Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[AnonymDiskusjon]

Er så ille inni meg nå at jeg ikke klarer å legge fra meg tanken om selvskading. Hvor, når og hvordan er det eneste jeg kan klare å fokusere på. Jeg har allerede "kit'e" klart. Med alt som trengs til før under og etter skadingen. Må bare finne et smart sted å kutte så ingen ser det... Var enklere før jeg hadde kjæreste, for da kunne jeg ta på magen, innsiden av låra osv. Men nå er jo brått kroppen til skue for han i tide og utide. Men så klart. Klarer vel å skjule det fram til det har grodd godt nok. Trenger jo ikke kutte så dypt heller.... Finner nok ut av det. Får uansett ikke gjort det før om et par dager, så kanskje hodet og følelsene er under kontroll innen den tid. Fram til det er iallfall tanken en god trøst om ikke annet.

Anonymous poster hash: 559ad...526

[Skogslik]

Når det mest positive med fremtiden er at livet en dag ender....

Knall.

[Overmoden 3.0]

Var i samtale med hun jeg har som kontaktperson i psykriatritjenesten her idag. Går i kunstterapi. Fikk beskjed idag at om jeg ikke snur på hva jeg bruker gruppen til så får jeg ikke være med lengre. Får gå ut semesteret og begynne i januar, men snur jeg ikke er det slutt fra sommeren av.

 

Min største frykt er å ikke få gå der mere så da må jeg vel «skjerpe meg» hun mener jeg bruker gruppen til å forsterke de selvdestruktive tankene mine om meg, framfor å bruke gruppen til å løfte meg opp. Jeg er for negativ til terapi. Lol

 

Ps, jeg vet jeg ødelegger for meg selv, og jeg forstår at terapeuten må gjøre som hun gjør. Er jo flere som trenger plass, så dumt om jeg tar en plass jeg ikke bruker til det den er der for.

Endret 24. oktober 2018 av Overmoden 3.0

[AnonymDiskusjon]

En stund siden jeg har skrevet her nå. Hvis det er noen som husker en AnonymDiskusjon som utvekslet til et annet land og som slet med selvmordstanker, så var det meg.

 

Mye har skjedd og mye har ikke enda skjedd for å si det sånn.. Turen tilbake til Norge var tung, og jeg tror aldri jeg har vært lengre nede enn den gang. Hadde mistet håpet om alt, og skulle egentlig bare ta en sist farvell med familien.

Men mye skjedde med min tilbakekomst, og selvmordsplanene ble på en måte avbrutt/lagt på vent. Siste semesteret i utlandet gikk langt fra bra, da jeg mer eller mindre ga f*en i de fleste av fagene som jeg ikke hadde noe motivasjon for. Nå som alt er satt på vent så må jeg betale for de dårlige resultatene dette semesteret...

 

Har i alle år tviet meg for å snakke med andre folk angående tankene mine, men ettersom jeg opplevde å være så langt nede som jeg var, og med litt hjelp fra tv programmet Else om selvmord så følte jeg at det kanskje var litt mer åpenhet om temae (+ jeg så meg igjen i veldig mye av de personene som pratet i det programmet).

Til nå har jeg brukt helsesøstertilbudet på universitetet en del ganger, samt meldt meg til psykolog. Måtte vente bortimot en måned på registreringstime hos psykolog, en samtale som endte opp med at jeg kunne kanskje få tilbud videre der eller bli henvist til poliklinikk/DPS. Etter en del spørreskjema endte jeg opp med å bli videresendt til DPS, og har nå fått time, men må vente i over en måned....

 

Begynner å bli drit lei av å vente på hjelp....

Anonymous poster hash: 4e2ab...d9e

[Lami]

Ser ut som det går mot første desembermåned på fem år der jeg ikke har noen i mitt liv. Det å tenke på at på julaften og juletider vil jeg ikke ha andre enn familie og venner som ikke er så snille, rundt meg.

Jada sikkert teit men julen er lettere når man har en man er glad i som man kan være med. Finne på ting sammen med. Dra på nattåpent. Gå i sentrum med snø og julestemning. Vekke fra dårlige venner og familie med negativ stemning. Alt annet er faen bedre.

Kanskje derfor grunnen til at jeg føler jeg trenger en dame. Fordi alt annet rundt meg suger. Og nå jul uten blir utrolig tomt.

 

At det ikke engang skulle bare en jul til med exen ... hater alt akkurat nå. Puten er våt. Jeg er syk og vært det kontinuerlig siden september. Blir ikke akkurat noe lettere når man hele tiden er syk og må holde seg hjemme. Treningen jeg prøver på blir satt tilbake hele tiden.

 

23 år gammel og har fler plager i kroppen og sykdom enn en 70-åring.

 

Fitteliv. Nå ble det mye syting.

Endret 5. november 2018 av Lami

[Lami]

Mandagsfylla. Deilig. Må bli en vane.

[AnonymDiskusjon]

I've done it again. Jeg har begynt å få følelser for noen jeg ikke burde få følelser for. Fuck me.

 

Anonymous poster hash: 18b40...a87

[L4r5]

Jeg tenker på meg problemer

Endret 7. november 2018 av L4r5

[AnonymDiskusjon]

Jeg tenker på meg problemer

Ja kjenner igjen det systemet! Man har kommet langt føler jeg hvis man vet selv at man gjør det

 

Anonymous poster hash: e47c1...623

[AnonymDiskusjon]

Når det mest positive med fremtiden er at livet en dag ender....

Knall.

Men det er en deilig tanke at ingenting varer evig ihvertfall. All ondskapen og all lidelsen vil ikke lenger eksistere. Og forhåpentligvis får vi alle fred.

 

Anonymous poster hash: 1407a...acd

[Myst]

Forbannelsen for å være hyper-introvert: klage over hvor sykt ensom og alene man er (gjerne sammenligne med andre folk i sosiale grupper som morer seg) men likevel ha null interesse/lyst/motivasjon til å komme blant folk. Jeg hater denne tilværelsen.

 

(Ja, igjen er jeg hjemme alene midt på dagen på en fredag, når jeg burde vært på skolen og forberedt meg til eksamen)

Endret 9. november 2018 av Myst

[Overmoden 3.0]

Forbannelsen for å være hyper-introvert: klage over hvor sykt ensom og alene man er (gjerne sammenligne med andre folk i sosiale grupper som morer seg) men likevel ha null interesse/lyst/motivasjon til å komme blant folk. Jeg hater denne tilværelsen.

 

(Ja, igjen er jeg hjemme alene midt på dagen på en fredag, når jeg burde vært på skolen og forberedt meg til eksamen)

Kjenner til den. Hater at jeg er ensom og alene, men blir faktisk sur på folk som vil treffes. Logisk...

[Dobbeltabbe]

Jeg må bare innse at eksen bruker meg, og at jeg lar ham. Jeg trenger desperat å få et større nettverk, for dessverre er han fortsatt en stor del av livet mitt. Vi har mange felles interesser og jeg vil gjerne fortsette å ha ham som venn, men jeg kan ikke fortsette å bruke penger på ham. Den gavmildheten jeg viser ham kommer definitivt ikke i retur, og sånn har det vært lenge. Jeg har ikke råd til å fortsette sånn. Jeg har en følelse av at han kommer til å trekke seg mer unna når han ikke får noe ut av meg lenger, så jeg mister en av de ytterst få vennene jeg har...

[AnonymDiskusjon]

det var en fyr som ba meg ut på kaffe for litt over ett år siden, og jeg tenker fortsatt på han, på "hva om..". Men ja, det er egentlig bare ganske teit. Særlig siden jeg "avslo" ham. Eller, var mer det at en slik forespørsel kolliderer litt med selvbildet mitt, konkluderte jeg med. Da han spurte sa jeg bare "det tror jeg ikke går, dessverre", også gikk jeg, fikk en slags panikk... Kunne jo ha fått en ny hyggwlig venn. jaja

Anonymous poster hash: de13f...18e

[Skogslik]

 

Men det er en deilig tanke at ingenting varer evig ihvertfall. All ondskapen og all lidelsen vil ikke lenger eksistere. Og forhåpentligvis får vi alle fred.

 

Anonymous poster hash: 1407a...acd

 

 

 

Sant det... er bare og holde ut liksom.

[AnonymDiskusjon]

det var en fyr som ba meg ut på kaffe for litt over ett år siden, og jeg tenker fortsatt på han, på "hva om..". Men ja, det er egentlig bare ganske teit. Særlig siden jeg "avslo" ham. Eller, var mer det at en slik forespørsel kolliderer litt med selvbildet mitt, konkluderte jeg med. Da han spurte sa jeg bare "det tror jeg ikke går, dessverre", også gikk jeg, fikk en slags panikk... Kunne jo ha fått en ny hyggwlig venn. jaja

 

Man har en del slike tanker, ja.. Er enormt mange muligheter jeg har skyti ned selv. Hele livet mitt er egentlig den ene historien om selvsabotasje etter den andre. Vel, jeg hadde litt hjelp fra foreldre, mobbere og diverse andre ekle mennesker. De må få sin del av skylden, de og.

 

Anonymous poster hash: 1407a...acd

[BuffyAnneSummers]

Jeg må bare innse at eksen bruker meg, og at jeg lar ham. Jeg trenger desperat å få et større nettverk, for dessverre er han fortsatt en stor del av livet mitt. Vi har mange felles interesser og jeg vil gjerne fortsette å ha ham som venn, men jeg kan ikke fortsette å bruke penger på ham. Den gavmildheten jeg viser ham kommer definitivt ikke i retur, og sånn har det vært lenge. Jeg har ikke råd til å fortsette sånn. Jeg har en følelse av at han kommer til å trekke seg mer unna når han ikke får noe ut av meg lenger, så jeg mister en av de ytterst få vennene jeg har...

Hvis du vil at dere skal ha noe håp om vennskap i fremtiden så må du trekke deg vekk fra han.

 

Bruk noen måneder på å være egoistisk og pleie deg selv.. så innser du etter en stund hvor bedritten denne personen faktisk er og finner ut av at du fortjener bedre.

 

Ikke la han bruke deg. Si nei.

[BuffyAnneSummers]

 

det var en fyr som ba meg ut på kaffe for litt over ett år siden, og jeg tenker fortsatt på han, på "hva om..". Men ja, det er egentlig bare ganske teit. Særlig siden jeg "avslo" ham. Eller, var mer det at en slik forespørsel kolliderer litt med selvbildet mitt, konkluderte jeg med. Da han spurte sa jeg bare "det tror jeg ikke går, dessverre", også gikk jeg, fikk en slags panikk... Kunne jo ha fått en ny hyggwlig venn. jaja

 

Anonymous poster hash: de13f...18e

Skaff tinder. Masse dudes som har lyst på kaffe og mer ? vet mange sier det er en hook up app og jeg tror det stemmer for dem på grunn av måten de velger å bruke appen på. Jeg har hatt stor suksess med den, noen karer som ikke virker helt gode som klikker bare du bruker en halv dag på å svare, men da er det bare å fjerne matchen.

 

Bruk den som bare øvelse hvis du vil, hvem vet, kanskje du blir sjarmert av en kar ☺

[AnonymDiskusjon]

Noen andre som hadde en vanskelig oppvekst og et problematisk forhold til familie? Etter et visst punkt var det som om traumene låste bort alt som kom før, inkludert personen jeg var, og lot meg starte på nytt. Selv minnene av oppveksten er tåkete og uvirkelige. Men nå føler jeg ingen "connection" med familien i det hele tatt. De føles som fremmede, og å måtte spille med når de ringer eller vil møtes er enormt slitsomt. Jeg er redd for å såre dem hvis jeg sier jeg ikke er interessert, men kanskje jeg ikke burde tenke sånn siden de var medvirkende til mye av det som skjedde meg. Den eneste personen som virkelig føles som familie og som jeg ville hatt i livet mitt var ei på andre sida av verden som gikk gjennom mye av det samme, men hun er borte nå.

Anonymous poster hash: 1407a...acd

[BuffyAnneSummers]

Går du til psykolog? Det høres ut som om du fortsatt er ganske sint på familien din. Vil anbefale at tar kontakt med fastlege for henvisning til dps, da går psykologtimene på frikoret.