Deppetråden - Et fristed for tunge tanker (les førstepost!)

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

Psykologtime 2 ferdig.

 

Er en kjempe ting å oppsøke hjelp når man sliter. 

 

Vil anbefale det til alle som er innom denne tråden som sliter. 

 

Det eneste negative med psykologer er etter min mening at de fleste koster penger. Jeg betaler selv 1000 kr timen, men mener det er bedre enn å gå rundt med vonde tanker. Egentlig så trenger jeg bare en person jeg kan prate med fra tid til annen, en som kan høre på mine følelser uten at jeg blir dømt. 

Endret 21. september 2018 av Slettet-x7D6du0Hjb

[L4r5]

Jeg er lei denne verden.

Vi er flere. Jeg har vært der. Jeg er der. Men det betyr ikke at jeg ikke blir der. Jeg gjetter av nicket ditt at du er 24. Jeg prøvde å ta livet mitt når jeg var 17. Jeg er 37. Jeg er glad jeg lever. Selv om jeg hater livet mitt akkurat nå. Ta gjerne kontakt på PM om du vil snakke. Jeg deler ikke noe med noen hvis jeg har blitt bedt om å ikke gjøre det. Men jeg er en racer på å lytte til problemer. Og jeg kan gi dårlige råd basert på egen erfaring som ikke hjelper noen andre enn meg selv.

 

Samme her, vært det lenge....

Vi skulle møttes opp alle samma. En slags support group der vi drikker oss fulle og deler altfor mye om oss selv til hverandre. Dessverre tror jeg vi alle bor på forskjellige deler av landet.

 

 

Endret 22. september 2018 av Omnia vincit amor

[Malvado]

Litt møkka lei av å gå gjennom såpass mange behandlinger i forhold til denne hjernesvulsten uten at det ser ut som man kan få tatt knekken på den for alltid.

2010 : Operasjon , fjerner en god del av 4.5 cm i diameter på venstre hjernehalvdel. Utslitt etterpå, noen kognitive problemer som jeg reparerer på egen hånd. Øresus. 

2018 : Får vite at hjernesvulsten som jeg trodde var passiv har vokset nok til at vi må ta en ny operasjon, denne gangen er den nå på aprox 7 cm og strekker seg mot pannen, synet kan jeg miste om legene opererer bort mye vev der så vi blir enige om å fjerne det de kan på venstre side som jeg trolig ikke legger merke til og så kjører vi på med flere behandlinger.

Juni : Operasjon, fjerner 50% nesten.
Midten av Juli : Vi starter med strålebehandling, 28 arbeidsdager.
September : Vi starter med kjemioterapi...

Prognose kanskje 5 år, om jeg er veldig uheldig mindre, ønsker selvsagt 15+ som er det jeg sier til meg selv og er så positiv som mulig, men igjen det er ikke helt enkelt å tenke på alt dette innebærer.

Nav er et helvete av seg selv, det siste året hadde jeg endelig fått ordnet bedre arbeidsvilkår og inntektene steg mot 34-35 tusen i måneden ( før skatt ) , etter at de hadde regnet på det satt jeg igjen med maks 10.000 kr i måneden og må mase og kjøre sak mot de fordi det inkluderer jo selvsagt ikke barnepenger ( jeg er far til to ) og er forferdelig lavt.

[Skogslik]

Vi skulle møttes opp alle samma. En slags support group der vi drikker oss fulle og deler altfor mye om oss selv til hverandre. Dessverre tror jeg vi alle bor på forskjellige deler av landet.

 

Tror det hadde vert helt topp faktisk.

[L4r5]

(...)

Jeg veit ikke hva jeg skal si. Jeg mista akkurat en bekjent til kreft og en annen har fått ettårsdommen nylig. Vit at jeg tenker på deg hvertfall. Hjelper kanskje ikke så mye.

[Cecili24]

Samme her, vært det lenge....

Hvorfor det da?

[Malvado]

Jeg veit ikke hva jeg skal si. Jeg mista akkurat en bekjent til kreft og en annen har fått ettårsdommen nylig. Vit at jeg tenker på deg hvertfall. Hjelper kanskje ikke så mye.

Det hjelper mye det.

Passer på å lufte frustrasjonen ut og fokuserer på det positive, men innrømmer at det er hardt innimellom.

Nåda kampen er ikke over så lenge jeg bestemmer :-)

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

Hvorfor det da?

 

Lite tips: ikke spør om hvorfor folk har problemer.. Det er ikke særlig høflig, og det er ikke enkelt for vedkommende, selv om det er ment godt. 

 

Om vedkommende ønsker å dele tankene sine så skal ingen av oss være nødt til å be om dette. 

[Cecili24]

Lite tips: ikke spør om hvorfor folk har problemer.. Det er ikke særlig høflig, og det er ikke enkelt for vedkommende, selv om det er ment godt. 

 

Om vedkommende ønsker å dele tankene sine så skal ingen av oss være nødt til å be om dette. 

Jeg beklager da.

Men ja det er kanskje ikke det. Dessuten er det ingen som er nødt til å svare på noe som helst om de ikke vil. Om de vil dele sine perspektiv så er jo det lov også.

Endret 22. september 2018 av Cecili24

[Vannlinjen]

Lite tips: ikke spør om hvorfor folk har problemer.. Det er ikke særlig høflig, og det er ikke enkelt for vedkommende, selv om det er ment godt. 

 

Om vedkommende ønsker å dele tankene sine så skal ingen av oss være nødt til å be om dette. 

 

Trur ikkje det var meint som noko negativt. Var vel heller eit genuint ynskje om å vita. Såpass må ein tola.

[Gjest Slettet-x7D6du0Hjb]

Jeg beklager da.

Men ja det er kanskje ikke det. Dessuten er det ingen som er nødt til å svare på noe som helst om de ikke vil. Om de vil dele sine perspektiv så er jo det lov også.

 

Hei, igjen. 

 

Du skal gjerne få spørre, dette var ikke en moderator-melding eller at jeg krevde at man ikke skulle det, men heller at man bør tenke seg litt ekstra før man spør. 

 

Man vet ikke hva folk har i bagasjen her inne, og det at du spør kan enten da bli tatt positivt, eller veldig negativt. 

 

Trur ikkje det var meint som noko negativt. Var vel heller eit genuint ynskje om å vita. Såpass må ein tola.

 

Vi har ikke mulighet til å vite hva folk tåler og ikke tåler når de er så nede som enkelte her kan være. Jeg har vært  så nede flere ganger at det å bare bli sett på har gjort meg dårlig. 

 

 

** Jeg skriver dette overhode ikke som kritikk, mer som en beskjed om å være litt ekstra varsom. **

 

Vennligst ikke kommenter videre på dette da det blir en avsporing av tråden. 

Endret 22. september 2018 av Slettet-x7D6du0Hjb

[Cecili24]

Vi er flere. Jeg har vært der. Jeg er der. Men det betyr ikke at jeg ikke blir der. Jeg gjetter av nicket ditt at du er 24. Jeg prøvde å ta livet mitt når jeg var 17. Jeg er 37. Jeg er glad jeg lever. Selv om jeg hater livet mitt akkurat nå. Ta gjerne kontakt på PM om du vil snakke. Jeg deler ikke noe med noen hvis jeg har blitt bedt om å ikke gjøre det. Men jeg er en racer på å lytte til problemer. Og jeg kan gi dårlige råd basert på egen erfaring som ikke hjelper noen andre enn meg selv.

 

Vi skulle møttes opp alle samma. En slags support group der vi drikker oss fulle og deler altfor mye om oss selv til hverandre. Dessverre tror jeg vi alle bor på forskjellige deler av landet.

Ja, jeg er 24. Men føles som jeg har levd en evighet allerede. Tror det er nok mange som sliter ja. Nå har jeg gitt opp håpet egentlig.

 men en får bare ta en dag om gangen.

 

 

Endret 22. september 2018 av Cecili24

[Skogslik]

Hvorfor det da?

 

 

Helt i ordne og spør om det.

Generelt lei, føler jeg har gjort alt som er og gjøre i livet, nå er dagene bare et ''tidsfordriv'' mot slutten.

Ingenting endrer seg eller får noe mer mening.

 

Jaja, 50+ år til med dette :)

Endret 22. september 2018 av Skogslik

[Lami]

Kjenner alkoen døyver alt.

[AnonymDiskusjon]

Noen situasjoner er bare håpløse.

Anonymous poster hash: 1407a...acd

[Cecili24]

Helt i ordne og spør om det.

Generelt lei, føler jeg har gjort alt som er og gjøre i livet, nå er dagene bare et ''tidsfordriv'' mot slutten.

Ingenting endrer seg eller får noe mer mening.

 

Jaja, 50+ år til med dette :)

Ja, livet er stort sett bare et evig tidsfordriv virker det som.

Generelt lei jeg også.

 

Men kan sette pris på de små tingene enn så lenge. Musikk gjør ihvertfall ting litt bedre.

[pizzafordi]

Jeg er medeier i bedriften jeg er ansatt i. Bedriften lever fra hånd til munn, hver måned klarer vi oss, tidvis mirakuløst.

 

Jeg har gitt alt jeg har i 3 år, absolutt alt. Det er det eneste jeg er god til, det eneste jeg kan. Jeg har ingen formell utdannelse utover studiekompetanse og Vg2 MK.

 

Jeg føler at jeg ikke har tatt noen gode valg siden jeg ble 18, utenom å gi alt for denne bedriften, for å ha et fritidstilbud i byen, et sted folk kan dra å ha det gøy, en unik sport som alle fra 5 til 100 kan spille.

 

Jeg nærmer meg bristepunktet, jeg jobber kun kveld, selvom jeg kun jobber 30t uka (det blir såklart noe dugnad i egen bedrift iblant), så føler jeg meg mutters alene. Når jeg jobber kveld 5 dager i uka, så har jeg 0 tid til venner. Jeg begynner på jobb når alle venner og bekjente er ferdig på jobb, og når de er klar for senga, så er jeg ferdig på jobb.

 

I det siste har det vært jobb eller dugnad hver helg, ei helg hadde en av våre ansatte familiekrise, og vi måtte stenge hele lørdagen, samvittigheten min for å si nei den helga, for å spare psyken min, gjorde det verre. Når helgene også går til dugnad, så har jeg 0 tid til venner, bekjente, mine ting. Det eneste jeg har er bedriften, som jeg ikke burde være i nærheten av akkurat nå...

 

Sykemelder jeg meg, så har vi ikke råd til å betale sykepenger fram til NAV tar over, jeg har ikke råd til å ikke få penger inn, selvsagt. Ikke har vi ansatte med mulighet til å ta over i uka heller, da de som jobber helg har andre jobber, skole osv.

 

Deprimert, tom, utbrent. Alle passer meg. Men når jeg blir å kjøre min egen bedrift i grøfta ved å sykemelde meg, så ødelegger jeg alt jeg har gjennomført de tre siste årene, og dermed blir det enda et dårlig valg jeg har tatt på mine 10 år som "voksen".

 

Jeg vet ikke engang hvordan jeg skal begynne, om jeg skal klare å redde meg selv, og det eneste gode jeg har gjort her i livet. Jeg ser ingen god utvei.

Først beklager at jeg kopierte med hele tråden ,vet ikke hvordan jeg svarer uten å få det med.

 

Jeg jobber selv for det meste alene, heldigvis ikke for mye kveld... Men det som hjalp meg er bluetooth headsett og podcast, lydbøker, stephan moleneux. Osv... Vet ikke om det passer i ditt arbeidsmiljø. Men det å høre på noen snakke eller flere, helst om et interessant tema gir selskap.

 

 

[AnonymDiskusjon]

Et konstant tidsfordriv hvor vi gjentar de samme feilene igjen og igjen fra fødsel til grav.

Og hva er sluttmålet, egentlig? Er all lidelsen verdt det? Jeg vet ikke lenger.

Anonymous poster hash: 1407a...acd

[Skogslik]

Ja, livet er stort sett bare et evig tidsfordriv virker det som.

Generelt lei jeg også.

 

Men kan sette pris på de små tingene enn så lenge. Musikk gjør ihvertfall ting litt bedre.

 

 

Samme her, er slike småting som liksom driver det fremover.

Kan bli glad av veldig små ting, noe som forsåvidt er bra, og det trengs jo også skal jeg gidde.

[Lami]

Så var det å ta seg en liten drink.