Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[Kakeshoma]

Ser ut som det går mot første desembermåned på fem år der jeg ikke har noen i mitt liv.

Jada sikkert teit men julen er lettere når man har en man er glad i som man kan være med. Finne på ting sammen med. Dra på nattåpent. Gå i sentrum med snø og julestemning.

Kanskje derfor grunnen til at jeg føler jeg trenger en dame. Fordi alt annet rundt meg suger. Og nå jul uten blir utrolig tomt.

<3

 

Sukk..

[Skogslik]

Må seriøst finne på noe til neste år, dritt lei av de samme dagene.

Jobb, komme hjem til tomt kaldt hus, gjøre noe uvesentlig, legge seg og det samme neste dag.

 

Total forandring er noe jeg kunne tenkt meg....

[AnonymDiskusjon]

Går du til psykolog? Det høres ut som om du fortsatt er ganske sint på familien din. Vil anbefale at tar kontakt med fastlege for henvisning til dps, da går psykologtimene på frikoret.

 

Sint, hmm... Jeg vet ikke. Psykolog er nok uansett lurt. Mest av alt trenger jeg nok en pause fra alt. Hadde vært deilig å bare kunne forsvinne inn i en boble hvor man kan være helt uforstyrra. Det nærmeste blir vel å gå hermit-mode en stund.

 

Anonymous poster hash: 1407a...acd

[BuffyAnneSummers]

Gikk/går gjennom mye av det samme og jeg var såååå sint i flere år. Skal ærlig innrømme at litt av det sitter igjen, føler meg fremdeles som om jeg er på utsiden og ser inn. Sinnet kommer selvsagt av frustrasjon og tristhet. Tenkte nok sinne fordi de tingene kan gjøre meg sint hvis jeg sitter å tenker på dem for mye.

 

Gjør det aom føles rett for deg. Av og til trenger man en pause, selv fra de man elsker mest.

[Overmoden 3.0]

Er så lei av å «avvise» folk. Hvorfor kan ikke jeg ha normale relasjoner til mennesker? Både gutter og jenter, og ikke nødvendigvis en kjæreste.

 

Når ble jeg så himla redd for å tørre å prøve, tørre og satse, tørre å være med folk?

 

Jeg blir sur og stresset så snart noen nevner å treffes. Blir kranglete og motbydelig, eller total ignorering.

 

Ting var så lettere når sex var en knapp jeg kunne spille på. Er vel kanskje bare godt jeg har sluttet med det, men til det punktet det har kommet til nå er nok heller ikke bra.

 

Flørter noen har jeg lyst å bare be de ryke og reise til helvete. Jeg mister så mye på å være sånn. På å være redd. Og jeg vet ikke helt hva jeg er redd for heller. Det stopper bare opp, brystet knytter seg og alt jeg får ut er å ignorere eller kjefte

 

Jeg hater at jeg er så ensom, jeg elsker at jeg er så ensom og isolert, og jeg NEKTER å være fysisk med noen.

 

Forstå det de som kan. For jeg forstår det ikke.

[Kovalevskaja]

Hvordan kan jeg klare å ikke overanalysere alle aspekter av livet mitt? Eller, ja, vet ikke hvordan jeg skal forklare det... Jeg vil bli kjent med mye mennesker, men når jeg blir invitert med på ting så blir jeg så redd for å gjøre det "dårlig", hva nå enn det skal bety.. For å illustrere; blir invitert med på en del forskjellige treninger, men i frykt for at jeg skal være dårligere enn alle andre, og velger dermed å ikke dra... 1. jeg vet at objektivt sett vil jeg nok ikke være dårligst, 2. det har ingenting å si om jeg hadde vært det 3. jeg vil jo dra og være med og slik få noen nye venner... meeeen så ender jeg alltid opp med å ikke dra. Kanskje jeg rett og slett må prøve å bare si ja til alt uansett, da kan jeg i hvert fall ikke angre på at jeg IKKE gjorde noe

[Overmoden 3.0]

Når angsten brenner så hardt i brystet og du rett og slett ikke vet hvor du skal gjøre av deg så skulle jeg heller ønske jeg var avdøde adolf hitler. Dette er nesten på grensen til umenneskelig tortur som bare sitter i hodet.

Endret 11. november 2018 av Overmoden 3.0

[L4r5]

Fuck me!

Endret 17. november 2018 av L4r5

[Sandy Koufax]

Så lenge du ikke skadet noen, så går det nok bra.

 

Og ettersom du ikke er i en glattcelle, men skriver på et forum antar jeg da at du ikke har gjort noe.

 

Det er viktig å glemme slike tilbakeslag og heller gå videre med livet sitt. 

[Myst]

Stan Lee er gått bort. Trødde først var dårlig spøk, men dessverre ekte. Veldig leit. Ingen flere cameos.

[L4r5]

Så lenge du ikke skadet noen, så går det nok bra.

 

Og ettersom du ikke er i en glattcelle, men skriver på et forum antar jeg da at du ikke har gjort noe.

 

Det er viktig å glemme slike tilbakeslag og heller gå videre med livet sitt.

Ingen skader på hverken meg selv eller andre, og ikke gjort noe særlig ulovlig å havne i glattcelle for. Bare irritert på meg selv nå. Hadde klart meg så lenge.

[Overmoden 3.0]

Ingen skader på hverken meg selv eller andre, og ikke gjort noe særlig ulovlig å havne i glattcelle for. Bare irritert på meg selv nå. Hadde klart meg så lenge.

Sist det var drugs og alkohol her «klikket» det helt for meg, mistet 14 timer av livet mitt i ett sort hull. Er så jævlig glad jeg ikke husker en dritt, for jeg dummet meg skikkelig ut, ødela flere vennskap, ett forhold osv. Men flaks for meg, husker jeg det ikke. Er så glad jeg ikke har drukket på snart 2 år. Vært på 2 fester på to år, drakk bare ene gangen(så da teller det ikke)

 

Men er helt jævlig å ha den fyllaangsten.

[L4r5]

Drikke gjør jeg faktisk nesten ikke lenger. Vel, mye mer enn deg da, men det skal jo ikke så mye til. Fått kutta ned kraftig på b-preparater fra legen også. Men gikk på en smell nå. Reiser meg igjen.

Eneste er reven. Den tror jeg ikke jeg kutter ut med det første, men det var heller aldri hovedproblemet mitt.

Endret 13. november 2018 av L4r5

[Overmoden 3.0]

Drikke gjør jeg faktisk nesten ikke lenger. Vel, mye mer enn deg da, men det skal jo ikke så mye til. Fått kutta ned kraftig på b-preparater fra legen også. Men gikk på en smell nå. Reiser meg igjen.

Eneste er reven. Den tror jeg ikke jeg kutter ut med det første, men det var heller aldri hovedproblemet mitt.

Jeg savner alkohol, men jeg vet jeg ikke er klar for å drikke igjen, det fant jeg ut sist jeg drakk. Trodde jeg kunne takle alkoholens mørke side etter ett år uten. Men ble bare selvdestruktiv. B-preparater får jeg ikke lengre. Dritt kjipt.

 

Så lenge reven gjør det godt framfor vondt så ser jeg ikke problemet.

[L4r5]

Det er det jeg også tenker. Har ikke fortalt psykiateren min at jeg røyker fast i perioder da. Jeg er redd hu kommer til å fokusere på det i stedet for det som jeg anser som mine reelle problemer.

 

Apropos så hadde jeg time på torsdag. Vi har visst gjort så mye fremgang at hu vil trappe ned og muligens avslutte samtaleterapien etterhvert (ikke på denne siden av nyttår hvertfall da). Jeg føler meg overhodet ikke klar til det. Jeg kan alltids trappe ned. Går i grupppe også liksom, men vil i hvertfall ha one-on-one-time en gang hver 3.-4. uke eller noe. Jeg ser jo også sjøl at jeg er bedre. I vinter som var så var jeg fast bestemt på å dø liksom.

Jeg skjønner at de gjerne vil prioritere de som sliter mest nå. But, but, but... Muh therapy!

Det er bare så irriterende det også. Har gått til hu siden begynnelsen av mai og nå føler jeg endelig at jeg klarer å være ærlig med hu. Det sitter langt inne for meg å slippe folk innpå meg.

[Lami]

Er så lei kranglingen til mamma og pappa.

Er jævlig lei av å bo hjemme.

 

Jeg orker ikke mer. Nesten sånn jeg synes det er bedre å ta selvmord siden jeg føler jeg ikke kommer meg noen vei.

Har 300.000 i studielån. Har deltidsjobb jeg kun tar noen få vakter fordi jeg er møkklei den jobben. Skal jeg leie noe leilighet får jeg enda mer lån.

 

Tipper de kunne drept hverandre. Så er jeg midt i mellom. Faen kan dere ikke bare flytte fra hverandre.

[Budeia]

Har lest om flere unge som har valgt alternative boformer, som husvogn, jordgamme og sånn. 90 år gamle Olai Njå bodde i en termocontainer i årevis. I forhold til dagens strenge krav er det ikke bra nok hvis en skal ha familie og barn, men i noen år kan en spare penger på det. Og da kan du besøke foreldrene dine når du har lyst.  

[AnonymDiskusjon]

Fikk D på eksamen og er skikkelig demotivert på skolen.

Anonymous poster hash: 6c3fc...70e

[Gjest Slettet-aNZFa3]

Det er det jeg også tenker. Har ikke fortalt psykiateren min at jeg røyker fast i perioder da. Jeg er redd hu kommer til å fokusere på det i stedet for det som jeg anser som mine reelle problemer.

 

Apropos så hadde jeg time på torsdag. Vi har visst gjort så mye fremgang at hu vil trappe ned og muligens avslutte samtaleterapien etterhvert (ikke på denne siden av nyttår hvertfall da). Jeg føler meg overhodet ikke klar til det. Jeg kan alltids trappe ned. Går i grupppe også liksom, men vil i hvertfall ha one-on-one-time en gang hver 3.-4. uke eller noe. Jeg ser jo også sjøl at jeg er bedre. I vinter som var så var jeg fast bestemt på å dø liksom.

Jeg skjønner at de gjerne vil prioritere de som sliter mest nå. But, but, but... Muh therapy!

Det er bare så irriterende det også. Har gått til hu siden begynnelsen av mai og nå føler jeg endelig at jeg klarer å være ærlig med hu. Det sitter langt inne for meg å slippe folk innpå meg.

Bare et lite forslag. Du kan søke på behandling fra noe som heter FACT team eller ACT team. FACT team er 'fleksibel oppsøkende behandling'. (veeeeldig kort forklart).

[L4r5]

Takk. Jeg skal sjekke det ut.