Ikke materielt, men "action", og bedre/flere forhold til andre mennesker.

 

Jeg når ikke helt opp til "de kule kidsa", på en måte. Og det verste er kanskje at jeg ikke vet hvorfor.

 

Jeg var litt i samme situasjon som deg. 

Jeg valgte å ta 1 år på folkehøgskole. Det beste året jeg har hatt. Jeg gikk der på en linje som het "Media, Filming og Aktivitet". Jeg ble kjent med mange, og har fortsatt kontakten med noen av dem.

[Fenrisúlfr]

Jeg møtte en helt fantastisk jente, som er i samme alder som meg. Jeg og hun har spilt sammen over lengre tid, og bestemte seg for å besøke meg når foreldrene skulle på business møte i Norge allikevel. Vi kjenner hverandre veldig godt, og hun er rett og slett den perfekte jenta for meg. Utrolig vakker, både utvendig og innvendig. Vi endte opp med å tilbringe mesteparten av tiden i leiligheten min, hvor vi koste oss i flere dager, med film, spill og musikk. Mye kosing, kyssing og snakking. Så måtte hun tilbake til USA. Jeg har aldri følt et sterkere savn i hele mitt liv. Jeg håper av hele mitt hjerte at jeg får møte henne minst en gang til. Hvis jeg ikke får gjort det, vet jeg rett og slett ikke om jeg klarer å fortsette livet mitt. 

[FarvelDiskusjon]

Faen altså, det går litt opp og ned...

Går 3. året på VGS men føler at jeg har gått og tråkka i den samma driten siden VG1. Praktisk talt null framgang.

 

Etter hvert kommer russetida, den har jeg valgt bort pga noe dårlig økonomi. Blir gøy å sitte på Snap og se på all moroa. Får vel slette hele drittappen når den tida kommer.

 

I tillegg må jeg ta stilling til valg av studier, men er ikke entusiastisk for noe. Skulle gjerne tatt et friår, men det er dessverre et dårlig alternativ når jeg hverken har jobb eller særlig med penger.

 

Men må vel se det positive i å komme ut av en livs/bosituasjon som til tider er ganske dårlig (av flere grunner), og med blanke ark. Tror man kan ha godt av en "reset" en gang i blant. Kommer ikke til å savne hjembyen spesielt mye.

 

Sorry om dette ble litt first world problems. Bør jo egentlig være ganske fornøyd. Har jo god helse, venner og ellers det jeg trenger. Ikke er jeg noen innadvendt "taper" heller, har ikke problemer for å snakke med folk. Hverdagene og helgene går jo stort sett ganske greit også. Men hender det kommer noen dager som er jævlig grå.

 

Det blir mye asosial glaning på telefon og PC. Flott for de som trives foran skjermen, men det gjør ikke jeg. Jeg skulle helst opplevd noe istedenfor å sitte her og glane.

 

Det er på en måte noe jeg mangler, som jeg ikke klarer sette fingeren på. Ikke materielt, men "action", og bedre/flere forhold til andre mennesker.

 

Jeg når ikke helt opp til "de kule kidsa", på en måte. Og det verste er kanskje at jeg ikke vet hvorfor.

Du kan alltids finne deg en jobb fra sommeren av! Eller prøve i alle fall, men da må du være ganske aktiv på å snakke med butikker, firmaer osv. som har noe som passer deg (har du lappen kan sjåfør og taxi-jobber være mulig?), ikke bare sende søknad og CV!

 

Jeg følte at jeg var i samme båt, selv om jeg var russ, så var jeg aldri en del av "de kule"c

[AnonymDiskusjon]

Full på 5. dagen på rad. 

 

Ikke gjort annet enn å ligge på sofaen, bortsett fra å gå på butikk å kjøpe mer øl.

Spist 2 pizzaer i samme perioden, klarer ikke annen mat.

 

Ønsker virkelig ikke drikke, men når jeg holder på i noen timer blir formen dårlig så tvinger i meg en til.

 

Stuen er full av tomme ølbokser og søppel, bor heldgivis noen timer unna nærmeste familie så vet at de ikke kan kommer på "suprise visit".

 

Hadde nå vært clean i 3 uker, hatt innleddningstime hos bedriftshelse, skal tilbake fredag for resultater og videre oppfølging..

 

Heller ikke sovet mer en sporadevise minutter på sofaen de siste dagene, alt for rastløs i kroppen. Legger fra meg pcen og snur meg på sofaen, men tilbake til start bare minutter etterpå.

Anonymous poster hash: 792f0...39c

[AnonymDiskusjon]

Går noe jævlig ut over psyken min at det støyer over meg. Kjøpte bolig i fjor, og allerede noen få måneder etter jeg flyttet inn, så flyttet det ut en gammel dame, ble totaloppusset og nå er det en gjeng bråkete pappagutter som bor i kollektiv over meg. Gammel blokk og jeg hører alt, er aldri stille. Hva kan man gjøre? Begynner å lure om jeg må selge bolig etter knapt et år...

Anonymous poster hash: de1a1...4b8

[FarvelDiskusjon]

 

Går noe jævlig ut over psyken min at det støyer over meg. Kjøpte bolig i fjor, og allerede noen få måneder etter jeg flyttet inn, så flyttet det ut en gammel dame, ble totaloppusset og nå er det en gjeng bråkete pappagutter som bor i kollektiv over meg. Gammel blokk og jeg hører alt, er aldri stille. Hva kan man gjøre? Begynner å lure om jeg må selge bolig etter knapt et år...

 

Anonymous poster hash: de1a1...4b8

 

Du har rettigheter, stå på dem! Er du i blokk så er det sameie vil jeg tro, i en eller annen form. Da er det et styre, snakk med styret, si hva situasjonen er, og be dem fikse det. Det er ikke ditt problem, det er pappaguttene sitt. Er du stille og rolig skal ikke du tvinges ut av blokka du har betalt deg inn i!

 

Og ellers er jo 02800 et alternativ.

[Galaxyx32]

 

Går noe jævlig ut over psyken min at det støyer over meg. Kjøpte bolig i fjor, og allerede noen få måneder etter jeg flyttet inn, så flyttet det ut en gammel dame, ble totaloppusset og nå er det en gjeng bråkete pappagutter som bor i kollektiv over meg. Gammel blokk og jeg hører alt, er aldri stille. Hva kan man gjøre? Begynner å lure om jeg må selge bolig etter knapt et år...

 

Anonymous poster hash: de1a1...4b8

 

Snakk med dem, vær høflig og forklar hvordan du opplever bråket og fortell hvor slitsomt det er. Gjerne hør med andre naboer hva de tenker om bråket, så har du mer på din side. De aller fleste vil forstå at de ikke kan bråke når de bor i blokk, men disse er kanskje unge mennesker som nettopp har flyttet fra foreldrene i enebolig og er vandt med å bråke og ha høy musikk, så de er kanskje ikke klar over at du hører dem så godt.

 

Hvis ikke det hjelper, ta det opp med styret!

[Overmoden 3.0]

 

Full på 5. dagen på rad.

 

Ikke gjort annet enn å ligge på sofaen, bortsett fra å gå på butikk å kjøpe mer øl.

Spist 2 pizzaer i samme perioden, klarer ikke annen mat.

 

Ønsker virkelig ikke drikke, men når jeg holder på i noen timer blir formen dårlig så tvinger i meg en til.

 

Stuen er full av tomme ølbokser og søppel, bor heldgivis noen timer unna nærmeste familie så vet at de ikke kan kommer på "suprise visit".

 

Hadde nå vært clean i 3 uker, hatt innleddningstime hos bedriftshelse, skal tilbake fredag for resultater og videre oppfølging..

 

Heller ikke sovet mer en sporadevise minutter på sofaen de siste dagene, alt for rastløs i kroppen. Legger fra meg pcen og snur meg på sofaen, men tilbake til start bare minutter etterpå.

 

Anonymous poster hash: 792f0...39c

Har du vurdert å gå til legen å få antabus? Det var reddningen her. Vet ikke om det er lett å få av legen, men du kan jo prøve ?

[AnonymDiskusjon]

Har du vurdert å gå til legen å få antabus? Det var reddningen her. Vet ikke om det er lett å få av legen, men du kan jo prøve ?

 

Hei.

 

Jeg har antabus, problemet er motvasjonen til å ta de kontra motivasjonen å drikke

 

Anonymous poster hash: 792f0...39c

[Overmoden 3.0]

 

Hei.

 

Jeg har antabus, problemet er motvasjonen til å ta de kontra motivasjonen å drikke

 

Anonymous poster hash: 792f0...39c

Ja, den ser jeg. Jeg var jo heldig å være innlagt i 9 uker når jeg begynte. Men de har hjulpet meg ekstremt ute og. Jeg går på de enda 2 år senere.

 

Så snart du har en "god" dag så begynner du på de.

[BuffyAnneSummers]

Vil bare si at jeg syns det er helt fantastisk at så mange er engasjert her og prøver å hjelpe hverandre innimellom. Det er så utrolig koselig og godt å se at folk bryr seg om hverandre. Dere er alle fantastiske mennesker