Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)


Jann - Ove

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Gjest Slettet-x7D6du0Hjb

Godt nytt år.

Håper 2019 er året jeg forsvinner fra denne jordkloden.

Å tenke på den måten hjelper ihvertfall ikke. Ta turen til fastlegen din slik at han kan henvise deg til psykolog, eventuelt kan du ta kontakt med psykolog på egenhånd.

 

Å være forbanna og lei er greit, men å ende livet går ikke bare utover deg, men hele familien din.

 

Begynner det nye året med å høre på herligheten Birdy. https://open.spotify.com/artist/2WX2uTcsvV5OnS0inACecP?si=8AZ9pwVgQdSHwa4n-fVVIA

Endret av Slettet-x7D6du0Hjb
Lenke til kommentar

Å tenke på den måten hjelper ihvertfall ikke. Ta turen til fastlegen din slik at han kan henvise deg til psykolog, eventuelt kan du ta kontakt med psykolog på egenhånd.

 

Å være forbanna og lei er greit, men å ende livet går ikke bare utover deg, men hele familien din.

 

Begynner det nye året med å høre på herligheten Birdy. https://open.spotify.com/artist/2WX2uTcsvV5OnS0inACecP?si=8AZ9pwVgQdSHwa4n-fVVIA

Er i behandling :)

Lenke til kommentar
Gjest Slettet-x7D6du0Hjb

Er i behandling :)

Bra! Det er første skritt for at du skal kunne se klarere. Å være deprimer, tenke at livet er et helvete og gå rundt i det å være forbanna har jeg også gjort. Men pillen har langt på vei forandret livet til det bedre. Å være i psykiatrien kan være skummelt, men da kan du ihertfall få hjelp.

Lenke til kommentar

Bra! Det er første skritt for at du skal kunne se klarere. Å være deprimer, tenke at livet er et helvete og gå rundt i det å være forbanna har jeg også gjort. Men pillen har langt på vei forandret livet til det bedre. Å være i psykiatrien kan være skummelt, men da kan du ihertfall få hjelp.

Er en gammal traver i psykriatrien :)

 

Men hyggelig at du tar deg tid til å svare

Endret av Overmoden 3.0
Lenke til kommentar
Gjest Slettet-x7D6du0Hjb

Er en gammal traver i psykriatrien :)

Men hyggelig at du tar deg tid til å svare

Om du ønsker å legge tankene ut så kan du starte en tråd? Eventuelt kan du skrive her.

 

Du er ikke så veldig alene om dine problemer. Har hatt en veldig vanvittig oppvekst som har ført meg til hvor jeg er i dag.

 

Jeg tenker også at det er fint om folk som poster i denne tråden og kategoriene får bekreftelse på problemene sine og blir sett på et vis, det tror jeg kan hjelpe mange.

Endret av Slettet-x7D6du0Hjb
Lenke til kommentar

Om du ønsker å legge tankene ut så kan du starte en tråd? Eventuelt kan du skrive her.

 

Du er ikke så veldig alene om dine problemer. Har hatt en veldig vanvittig oppvekst som har ført meg til hvor jeg er i dag.

 

Jeg tenker også at det er fint om folk som poster i denne tråden og kategoriene får bekreftelse på problemene sine og blir sett på et vis, det tror jeg kan hjelpe mange.

Syns tråden er utmerket sånn som den er. Folk får si sitt og få respons på det som er å få respons på. Tror ikke akkurat tråden er for å direkte hjelpe andre enn seg selv. Sånn bortsett fra når folk svarer på andres tanker. Skjønner du?

Lenke til kommentar
Gjest Slettet-x7D6du0Hjb

Syns tråden er utmerket sånn som den er. Folk får si sitt og få respons på det som er å få respons på. Tror ikke akkurat tråden er for å direkte hjelpe andre enn seg selv. Sånn bortsett fra når folk svarer på andres tanker. Skjønner du?

Det var i grunnen poenget mitt :)

Endret av Slettet-x7D6du0Hjb
Lenke til kommentar
Gjest Slettet-x7D6du0Hjb

Har mange grunner til å ønske å leve. Familie, kjæreste og barn. Men følelsen av at jeg ødelegger de er en følelse det er vanskelig å leve med og noen ganger tenker jeg at de hadde hatt det bedre uten meg.

Da må du spørre deg selv følgende: hvorfor tror og mener du at du «ødelegger» dem?

 

Hva ligger bak de tankene? Dette håper jeg du kan drøfte med behandleren din.

 

Jeg tviler på at det stemmer, og at det heller er en reaksjon av depresjon, for tro meg, slike tanker har jeg hatt i blant og, men jeg vet innerst inne at det er galt.

Endret av Slettet-x7D6du0Hjb
Lenke til kommentar

Da må du spørre deg selv følgende: hvorfor tror og mener du at du «ødelegger» dem?

 

Hva ligger bak de tankene? Dette håper jeg du kan drøfte med behandleren din.

 

Jeg tviler på at det stemmer, og at det heller er en reaksjon av deprisjon, for tro meg, slike tanker har jeg hatt i blant og, men jeg vet innerst inne at det er galt.

Det har vi diskutert mye siden jeg forsøkte å ta livet mitt.

Lenke til kommentar

Er ganske så irritert på meg selv. Var på butikken tidligere i dag å skulle handle to ting. Etter jeg hadde betalt så la han som satt bak kassa den ene varen oppå disken. Som forrige som handlet, (som stod å pakket ned varene sine), trodde var sin. Han forstod ikke så godt norsk, men jeg sa det var min. Han mente ikke å "ta" (kan ikke bruke ordet stjele, for det var helt uforskyldt egentlig) den. Jeg stod der som en annen idiot og turte ikke spørre den butikkansatte hva vi skulle gjøre med situasjonen, ei heller kreve varen fra kunden fremfor. Valgte den enkleste utveien igjen og tuslet derfra med en av de to varene som jeg betalte for.



Anonymous poster hash: 1a3ef...5b5
Lenke til kommentar

Hva er det som gjør at du gikk fra varen din? Hvorfor var det i ditt hodet den beste måten å løse det på? 

Vi har fight or flight reaksjoner på sånne stressa situasjoner og det høres ut som om du valgte flight. 



Er jeg den eneste som syns det hjelper å snakke om problemer og prøve å reflektere litt på dem? Føler at jeg får mer makt over dem i det siste sånn. 

Lenke til kommentar

Hva er det som gjør at du gikk fra varen din? Hvorfor var det i ditt hodet den beste måten å løse det på? 

 

Vi har fight or flight reaksjoner på sånne stressa situasjoner og det høres ut som om du valgte flight. 

 

 

 

Er jeg den eneste som syns det hjelper å snakke om problemer og prøve å reflektere litt på dem? Føler at jeg får mer makt over dem i det siste sånn. 

 

Sliter med angst + div som kan gjøre slike situasjoner veldig vanskelig for meg til tider. Noen ganger kunne jeg ha tatt opp fight'en, selv om det koster meg utrolig mye av krefter. Nå har jeg hatt en periode over litt tid hvor jeg har isolert meg litt, derav vanskeligere å face situasjonen(e) som oppstår.

 

Tja, vet ikke jeg angående med å reflektere så mye på ting når det kommer til meg personlig, men for andre kan det helt klart være ett fint hjelpemiddel. Jeg vet hvorfor ting er som de er, så hos meg er det mest å handle som gjelder, uten å tenke så mye over det. For meg er det kanskje viktig å komme seg så fort vekk fra skuffelsene som mulig for deretter å komme sterkere tilbake. 

 

Sikkert en god del som ikke forstår seg på det, men det er enklere for meg å glemme fremfor å sitte å dvele på noe jeg ikke kan få makt over. Og ja, jeg velger flight en god del og har hatt så store skuffelser tidligere pga det, vært mye deprimert (mest over meg selv). Når jeg ikke klarer å endre dette så har jeg funnet en måte som jeg kan leve med dette på, som gir meg ett liv jeg klarer å leve. Da uten å sitte å dvele å "straffe" meg selv for ting jeg ikke klarer å gjennomføre.

 

Det er bare så lenge siden jeg har følt meg så skuffet over meg selv som det jeg gjorde i dag. Det var rett og slett nedverdigende. Heldigvis så går det årevis mellom hver gang jeg har en slik følelse.

 

Anonymous poster hash: 1a3ef...5b5

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Livet gir, og livet tar. Skal jeg leve for noen andre? Nei. Men kanskje jeg skal leve for meg selv i fremtiden. For fremtiden kan bli bedre. Den kan bli slik jeg former den selv. 

 

2019 kan bli det året du fikk lyst til å leve. For hvorfor ikke?

 

La oss håpe!

 

Null planer, drømmer eller noe som helst for dette året.

Jaja, ta hver minste glede antar jeg...

 

Har lyst til og starte et komplett nytt liv, reise fra alt.

Men tørr jeg? Nope.

Så da blir jeg gående og ''håpe'' på at noe endrer seg, noe det ikke gjør av seg selv uansett.  

Endret av Skogslik
Lenke til kommentar

Etter en sinnsykt travel og slitsom jul og nyttårsfeiring både fysisk og psykisk kom smellen i går ettermiddag helt ut av det blå. Hadde vært på butikken og stod på gata og ble plutselig svimmel, kvalm, og fikk en influensalignende følelse i hele kroppen og et helvetes tankekjør. Har avlyst alle avtaler for helgen og starten av neste uke og holder for det meste sengen. Kjipt, for hadde gledet meg til en sammenkomst i morgen og på søndag.

 

Trodde jeg hadde blitt flinkere til å ta det med ro i det daglige slik at sånt ikke skjer, men neida. Lærer så lenge man lever. Når jeg tenker meg om har jeg brukt de siste fjorten dagene på å fokusere på alle andre enn meg selv og sovet utrolig lite og dårlig, så måtte vel skje.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...